Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Begrepet yrkesidentitet bør ses i sammenheng med identitetsbegrepet, da det
beskriver et individs identitet i forhold til sitt yrke og sin yrkesutøvelse. Se kap. 5.7 og
5.8. Dersom begrepet yrkesidentitet skal ses i sammenheng med tidligere forståelse
for identitet og identitetsdannelse (Simonsen 2000), vil det være viktig for individet å
skape sitt eget arbeid ut fra egne verdier, hva de tror på og hvem de ønsker å være i
arbeid og fritid. Yrkeskompetansen vil dermed i stor grad være personlig valgt, utover
det en regner som kjernen i den enkelte yrkeskompetansen og dermed nødvendig
kompetanse for alle selvstendige yrkesutøvere. Yrkeskompetansen til
blomsterdekoratører og frisører konkretiseres i kapittel 6.
5.13 Yrkesdidaktikkens plass i videregående opplæring og høyere utdanning
Yrkesdidaktikk har fått en sentral plass i norsk yrkesfaglærerutdanning de seinere
årene (KUF 1996, 1999, 2000) og er etter hvert blitt et sentralt forskningsfelt ved
HiAk. Lennart Nilsson (1981) var kanskje en av dem som skapte interesse for
begrepet og den som skapte forståelse hos mange, for yrkesdidaktikkens viktige
plass i utvikling av yrkeskompetanse. Statens yrkespedagogiske Høgskole fikk i 1990
et dosentur for yrkesdidaktikk, noe som skapte ytterligere interesse for begrepet.
5.13.1 Begrepet yrkesdidaktikk
Det har vært mange diskusjoner om begrepet yrkesdidaktikk de siste årene og om
begrepet i det hele tatt har grunnlag for eksistens (Tarrou 2004, Hiim og Hippe 2001).
Skillet mellom didaktikk, fagdidaktikk og yrkesdidaktikk har vært uklart i mange
sammenhenger og jeg vil her konkretisere hvordan begrepene brukes i
avhandlingen. Begrepet yrkesdidaktikk har fått en sentral plass i norsk utdanning for
yrkesfaglærere (KUF 1994, 1996, 1998) og er derfor interessant å forholde seg til i
dette prosjektet.
En vanlig forståelse for forskjellen mellom fagdidaktikk og yrkesdidaktikk er at
fagdidaktikken omfatter læringsarbeid knyttet til enkeltfag i skole (som norsk,
matematikk, naturfag etc.), mens yrkesdidaktikken omhandler læringsarbeid knyttet til
å lære et yrke og dermed flere enkeltfag eller skolefag i en helhetlig sammenheng
(Tarrou 2004). I sin studie for NFR fra 2004, skriver Tarrou at
”yrkesdidaktikk forstått som det sentrale bindeleddet mellom yrkesfag i skolen, yrker i
arbeidslivet og læringsprosesser og læringssystemer, utgjør kjernen i et yrkespedagogisk
fagområde”.
Aktuelle definisjoner av begrepene fagdidaktikk og yrkesdidaktikk finnes blant annet i
Hiim og Hippes ”Utdanning av profesjonelle yrkesutøvere” fra 2001.
Hiim og Hippe definerer der yrkesdidaktikk som:
praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av
yrkesspesifikke undervisnings- og læringssituasjoner og kritisk analyse og bruk av
yrkesfunksjoner/yrkesoppgaver som grunnlag for læring (Hiim og Hippe 2001).
Denne definisjonen er brukt i planverket for yrkesfaglærerutdanningen fra 1998 og
senere. Yrkesdidaktikken er her knyttet til bruk av yrkesutøvelsen som grunnlag for
læringsarbeidet og læring knyttet til utvikling av yrkeskompetanse.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
107