Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Hva disse regnskaper lærer oss er ikke meget, kun dette at der 79. var en oppsitter på
Åsen ved navnet Nils, og at han i leidang svarte 5 mark talg og ett geitskinn. Denne leidang
var lavere enn gjennomsnittlig for gårdene i sognet og skulle altså vise at Nils's bruk hørte til
de mindre. Mer enn denne ene oppsitter på Aasen nevnes ikke i disse regnskaper.
Peder Thotts jordebok fra 1626 nevner som oppsittere på Åsen Nils og Peder, som
tilsammen svarte leidang med 6 mk. talg og 2 geitskinn og på Ytre Åsen. Amund som svarte
leidang med 9 mk. talg og 1 geitskinn. Nils og Peder har rimeligvis vært sambrukere, siden
den leidangen de hadde å svare, oppføres under ett eller i en sum. Måskje var de far og sønn.
Vi skal nedenfor få se at det var Ytre Åsen som var bonde-gods, og av det kan en slutte, at
Nils og Peder satt på prestegodset. De samme tre menn som vi har på Åsen 1591, nevnes på
samme måte i en jordebok fra 1598-1599.
Etter Peder Thotts jordebok av 1591 var tallet av oppsittere i Førde sogn 39, men
ifølge regnskapet av 1603 var oppsitterantallet 71. Denne påfallende bratte stigning som for
en del visstnok skriver seg fra at man 1603 tok med sambrukere, kommer også tilsyne for
Åsens vedkommende. Her oppfører regnskapet fra 1603 følgende oppsittere: Peder, Anders
Ytre Åsen, Gunder Ytre Åsen, og Kristoffer Ytre Åsen, der hver betaler 1 daler i skatt. Og
dessuten oppføres under rubrikken ødegårds-menn og husmenn ennå en Anders Ytre Åsen.
Det skulle altså nå på prestegodset være en, men på Ytre Åsen eller på bondegodset hele tre
eller om en vil regne ødegårdsmannen med, endog 4 oppsittere - og det uaktet bondegodset
kun var halv-delen av prestegodset. Samme regnskap viser også at Anders på Åsen for en
flomsag betalte 2 daler og for 20 tylfter skårne bord 1½ daler. Denne flomsagen er ikke den
samme som Mosagen, for den oppføres i regnskapet som årgangssag og ved siden av sagen
på Åsen. De 1603 oppregnede oppsittere, nevnes også i regnskapene fra 1610, 1611 og 1612.
En Thomas Amundsen Åsen ble 1612 utredet som soldat 80. for å dra i krigen mot svenskene
(Kalmarkrigen 1611-1613 om grensestridigheter i Nord-Norge, og handelstvistigheter. -
Sinclair. O.Tj.)- og han er visselig identisk med Thomas Åsen som i et regnskap fra 1614
nevnes mellom husmenn og ødegårsmenn.
I foged Buschs jordebok fra 1626 sies det om Åsen, indre og ytre, at skylden var 3
lauper 2 pund, at to lauper var prestegods 1 laup bondegods og 2 pund Munke-livs gods, samt
at gården hadde noen skog og en liten flomsag. Også under Mo omtales en flomsag. At
Munkeliv skulle ha eid noe i Åsen har jeg hverken før eller siden funnet mindste antydning
til, og anførselen om det er sikkert en feil som har dradd en annen etter seg: at skylden var
oppgitt til 3 lauper 2 mark i stedet for kun 3 lauper. Busch oppfører ikke mindre enn 9
oppsittere, men gir ingen forklaring på hvem av disse der satt på bondegodset og hvem på
- 60 -