View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

sin familie mot seg selv. Han taper alt han verdsatte og prøvde å beskytte i sin idyll: Ashley
kan ikke lenger “dekke seg bak Dick”, som det beskrives i Griegs roman (1938: 311).
På bakgrunn av bokens generelle likheter med «the Greek romance», passer
kronotoplesninger godt på Griegs roman som helhet. Men det er ikke bare i de store dragene
man ser at en kronotoplesning har relevans, også spesifikke deler av boken viser at steder og
tidsoppfatninger (og dermed kronotoper) er viktige i Ung må verden ennu være. I de
kommende sidene vil jeg derfor se på hvordan Grieg benytter seg av ulike kronotoper; stiller
dem opp mot hverandre, knyter dem sammen og blander dem.
De første konkrete motivene jeg vil ta for meg er «biblioteket» hvor Leonard Ashley
utfører sitt studie, og «Moskva». Vårt første møte med biblioteket innledes med: ”Med den
gode følelsen av å være kommet hjem gikk han inn på biblioteket” (Grieg 1938: 11) og
avsluttes med: ”Veien hjem fra biblioteket betydde alltid en vandring mot en ukjent skjebne”
(ibid: 23). Bare ut fra disse sitatene kan man se hva det lukkede rommet «biblioteket» betyr
for karakteren Leonard Ashley, og hvordan kontrasten mellom stedene «biblioteket» og resten
av «Moskva» etableres. Som lukket rom blir biblioteket en øy atskilt fra sine omgivelser, og
for den fremmede vestlige akademikeren er dette det nærmeste Ashley kommer et hjem i
Sovjet. Biblioteket kan derfor sies å representere den siste rest av det gamle samfunnet, det
siste forsvinnende åndedrettet av en konservativ objektiv tankegang som fremdeles eksisterer
i Vesten – her møter humanisten Ashley en kronotop han kjenner. Gjennom Ashleys
synsvinkel presenteres biblioteket som en uinntakelig festning hvor ingen verdslige konflikter
kan nå ham og forstyrre bibliotekets sakrale avskårede stillhet. Ashley verdsetter den
avskjermede stillheten, men hans beundrende iakttakelse bekrefter og demonstrerer samtidig
den dødsliknende passiviteten som Grieg foraktet ved humanistene og deres biblioteker:
Ethvert menneske som kom innenfor denne tryllekretsen, hvis styrke ikke var
mystikk, men klarhet og viden, følte likesom en ny ydmykhet. På disse
lesesalene var det en hensynsfullhet overfor andre som ellers aldri noensteds.
Ingen snakket til hverandre, man henvendte sig lavt hviskende til bibliotekaren.
Menneskene blev stille under århundrenes tukt. Hvis dette var dødsstillhet,
tenkte Ashley, måtte døden være god, for da betydde den liv, ordnet og
behersket av en lovmessighet (Grieg 1938: 12).
Men Ashleys lønnkammer, biblioteket, er under beleiring av samtiden. Fortroppene
har allerede inntatt bygget, og i stedet for å studere fortiden og manuskriptsamlingen, studerer
bondesønner praktiske og kontemporære realfagsbøker – biblioteket utdanner arbeidere, ikke
akademikere. Sovjetsamfunnet nivellerer ikke bare klasseforskjellene; biblioteksamlingen gir
72