Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
en kgl. bevilllng av 24.juni 1779 for Abraham og hans medeiere i Mosagen. Der skulle kun
skjæres vankantede bord og kun til bruk innen bygden. (Steen skriver vandkantede bord. Det
er feil. det har ingenting med vann å gjøre. Vankanta eller vakanta bord er bord med
mangelfulle kanter, altså ikke kantskårne slik som kjøpmannsbord er det. O.Tj .)
Forbudet mot å skjære bord til utførsel kom Abraham i skade for å overtre. Han hadde
26 tylfter "firkantede Udførseisbord" liggende på Ladeberget eller lade-plassen på Halbrend,
antakelig ute på Steinen, og etterat lensmannen hadde lagt beslag på dem, reiste fogden ved
høsttinget 1787 sak mot ham. Abraham var "svag" eller syk og kunne derfor ikke møte ved
dette ting, men fikk sin svoger, Erik Eriksen Halbrend, som var gift med en søster av
Abrahams kone, til å begjære et tingsvitne. Erik Halbrend bad da på tinget tilstedeværende
tilspurt om det ikke var alle bekjent at en sterk storm søndag den 20.november 1785 blåste
overende en så stor del av de beste trær i Mo-skogen at det har vært umulig å avsette dem her
heime i bygden, men at de ville platt forderves og råtne når derav ikke måtte skjæres bord til
utførsel. Til det ble det svart: Der nedblåste for Abraham den dag så mange trær at der av det
som lå igjen måskje kunne skjæres 1000 tylfter og derover. Trærne kunne nok og måskje
avsettes her heime, så fremt libhaverne fikk dem for den pris de ville gi. Saken ble atter
behandlet på sommertinget 1788, og da møtte Abraham. Han hadde, sa han, ikke hogd trærne
for derav å skjære kjøpmannsbord, men stormen hadde nedblåst dem, ham til ubotelig skade,
og han trodde derfor at det måtte være tillatelig å anvende i all fall noen av trærne til
kjøpmannsbord. Da han hadde søkt kongen om å frafalle saken, ble den atter utsatt. Ved
høsttinget 1788 forklarte lensmannen at av 68. ved stormen 1785 nedblåste trær, lå der ennå
en stor del igjen som ville råtne om de ikke kunne oppskjæres. De beslaglagte 26 tylfter var
nå solgt ved auksjon og utbragte 26 rdlr. 4 mark. Abrahams søknad om at saken måtte bli
frafalt var nå avslått, og han tilføyde nå bare at han underkastet seg rettens dom og gjorde seg
håp om kongens nåde på grunn av den skade han hadde lidd på sin skog. Ved dommen ble de
26 tylfter bord eller deres verdi konfiskert og Abraham ilagt en mulkt til veikassen stor 260
rdlr. eller 10 rdlr. for hver tylft, - Så streng var loven. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at
denne mulkt ble ettergitt eller i all fall vesentlig nedsatt, men jeg har ikke funnet noen etter-
retning om det. (Booppgjøret etter Abraham Mo viste i 1813 en beholdning på 367 rdlr. Hvor
var det blitt av alle de pengene Abraham hadde utestående i obligasjoner? En kan sannelig
komme i tvil om Steen har rett når han antar mulkten ble redusert eller helt ettergitt. O.Tj.)
Ved skjøte av 10.juli 1801 sulgte Abraham halve gården for 250 riksdaler til sønnen
Ole, men han forbeholdt seg bruksretten så lenge han fant for godt. For samme kjøpesum og
- 52 -