Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
annen å ta for seg de gårder i Førde som kan føre sin historie tilbake til 1350 eller før, og
undersøke hvor mange av disse som i likhet med Kusli og Mo forsvinner fra historien i lengere
tid. Det er mulig at man av en såden undersøkelse kan slutte litt om Svartedauens herjing i
Førde. Helt pålitelig kan dog en sådan undersøkelse neppe bli. Pesten rammet både høy og lav,
og det er vel å anta at man også i embetsverket kom til å mangle folk i tiden etter Svartedauen, og
at det defor ble skrevet mindre og at kildematerialet for denne tid er knappere enn ellers.
O.Tjønneland)
I jordebøker og regnskaper fra 1563, 1567, 1591 og 1598/1599 nevnes Anders som
oppsitter. I jordboken av 1591 sees at den leidang han hadde å betale av gården, var 16 mark talg
og 2 geitskinn. Også 1603 nevnes Anders Kusli, men nå nevnes ved siden av ham en Bendik. De
betalte hver 5 mark i skatt, og de skulle altså være jevngode i økpnomisk henseende. Da
gjennomsnittskatten var 1 rdlr. Eller 4 mark for hver oppsitter, skulle de etter skattebeløpet å
dømme høre til de mer velstående i bygden.
Bendik forekommer som oppsitter fra 1603 til 1626. Han betalte 27. 1611 skatt for en
flomsag - Visselig Mosagen - og for 25 tylfter bord. Årene 1611-1613 forkommer en Ole Kusli
ved siden av Bendik, men så (64.) forsvinner Oles navn for flere år. Når vi seinere atter finner en
Ole på gården, må det være en annen Ole.
Den foran nevnte jordebok fra 1626 av fogd Busch beretter at Kuslien var en god jord, at
den henhørte under presten, at skylden var 1 laup 2 pd.12 mk. og at oppsitterne var Bendik og
Anders. Den siste må være en annen Anders enn den vi hadde på gården 1563-1606.
Oppsitteren Bendik har jeg ikke sett omtalt seinere enn 1626.
I et regnskap fra 1635 finner jeg som oppsittere i Kusli, Ole og Truls. Det siste navn har
jeg dog ikke sett mer enn denne ene gang. Fra 1644 nevnes Ole og Anders Kusli side om side.
De forkommer også i et koppskattregnskap fra 1645/1646, der viser at hver av dem betalte
koppskatt for seg sjøl og kone og for en pike, og likeleses i et gårdskattregnskap fra 1646 hvorav
fremgår at de betalte samme gårdskatt og altså brukte en halvdel av gården hver. Om Ole Kusli
erfarer vi av et sakefallsregnskap fra 1657/1658 at han betalte 2 rdlr., fordi han var kommet i
skade for å bruke ukvemsord om sin nabo, Ole Farsund. Og om Ole Andersen Kusli får vi av
regnskapet fra årene 1657/1662 vite at han eide en part av Åsen, nemlig ½ laup og at han derav
sjøl brukte 18 mark sammen med sitt bygselbruk i Kusli. Etter det ofte tidligere omtalte
kvegskattregnskap av 1657 skattet:
Anders Kusli av; 1 hest, 14 kyr, 2 svin 10 geiter og 15 får,
Ole og Peder Kusli under ett; 0 - 18 - 2 - 18 geiter og 18 får.
( Tils. 1 hest, 32 kyr, 4 svin, 28 geiter og 33 får)
- 24 -