Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
gjort. Til slutt sa Ole Etreli til Lars Digernes: "En annen Aften har Du vel ikke så god Hjælp
som i aften." - Knut Olsen Digernes, 12 år gammel og for øvrig vitnets sønn, var i følge med
sin far denne aften, og han forklarte seg som faren. Han gjorde det tillegg at da de kom hen til
Ole Etrelien, stod han med auskaret i været, liksom han ville true dem som var i følge med
Lars, og at Ole ikke alene ville trekke Lars's not av båten, men også to sjølve båten. Det
tredje vitne som ble avhørt var Johannes Olsen Etreli, men hans vitnesbyrd er meget
knappere. Han så, heter det, at Ole med sine sønner kom i en båt etter Lars, da (291.) denne var
ute og kastet, og hørte at Ole forbød ham det, men Ole gjorde ham intet videre. Da saken på
sommertinget 1770 atter ble behandlet, mente Ole Etreli at saken måtte henvises til åstedet,
og i det fikk han støtte av sorenskriveren som uttalte at åstedsforretningen 216. av 12.juni
1759 temmelig tydelig viste at kastet i Putefjorden tilhørte sitanten Lars Digernes, men at
man ikke uten at saken ble undersøkt på åstedet kunne pådømme om noen av partene hadde
overskredet sine rettigheter. For sin rasende oppførsel sin skje-lling og truing ble Ole Etreli
etter lovb. 6-7-15 ilagt en bot av 15 lodd sølv, 7½ rdlr., til kongens kasse og tilpliktet å betale
sitanten saksomkostninger. Saken ble ikke seinere påanket til åstedet, og grunnen til det har
vel vært her som i andre tilfeller at man kvidde seg for omkostningene.
Til sommertinget 1770 var Ole Etrelien stevnt av enken Marthe Andersdatter Sunde til
å betale tilbake 2 rdlr. som hun hadde gitt ham i håndpenger på en hest hun ikke hadde fått.
Ved dommen ble Ole tilpliktet å betale beløpet med omkostninger. Sammenhengen var den at
Ole for tre år siden på Marthes Sundes vegne hadde kjøpt en hest hos Peder Krispinussen
Solem og levert håndpenger, 2 rdlr. Siden var Ole kommet igjen med en annen mann og
hadde betalt, og tatt hesten med seg og sagt at Marthe Sundes håndpenger skulle han svare
for.
Til sommertinget 1771 var Ole Etrelien stevnt av Anders Pedersen Ekland (rimeligvis
Ekeland i Gaular) til betaling av 3 rdlr. for noe tjæreved som avdøde Knut Skagen hadde
gravd i Etreli-marka og solgt til Anders Ekeland, men som Ole hadde bemektiget seg. Ole
erkjente at han i forening med sin bror, Ingebrigt Hetle, hadde "arbeidet Veden" (brent tjære
av veden), idet Ingebrigt hadde sagt at sitanten hadde gitt ham tillatelse til det, og sitanten
burde derfor, mente Ole, (292.) holde seg til Ingebrigt. Men sorenskriveren tok ingen notis av
Oles innvendinger, men dømte ham til å betale beløpet med omkostninger.
Ole Etrelis formuesomstendigheter synes etter hvert å være blitt mindre gode, og hans
mange prosesser har vel bidratt til det. Av broren, Asbjørn Vie, fikk han 1753 obligasjon for
23½ rdlr i Vie, men 1776 gav Ole obligasjon for 34 rdlr. i sin gård til David Holtermann, 217.
som han saktens har handlet med.
- 156 -