Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
medhold hos sorenskriveren, hvis d<strong>om</strong> er av 6.jull 1714, men saken ble bragt inn for lagtinget<br />
<strong>og</strong> fikk der et annet utfall. Lagmannens d<strong>om</strong> er av 12.oktober 1714, <strong>og</strong> i den anføres det at<br />
Trols Nilsen da han kjøpte gården, visste at den hverken lå øde eller ble brukt av Risbrich<br />
sjøl, men at den var bortbygslet, at Risbrich ikke ved kjøpets avslutning hadde forbundet seg<br />
til å (37.) ryddiggjøre gården eller til å tilbakekalle bygselbrevet, hva han heller ikke ville hatt<br />
lovlig adgang til, <strong>og</strong> endelig at heller ikke skjøtet kunne fortolkes derhen. "Thi kan," sier<br />
lagmannen i sin d<strong>om</strong>, "Trols Nilsens Påstand ikke følges men kjendes for Ret, at Kjøbet af<br />
begge Parter bør holdes, således at Trols Nilsen på den ene Side bør s<strong>om</strong> Eier af Gården gjøre<br />
sig den så nyttig, s<strong>om</strong> han bedst <strong>og</strong> på lovlig Måde ved <strong>og</strong> kan, <strong>og</strong> at Folkvard Risbrichs Enke<br />
<strong>og</strong> Arvinger, (Risbrich var død da saken k<strong>om</strong> for lagtinget) bør være fri for Trols Nilsens<br />
Søgning <strong>og</strong> Tiltale." Trols ble dessuten dømt å betale Risbrichs enke 4 rdlr i<br />
saks<strong>om</strong>kostninger.<br />
Den 7.desember 1715 fikk Hans R<strong>og</strong>naldsen Hårklau skjøte på Farsund. Skjøtets<br />
utsteder er ikke nevnt, men det har saktens vært Trols Nilsen, for man kan nemlig ikke anta at<br />
gården skulle ha skiftet eier mell<strong>om</strong> oktober 1714 <strong>og</strong> da lagtings-d<strong>om</strong>men falt, <strong>og</strong> desember<br />
171<strong>5.</strong> Den nye eier av Farsund, Hans R<strong>og</strong>naldsen, var sikkerlig sønn av R<strong>og</strong>nald Andersen<br />
Hårklau, s<strong>om</strong> nevnes i folkelisten av 1701 <strong>og</strong> da var 55 år gammel <strong>og</strong> lensmann for Birket -<br />
visstnok kun for Holsen <strong>og</strong> Haukedalen - <strong>og</strong> s<strong>om</strong> da hadde en 12 års gammel sønn, Hans.<br />
Hans 6. R<strong>og</strong>naldsen fikk ikke straks overta gården. I kassaboken for 1717 står ennå Ole<br />
Borgersen s<strong>om</strong> bruker, men 1719 oppføres Hans R<strong>og</strong>naldsen s<strong>om</strong> både eier <strong>og</strong> bruker, <strong>og</strong> så<br />
satt han på gården til sin død 1741. Den 1<strong>5.</strong>juli 1728 utferdiget eieren av Masdalen, Peder (38.)<br />
Ottesen Skrøder, s<strong>og</strong>neprest til Gloppen, et dokument hvorved han gav Hans R<strong>og</strong>naldsen<br />
tillatelse til å nyte stølshaven på Masdal, hvor Hans <strong>og</strong> hans formenn på Farsund <strong>og</strong>så<br />
tidligere hadde stølt. Hans skulle betale Skrøder 1 rdlr. årlig i stølsleie. Han måtte ikke tilføye<br />
bygselmannen på Masdal eller andre nærboende skade på åker, eng eller sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> måtte ikke<br />
befatte seg med Masdals sk<strong>og</strong> eller tjærerøtter, men han skulle d<strong>og</strong> ha fornøden brenneved til<br />
bruk i selhus, s<strong>om</strong> han hadde å oppføre på egen kostnad. Ti år seinere fikk Hans R<strong>og</strong>naldsens<br />
sønn, R<strong>og</strong>nald, skjøte på Masdalen. Hans R<strong>og</strong>naldsens kone het Gunhild. Til s<strong>om</strong>mertinget<br />
1740 ble hun stevnt for skjelleri av nabokonen, Mari Olsdatter Sunde. Saken utsattes, <strong>og</strong> da<br />
den mars 1741 atter skulle behandles, ble det meldt at begge konene var syke "<strong>og</strong> da begge<br />
døde seinere på våren samme Aar, falt saken bort. "Man får ikke høre noe <strong>om</strong> hva<br />
skjelleriene skulle bestå i. Sykd<strong>om</strong>såret 1741 var for Farsund et tungt år. Fra denne gård ble<br />
det begravd ikke mindre enn sju mennesker s<strong>om</strong> i ministerialboken oppregnes således:<br />
- 9 -