View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

som løfter tidsforståelsen opp fra det subjektivt opplevde nivå til et abstrakt nivå. Det er dette
som gjør at man kan operere med begreper som minutter og timer. Ifølge Karl Marx ble en
slik tidsforståelse sentral for at kapitalistiske samfunn med effektiv produksjon kunne oppstå;
man trengte en “tom tid” fjernet fra subjektiv oppleving og kontekst for å kunne objektivt
måle arbeidstimer, innsats og effektivitet (Adam 2004: 39). Barbara Adam oppsummerer
Marx‟ tanker om «tid» på følgende måte:
Time is the decontextualized, asituational abstract exchange value that allows
work to be translated into money. Since, however, money is a quantitative
medium, the time that features in this exchange has to be of a quantitative kind
as well: (...) the invariable, abstract time of the clock where one hour is the
same irrespective of context and emotion (2004: 38).
Max Weber kobler også en slik abstrakt tidsforståelse til det moderne produksjonssamfunnet
og økonomi. Han mente som kjent at den protestantiske arbeidsmoralen var nøkkelfaktoren
for at kapitalismen kunne oppstå. Ifølge Weber kvantifiserte puritanerne og protestantene
«tid» for å kunne kontrollere sin omverden og gjøre den forutsigbar – slik ble punktlighet og
effektivt arbeid muliggjort. Syndsforlatelsen som foregikk i den katolske kirke var ikke en
mulighet og stilte protestantene ansvarlig for å leve så rent som mulig. De hedret Gud
gjennom måtehold og arbeid og trengte derfor å økonomisere og effektivisere sin tid (Adam
2004: 42-44). Inndelingen av tid i kvantifiserte og abstrakte enheter har bidratt til at
”klokketid” etter hvert har blitt synonymt med «tid» i vårt moderne samfunn – en naturlig
konsekvens av ønsket om effektivt og optimal produksjon.
Innenfor litteraturens rammer derimot, kan tidens gang lett bli opak og tvetydig. Her
dominerer ikke abstrahert klokketiden, og tidsoppfatning kan variere mellom ulike karakter
og sjangre. Dette har vi allerede sett eksempler på, hvor antikkens adventure-time,
biographical time og everyday-time dominerte i forskjellige romantyper. I forbindelse med
ridderromanen nevner Bakhtin noe han kaller for “a subjective playing with time” – et trekk
som ikke fantes i antikkens verk, men som har preget litteraturen siden middelalderen (1981:
155). Her ble tiden underlagt forfatterens kontroll, hvor han/hun kunne dra den ut og dvele
ved en hendelse, eller fritt hoppe frem i tid til mer interessante begivenheter. Mens vår
moderne verden går mot et felles abstrahert tidssyn, bevarer litteraturen i sterkere grad tidens
subjektive element, og manipuleringen av den kan brukes som et litterært verktøy.
Litteraturen utfordrer dermed den kapitalistisk motiverte tidsforståelsen Marx og Weber
beskriver, og “monopolet” den absraherte klokketiden etter hvert har fått i Vesten oppheves.
64