View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

og «biographical time» er kanskje de to viktigste litterære tidsformene Bakhtin beskriver.
Adventure-time kjennetegnes av en biografisk stillstand for protagonisten, hvor mye skjer,
men hvor ingen av hendelsene/prøvelsene har en innvirkning på protagonistens livsløp etter
de er over. Denne tidslommen kan utgjøre et helt plott, men mens tiden går videre innad i
lommen, er det en pause fra protagonistens biografiske livsløp hvor han/hun verken har blitt
eldre, utviklet eller forandret seg ved hendelsenes slutt. Biographical time kjennetegnes på
den andre siden av at tiden beveger seg videre (hvilket kan manifestere seg via
aldringsprosess, karakterutvikling, osv.), og det som hender påvirker karakteren i fremtiden.
Man følger protagonisten lineært fra A til Å, og fysisk/psykisk metamorfose og katarsis er
dermed mulig ettersom det ikke er en stillstand i biografisk utvikling. Det blir her viktig å
påpeke at selv om sjangre kan domineres av én spesifikk tidstype, er det de færreste sjangre
som kun har den ene eller andre tidsformen; de kan avlaste hverandre gjennom plottets gang,
og skifter gjerne etter hvert som nye kronotoper blir introdusert eller etter hvert som vi følger
nye karakterer. En vekselvirkning mellom adventure-time og biographical time er dermed mer
vanlig, og det eksisterer følgelig større eller mindre grader av disse tidene plassert mellom de
to ytterpolene.
Et mellomledd som knytter «tid» mer direkte til «sted», er «fart». Mobilitet eller fart
måles nettopp i hvor stor stedlig forflytning man kan oppnå i løpet av en tidsenhet: for
eksempel km/t eller m/s. Både tid og sted brukes i så måte til å kategorisere vår omverden slik
at storsamfunnet har en felles referanseramme og verdensforståelse. Men mens «tid»
kjennetegnes av en viss mobilitet (”tempus fugit” som kjent), kjennetegnes «sted» av konstant
statisk eksistens. Sted/rom er situert – det er konstanten som variabelen «tid» måles opp mot –
et fastlåst topos. Ettersom «sted» tilsynelatende er mindre foranderlig enn «tid», er ikke dette
begrepet like omfattende å bestemme – og i den grad et «sted» forandrer seg, beskrives og
forklares ofte denne forandringen i termer som hører «tid» til, for eksempel årstider. Likevel
finnes det noen vesensforskjeller mellom ulike steder og rom som er viktige å belyse.
Den kanskje mest innlysende forskjellen i typer rom eller sted, er innendørs kontra
utendørs – som gjerne kan representere et motsetningspar som kultur/natur. Oftere enn ikke,
vil et innendørs rom bli definert som en privat sfære for mennesket, mens stedet utendørs som
regel blir sett på som åpent eller offentlig. Men rom og sted, samme hvor generell og frigjort
fra kontekst vår oppfatning av dem måtte være, blir ikke nødvendigvis oppfattet likt av alle.
Sosiologen og filosofen Henri Lefebvre, kanskje mest kjent for La Production de
l’espace fra 1974 hvor han argumenterer for at rom/sted er sosiale produkter. Lefebvre hevder
at: ”There is an ideology of space. Why? Because space, which seems homogeneous, which
66