Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Som beboere nevnes 1591-1599 en Anders der 1591 svarte leding med 4 mark talg og
et geitskinn, og dessuten en husmann, Peter.
I et regnskap fra 1603 nevnes tre oppsittere: Gregorius, Peder og enken, og i årene
1611-1612 likeledes tre: Gregorius, Peder og Oluf. I et sakefallsregnskap har jeg funnet en
Peder på Solem som bøtte 8 rdlr. fordi han for noen år siden mot tvende forbud hadde hogd
beit i kongens og kirkens mark. Denne Peder hørte etter regnskapet heime i Førde skiprede og
rimeligvis også til Førde sogn, altså ikke på noen av Solemsgårdene i Naustdal sogn.
Busch's jordebok av 1626 lærte oss at Soleim var bondegods. Av den får vi tillike vite
at oppsitterne da var fire: Erik, Peder, Oluf og Mona, at gården hadde ganske ringe skog, og
at dens skyld var 1 laup 12 mark smør. I de nærmest pafålgende år oppføres skylden dels til 1
laup 12 mark, dels til 1 laup, men etter 1661 oppgis skylden alltid til 1 laup, og det ble også
gårdens skyld ved matrikkuleringen 1667.
De foran nevnte oppsittere har rimeligvis eid parter i gården. I et regnskap fra 1611
har jeg funnet anført at Peder på Soleim eide 18 mark smør. (50.) At gården 1626 skulle være
delt i 4 sjølstendige eller særskilte bruk holder jeg ikke for rimelig. Antakelig har flere av 15.
de foran nevnte oppsittere vært sambrukere. I et regnskap fra 1635 finer jeg kun tre oppsittere
nevnt nemlig: Erik, Johannes og Johannes Andersen.
Et ofte omtalt regnskap fra 1645/1646 over en koppskatt, som skulle betales av menn
og kvinne på 15 år og derover, viser at de voksne beboere av Solem var:
Erik med kone og en dreng,
Johannes med kone - og
Anders med en pike.
Men fra 1646 har man også et regnskap over en "Skat paa Gårdetallet" eller en
matrikkelskatt som vi nå ville kalle det, og dette viser at Anders ikke hadde noe gårds-bruk,
men at kun Erik og Johannes var oppsittere, og fremdeles viser det at Erik brukte de to
tredjedeler av gården og Johannes en tredjedel av gården, eller hen-holdsvis 2 pd. og 1 pd.
Samme gårdskattregnskap gir også opplysning om eiendomsforholdet, idet det
forteller oss at Erik eide de to pund han brukte, men det ene pund som Johannes brukte,
tilhørte Else, Arnt Nagels enke i Bergen. Det er vel som betaling for gjeld at denne tredjepart
av gården er kommet byfolks eie. Ennå 1661 var Nagels enke eier av denne part.
De to pund som Erik 1646 elde, sies årene 1657/1659 å ha vært på to eieres hender,
idet Erik Pedersen - utvilsomt samme Erik som 1646 - eide 12 mark og Ole Eriksen -
utvilsomt hans sønn - eide 1 pund 12 mark. Men ifølge et regnskap av 1661 var Førdspresten,
hr. Peder Finde, da blitt eier av disse to pund samtidig med at Nagels enke eide 1 pund. Det
- 15 -