View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

Ung må verden ennu være er, men også nødvendig om man skal følge Bakhtins eksempel. Før
denne lesningen kommer i gang derimot, vil jeg gi en oversikt over de kronotopene Bakhtin
vier mest plass i sitt essay.
4.2. Ulike kronotoper
Det er som sagt i Forms of Time and of the Chronotope in the Novel : Notes toward a
Historical Poetics (1981) at Bakhtin presenterer sitt kronotopbegrep. Jeg vil her presentere de
viktigste kronotopene Bakhtin eksplisitt nevner i sitt essay. Før jeg går videre er det viktig å
presisere at Bakhtin selv spesifiserte at det, i kraft av de mange teoretisk mulige tid/sted-
kombinasjonene, kunne finnes utrolig mange kronotoper, og at det også var mulig at flere
kronotoper kunne eksistere innad i én kronotop. Flere kronotopiske motiver samlet under en
paraply har man et eksempel på i det Bakhtin kaller for ”the chronotope of the meeting”, hvor
ulike kronotoper møtes og i kombinasjon skaper noe nytt. Disse begrepene og de ulike
kronotopene vil forklares i større detalj i de kommende kapitlene. Kronotopens mangfoldige
kombinasjonsmuligheter innebærer dermed at dette på ingen måte er en finitt presentasjon,
men bare et grovt riss av hovedkategoriene Bakhtin la frem.
Mikhail Bakhtin strukturerer sin kronotoppresentasjon etter ulike sjangertyper, og
presenterer kronologisk hva som kjennetegner tid og sted i de ulike sjangrene. Jeg har valgt å
strukturere min oppsummering etter samme mønster, ettersom det følger en logisk
oppbygging og sjangerutvikling fra antikken til renessansen.
4.2.1. De antikke sjangre
Bakhtin mener at de antikke sjangrene i det store og det hele er ansvarlige for hvordan det han
kaller for ”the adventure novel” utviklet seg helt frem til midten av 1700-tallet. Grunnet deres
viktighet har Bakhtin viet disse antikke sjangrene betydelig plass i sitt essay. Han deler det
han kaller de antikke romanene inn i tre hovedsjangre: “the Greek romance”, “Apuleius and
Petronius” og “ancient biography and autobiography” (Bakhtin 1981). Jeg nøyer meg med å
bruke samlebetegnelsen «antikke sjangre» og har derfor valgt ikke å oversette disse navnene
ytterligere ettersom det ikke har noen hensikt i denne konteksten.
I sin behandling av de antikke sjangrene har Bakhtin for det meste valgt å fokusere på
det temporale aspektet, som han også omtaler som ”the dominant principle of the chronotope”
(1981: 86). The Greek romance er en såkalt ”adventure novel of ordeal” og kjennetegnes som
46