View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

Til en viss grad blir Redferns blottstillende funksjon delt av Lebedeff. Ashley spør,
kommenterer og kommer med innvendinger, og han leder både Ashley og leseren til det rette
svaret. Han kommer derimot ikke med noen satirisk metakritikk av samfunnets falskheter,
men gir heller forsvarstaler og forklaringer på hvorfor Sovjet-samfunnet er slik det er, og
hvorfor det må være slik. For det vestlige publikum, viser han motivasjonen bak Sovjets
handlinger, og gir et unikt nyansert innblikk i det sovjetiske samfunn. Lebedeff holder
nøkkelen til å forstå det kommunistiske Moskva, og i kraft av dette er han en
offentliggjørende instans og viktig brikke for Grieg. Den offentliggjørende rollen gjør at
Lebedeff deler funksjonen til kjeltringens, klovnens og narrens kronotop, men slik Bakhtin
beskriver dem, sammenfaller han likevel ikke med noen av disse karakterene i streng
forstand. Dette er symptomatisk på Lebedeff som karakter: Han er ikke vestlig humanist, han
passer ikke inn i Sovjet, og han tilsvarer ikke helt kjeltringen. Konklusjonen blir dermed at
Lebedeff er en “posør” – han forsøker så hardt, men passer likevel ikke inn noen steder.
Lebedeff er en kjeltring-light, en nesten-kommunist og en eks-humanist.
5.3.3. Rudolf Lagerhielm
Jeg ser på den svenske ingeniøren Rudolf Lagerhielm som en versjon av Bakhtins klovn i
Griegs satire. ”Lagerhielm var en høi tynn skikkelse med et spisst rødskjoldet ansikt og små
iltre øine. Når han blev ophisset, og det blev han for et godt ord, viftet han i luften med sine
klamme lange hender, og skrek forbitret. Han var den fullkomne kværulant” (Grieg 1938: 56).
Både i den litt komiske beskrivelsen av en hengslete kropp med rødskjoldet ansikt, og i hans
urasjonelle kverulerende sinne, er det ikke vanskelig å trekke linjene til noe «klovnete». Som
presisert tidligere derimot, er det ikke utseendet som er viktigst, men karakterens funksjon
som avgjør hvorvidt den er en del av kjeltringens, klovnens og narrens kronotop eller ei. Men
slik Redferns utseende kunne kobles til kjeltringen, er det også interessant at Lagerhielms
utseende vekker assosiasjoner til klovnen. Bakhtin har på ingen måte valgt karakternavnet
tilfeldig; visse konnotasjoner og stereotypier knyttes til klovnen – inkludert dens utseende. At
Griegs karakter sammenfaller med Bakhtins beskrivelser av denne rollen, kan derfor tyde på
at selv om Grieg ikke kjente til Bakhtins kronotopessay, så var han fullt klar over hvilken
rolle han tildelte Lagerhielm. Klovnerollen har tross alt ikke blitt konstruert av Bakhtin, han
har bare gitt et århundregammelt litterært grep et navn – et grep Grieg tilsynelatende har valgt
å benytte seg av. At Lagerhielm ikke bare samsvarer funksjonelt, men også visuelt, med
klovnens stereotypiske rolle, bidrar dermed til å understreke hans kobling til kronotopen.
92