Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
selvfølgelig mot å avgi stølsbeite til fremmede - synes han (313.) ikke å ha lagt vekt på. Han
forutsetter at også Vie har vært Svanøgods, men det er feilaktig. Av de mange bruk i Vie var
det kun ett nemlig det seinere l.nr. 123, som hadde vært Svanøgods og det til og med ikke
annerledes enn at bygselrettigheten over bruket tilhørte andre. Om dette Viebruket vet en
dessuten (IV,s.243) at det først 1653 ble kongens, og at det før hadde vært bondegods. Vies
støling på Digernes er rimeligvis meget eldre enn dommen av 1640 og har intet å skaffe med
det først seinere opprettede Svanøbirk. I kongens skjøte av 1662 oppføres som overdratt til
Svane: Vie, nemlig i stølsleie 1 laup smør, og med samme beløp oppføres leien i dommen av
1640.
Når Abraham og Jon Digernes forklarte stiftamtmannen at deres formenn har måttet
forlate Digernes i armod på grunn av Viemennenes Støling, må dette være overdrivelse.
Abraham og Jon sjøl hadde sittet mange år på gården da de 1728 klagde sin nød, og de eldre
oppsittere, Kristoffer og Lars, hadde også sittet der lenge, Kristoffer mindst 36 år og Lars
mindst 25. Derimot tør det være sant at Thomas Larsen formedelst armod måtte gå fra
gården, om en enn kan tvile på at hans armod hadde sin grunn i at han ikke fikk være alene
om havnegangen. 233.
At stiftamtmann Undal så desidert tok Digernesmennenes parti, har naturlig-vis
styrket deres håp om å bli stølinga kvitt, men Viemennene synes ikke å ha latt seg skremme
av pålegget om å holde seg borte fra Digernes. Ikke lenge etter ble tvisten bragt inn (314.) for
retten og avgjort ved dom av 12.juli 1731. Denne dom har jeg i sin tid lest, men jeg har ikke
nå noen avskrift eller utdrag av den. Men så meget er imidlertid sikkert at den gikk
Digernesmennene imot. Etter 1731 var det så vidt en kan se av de bevarte protokollene en
pause i striden, men siden blusset den opp påny. Den smukke hensikt Undal hadde hatt med
sin resolusjon, at "forkomme Processer," ble ikke oppnådd. Det er tvert imot grunn til å anta
at resolusjonen ved å vekke falske forhåpninger hos Digernesmennene, har ført til prosesser
som eller ikke ville ha vært anlagt.
Jeg kommer seinere tilbake til disse tvistigheter om Viemennenes støling i
Digernesmarka, Men først vil jeg følge hvert enkelt av de to bruk som Digernes siden ca
1700 har vært delt i, og som i den eldste trykte matrikkel betegnes som l.nr. 154 og 155 av
skyld 18 mark for hvert bruk.
Løpenr. 154.
Det var dette bruk Abraham Andersen 1699 fikk bygsel på, og som han 1726 kjøpte
på auksjonen. Hvor Abraham og hans kone kom fra har jeg ikke funnet ut. Jeg vet ikke
engang konens navn. En Marthe Olsdatter Digernes døde 76 år gammel 1741. Kanskje var
- 168 -