View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

navnet tilsier av prøvelser. Plottene i de ulike romanene er ifølge Bakhtin konstruert etter
identiske elementer og det eneste som skiller dem er hvor mange elementer hver individuelle
roman består av og hvordan de er organiserte (ibid: 87). Slik Vladimir Propp gjorde med
eventyret, gjør Bakhtin her med the Greek romance. Handlingen går kort fortalt ut på at gutt
møter jente, de ønsker å gifte seg, men må først bestå en rekke prøvelser og forsere ulike
hindre før de til slutt kan realisere giftemålet. Stedlig og geografisk sett utspiller plottet seg
over store områder, gjerne opp til fem land, og det er ofte detaljerte beskrivelser av hva som
kjennetegner disse ulike stedene. Beskrivelsene kan være av både konkrete elementer som
arkitektur og kulturelle referanser og av mer indirekte markører som ulike sedvaner og
normer (ibid: 88). Videre sier Bakhtin at the Greek romance ofte har ”wide ranging
discussions on various religious, philosophical, political and scientific topics. (...) Large
portions of these novels are taken up with speeches of the characters ...” (ibid). I likhet med
Ung må verden ennu være (Grieg 1938) er dette en sjanger som er tydelig gjennomsyret av
stedlige og sosiopolitiske referanser, og som derfor kobler plottet opp mot den virkelige
verden. Jeg kommer tilbake til parallellene mellom the Greek romance og Griegs bok i
kapittel 5.1.2.
Når det gjelder «tid» består the Greek romance av det Bakhtin kaller for ”adventure-
time”, som Linda Nesby oversetter direkte som “eventyrtid” (2008: 22). Men selv om
“adventure” og “eventyr” er nært etymologisk beslektet, ligger det norske ordet semantisk
nærmere det uskyldige engelske “fairy tale”. En direkte norsk oversettelse med samme
betydning som det engelske adventure finnes ikke, men ettersom et “adventure” er en
risikabel reise/oppdrag full av prøvelser, blir det mer presist å kalle adventure-time for
“prøvelses-/spenningstid”. Grunnet denne oversettelsesproblematikken, og i et håp om å
unngå forvirrelser og knotete formuleringer, har jeg valgt å beholde det engelske “adventure-
time”. Denne tiden kjennetegnes av at den foregår mellom to punkter, i dette tilfellet møtet
mellom gutten og jenten og deres påfølgende ekteskap. Tiden mellom disse punktene, hvor
plottets handling utspiller seg, er for karakterenes del bare et vakuum i deres biografiske
tidslinje. Bakhtin beskriver det som ”[i]n this kind of time, nothing changes: the world
remains as it was ...” (1981: 91). I prøvelsene gjennomgår de ingen modningsprosess som har
innvirkning på dem senere, kjærligheten deres er like sterk, og når de til slutt kommer ut på
andre siden er de tilbake til utgangspunktet og kan fortsette: de gifter seg. Ingen av dem har
blitt eldre, klokere eller annerledes – de bare fortsetter der de slapp, og plottet har bare vært
en pause i deres biografiske tidslinje. En passende analogi på adventure-time kan være
mangelen på utvikling i moderne amerikanske “sitcoms”. Her gjør karakterene gjør alskens
47