View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

3.2. Ung må verden ennu være
Ung må verden ennu væres (1938) handling er hovedsakelig satt til Sovjet (primært Moskva),
Spania, Norge og England, med det politiske landskapet i 1930-årenes Europa som bakteppe.
Her skildres en rekke menneskers liv i et tiår hvor Europa på mange måter stod ved
avgrunnen og personlige og merkantile interesser fikk forrang for det moralsk riktige. For
Vest-Europas stater var det bedre økonomisk politikk ikke å blande seg inn i konflikter som
den spanske borgerkrigen og Hitlers anschluss- og lebensraumpolitikk. De ville ha muligheten
til å opprettholde sine handelsforbindelser etter konfliktene var over og fant det best ikke å
velge side. At etikken har måttet vike for økonomiske interesser er for øvrig ikke noe som er
enestående for 1930-tallet. Persongalleriet i Ung må verden ennu være er slik vi kjenner det
fra Griegs senere skuespill: enormt, og man får se de fleste ideologiene og nasjonalitetene ”fra
innsiden”, delvis personifiserte og representerte i romanens mange karakterer. Et virkemiddel
Grieg benytter seg hyppig av, er å la én karakter representere et helt folkeslag – Ung må
verden ennu være er intet unntak. Grieg antyder i et brev til sin tante at han har gjort nettopp
dette med den svenske karakteren Lagerhielm: ”Jeg er kanskje litt ukjærlig med svenskene i
det [kapittel III], for øvrig synes jeg Lagerhielm er en fornøielig natur” (1957: 112). Å la
karakterene i et skjønnlitterært verk stå som stereotyper på ulike nasjonaliteter, ideologier og
klasser var et grep Grieg tidligere hadde gjort med stor suksess i Vår ære og vår makt (1935).
På et makronivå er romanens hovedkonflikt dragkampen mellom de ideologiske
retningene kommunisme, fascisme, kapitalisme og pasifisme. På et mikronivå kan Leonard
Ashleys strid med seg selv sies å være hovedfokuset. Sentrale deler av romanen omhandler
Moskvaprosessenes virkning på en den nyoverbeviste engelske kommunisten Leonard
Ashley, den amerikanske journalisten Donald Morrisons utviklingskurve fra Sovjet til Spania
og den spanske borgerkrigens følger for unge idealistiske nordeuropeere i de internasjonale
brigadene. De fleste av de sistnevnte nordeuropeerne har meldt seg til den folkevalgte
republikkens tjeneste for å kjempe for sin ideologi mot den truende fascismen. Når de
oppdager den skitne krigens sanne natur, er det derimot mange som stiller seg angrende til at
de nå er fanget i en kamp om et land som ikke er sitt eget. Til forskjell fra disse internasjonale
brigadene kan Donald Morrison dra ut av Spania når han måtte ønske, hvilket gir ham
samvittighetskvaler for om journalistgjerningen han gjør virkelig betyr noe i forhold til de
kjempendes offer. I tillegg til bildene fra grasroten får man også et innblikk i hvordan staters
og private selskapers interesser, blottet for etiske bekymringer, er med på å trekke i trådene
bak kulissene for egen vinning.
19