Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Mosessen Åsen, gjaldt skjelleri, og da han også i denne hadde stevnt Jakob Olsen Åsen som
vitne, kan det tenkes at den hadde samme opprinnelse som den foregående. Anders Mosesen
møtte ikke og fikk som vanlig lovdag, og seinere hører en ikke mer til saken. Ennå
en tredje sak som Nils Asen var part i, ble behandlet ved høsttinget 1713, men her var det
Nils som var innstevnt. Endre Nødal hadde stevnt ham for slagsmål og hårdrag. Da Nils
innvendte at han ikke var lovlig varslet, ble saken utsatt for at ny lovlig stevning kunne finne
sted. Den foretokes atter, men ikke før høsttinget 1714, altså etter et helt års hvile, og nå
forklarte Sjur Høisæter og Lars Holsen at året forut var de i et samkomme i Endre Nødals hus
"kommet nogle Ord mellem ham og Nils Åsen," og til slutt hadde Nils slåtti til Endre med
hånden uten at Endre hadde satt seg til motverge. Da Nils Åsen var på byreise og således ikke
møtte i retten, ble saken utsatt til neste ting, men om den de ble behandlet, vet jeg ikke, såsom
sorenskriverens tingbøker for årene 1715-1739 er borte. 101.
I årene 1705-1714 omtales altså oppsitteren Nils, som et par ganger kalles Nils
Hansen. I kassabøkene nevnes Nils som oppsitter i årene 1717-1743, stedse uten angivelse av
farsnavn, men 1745 oppføres Nils Monsen. Om denne Nils Hansen vet jeg at han er en ny
mann, (151.) for 14.juli 1744 fikk han bygselbrev på bruket av presten. Når man ikke hadde
ennet å holde seg til enn dette, skulle man tro at det er en og samme Nils som nevnes alle
årene 1705-1743, og at han het Nils Hansen. Det er imidlertid en omstendighet som
fremkaller tvil eller usikkerhet. Ministerialboken nevner nemlig som trolover ved en
trolovelse 1730 Nils Rasmussen Meåsen (Steen skriver Midtåsen, men det samsvarer ikke
med skrivemåten av f.eks. Mevatne og heller ikke med seie måten i Førde. O.Tj.), og for ham
er det ikke plass annensteds enn på dette bruk, som også eller flere ganger kalles Meåsen.
Enten skjuler der seg bak den 1705-1743 forekommende oppsitter, Nils, to personer eller
også er et av de oppgitte farsnavn uriktige. Jeg er kommet til det resultat at vi kun har med en
Nils å gjøre, at farsnavnet Hansen er uriktig, og at ministerialbøkenes navn, Nils
Rasmussmen, er det riktige.
Jeg antar at Nils Rasmussen er blitt gift med bygselenken, Ingeborg Peders-datter og
har fått bygsel på bruket således som vi har sett så mangfoldige eksempler på. Ingeborg
forble boende på Åsen til sin død, for ministerialboken forteller oss at Ingeborg Pedersdatter
Meåsen 1729 var fadder for Anders Mosesen Meåsens barn, og at hun ble begravd 70 år
gammel desember 1743. Med Ingeborg flkk Nils tre ste-sønner, Anders, Peder og Johannes.
Om Peder vet vi intet, men Anders og Johannes Johannesønner ble begge gårdbrukere på
Bruland. Da det 1742 holdtes skifte etter Johannes Johannessen, ble til verje for hans sønn
beskikket dennes farbror, Rasmus Nilsen Bruland. Navnet viser at Johannes Johannessen og
- 75 -