Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

stilles det visse krav til fagteknisk håndverkskompetanse, en viss samfunns- og
markedsforståelse og evne til å samhandle i et fellesskap. Se også kap. 4.1 og 4.2.
5.11 Differensiering i arbeid og læring
Et sentralt spørsmål som melder seg i fortsettelsen av prosjektets utviklingsdel, er å
finne forståelse for om man kan bygge en virksomhet på den enkeltes styrker, i så
stor grad at arbeidet både gir mening og drivkraft til den enkeltes utvikling og
samtidig overlevelsesevne for virksomheten?
Prosjektet forstår differensiering som at elevene og lærlingene i klassene og
bedriftene arbeider for å oppnå forskjellig kompetanse på forskjellig måte innenfor
læreplanenes rammer. Opplæringen differensieres med forankring i elevenes
individuelle interesser og behov. Se kap. 5.8.1. Behovet ses i forhold til elevenes
ønske om framtidig yrke og hva som er passe utfordring for den enkelte (nivå på mål,
taksonomi). «Uklare» eller romslige målbeskrivelser i læreplanene utnyttes på en
positiv måte, ved at den enkelte får tolke dem i forhold til sine behov. Rommet i
læreplanene utnyttes maksimalt i tilpasningen til den enkeltes interesser og
kompetansenivå. Vinkling av læringsmål bør skje med utgangspunkt i egne
interesser og det den enkelte vil bruke sin kompetanse til.
Forprosjekt B har vist at de dermed kan arbeide mot en felles kompetanse sett i
forhold til beskrivelsene i læreplanene, generell- og fagspesifikk del, samtidig som de
arbeider mot en spesiell og individuelt tilpasset kompetanse ved å tolke og
konkretisere målene med utgangspunkt i egne interesser i samfunns- og arbeidsliv
og egne kompetansebehov. På samme måte mener vi deltagerne i dette prosjektet
kan utvikle grunnleggende kompetanse innen et spesielt studieområde, samtidig som
de utvikler en spesiell kompetanse rettet mot det de ønsker å arbeide med etter endt
utdanning eller senere i yrkeskarrieren.
Innenfor læreplanens rammer utfordres elevene til å velge hva de vil og har behov for
å lære, hvilke kilder de vil bruke i arbeidet og hvilke arbeidsmåter de vil bruke. Dette
konkretiseres videre seinere i kapittelet.
5.12 Utvikling av yrkeskompetanse og yrkesidentitet
Yrkene er i stadig endring (Reichborn 1998, Roland 2000) fordi markedet og
yrkesutøverne endres over tid. Dette betyr at yrkeskompetanse ikke er statisk, men
at kompetansebehovet endres fra tid til annen. Bedriftene bør derfor stadig utvikle
seg for å overleve på sikt.
Både blomsterdekoratører og frisører har et dialektisk forhold til moter og trender,
samtidig som de skal kunne ivareta kunder som ikke har endret smak siden sytti-åra.
Se også kapittel 4.1 og 4.2.
Et felles trekk i dagens trender er imidlertid behovet for å være annerledes.
Kvalifikasjonskravene i bransjene gir derfor enda større rom for ulikheter i
kompetanse hos utøverne og dermed rom for subjektiv yrkesidentitet. Utøverne kan
til en viss grad velge hva de vil bli spesielt dyktige på, og dermed videreutvikle sin
subjektivitet gjennom yrkesutøvelsen i tillegg til livet ellers.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
106