Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Å dele med fellesskapet og å bidra til felles utvikling, anses derfor å være avgjørende
for at den enkelte skal få dyrke sine interesser og få ivaretatt egne behov videre og
for å få utvikle identitet i forhold til yrket og fellesskapet i yrket. Samtidig anses det
som like viktig at fellesskapet får nytte og glede av den enkeltes bidrag gjennom
ideer, erfaringsdeling, demonstrasjoner etc.
Deltagelse, og individuelle valg er grunnlaget for den enkeltes læring, samtidig som
den enkeltes engasjement skal bli en drivkraft for utvikling av egen kompetanse og
kompetansen til de andre deltagerne i det fellesskapet den enkelte elev eller lærling
er del av. De lærende skal lære å finne handlingsrom i fastlagte rammer, å velge ut i
fra egen kompetanse og egne interesser, å bidra til å forme de nære fellesskapene
som for eksempel klassen eller lærebedriften er, for etter hvert å bli motivert for å
delta på samfunnsnivå lokalt og sentralt. De skal også erfare at det er meningsfullt og
nyttig å delta og dermed bidra til utvikling av det fellesskapet som i arbeidshverdagen
i klasserom eller bedrift osv., skal gi rom for deres interesser og engasjement.
5.9 Daglig arbeid som læringsarena – virksomhetsperspektivet
Med utgangspunkt i de to foregående perspektivene; samfunnsperspektivet og det
subjektive, er utfordringen for mange hvordan dette kan konkretiseres i det daglige
arbeid og læringsarbeid.
Arena for læringsarbeidet bør i hovedsak være daglig arbeid i skolens eller bedriftens
verksteder (Mjelde 2001). Grunnlag for læring er da den enkeltes refleksjoner og
vurdering av alle faser i arbeidet. Ferdigheter i å vurdere eget arbeid og hvilke forhold
som innvirker på dette er da grunnlag både for kvalitetsforbedring av daglig arbeid,
kompetanseutvikling og spesielt utvikling av læringskompetanse. Arbeidets ulike
faser er grunnlag for å bestemme hva som skal vektlegges i vurderingen.
Situert læring hos Lave og Wenger i lys av subjektivitet og demokrati
Læring sett i lys av spenningsfeltet mellom psykologi, sosiologi, politikk og kognisjon
er sentralt i den teoretiske forankringen av prosjektet og i teoriutviklingen (Lave og
Wenger 1991 og 2003, Illeris 2000).
Opprinnelig ble teorien om «Situated learning» (Lave og Wenger 1991 og 2003)
valgt, som utgangspunkt for utvikling av en læringsteori og læringsstrategi i
prosjektet. Begrunnelsen for dette var at bedriftene og yrkesutdanningen kunne
kjenne seg igjen i modellen, og at en gjennom å belyse den i de ovennevnte
perspektiver, ville kunne finne endringsbehov for å tilpasse opplæringen til dagens
samfunns- og arbeidsliv. Wenger hevder at følgende komponenter må inngå i en
sosial teori om læring, da de er nødvendige for å karakterisere sosial deltagelse som
en lærings- og erkjennelsesprosess (Illeris 1999):
1. Mening – som omhandler vår evne til å oppleve våre liv og verden som
meningsfull, individuelt eller kollektivt
2. Praksis – som omhandler vår felles historie og sosiale ressurser, rammer og
perspektiver, som kan opprettholde gjensidig engasjement i handling
3. Fellesskap – som omhandler de sosiale fellesskaper hvor arbeid og læring
finner sted, og hvor deltagelsen kan anerkjennes som kompetanse
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
101