Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
99. Sjur Madsen Indre Åsen gav samme forklaring. Med helnsyn til skjelleriet forklarte
Bendix Hagen og nyss nevnte Sjur Indre Åsen at Nils hadde sagt til Moses's kone at Moses
ulovlig hadde slått eller stjålet høy fra ham. Saken ble atter behandlet på vårtinget 31.januar
1710. Da Nils "ikke kunde gjøre sin Benegtigelsesed efter Loven," altså ikke med ed fralegge
seg å ha slått Moses's kone ble han for "at have handlet ilde" med henne dømt å bøte 2 lodd
sølv og betale omkostninger, 24 skilling. Om skjelleriet sies det intet i dommen. Til
sommertinget 1711 var Nils Olsen stevnt av birkefogden for resterende korntiende for 1710
og resterende ostepenger for 1708 og 1709. Til sommertinget 1712 var Nils Åsen og Sjur
Tjønneland stevnt av Hans Hustuft for en butelje brennevin som de for to år siden skulle ha
drukket opp for ham i Drevningen, altså vel på bytur, hvor de var i følge med hverandre. De
innstevnte benektet å ha drukket opp noe brennevin for Hans og forklarte at det var (149.) 4 år
siden de var i følge med ham. Hans kunne ikke skaffe bevis, men forklarte at de innstevete
skulle vegre seg med ed, men sorenskriveren påla Hans å bekrefte sin siktelse med ed, og da
han ikke kunne det, ble de innstevnte frifunnet. Det var alminnelig i den tid at når en mann
ble stevnt, skulle han finne på et eller annet å stevne motparten for. Således også her, idet
Nils Åsen stevnte Hans Hustuft "for en Kvernsten, en Trøie og et Kjoleskjørt så og for nogle
Ukvemsord." Saken utsattes og ble behandlet seinere. Formodentlig har Nils vært
tilfredsstillet ved at han ble frifunnet i brennevinssaken. Ved tinget 1713 fungerte Nils som
lagrettemann, og ved høsttinget anla han to saker, den ene mot hans tidligere motpart, Moses
Andersen Åsen, der liksom Nils fungerte som lagrettemann ved tinget, en annen mot Moses's
sønn, Anders. Moses var stevnt, fordi han skulle ha fraslått Nils 8 hesjer høy og gitt ham en
del ukvemsord. Jakob Olsen Åsen vitnet: Moses hadde slått noe høy oppe i et fjell som er
felles mark, og da Moses hadde ført høyet ned, ble Jakob av Nils anmodet om 100. å besiktige
det for å se hvormeget det kunne være. Det var 8 små hesjer rått høy som Jakob anslo til to
lass turrhøy. Da Jakob og det andre innstevnte vitnet, Sjur Ytre Åsen, som var på byreis og
derfor ikke møtte, hadde vært henne ved Moses's hesjer, gikk de i følge med Nils hen tll
Moses på en åker. Moses sa da til Nils: "Hvad har du med at forfare min Bø?" "Det skal Du
få vide," svarte Nils. "Det er bedre
du går ned på ledeløs Marken, Din Slyahund." (Tro om det ikke burde ha stått: "Leløysmarka
din Slyehund." Leløysene er i all fall godt kjent i Angedalen som stedsnavn. Slye (normalisert
slya) blir brukt om farande fant og rekahundar. O.Tj.). Da de derfra gikk opp i Moses's tun,
sa Moses til Nils: "Det er ligere Du slår din Bø, end sætter Dig op for alt Fjeldet, Din Hund."
Saken ble utsatt for at det uteblitte vitnet, Sjur Ytre Åsen, kunne bli avhørt, men ble ikke
seinere (150.) bragt for retten. Den andre saken som Nils samtidig hadde påstevnt mot Anders
- 74 -