View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

På den andre siden har man Theatercaféen i Norge, i seg selv en offentlig plass og et
tilholdssted for frisinnede. På dette liberale stedet kommer “radikale” kunstnerne med
offentlige uttalelser om privatlivets detaljer for å sjokkere: “–– Du har tilfredsstillet mig
intellektuelt, men ikke kjønnslig! Ropte hun og slengte den svarte cuttinglokken tilbake”
(Grieg 1938: 295). De radikale gjør opprør mot et samfunn som fremdeles verdsetter
privatlivets hellighet, men resultatet blir komisk og påtatt – et stivt og kunstig miljø. Men vi
ser også kapitalisten Andersen, i all sin oppriktighet, komme med upassende
offentliggjørende detaljer. Her ser vi ekte åpenhet, som hos sovjeterne. Gjennom Andersens
uttrekking av det private inn på den offentlige arena, har vi her, i likhet med skipet
“Vesuvius” og dens modernitet, paralleller mellom kommunisme og kapitalisme. Den
borgerlige pasifismen med privatlivets hellighet blir fanget mellom to motsetninger. Men for
Grieg blir igjen den kapitalistiske modernitet, og i Andersens tilfelle offentliggjøring, tuftet på
feile prinsipper. Vi får et skille mellom en god kommunistisk modernitet som bedrer
fellesskapets dagligliv, og en ond modernitet som setter individet foran fellesskapet og lar
reaksjonen og fascismen blomstre.
Koljas leilighet er på ingen måte det eneste eksempelet på Ashleys vanskeligheter med
å holde den private og offentlige sfære atskilt i Moskva. I begynnelsen av romanen leier
Ashley et rom hos en annen engelskmann, Robins:
… Ashley var glad ved tanken på å skulle bo i et engelsk hjem med bad om
morgenen, speilegg og skinke, te; og mer enn disse goder hele den atmosfæren
av rolig tilbakeholdenhet som var den eneste han kunde puste i (Grieg 1938:
23).
I seg selv er Robins en rolig sjel, men Ashley finner fort ut til hans ergrelse at Robins‟
russiske elskerinne, Grafira Ivanovna, styrer hele husholdningen med en humørsvingende
uforutsigbarhet. Det hele fører til at Ashleys håp om et stille privatliv smadres; Grafira tester
ham regelmessig, og han må vokte hvert ord og hver handling for ikke å skape ustabilitet.
Under en fest i Robins‟ hus okkuperes i tillegg Ashleys private rom av ukjente festgjester, og
til slutt blir mangelen på privatliv så utålelig at han må flytte på hotell. Ironisk nok blir
Moskvas offentlige bibliotek Ashleys siste gjenværende “private hjem”, men når dette stedet
fylles opp av arbeidere, er også dets rolle er i ferd med å omdefineres og offentliggjøres for
Ashley. Trengt opp til veggen av kommunistkronotopens offentlighet, står Ashley til slutt
igjen med få valg: Under Kiras innflytelse bestemmer han seg til slutt for å prøve på seg
kommunistkostymet. Men som tidligere nevnt er Ashley ute av stand til å endre seg gjennom
80