View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

Rabelais. 10 Også i kronotopessayet, til tross for det overordnede fokuset på tid og sted, har
Bakhtin ryddet en konkret plass til forfatteren. Kjeltringens, klovnens og narrens kronotop
kaster lys over hvordan forfatteren posisjonerer seg i forhold til sitt verk:
… Compared with epic, drama and lyric, the position of the author of a novel
vis-à-vis the life portrayed in the work is in general highly complex and
problematical. The general problem of personal authorship … is here
complicated by the need to have some substantive, “uninvented” mask that
would have the capacity both to fix the position of the author vis-à-vis the life
he portrays (how and from what angle he, a participant in the novel, can see
and expose all this private life) and to fix the author‟s position vis-à-vis his
readers, the public … (Bakhtin 1981: 160).
Maskene Bakhtin snakker om, er nettopp kjeltringen, klovnen og narren. Forfatteren kan
skjule seg bak disse karaktertypene; de kan uttrykke frie meninger som opponerer mot
forfatterens – som Burke snakker om – eller brukes som verktøy for satirisk avsløring. Det er
viktig å påpeke at maskene er “uninvented” eller uoppfunnet: karaktertypene finnes som
arketyper i folkekulturen fra før. Kjennskapen leserne allerede har til disse karakterene gjør at
forfatteren kan gjemme seg bak dem uten at leseren reagerer på dem som fremmedelementer
eller forfatterstyring: Ved at forfatteren skjuler seg, blir satiren effektiv. Denne kronotopen
blir også Griegs måte å posisjonere seg; gjennom den fordeler han ulike stemmer og
synspunkter til sine karakterer, men med kjennskap til Griegs virkelige politiske ståsted kan vi
likevel løfte på maskene: Hans budskap skinner gjennom til tross for de motstridende
stemmene.
Både Grieg som kommunist, og Bakhtin som sovjetisk akademiker, skriver sine
tekster ut fra samme paradigme: marxismen. Hver på sin måte tar de opp sosiale og
kulturhistoriske aspekter ved kunst og litteratur – begge politiserer kunsten og knyter fiksjon
opp mot virkelighet. Grieg, gjennom sin estetikk og sitt budskap om at kunsten bør ha en
samfunnsfunksjon, binder litteraturen og tekstekstern politikk sammen. Han organiserer sin
roman etter virkelige tider og steder, og i kraft av dette blir disse kronotopene
skjæringspunkter hvor fiksjonen og det virkelige møtes. Ved å koble sin bok til
samtidsproblemene, forsøker Grieg å påvirke samfunnet gjennom kunsten.
Selv om noen av Bakhtins kronotoper er svært spesifikke for enkelte typer plott og
sjangre, begrenser heller ikke han seg til fiksjonen. Kronotopene trekkes alltid opp fra et
litteraturnivå til et samfunnsnivå, hvor de enten kobles til ulike historiske steder, tidsepoker,
10 Problems of Dostoevsky’s Poetics og Rabelais and His World.
43