View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

den fra et annet ståsted – enten temporalt eller ideologisk. Bakhtin kobler dermed ideologier
sammen med tidsoppfatninger, og ipso facto kronotopbegrepet med ideologi.
Kronotopbegrepet egner seg dermed godt til å kaste lys over et så ideologisk tekstmateriale
som Griegs roman er.
Ettersom Grieg i mange tilfeller lar enkeltkarakterer stå som bilde på en spesifikk
virkelighetsoppfatning eller ideologi, blir det naturlig å fokusere på romanens karakterer i
kronotopanalysen. Selv om karakterene ikke er Bakhtins hovedfokus i hans essay, blir ikke et
karakterfokus nødvendigvis feil. Til en viss grad legger Bakhtin opp til adapsjoner av
kronotopbegrepet ved at han åpner for nye bruksområder og definisjoner. Linda Nesby er en
av dem som har benyttet seg av Bakhtins definisjonsmessige slingringsmonn og utvidet
begrepet. I hennes doktoravhandling, En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens
grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet (2008), hevder hun at de ”...
tids- og stedsmessige forhold som omgir en karakter har betydning for måten verden fremstår
på. Identifisering av kronotoper bidrar til å avdekke en karakters virkelighetsforståelse”
(2008: 39). Hun nevner også at verdier, i tillegg til tid og sted, har stor betydning i en
kronotopanalyse av karakterer (ibid: 41). Selv om kronotopen er et motiv hvor tid og sted
smelter sammen, ser vi her at Nesby tilpasser begrepet til i større grad å handle om karakterer.
Bakhtin legger sågar opp til et visst karakterfokus når han sier at ”[t]he image of man is
always intrinsically chronotopic” (1981: 85), og dette er også en av uttalelsene Nesby legger
til grunn for sin legitimering av en karakterfokusert avhandling. Forskjellen i Nesbys og
Bakhtins karakterbehandling ligger i at Bakhtin er mer interessert i karakterenes funksjon i
plottet, og ikke i karakterene i seg selv. Han har likevel én kronotop som skiller seg sterkt fra
hans andre kronotoper: kjeltringens, klovnens og narrens kronotop. Ikke bare er dette den
eneste kronotopen som er oppkalt etter karakterer og fokuserer mest på dem, det er også den
kronotopen som fokuserer minst på tid og sted. Dette “avviket” er interessant i seg selv, og
som tidligere påpekt er det med hovedvekt på denne kronotopen lesningen vil foregå.
Slik det vil vise seg i kronotopanalysen, vil det bli umulig for meg ikke å trekke
forfatteren og hans posisjon inn i lesningen. Dette skyldes delvis Grieg, som har sterke
biografiske paralleller til størsteparten av romanens handling. Men kjeltringens, klovnens og
narrens kronotop er også sterkt knyttet til satire, og en satirisk hensikt må komme fra et punkt
utenfor romanuniverset. At Ung må verden ennu være (1938) er en satirisk roman, gjør
dermed også forfatterfokuset nødvendig. En bredere lesning som trekker inn teksteksterne
forhold er også relevant med tanke på handlingens tid og sted; som vist i kapittel 3.2.2.
eksisterer det store likheter mellom mange av karakterene og virkelige historiske personer, og
41