Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
vanlig dagligtale idag. Men i matrikkelen av 1907 <strong>og</strong> i <strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> kalles gården Digernes.<br />
O.Tj.)<br />
I et regnskap fra 1615/1617 <strong>og</strong> i f<strong>og</strong>d Buschs Jordebok av 1626, s<strong>om</strong> begge skjelner<br />
mell<strong>om</strong> "Stiftets" gårder ( ):det ved reformasjonen inndratte bispegods) <strong>og</strong> "Kronens" gårder (<br />
):det gamle krongods), oppføres Digernes s<strong>om</strong> kronens gård. Det på reformasjonstiden<br />
inndratte gods betegnes for øvrig med vedk<strong>om</strong>mende kloster eller stiftelsens navn, sås<strong>om</strong><br />
Munkeliv gods, Allehelgens gods, Apostelgods o.s.v. I hele <strong>Førde</strong> s<strong>og</strong>n er det kun halvparten<br />
av Bruland der liks<strong>om</strong> Digernes betegnes s<strong>om</strong> kronens gods. Nab<strong>og</strong>årdene til Digernes,<br />
Etreli, Masdal, Ullebust <strong>og</strong> Refsdal var alle sammen Allehelgens gods. Denne <strong>om</strong>stendighet<br />
at halve Bruland <strong>og</strong> Digernes før Reformasjonen var på én hånd eller begge i kronens eie, har<br />
bragt meg til å tenke på at Digernes opprinnelig kan ha vært støl under Bruland. Etter gårdens<br />
beliggenhet i forhold til hverandre er en sådan formodning nokså rimelig.<br />
Da kong Fredrik den tredje ved skjøte av 9.mars 1662 solgte alt sitt Sunn-fjordske<br />
jordegods til erkebiskop Hans Svane, fulgte Digernes med <strong>og</strong> delte Svane-godsets skjebne<br />
inntil 1726 da det ble solgt gård for gård. Digrenes ble kjøpt av de to oppsitterne, Abraham<br />
(304.) Andersen <strong>og</strong> Jon Olsen. I det eldste kjente skatteregnskap fra 1563 nevnes ikke<br />
Digernes, heller ikke i lensregnskapet fra 1567 eller i 226. Peder Thotts jordebok av 1591. Det<br />
eldste meg bekjente aktstykke hvor Digernes <strong>om</strong>tales, er en jordebok fra 1598/99. Her sies<br />
det at oppsitterren på Digernes het Anders, <strong>og</strong> at han svarte leidang med 1 geiteskinn.<br />
Leidangen i <strong>Førde</strong> s<strong>og</strong>n var ett eller flere geitskinn <strong>og</strong> flere eller ferre marker talg for hver<br />
gård, <strong>og</strong> når det av Digernes kun svartes ett geitsklnn, betegnes dermed gården s<strong>om</strong> en av<br />
s<strong>og</strong>nets mindste.<br />
I et skatteregnskap fra 1603 sies det at gården lå øde. I tidsr<strong>om</strong>met 1610-1646 nevnes<br />
Kristoffer på Digernes <strong>og</strong> stedse s<strong>om</strong> eneste oppsitter. Vi møter hans navn atskillige ganger i<br />
disse årene. Han nevnes i det før <strong>om</strong>talte regnskap fra 1615/16 <strong>og</strong> i Buschs jordebok av 1626.<br />
Av den siste får vi tillike vite at Digernes's landskyld var ½<br />
laup smør. Vi har ham <strong>og</strong>så i et regnskap fra 1635, <strong>og</strong> av koppskattregnskapet fra 1645/46 ser<br />
en at han betalte koppskatt for seg sjøl, sin kone, en dreng <strong>og</strong> en pike. Koppskatt skulle<br />
betales av alle, menn så vel s<strong>om</strong> kvinner, på over 15 år. Disse 4 personer er altså hele den<br />
samlede voksne befolkning på Digernes. Endelig har jeg <strong>og</strong>så funnet Kristoffer nevnt i et<br />
gårdskattregnskap fra 1646. Men av større interesse enn disse notiser er imidlertid hva jeg har<br />
funnet i en gammel d<strong>om</strong>sakt, nemlig at Kristoffer hadde en prosess med Viemennene<br />
angående deres støling på Digernes,<br />
- 163 -