Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
Mofleten. Her satt 1803 til 1834 en plassmann ved navn Ole Iversen fra Lofthus i Hardanger,<br />
siden 1798 gift med Johanne Abrahamsdatter 70. Mo. Denne Ole Iversen var en sjølrådig,<br />
trossig, hissig <strong>og</strong> vrang mann <strong>og</strong> en meget ubehagelig nabo, hvis navn hyppig flnnes i<br />
tingbøkene. Jeg skal ikke oppholde meg nærmere ved ham her, men måskje skal jeg siden<br />
sammenskrive hva jeg har funnet <strong>om</strong> ham.<br />
En annen plass under Mo var Moviken. På den fikk Nils Olsen fra Slåttene i Jølster<br />
under <strong>5.</strong>november 1795 feste av Abraham Olsen. Da han fikk feste, hadde han allerede i flere<br />
år vært gift med Abrahams brordatter, Sara Sjursdatter Mo. En datter av ham, Marthe Sofie<br />
Nilsdatter var 1817 blitt gift med Morten Knudsen Digernes, <strong>og</strong> denne fikk 1834 feste på<br />
plassen, s<strong>om</strong> inntil da hadde vært brukt av Nils's enke, Sara Sjursdatter, s<strong>om</strong> ifølge<br />
ministerialboken døde 80 år gammel 1836.<br />
71 (11<strong>5.</strong>) Stevoll.<br />
1723 Steivold.<br />
(Stevellene)<br />
(Rygh: Stevold. Uttale: Ste'vællene. Skrivemåter: 1603 Stiffuold, 1608 1667 Steuold,<br />
Første ledd er vel det av Åsen anførte ord Stede eller Stedje, elvebredd engflate langs<br />
et vassdrag - høy elvebakke. -Ligger ved Jølstra. I uttalen flertallsform. O.Tj.)<br />
xxxx 0xxxx<br />
Dette gårdsnavnet har jeg ikke støtt på før i et regnekap fra 1598/1599. Gården hører<br />
visselig til mell<strong>om</strong> de yngste gårder i s<strong>og</strong>net. Jeg antar at den er en avlegger av Aasen <strong>og</strong><br />
støtter det ikke alene på beliggenheten, men <strong>og</strong>så på at Stevoll liks<strong>om</strong> størsteparten av Aasen<br />
tilhørte <strong>Førde</strong> prestebord (embete).<br />
S<strong>om</strong> oppsitter på Stevoll nevnes 1598/1599 en Antonius, 1603 en Bendik (der betalte<br />
3 mark i skatt <strong>og</strong> dermed betegnes s<strong>om</strong> mindre velholdende, da gjenn<strong>om</strong>snitts-skatten var 4<br />
mark) <strong>og</strong> 1610-1612 en Rasmus. I f<strong>og</strong>d Buschs jordebok av 1626 sies at gårdens landskyld<br />
var 1 pund smør, at den tilhørte <strong>Førde</strong> prest, at der var litt sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> at oppsitteren da het Siver<br />
eller Sjur. En Lars Stevoll nevnes 1635 <strong>og</strong> en Peder Stevoll nevnes 1646-1661. Denne raske<br />
veksling av leilendinger er påfallende <strong>og</strong> skyldes neppe dødsfall alene, men måskje <strong>og</strong>så<br />
fattigd<strong>om</strong>. Av kvegskattregnskapet fra 1657 får en vite at Peder skattet av 11 kyr, 9 geiter <strong>og</strong><br />
8 får, så for ham har det neppe vært fattigd<strong>om</strong>. Koppskatt hadde han 1645 betalt for seg <strong>og</strong><br />
kone samt en pike.<br />
- 54 -