Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
spurt om han på de vilkår med hensyn til avgifter til benefisiarius, bebyggelse med videre
som reskriptet inneholder, ville anta gården til beboelse når den etter hvert ble bygselledig og
spesielt om han ville overta l.nr. 132, Elling Henriksens bruk som antagelig offisers-bolig,
men til det svarte han at han ikke trøstet seg til å anta noen av gårdene på de av reskriptet
oppstilte vilkår, da der "vilde blive ham formeget til Ruin og Skade." Til slutt ble
bygselmennene spurt om de var villige til å ta andre bruk av prestegodset når sådant ble ledig,
men det hadde ingen av dem lyst til. Elling svarte at han var en 47.
gammel og sykelig mann og nå kvidde seg for å flytte, Johannes Andersen at han helst ble der
han var og Elling Hansen at han var en gammel mann, og at han likeledes helst ville forbli på
Kuslien. - Kuslien ble ikke sjefsgård, idet det ved resolusjon av 30.januar 1819 ble bestemt at
Hornnes skulle bli det.
xxx 0 xxx
Kuslien er nå kommet i bønders eie, men jeg har ikke opptegnelser om gårdens
historie i det siste halve århundre (før 1905. O.Tj.).
48. Mo.
(89.) Mo nevnes i Bergen Kalvskinn fra ca. 1350, hvor man leser at presten i Førds eide 1½
laup i gården og kapellet på Vie 3 lauper, men at Førdepresten tok kapellets landskyld.
Seinere har jeg ikke funnet minste antydning til at gården eller noe av den var preste- eller
kirkegods. Hvorledes den er kommet bort fra presten eller kirken, vil antagelig aldri bli
opplyst. Man kan gjette på at den er bortmakeskiftet mot andre gods, eller at den har ligget
øde så lenge at eiendomsforholdet er gått i glemme, og at den som atter har tatt den i
besittelse har beholdt den som sin. (Se merkn. s. 25. O.Tj)
Etter 1350 går det henved halv tredje hundre år før jeg atter støter på gårdens navn. I
et skatteregnskap for 1563 og et lensregnskap for 1567 nevnes gården ikke, og jeg vet ikke
noen rimeligere forklaring på det enn at gården da har ligget øde. Først i Peder Thotts
Jordebog av 1591 finner jeg gårdens navn igjen. Her fortelles det at gården hverken var
gammelt krongods eller inndradd bispegods, at der av den ble fordret leidang med 9 mark talg
og 1 geiteskinn, hva der tyder på en mindre gård, og at oppsitteren het Anders. Det tilføyes at
det til gården brukes en årgangssag, at det dertil er skog nok, og at det er bondegods. Måskje
er det årgangssagen og skogen som har bevirket at gården atter er blitt bebodd.
(90.) Også i en jordebok fra 1598/99 har vi Anders som oppsitter på Mo og likeså i
skatteregnskapet fra 1603. Etter dette første betalte han skatt med 5 mark, mens
gjennomsnittsskatten var 1 rdlr. eller 4 mark. I følge samme regnskap betalte han for
- 38 -