View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

first a vital connection with the theatrical trappings of the public square, with the mask of the
public spectacle; they are connected with that highly specific, extremely important area of the
square where the common people congregate” (ibid: 159). Kjeltringen, klovnen og narren har
sterke bånd til det offentlige topos: De drar det private ut i åpenheten. Videre legger Bakhtin
vekt på karakterenes store betydning som fortellerteknisk grep og verktøy fra forfatterens
side:
The general problem of personal authorship (...) is here complicated by the
need to have some substantive, ”uninvented” mask that would have the
capacity both to fix the position of the author vis-à-vis the life he portrays (how
and from what angle he, a participant in the novel, can see and expose all this
private life) and to fix the author‟s position vis-à-vis his readers (1981: 160).
Her belyses problemet som oppstår i forholdet mellom forfatteren og fortelleren. Ønsker
forfatteren å gi uttrykk for sine meninger, trenger han/hun å ha en maske å gjemme seg bak i
teksten. Gjennom denne masken (her forstått som karakterene kjeltringen, klovnen og narren)
kan forfatteren posisjonere seg selv og bestemme sin rolle i forhold til både teksten og sine
lesere. Når han/hun først har konstruert en slik maske, eller inkludert en slik karakter, står
forfatteren fritt til å bruke karakteren som et verktøy ”... for an ‟exposé‟ of life––as a judge,
an investigator, a ‟chief of protocol,‟ a politician, a preacher, a fool, etc. (...) And it is
precisely here, of course, that the masks of the clown and the fool (transformed in various
ways) come to the aid of the author” (1981: 160-161). Ved å ta i bruk det verktøyet som
denne kronotopen er, kan forfatteren med andre ord “offentliggjøre” det private – trekke det
ut på ”the public square”. Senere sier også Bakhtin om perioden da denne antropomorfe
kronotopen oppstod, at ”literature‟s sundered tie with the public square is re-established, by
means both spacial and specific” (ibid: 165). Bakhtins mening om kjeltringens, klovnens og
narrens kronotop – når man kommer til det stedlige – er dermed langt fra vag. Den er tvert i
mot eksplisitt og har med offentliggjøring og den offentlige plass å gjøre.
Linda Nesbys påstand om vaghet må derfor revideres; kronotopen har sterke bånd til
både konkrete tider og steder. Det stedlige, ”the public square”, hvor mennesket igjen
«eksternaliseres», har jeg allerede nevnt. I tillegg til dette knyter Bakhtin også kronotopen
sterkt opp til forfatteren og hans/hennes posisjon i teksten, som videre kobles til det
filosofiske, kulturelle eller sosiopolitiske plan (ibid: 161). Ved å påpeke disse sterke
forfatterbåndene, samt den narratologiske funksjonen vi finner hos Rabelais i hans bruk av
klovner og narrer i latterliggjøring, vil jeg hevde at Bakhtin nettopp situerer denne kronotopen
60