View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

i at Griegs deltakelse i bombetokten over Berlin var et kalkulert selvmord, eller kom som et
resultat av et underbevisst dødsønske. 4 I de første strofene av diktet “De beste”, posthumt
utgitt i samlingen Friheten etter krigen, antyder også Grieg at døden kan være bedre enn ikke-
handling – det er de nestbeste som overlever, de som ikke kjemper for sin tro:
Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn
(1945: 71).
Foruten at Ung må verden ennu være er en politisk roman, er det allment akseptert at
Grieg for alvor forandret innstilling til kunstens oppgave etter hans opphold i Sovjet fra ca.
1932-34. Man mener at det her går et vannskille i Griegs diktning hvor han i økende grad blir
didaktisk og samfunnsengasjert i sine verk. Det er også diktningen hans etter 1934 som er
mest anerkjent og blir husket best. Oppstykkingen av Griegs liv og forfatterskap i dikotomien
“før/etter” Sovjetoppholdet har blitt vanlig, men bildet er derimot mer nyansert. Å si at Grieg
gjennomgikk en markant helomvending fra å være sensibel borgerlig naturlyriker, slik han
fremstår i diktsamlingene Stene i strømmen (1925) og Norge i våre hjerter (1929), til å bli en
brennende kommunistisk samfunnsdebattant etter sovjetoppholdet, blir både problematisk og
feil. Det finnes gode eksempler på samfunnsengasjement i hans før-sovjetiske periode. I den
allerede nevnte Skibet gaar videre (1924) stiller han seg kritisk til sjømenns levekår. Barrabas
(1927) inneholder også et samfunnsengasjement, hvor han trekker linjer mellom Jesu historie
og den politiske situasjonen i Kina. Grieg viser både vilje og ønske om engasjement før
Sovjet-oppholdet, det hadde bare ikke fått et tilstrekkelig utløp enda og spriket dermed i alle
retninger. I 1929 ble nevnte engasjement rettet innover mot hjemlandet med diktsamlingen
4 Griegs latente dødsønske har blitt spekulert i av blant annet Terje Lindberg og Halldor
Kiljan Laxness (1962: 160).
14