Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
var blant andre Hans's bror, Ole Andersen Sunde og Johannes Larsen Hagen, gift med en
halvsøster av Hans. Saken endte med at Hans ble ilagt en mulkt til Førde fattigkasse og
saksomkostninger med 6 spdlr. Hans hadde, som man har så mange eksempler på, gjort
kontravisitt ved til samme høstting å (364.) stevne Tosten, fordi han hadde tillatt oppsitterne på
Ullebust å beite i felles utmark, men denne sak ble straks på stedet som åstedssak avvist på
sommertinget 1835 var Tosten stevnt av lensmann Falch for gjeld, 12 spdlr. 12 skilling.
Tosten møtte ikke og har vel således ikke hatt noe å innvende mot kravet, men likevel ble
saken avvist, fordi forliksbehandlingen ikke var i orden. - Til høsttinget 1835 var Tosten
stevnt av Gunder Hansen Etrelien, fordi han skulle ha bemektiget seg og solgt en hest som
tilhørte Gunnar. På høsttinget førte Gunder 5 vitner, og saken ble utsatt, men siden gjorde han
ikke noe videre med den, og den ble derfor avvist som ikke lovlig forfulgt. Derhos ble
Gunder forpliktet til å betale Tosten saksomkostninger. Til sommertinget 1836 var Tosten
stevnt av Mads Andersen Ulle-bust, fordi han skulle ha jagd Mads's kreaturer, men da Mads
ikke hadde penger til å betale rettsgebyrene med, ville sorenskriveren ikke behandle saken,
men avviste den. Til høsttinget 1840 var Tosten stevnt av sogneprest Friis for gjeld, 1½ spdlr.
Tosten møtte drukken i retten, ble mulktert for drukkenskap og dømt til å betale det påkrevde
beløp.
De foran anførte saker har i seg sjøl ikke vært betydelige 270. eller gjeldt store ting,
om de enn i visse måter kan ha vært karakteristiske. Men på høsttinget 1840 ble det anlagt en
sak mot Tosten som kostet ham meget, og som ganske sikkert har vakt oppsikt både i og
utenfor bygden.
I en henvendelse av 5.april 1840 til Sunnfjords prosti hadde (365.) Tosten Sunde,
Anders Larsen Indrebø, Bernt Haldorsen Grimeland, Ole Gundersen Vie og Ananias
Kringlen ført klage over sogneprest S. H. Friis og blant annet anført at "presten uden gyldig
Grund tilbagesatte deres Børn fra Konfirmationen og istedetfor Undervisning giver dem Hug
og Slag, at han, naar Klagerne vil tale med ham lader dem kaste på Dør som andre Hunde og
at der Sommeren 1839 var holdt en Prædiken i Førde Kirke gjennem en tid af 11 Uger --- og
at de kan bevise flere saadanne urigtige Handlinger av Præsten." Ved resolusjon av
8.september 1840 ble Friis pålagt å fralegge seg disse beskyldninger, og Friis stevnte da de 5
klagere til høsttinget samme år. Saken gikk fra ting til ting i hele 5 år og pådømtes først den
23.januar 1846. Behandlingen av saken for underretten ble sinket en del ved at sorenskriveren
ved kjennelse hadde nektet avhør av et vitne og ved at denne kjennelse ble innanket for
overretten hvor den ble underkjent. Fra de innstevnte ble det ført 30 vitner, fra Friis's side kun
8 vitner. Dommen ble at beskyldningene mot Friis mortifisertes, og at hver av de fem
- 194 -