Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
etter foreldre og søsken arvet 16 3/14-
og etter kontrakt av 3.januar 1716 hadde han
av sin stemor, Barbro Piil kjøpt 18 -
Dette utgjør tilsammen 72 mark = 1 laup
60. som var den hele gård. Det her påberopte skifte kjennes ikke nå, men et av skiftene fra
1715 og da visstnok det eldste må være etter Sjur Arbahamsen, og det må være på dette skifte
at Barbro Piil har fått de 18 mark hun 1716 solgte til stesønnen, Ole Sjursen. Skiftet av
18.oktober 1715 er antakelig etter eldste sønnen, Abraham Sjursen. Hadde han levd 1738,
ville vel han som eldste odelsberettige ha innløst Barbros 18 mark, og i all fall ville han vel
vært (104.) nevnt et eller annet sted. Skiftet av 1738 skulle da være etter Marthe Sjursdatter.
Ole Sjursen Mo var gift med Marthe Olsdatter, som døde høsten 1746 i en alder av 54
år. Skiftet Etter henne holdtes 12.juni 1747. Deres barn var: 1.Sjur Olsen, 26 år og
fraværende i kongens tjeneste ved "Fodgarden" i Kjøbenhavn, 2.Abraham Olsen, gift og
boende på Vie, l.nr.119 (Se bind IV, side 268.) 3.Anne Olsdatter, gift 1745 med Ananias
Markvardsen Reikvam, 4.Ole Olsen, 18 år, 5.Mari Olsdatter, 20
år, ugift, 6.Marthe Olsdatter, 15 år og 7.Guri Olsdatter, 13 år. Boet var et velstandsbo.
Foruten gården, der taksertes til 72 rdlr., eide boet ¼ i Mosagen, to hestebåter på Movatnet,
200 rdlr. i rede penger og noen utestående fordringer, deriblant "100 Rdlr. hos diverse Bønder
der ikke speciferedes." Boets beholdning var 580 rdlr. De to gifte barna, Abraham og Anne,
hadde før fått mer enn som ville falle på dem som morsarv og flkk derfor intet. Hvert av de
andre fem barna fikk 70 rdlr. eller tilsammen 350 rdlr., idet enkemannen nøyde seg med det
som var igjen, ca 230 rdlr. Gården utlagdes helt og holdent til ham.
Når jeg spør meg sjøl hvorledes Ole Sjursen kan ha erhvervet seg så stor formue,
kommer jeg først til å tenke på at han har hatt inntekter av Mosagen og av sin skog (Det kan i
den forbindelse kanskje ha betydning å minne om at Bergen brendte 1702. Hele
Tyskebryggen med unntagelse av Finnegården brente ned. I den nærmeste tid etter, og det er
nettopp i den tid Ole Sjursen satt på Mo, ble 61. det naturligvis lett å få omsatt trelast i
Bergen og rimeligvis til gode priser. Faren og kanskje ennå mer stemoren hadde
forretningstalent, så Ole Sjursen i så måte hadde gått i en god skole, og jeg kan så godt tenke
meg slik som det lå an med den store skogen og egen sag at han kan ha utnyttet situasjonen
på en sådan måte at skogbruket alene kan ha gjort ham til en rik mann. O.Tj.).
På høsttinget 1740 ble almuen spurt om hvor meget der kunne skjæres på sagen. Det
visste man ikke, men ventelig forholdt det seg som sageieren sa at det kunne skjæres 500
- 47 -