View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

Han haltet bort uten å ha sagt et ord. Det dryppet litt blod på sneen (Grieg
1938: 10).
Den påkjørte bonden som skyves foran trikken i bokens åpningsscene blir et passende bilde
på hvordan den gamle samfunnsordenen forkastes, og de som ikke klarer å holde følge med
tempoet blir likevel drevet fremover av et kompromissløst samfunn som ikke ser seg tilbake.
Kronotopene «by» og «land» støtes sammen i det nye samfunnet, og den moderne metropolen
går seirende ut.
I tillegg til trikken, brukes bevegelse generelt sett av Grieg som et bilde på
kommunismens progressive tankegang. Slik sett sammenfaller Griegs fremstilling av
moderniteten med Andrew Thackers beskrivelse av den: fremkomstmidlene representerer
fremgang. Manifestert ved blant annet fallskjermhopperne, får vi se en fascinasjon for
moderne teknologi hvor det gamle systemets bønder går inn i en metamorfose og flyr uredde
ut av kokongen med fallskjermvinger:
I lange køer stod hopperne og ventet i gresset, unge gutter og jenter med
overall trukket over klærne; fallskjermen hadde de i en pakning av vindjakketøi
på ryggen. Med disse posene bundet på sig lignet de store pupper, og dette
inntrykket av tung uutfoldethet blev øket av kroppenes tunge sindighet og
ansiktenes ennå uferdige trekk. (…)
Åtte skolemaskiner tok hopperne op en efter en. Stadig var det en bred
skikkelse som vagget hurtig bortover mot flyet, alltid glad og leende; nerver
fantes ikke i disse folkene (Grieg 1938: 125).
Nordahl Grieg beundrer den unge kommunistgenerasjonens uredde entusiasme og fremtidstro.
Kontrastert med dette har man forræderen Lebedeff. Under Moskvaprosessene blir vi gitt et
bilde av den stillesittende Lebedeff – kanskje først og fremst skyldig i en manglende evne til å
tilpasse seg samfunnsendringene og gå inn i den nye kronotopen. Under forhøret av ham,
monteres den “ubevegelige” Lebedeff opp mot endeløse rekker med unge kommunister på
fremmarsj. Grieg er derimot ikke ensidig fordømmende når det gjelder den gamle russiske
humanisten, man aner også en viss medlidenhet når den resignerte Lebedeff dømmes: “Som
efter en mishandling ravet han inn i cellen om natten. (…) Den gamle mannen med de triste
øinene lignet et lite barn som lengter tilbake til morsskjødet” (Grieg 1938: 291f). Lebedeff og
hans tilknytning til kjeltringens, klovnens og narrens kronotop, vil bli utforsket i større grad i
kapittel 5.3.2.
Men det ligger også en viss ironi knyttet til tegningen av de sunne og livlige
karakterene i den nye kommunistkronotopen. Humanistene Grieg polemiserer mot, er gjerne
75