30.09.2013 Views

Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />

møtt, men latt Ole føre ordet på begges vegne. Jeg skal gjengi det vesentligste av hva<br />

Viemennenes vitner forklarte. Katrine Andersdatter Vie, 70 år gammel, vitnet at det 1757 <strong>og</strong><br />

1758 hadde vært knapt for dem på Vie med kreaturene, fordi de på Digernes hadde hindret<br />

dem fra å gå i stølshagen s<strong>om</strong> før. Hun så 1757 at de på Digernes "j<strong>og</strong> Vies Kreaturer fra den<br />

Sted s<strong>om</strong> før havde hørt dem til" <strong>og</strong> 1758 da Vies kreaturer k<strong>om</strong> opp til støls, ble de av konen<br />

på Digernes jagd fra selsbøen. Nille Olsdatter Masdal der s<strong>om</strong>meren 1757 hadde vært i arbeid<br />

hos Ole Digernes, forklarte at Ole da lot slå høy i den fehagen s<strong>om</strong> hørte Vie til. Gjertrud<br />

Knudsdatter Bruland hadde 1757 sett at Ole Digernes slo høy i Vies fehage. Hun visste <strong>og</strong>så<br />

at Digernes's kreaturer har beitet fehagen både før <strong>og</strong> etter at Vie-kreaturene var k<strong>om</strong>met til<br />

støls, <strong>og</strong> det både anmark <strong>og</strong> smaler. Peder Tostensen Langeland hadde av andre hørt, men<br />

ikke sett sjøl at Digernes-mennene har slått høy i Vies hage. Derimot har han sett at<br />

Digernesmennene (332.) har beitet stølsmarken før Viemennene k<strong>om</strong> til stølen <strong>og</strong> mens de var<br />

der nesten hver eneste s<strong>om</strong>mer. Vitnet hadde gitt Viemennene lov til beite i hans hage, men<br />

Digernesmennene hadde holdt Vie-kreaturene derfra <strong>og</strong> hindret "ræget" (-av råk, rimeligvis.<br />

O.Tj.) for dem. Rasmus Nilsen Gil eller Bruland hadde høsten 1758 sammen med en annen<br />

mann etter Viemennenes begjæring spurt Digernesmennene <strong>om</strong> ikke Vie 247. måtte få la sine<br />

kreaturer gå i deres leide stølsmark, <strong>og</strong> <strong>om</strong> de ikke måtte få rette seg etter den gale d<strong>om</strong> <strong>og</strong><br />

gjerde etter den gamle gardvoll. Til det hadde Johannes Digernes svart at både hadde han<br />

jagd <strong>og</strong> ville han fremdeles jage Viekreaturene. "Jeg får nu se," hadde han sagt, "når jeg får<br />

Stølsleien, <strong>og</strong> vi kan tales ved, men de får det ikke således s<strong>om</strong> de har haft det." Ole<br />

Ingebrigtsen Etrelien forklarte at både 1756, 1757 <strong>og</strong> 1758 beitet de på Digernes i Vies<br />

stølsmark fra Pudefjorden <strong>og</strong> Grønlien. Dette siste erkjente Ole Digernes nå i retten med<br />

tilføyelse at hans formenn hadde gjort likeså. -Johannes Olsen Etrelien hadde sett at både Ole<br />

<strong>og</strong> Johannes Digernes - mest d<strong>og</strong> Ole - hadde slått i Vies fehage <strong>og</strong> likeledes beitet der. Også<br />

dette erkjente Ole Digernes, <strong>og</strong> han ville, sa han, vedbli med det, da det var hans eiend<strong>om</strong>. -<br />

Etter at vitneførselen var avsluttet, tilføyde Viemennene at de ville beholde stølen <strong>og</strong><br />

stølshagen uten (333.) "Indpas" av Digernes, da de betalte for stølsleien, - <strong>og</strong> i henhold til de<br />

fremlagte usvekkede d<strong>om</strong>mer. Digernesmennene derimot påstod Vie bortvist fra deres<br />

stølsbeiter, da de behøvde dem sjøl. Deretter befor retten den <strong>om</strong>tvistede havnegang <strong>og</strong> lot<br />

seg påvise hvor Digernes hadde slått <strong>og</strong> beitet. Man fant <strong>og</strong>så at selbøen hvor Vie hadde sine<br />

stølshus stående, siden siste åstedsbefaring år etter år <strong>og</strong> til denne tid var blitt formindsket<br />

ved innlegg av stykker av femarken, så at Vie fikk så meget mindre febeite for sine kreaturer,<br />

så det ble så knapt <strong>og</strong> trangt at Viemennene nå nesten ikke hadde r<strong>om</strong> <strong>og</strong> passasje å drive<br />

deres kreaturer til støls eller til <strong>og</strong> fra fehagen. En gammel gardvoll etter den gamle<br />

- 178 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!