Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
gjerdesgard kunne man ennå se tydelig. Begge parter gjentok sine påstander, og Viemennene
fordret dessuten at det som var innlagt fra selbøen og femarken skulle legges ut igjen.
Dommen er av sådant innhold: Dommene av 22.juni 1640 og 12.juli 1731 tillegger
oppsitterne på Vie å ha støl og stølshage eller femarken på Digernes's eiendom. For det har de
betalt årlig avgift og leie til Digernes's eiere og brukere både da Viegodset tilhørte 248.
kongen og siden Svanebirkets eiere, og seinere da godset ble solgt. Kongeskjøtet av
18.februar 1727 til Abraham viser også at stølsleien (foruten hans egen seter og seterbruk) er
ham fullkommen tilskjøtt, hvorav følger at Viemennene mot betaling av stølsleien som etter
kvitteringsboken til Svane-godsets eiere er 2 rdlr. bør ha fornøden (334.) "græssing" og det
uhindret etter hva dommen av 1640 bestemmer. Likevel har de nåværende beboere på
Digernes etter egne tilståelse og vitners prov og uaktet stølsleien var dem betalt i den Vie
tilhørende fehage i det forløpne år både slått gras og latt sine kyr beite så vel før Viemennene
kom til stølen som mens de var der, og dertil har de for noen år siden lagt inn kvier av
fehagen. Dette strider direkte mot den gamle dom som forbyr Digernesoppsitterne å gjøre
dem "Forfang" (skade-fortred. O.Tj). Vel påstår de innstevnte, efterdi de sjøl er beknebne og
behøver sin eiendom at Viemennene ganske skal fradømmes dette stølsbruk, men denne rett
understår seg ikke etter Viemennenes ihendehavende usvekkete lovlige beviser og i
betraktning av den lange tid, hvori de mot avgift der har hatt sitt bruk dem samme at betage. -
Dermed kjennes og dømmes for rett: at nærværende og etterkommende oppsittere på Vie
fremdeles - mot den fastsatte avgift - på Digernes's grunn og eiendom bør ha deres støling og
hage like etter de før ergangne dommers innhold, og bør Viemennene og Digernes's
oppsittere og eiere tillike straks opprette og siden vedlikeholde en merkesgard som skal gå
like etter den gamle gardvoll samt den nedrindende grov, på det begges kreaturer ikke skal
tilføye hverandre noen skade eller hinder i beitet, - likesom Digernes's (335.) oppsittere aldeles
ikke må slå eller ta gras i fehagen på Viestølens utmark, uten derfor etter loven straffes, og
ikke heller der beite med deres kreaturer. Med de innhegnede kvier som er innlagt av
stølsplassen, har det fremdeles sitt forblivende, men de på Digernes forbydes alvorlig mer av
stølsmarken at innlegge Vie stølsbruk til fornærmelse. Digernes's oppsittere skal og straks
innrette og bekoste led og 249. grind på det Viemennene der igjennom kan passere opp og ned
til deres på kviene stående selhus. løvrig har ingen av partene fornærme hverandre i noen
måte under straff som vedbør. Digernes's beboere, Ole Larsen og Johannes Hansen og sistes
jorddrott har at betale saksomkostninger med 9 rdlr. 3 mk. 2 skilling.
Denne dom har fra stiftamtmann Undals resolusjon av 1728 opptatt den faktisk
uriktige anførsel at Vie skulle ha tilhørt kongen liksom Digernes og seinere være blitt
- 179 -