Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
O.Tj.). Så vidt jeg minnes var det en gang i 1890-årene Nils fortalte meg dette. Han var sønn<br />
av Peder Nilsen Brekke under Stevoll, der ble 90 år gammel, <strong>og</strong> Anne Marie Martinsdatter,<br />
<strong>og</strong> denne hans mor var datter av en Martin s<strong>om</strong> ryddet plass under Stevoll. Dette fortalte Nlls<br />
Kinnanes meg ved samme leilighet. Denne Martin er vel den Martin Madsen s<strong>om</strong> 1787 fikk<br />
feste på en plass av s<strong>og</strong>neprest Jens Lund. (I en seinere merknad føyer Steen til:) Martin<br />
Madsen Åsbrekka ble 1789 gift med Marthe Sjursdatter Mo <strong>og</strong> hadde 1804 datteren Anne<br />
Marie til dåpen.<br />
Da Stevollsbrua var revet bort, fikk man den nye brua s<strong>om</strong> noe lenger oppe i<br />
Mosk<strong>og</strong>en fører over elven <strong>og</strong> s<strong>om</strong> fremdeles står.<br />
78 .Aasen.<br />
(Åsen, Kinna <strong>og</strong> Sunde het i gammel tid Aas, Kinn <strong>og</strong> Sund. De var altså<br />
enstavingsord slik s<strong>om</strong> Mo, Skei <strong>og</strong> Kvaal fremdeles er det. Om slike usammensatte<br />
gårdsnavn sier Rygh i innledningsbindet til Norske gårdsnavn, side 10: Af usammensatte<br />
Navne kan man antage alle de for det gamle, s<strong>om</strong> ere et Ord, der betegner en almindelig<br />
forek<strong>om</strong>mende lokal Situation (Aas Berg osv.), <strong>og</strong> s<strong>om</strong> haver ubestemt Form. Derimod er det<br />
ved dem almindelig ikke muligt nøiere at bestemme hvor gamle de ere. N<strong>og</strong>en af dem ere<br />
sikkert av høi elde, måske tildels eldre end de eldste av de til vor Tid bevarede sammensatte<br />
Navne, men det er muligt, visselig <strong>og</strong>så sandsynligt, at ganske liknende Navn vedblev at opstå<br />
endu en god stund ut i Middel-alderen."Så langt Rygh. -Alle de ovenfor nevnte gårdsnavn<br />
"betegner en lokal situation (naturtilhøve) <strong>og</strong> kan således end<strong>og</strong> være eldre enn vin-navnene,<br />
men skiller seg ut fra disse ved at dannelsen av slike navn spenner over et lenger tidsr<strong>om</strong> enn<br />
vin-navnene, s<strong>om</strong> alle er fra før vikingtiden . O.Tj.)<br />
Aasen eller Aas uten artikkel nevnes første gang i Bergens Kalvskinn (ca 1350) hvor<br />
det sies at presten i Holsæ eide 6 lauper i gården. Dette var d<strong>og</strong> neppe den hele gård. I all fall<br />
får en seinere høre at tredjeparten av Åsen var bondegods. Da <strong>Førde</strong> <strong>og</strong> Holsen ble slått<br />
sammen til ett prestegjeld - når dette skjedde kan visst ikke nå opplyses - ble <strong>og</strong>så<br />
prestegodset sammenslått.<br />
Fra den siste halvdel av det 14.årh. <strong>og</strong> hele det 1<strong>5.</strong>årh. har en ingen opplys-ninger <strong>om</strong><br />
<strong>Førde</strong> s<strong>og</strong>n. Fra første halvdel av det 16.årh. har man et par aktstykker vedk<strong>om</strong>mende gården<br />
i s<strong>og</strong>net, men disse inneholder intet <strong>om</strong> Åsen, s<strong>om</strong> jeg siden 1350 ikke har funnet nevnt eller<br />
<strong>om</strong>talt før i et skatteregnskap fra 1563 <strong>og</strong> lensregnskapet fra 1567.<br />
- 59 -