View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

seems to be completely objective in its pure form, such as we ascertain it, is a social product”
(1976: 31). Om steder virkelig er sosiale produkter, vil ikke deres funksjonalitet og rolle være
objektiv, men tvert i mot resultater av sosiale konstruksjoner (som kan variere etter ideologisk
tilhørighet). Der hvor ideologi er med i bildet, finnes det som regel en antitese eller
meningsmotsetning, og det offentlige eller private rom trenger dermed ikke å defineres likt i
alle samfunn eller ideologier, men må heller bestemmes utfra hva det brukes til i den
spesifikke sosiale sammenhengen det befinner seg. Sånn sett minner Lefebvres foranderlige
sosiale rom om Bakhtins heteroglossia-konsept, hvor intet er nøytralt og konteksten påvirker
oppfatning og betydning – stedets kontekst, i likhet med språkets, kan også være under
konstant forandring og farges av omliggende faktorer. Slik kan det ha seg, at Bakhtins antikke
”public square” hvor alt er offentlig, ikke eksisterer i kontrast til en privat sfære; mennesket er
eksternalisert og den private sfære finnes simpelthen ikke. Antikkens agora eller forum er
derfor et topos konstruert ut fra andre sosiale forutsetninger og verdenssyn enn våre egne torg,
og stedet er dermed gjenstand for andre bruksområder og definisjoner. Hvert samfunn har
med andre ord sin egen ”ideology of space”. Vi må dermed åpne for muligheten om at
oppfatningen av stedenes funksjoner i all litteratur, og ikke minst i Ung må verden ennu være,
på samme måte som tidsoppfatningen, kan variere alt etter hvilket verdenssyn eller ideologi
karakterene tilhører.
I likhet med hans behandling av «tid», fremsetter ikke Bakhtin noen spesifikk filosofi
om eller definering av «sted». Likevel nevner han at det er mulig for forfatteren å bedrive en
“subjective playing with space, in which elementary spatial relationships and perspectives are
violated” (Bakhtin 1981: 155). I og med at han mener at det er mulig å “leke” med stedet og
bryte dets konvensjoner, viser Bakhtin at også han ser på stedet som et kulturelt eller
kontekstavhengig produkt, hvis funksjoner kan variere og endres mellom ulike samfunn og
kronotoper. Som med tiden, kobles enkelte kronotoper sammen med visse typer steder. Slik
blir Bakhtins behandling av «sted» ikke generalisert, men spesifisert og sees bare på i
sammenheng med den funksjon de enkelte stedene/rommene måtte ha innad i kronotopene.
Eksempler på dette er kjeltringens, klovnens og narrens kronotop, som i lys av sin
offentliggjørende funksjon settes i forbindelse med “the public square”, mens idyllkronotopen
på sin side knyttes til et syklisk og uforanderlig agrarsamfunn. Hovedskillet Bakhtin
fremsetter mellom ulike steder beror først og fremst på deres rolle for menneskene, og da
særlig om de inngår i den private eller offentlige sfære. Spenningen som oppstår når ulike
kulturers divergerende definisjoner av hva som er «offentlig» og «privat» møtes, er også et
fremtredende tema i Griegs roman som bidrar til å tydeliggjøre karakterenes ulike
67