Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

utfordres handlingsrommet maksimalt, ved tolkning av bedriftens og læreplanenes
rammer. Dette gjøres for å ivareta den enkeltes interesser og behov, for at de skal
kunne utvikle motivasjon til å bidra i fellesskapets og bedriftens utvikling. Forståelse
for hvordan den enkeltes individuelle valg og utvikling av kompetanse kan bidra til
utvikling av gode fellesskap for arbeid og læring, blir en viktig del av dette
utviklingsprosjektet. Her står den enkeltes bidrag til fellesskapet, gjennom individuell
utvikling og inspirasjon, sentralt. Gjennom erfaringsdeling og felles
kunnskapsproduksjon, kan de også utvide sine interesseområder og sin
perspektivforståelse.
5.10.1 Deltagelse og deltagerstyring i arbeids- og læringsprosesser
Læreplanen skal utfordre og stimulere til å utvikle kompetanse for å delta i demokrati
og demokratiske prosesser. Dette gjelder ikke minst utvikling av holdninger knyttet til
å bidra til fellesskapet (se kap. 5.3), men i like stor grad den enkeltes utvikling av
læringsstrategi. Demokrati er, i denne sammenheng, et nokså «ullent» begrep med
ulikt innhold i ulike sammenhenger, men det ligger noen føringer blant annet i
Læreplanens generelle del og stortingsmelding 30, for hvordan vi kan tolke retten til
medvirkning og begrepene deltagelse og deltagerstyring (KUF 1993, UFD 2004) Vi
har selvfølgelig ingen klar definisjon av begrepet, men er snarere opptatt av en
dynamisk forståelse av begrepet og en bevisst problematisering i forhold til innhold.
Se kap. 5.3.3.
Sitat fra Stortingsmelding 30, Kultur for læring:
Utviking av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i
grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og
regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge,
gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og
anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med
å legge til rette for livslang læring (UFD 2003-2004, s.36)
Dette betyr at den enkelte i et arbeids- og læringsfellesskap må ha stor grad av
innflytelse over egen læringsprosess, som har betydning for alle deltagerne i et
læringsfellesskap. Det må utvikles en forståelse for ulikheter, som grunnlag for
utvikling av arbeidsfellesskapet i større grad enn om retten til innflytelse og
handlingsrommet i forhold til ensidig vektlegging av kunnskapsformidling var større.
Skoleplakaten eller Læringsplakaten, som den heter i retningslinjene for
læreplanarbeidet i Kunnskapsløftet, presiserer også den enkeltes innflytelsesrett på
egen læringsprosess, blant annet ved å pålegge skoler og bedrifter å stimulere
elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet og til å stimulere dem
til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking (UFD 2003-2004, s.36)
I Civic-rapporten (2001) dokumenteres det at norske elever lærer om demokrati, men
i liten grad opplever at de deltar i demokratiske prosesser knyttet til læringsarbeidet.
Elevene opplever at de i liten grad deltar i planlegging, valg av arbeidsmåter og hvordan
skolearbeidet skal vurderes. Elevene har et sterkt ønske om mer medinnflytelse i
skolehverdagen (Mikkelsen mfl.2001, s. 188).
Dette samsvarer med funn fra undersøkelsen i forprosjekt A. Vi vil derfor prøve å
legge til rette for læreprosesser som utvikler praktisk demokratisk kompetanse og
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
104