Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Markvard Rognaldsen Sunde, fordi denne hadde kalt ham for "en Smit" og nektet ham plass
hos seg i "Stolestedet" i kirken. Markvard fremstilte sammenhengen således (Se også bind 2,
side 15): Stolestedet var fra først av bekostet av Markvards formann på Sunde, lensmann Ole
Nilsen Sunde, og Rognald Erdal, og disse to hadde tidligere vært alene om den. Da så Jon
hadde sendt bud om å få sete i stolen hos ham, hadde Markvard avslått begjæringen. Jon tok
da plass i oppgangen til prekestolen, (173.) men da grannen, Anders, som hadde fått lov å sitte i
stolen, bad Jon smyge inn gjennom en åpning eller et hull som var der, hadde Jon gjort det. I
den anledning hadde Markvard sagt til ham at han en annen gang skulle slippe å smite inn,
men at han skulle få lov å gå inn. Saken ble forlikt på stedet således at Markvard for
ettertiden ikke skulle hindre Jon fra å bruke stolen. om Rognald Erdals arvinger ville være
tilfreds med det. Til samme sommerting 1706 hadde Jon og Anders Kinn stevnt Tobias
Sjursen Lien, fordi han mange år hadde hatt og fremdeles hadde smalene sine gående på bøen
hele året igjennom til skade for dem og ikke ville ha dem borte i marken med deres kreaturer.
Og dessuten hadde Jon stevnt ham for at han hadde hogd etter ham med en øks, kalt ham for
en gris og hans sønn for en hund og unnsagt ham. Som vitne forklarte Arne Sæmundsen i
Kinnaneset at Jon og Tobias i sommer var kommet i munnbruk med hverandre at Jon ved sin
sønn hadde jagd Tobias's smaler, og at Tobias hadde bedt dem fare djevelen i vold og sagt at
de hadde æren i "Røven," likesom han hadde skjelt Jons sønn for en svinehund. Omvendt
hadde Tobias stevnt Jon og Anders Kinn, fornemmelig Jon, fordi han hadde hogd ved i felles
skog innerst i dalen og stølsmarka og for usømmelige ord. Partene 121. forliktes således at de
byttet noen slætter. Tobias skulle ha de øverste slættene og Kinn de nederste slætter og noen
skorer, og i nederste skoren skulle der settes opp liknende hesjer som fantes i de øverste
skorer. Tobias lovte at Kinn etter Korsmesse om våren skulle være fri for hans smaler under
en halv lodd sølvs bot for hver (174.) gang det bevistes at Kinn led skade av dem. Med hensyn
til skogen bestemtes det at Anders skulle få så mange trær som Jon hadde hogd og Tobias
dobbelt så meget "undtagen 6 Mark som Kinns legd (skyld) er mere." Det øvrige skulle
skiftes likt. Etter 1667 var Kinns matrikkelskyld 1 laup 6 mark og Liens 1 laup, og meningen
må ha vært at at skogen skulle skiftes etter dette skyldforhold.
Til høsttinget 1710 hadde Jon Olsen Kinn stevnt Peder Skei, fordi denne hadde kalt
ham en hund og et spøkelse. Som vitner påberopte Jon seg naboene Anders og Jens Lien,
rimeligvis Jens Grimelandslien. Peder Skei møtte ikke og fikk lovdag, og seinere ble saken
ikke behandlet.
Til høsttinget 1711 hadde Markvard Rognaldsen Sunde stevnt to oppsittere på Kinn
og Tobias, oppsitter på Lien, fordi de ville tilegne seg bruket av grasbeitet i det såkalte
- 89 -