Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

som legger til rette for stor grad av deltagerstyring, i tråd med elevenes evne til å ta
ansvar.
Prosjektet legger vekt på å sikre at vi oppnår utvikling for bedriften/klassen gjennom
stimulering av mangfold, medvirkning og differensiering i læringsarbeidet, samtidig
som den enkelte oppnår kompetanseutvikling i tråd med egne behov og ønsker (Lier
mfl.2003, Dewey 2000). En likeverdig forankring av læringsarbeidet i individuelle og
fellesskapets kompetansebehov er da sentralt. Lærere, fagfolk, ledere, elever,
lærlinger og andre som vil lære, får tilpasse sitt arbeid og sine tolkninger av
læreplanmål/utdanningsmål i forhold til den de vil være i det samfunnet og det yrket
de vil være en del av. Se forprosjekt B, kap 2.2.2). Læringsarbeidet tar utgangspunkt
i den enkeltes interesser og kompetansenivå og betinger derfor at den enkelte
utvikler kompetanse i å styre egne læreprosesser og å søke veiledning etter behov
hos kollegaer eller andre (Dewey 2000).
De skal selv få velge sin identitetsutvikling og faglige utvikling innenfor
styringsdokumentenes, bransjens, bedriftens/skolens rammer. Styringsdokumenter
som læreplaner, studieplaner (videreutdanning), strategi og måldokumenter, tolkes
og «tilpasses» den enkeltes ønsker og dagens «marked». (I videregående
opplæring, blir «uklare» målbeskrivelser i læreplanene utnyttet på en positiv måte,
ved at den enkelte får tolke dem i forhold til sine behov. Rommet i læreplanene
utnyttes maksimalt i tilpasningen til den enkeltes interesser og kompetansenivå.)
5.10.2 «Det gode arbeidet»
Hva «det gode arbeidet» er, er individuelt, dersom det skal vurderes av subjektene.
De har ulike motiver og behov, for eksempel for medvirkning, for utvikling, faste
rammer og fleksibilitet og vil dermed ha ulike forventninger og krav til et «godt
arbeid». Noen vil for eksempel vektlegge lønn, mens andre vektlegger verdier og det
å få arbeide med det «de tror på» (Jørgensen og Warring 2003, Sannerud 2005).
Selv om dagens ungdom i følge Simonsen er mest opptatt av identitetsdannelsen og
av å ha innflytelse på utvikling av eget liv og arbeide (Simonsen 2000), finnes det
fremdeles mange som er opptatt av og motiveres av innsats for en god lønn
(Sannerud 2005). Hva som er et godt arbeide, er også dermed subjektivt og må
nødvendigvis bestemmes av den enkelte sett fra et individuelt perspektiv. Et arbeide
som er godt for noen er ikke godt for andre. Dette gjelder i høyeste grad også tilbudet
om, eller kravet om, livslang og livsvid læring og læring gjennom daglig arbeid.
Noen vil helst jobbe «i fred» og motta sin lønn, mens andre velger et arbeide nettopp
fordi det gir utviklingsmuligheter (Ibid 2005).
I dette prosjektet vil vi utfordre den enkelte arbeidsplassen til å gi rom for den enkelte
enten de vil utvikle seg videre eller ikke. Alle skal ha muligheter for et godt arbeid for
dem innenfor rimelighetens grenser. Det er jo en forutsetning at arbeidet som skal
utføres, er forsvarlig både med tanke på at bedriftens overlevelsesevne og kundenes
tilfredshet. Innenfor både blomsterdekoratør- og frisøryrket er det behov for både
«industriarbeidere», håndverkere, servicearbeidere og kunsthåndverkere (KUF 1998,
UFD 2004). Kundene i disse virksomhetene har ulike behov på samme måte som
yrkesutøverne, noe som gir et visst rom for ulik kompetanse innen yrkene. Uansett
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
105