View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

kjente ham av Gerd Grieg, ser man at Noël Cowards Cavalcade 7 tilsynelatende var mer
sentral enn Eisenstein i dette tilfellet:
– Jeg vil så gjerne vente med politikken til tidsskriftet.
– Det er da politikk i dette skuespillet, sa jeg. – Alle vil si at du har lært det i
Moskva.
– Hvis jeg ikke hadde sett Noel Cowards film «Cavalcade», ville jeg aldri ha
kunnet skrive det. Men det sier jo jeg ikke.
– Hvorfor ikke?
– Da vil de bare si at jeg ikke har lært noe av russisk teater. Og det skal de faen
brenne meg vite at jeg har (1957: 53).
Eisenstein og det russiske teater var dermed ikke nødvendigvis den største innflytelsen på
skuespillets utforming, men vi vet likevel at Grieg lærte mye av denne teaterkunsten – hvilket
kommer frem i hans mange offentlige uttalelser og artikler om det russiske teater. 8 Montasjen
skulle føre til vekkelse av publikum, og vekkelsen skulle føre til handling. Montasjeestetikken
stod her i politikkens tjeneste.
Rent estetisk vet vi dermed at Grieg hentet inspirasjon fra montasjekunst og
filmklipping, og stod i så måte for en annen estetikk hva utforming og skifting av scener
angår. Kanskje det var nettopp Eisenstein og Coward han prøvde å emulere i den “løse” andre
delen av Ung må verden ennu være. Å hoppe hurtig fra den ene scenen til den andre, eller fra
et motiv til det neste, som Grieg til tider gjør, kjennetegner i større grad dramatikk og
filmkunst enn det gjør romanen. For kritikerne var dette mangel på struktur, for Grieg kan det
ha vært et bevisst grep for å øke spenningsnivået i romanens sluttfase og lokke leserne til å
agere i lys av urettferden de ble vitne til.
Grieg ble åpenbart sterkt påvirket av dramatikken (det være seg film eller teater). En
kartlegging av hans estetikk kan derimot ikke bare se på hans inspirasjonskilder, men må også
utforske Griegs synspunkter angående kunstens og litteraturens oppgave. På denne måten får
vi et innblikk i hva som influerte hans skrivestil, samt motivasjonen som lå bak hans
emnevalg. Som allerede nevnt, var Grieg opptatt av handling og engasjement i litteraturen –
den skulle ha en funksjon i samtiden. Dette er en oppfatning vi finner igjen i flere avisartikler
7
Den Oscar-vinnende filmadapsjonen (1933) av det suksessfulle skuespillet (1931) ved
samme navn.
8
Martin Nags “Nordahl Grieg som kommunistisk kulturarbeider”, Nordahl Griegs “Et teater
preget av én vilje”, “Teatret og livet” og “Teater i Sovjetunionen”, samt artikkelen “Det er
utenkelig at ikke teatrene er overfylt i Sovjet” i Arbeidet hvor Grieg intervjues. Alle nevnte
artikler er hentet fra Martin Nags og Finn Pettersens samlebok Reise gjennom vår egen tid :
Nordahl Grieg om kultur og politikk 1933-1940 (1982).
33