Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
inventar til Henrik D. Gran av Bergen for 4500 spdlr. Gran spant neppe silke på denne<br />
handel. Den 3.mai 1862 solgte han den til Peder Jensen Hagevik for 3400 spdlr. Peder Jensen<br />
delte gården i to like store deler <strong>og</strong> gav under 3.november 1876 sin sønn Peder Ananias<br />
Pedersen skjøte på den ene <strong>og</strong> sin sviger-sønn Ole Sjursen Vidme skjøte på den andre<br />
halvdelen. (37<strong>5.</strong>) I 1885 ble det av hvert av disse brukene solgt et lite stykke til lærer Gullak<br />
Håland s<strong>om</strong> har gitt sin parsell navnet Brustad. 278. Og samme år solgte Peder Ananias<br />
Pedersen sin gård for kr.9000 til Jakob Eriksen Kvamme s<strong>om</strong> året etter solgte en liten parsell,<br />
Øyestad, til Johannes Mosessen Digernes. Hovedbrukene på Sunde tilhørte Jakob Eriksens<br />
enke <strong>og</strong> Ole Sjursen Vidme da jeg forlot <strong>Førde</strong> 1899.<br />
xxx 0 xxx<br />
Side 274 <strong>og</strong> 275 foran er nevnt ikke mindre enn 4 plasser, Holten, Vesterli- gjerdet,<br />
Sundshaugen <strong>og</strong> Vassreina, under lnr.157 s<strong>om</strong> var det mindste bruk i Sunde. Også under det<br />
største Sunds-bruket var der flere plasser. Således gav Tosten Sunde 1<strong>5.</strong>oktober 1827 sin<br />
svigersøster, Kari Olsdatter Solem <strong>og</strong> hennes mann feste på en plass Instebøen, <strong>og</strong> under<br />
27.oktober 1831 gav samme Tosten Sunde Ole Ingvaldsen feste på en plass s<strong>om</strong> hans far,<br />
Ingvald Axelsen, før hadde hatt. Jeg er ikke viss på at plassenes navn var Sundshagen eller<br />
Sundshaugen. At der var plasser med sistnevnte navn <strong>og</strong>så under det største bruk i Sunde, er<br />
sikkert nok. Under det største bruket lå <strong>og</strong>så Refsneset hvor der var minst en plass. I<br />
ministerialbøkene, skifteprotokollene <strong>og</strong> tingbøkene forek<strong>om</strong>mer det personer s<strong>om</strong> skriver<br />
seg til Refsnes, men de samme personer blir <strong>og</strong> skrevet til "Sunde," "Næsset" <strong>og</strong> "Refsdal."<br />
Plassen eller plassene på Refsneset er ganske visst gamle, men jeg kan ikke gjøre rede for<br />
beboerne i gammel tid. Anders (376.) Jensen s<strong>om</strong> fra 1747 satt s<strong>om</strong> oppsitter i Masdalen, men<br />
måtte vike for eieren, Markvard R<strong>og</strong>naldsen, <strong>og</strong> s<strong>om</strong> døde s<strong>om</strong> husmann under Hagen, var<br />
fra Refsneset (Se side 196). En datter av ham, Lovise Andersdatter, ble gift med Lars<br />
Josefsen, <strong>og</strong> dette paret satt på Refsneset en lang årrekke. Lars Josefsen døde 65 år gammel<br />
1811, <strong>og</strong> så fikk hans sønn, Josef Larsen feste på plassen. Festeseddelen er datert 4.mai 1812<br />
<strong>og</strong> utstedt av Ole Haldorsen Sunde. Josefs mor, Lovise Anders-datter, skulle beholde bruken<br />
av plassen så lenge hun ønsket. Lovise døde 1833 i en alder av 83 år, men har formodentlig<br />
fratrådt plassens bruk 1817, siden hun da holdt frabytte med sine barn. I 1814 var Josef blitt<br />
gift med Madsi Josefsdatter Bruland. En "Jens Husmand i Refsnesset" var 1707 vitne i en sak<br />
(s.138). Jeg holder det for antakelig at han 279. har vært far til Anders Jensen Refsnes, seinere<br />
Masdal, <strong>og</strong> i så fall kjenner vi 4 generasjoner s<strong>om</strong> har bodd på denne plass. Der <strong>om</strong>tales flere<br />
personer s<strong>om</strong> jeg må anse for søsken av Anders Jensen Refsnes eller Masdal. Jeg skal nevne<br />
noen av disse.<br />
- 200 -