Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
funnet ut at han 1744 fikk bygsel på halvdelen av Kirketeig, at han samme høst ble gift med<br />
bygselenken, Kari Olsdatter, <strong>og</strong> at han i en alder av 72 år døde der 1752. Han vil bli nærmere<br />
<strong>om</strong>talt, når vi k<strong>om</strong>mer så langt s<strong>om</strong> til Kirketeig ( Men så langt k<strong>om</strong> ikke Steen.<br />
Gårdhistorien for Gravdal, Kirketeig <strong>og</strong> Ultang rakk dessverre Steen ikke å skrive.O.Tj.)<br />
(Stemmer ikkje, låg att i privatarkivet etter Steen, på Statsarkivet i Bergen, <strong>og</strong> lagt til i denne 2012-<br />
versjonen - Februar 2012, Ragnar Indrebø.)<br />
Anders Johansens ettermann, svigersønnen Ole Ingebrigtsen. ble sittende på Etreli til<br />
sin død 1783. Han <strong>om</strong>tales ikke så sjelden i de gamle protokoller. På sin svigermor enkefru<br />
Myhlenforts vegne stevnte s<strong>og</strong>neprest Nils Lund ham til s<strong>om</strong>mer-tinget 1748, fordi han til sitt<br />
bruk hadde lagt inn et stykke av naboens bruk s<strong>om</strong> da eides <strong>og</strong> bruktes av enkefru<br />
Myhlenfort. Ole møtte ikke, men presten fikk likevel ført et par vitner. Samuel Tostensen<br />
Furevik forklarte at han for to år siden hadde sett Ole flytte merkesgården en "Tøndes<br />
Længde" inn på enkefru Myhlenforts åker, <strong>og</strong> til det sa Ole at han hadde prestekonens<br />
tillatelse. Det andre vitnet s<strong>om</strong> for to år siden hadde<br />
tjent hos Ole, hadde <strong>og</strong>så sett ham flytte gjerdet. Saken ble utsatt, men da den på høsttinget<br />
"paaraabtes" møtte ingen av partene, hvoretter (283.) den ble opphevet. Til s<strong>om</strong>mertinget 1758<br />
var Ole Etrelien stevnt 209. av Ole Digernes, fordi han hadde tatt båten fra ham. Johannes<br />
Olsen Etreli <strong>og</strong> et annet vitne forklarte at Ole Etreli ved sist pinsetid hadde tatt Ole Digrenes's<br />
båt, fordi denne hadde tatt hesjebånd på Ole Etrelis eiend<strong>om</strong>. Ole Etreli ble dømt å betale<br />
klageren 1 rdlr. 2 mark for skade <strong>og</strong> prosess<strong>om</strong>kostninger<br />
Den 12.juni 1759 ble det på Etrelien behandlet en åstedssak s<strong>om</strong> var tilstevnt av Ole<br />
Ingebrigtsen for å få grensene for sk<strong>og</strong>en <strong>og</strong> fehagen bestemt. Han hadde innstevnt de to<br />
oppsitterne på Digernes, sjøleieren Ole Larsen <strong>og</strong> leilendingen Johannes Hansen tillikemed<br />
jorddrotten Nils Markvardsen Kapstad. Fremdeles hadde han innkalt Anders Jensen Masdal<br />
<strong>og</strong> hans jorddrott, R<strong>og</strong>nald Hansen Farsund, <strong>og</strong> endelig <strong>og</strong>så Johannes Olsen Etreli <strong>og</strong> hans<br />
jorddrott, s<strong>og</strong>neprest Nils Lund. Der førtes vitner fra flere sider <strong>om</strong> forskjellige tvistemål<br />
mell<strong>om</strong> naboene der oppe, <strong>og</strong> man fikk tillike for flere vitners vedk<strong>om</strong>mende opplysninger<br />
<strong>om</strong> deres familjefor-hold. Jeg skal referere en del av vitneforklaringene. Johannes Johannesen<br />
Kleiven (s<strong>om</strong> våren 1742 ble gift med Dorthe Andersdatter Etreli s<strong>om</strong> jeg holder for datter av<br />
Anders Johannesen Etreli) - forklarte at sitantens formann <strong>og</strong> svigerfar, nyss nevnte Anders<br />
Johannesen, hadde anvist en grov <strong>og</strong> en jordfast stein s<strong>om</strong> grensemerke for eiend<strong>om</strong>men. Ole<br />
Olsen s<strong>om</strong> nå tjente på Mo, men var født oppe på Masdal, <strong>og</strong> sønn av Ole Larsen Masdal<br />
(s.193-194) - forklarte at han for 5 år siden tjente hos sitanten, <strong>og</strong> at Vies krøtter s<strong>om</strong> stølte på<br />
Digernes, da noen ganger k<strong>om</strong> inn i (284.) citantens fehage, <strong>og</strong> at denne da jagde dem tilbake.<br />
- 151 -