Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
bord årllg. Ellers inntraff det høsten 1743 det uhell at sagen "'ved Fjelds-Vandløb eller
Stenskred ganske bortskylledes så at ingen Middel sees til dens Opbyggelse."
Tross den bedrøvelige og håpløse form denne begivenhet er forfattet i, har det visst
ikke gått lang tid hen før sagen ble bygd opp igjen. Den 25, 26.og 27 april 1758 holtes der
etter begjæring av rentekammeret - eller som vi nå ville si Finansdeparte-mentet - av
sorenskriver Ravn og lagrettemenn besiktigelse over Halbrends, Refsdals og Moes sagers
beskaffenhet samt skogene som de fikk tømmer fra. Om Moskogen sies det at den med
damstokk står på odelsgrunn under Ytre Åsen, og at den tilhører Ole Sjursen Mo for ½, Ole
Olsen Kusli for ¼, og Moses Olsen Kinden for ¼. Tømmeret fåes fra Mo, Viskedal og Ytre
Åsens odelsskoger og fra Østenstad og Grimsbø i Jølster. Tidligere hadde også Kusli og Indre
Åsen skog, som er benifisert, ført tømmer til sagen, men nå var det i disse skoger kun til
husfornødenhet og neppe nok det. Moskogen er ganske god og kan avgi 80 trær. Viskedal og
Ytre Åsen kan ikke avgi noe uten litt til husbehov. Av Østenstad skog kan årlig fåes 12 trær,
men på Grimsbø finnes nå ingen trær som er tjenlige til bord. På Mosagen kan skjæres 1100 a
1200 bord, hvorav 2/3 beholdes heime i bygden og 1/3 føres til byen. Ved sagen lå, da
forretningen holdtes, 7½ tylft tømmer. Mosagen er flomsag og kan blott brukes om våren og
noen få dager om høsten. 62. De tilstedeværende sageiere og skogeiere erklærte at de ikke
var tilsinns å hugge nettopp så meget som de kunne hugge. Når bordene i byen var i lav pris,
og man i bygden ikke trengte så meget, ville de til skogens konservasjon hugge så meget
mindre, så at deres etterkommere kunne ha bedre forråd. "De trær hvorav Moskogen
skjønnedes at kunne afgive 80 årlig var sådanne, at der af den første Stok fra Rodenden
sagedes fem enkelte Kjøbmandsbord og av den anden og tredie Stok 3 a 4 Bord alt av 10
Fods Længde foruden gemene eller Udskudsbord, ligesom Træerne kan være til." (Denne
utgreiing om skogene og sagene synes bl.a. å vise to ting: 1.At myndighetene hadde en
mistanke om at sagbrukene tjente mer enn de skattet av, og 2.At det var gått tilbake med
skogen. Begge deler kan tyde på at skogdrift var blitt mer lønnsomt. O.Tj.)
Om der i Ole Sjursens yngre år forefalt sildefiske utenfor kysten i Sunnfjord, og om
Ole har deltatt i sådant fiske og også på den måte økt sin formue er meg ubekjent.
Til sommertlnget 1753 hadde Ole Sjursen innkalt sine tre sønner, Sjur, Abraham og
Ole, svigersønnene, Ananias Reikvam og Mlkkel Gundersen Klopstad, som 1751 var blitt gift
med hans datter, Mari, samt verjene for de to yngste døtrene, og spurte om noen av dem ville
ta gården til bruk, for han var ikke god for å bruke den lenger. Den gang var han omlag 60 år
gammel. Den eldste sønnen, Sjur, møtte ikke. Abraham sa at han ikke kunne ta mot gården
uten at han kunne være sikker, og med det må han vel ha ment å være sikker på ikke å bli
- 48 -