Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Sigrid Larsdatter som tjente hos Rognald Friborg, stevnt for leiermål med reservesoldat Nils
Ullebust.. Nils erkjente forseelsen og forklarte at Sigrid var reist til Bergen, men at han ville
ekte henne. Dommen ble at dersom han ektet henne innen jul, skulle han betale 1 rdlr, 12
skilling. I motsatt fall skulle han svare fulle bøter, 6 rdlr, og av det skulle 19 mk. 8 skilling
utredes av Rognald Friborg hos hvem dette beløp var "beslaglagt." Rimeligvis har Sigrid hatt
dette beløp tilgode hos Rognald, og det er da belagt med arrest av fogden. Denne
reservesoldaten kan ikke være den mer enn 70 år gamle Nils Rognaldsen, og heller ikke kan
det være Nils Eriksen, for han var gift mann og kunne derfor umulig ekte Sigrid. Rimelig vis
er barnefaren en sønn av Nils Rognaldsen ved navnet Nils. Han som seinere kom til
Klopstad.
I en noe yngre tingbok for birket fortelles det at til birketinget på Rotenes desember
1719, hadde Jens Grimset på Nils Ullebusts vegne stevnt Iver Furevik, fordi han hadde
bygslet til seg Solem, for Nils mente seg nærmere berettiget til å få bygslet, både fordi han
hadde tjent kongen som soldat, og fordi bygselenken som Iver for-trengte fra gården, var hans
moster. Saken endte med at lvers frifinnes. Sjølsagt er denne Nils Ullebust ikke Nils
Rognaldsen, som rimeligvis var død 1719, og om han hadde levd måtte ha vært henved 169.
90 år gammel. Og at det skulle være Nils Eriksen er heller ikke rimelig, for denne hadde gård
og levebrød. Sannsynligere er det at vi også her har å gjøre med reservesoldaten og
barnefaren fra 1708, den (233.) seinere Nils Nilsen Klopstad.
Nils Eriksen ble som sagt seinest 1706, rimeligvis noen år før, kanskje 1703 da han
ektet Kari Jonsdatter, oppsitter på Ullebust, og 1711 fikk Ludvig Olsen bygselbrev på det
annet bruk av gården. De bruk i Ullebust hadde vært like store både 1646 og 1672, men det
ble det en forandring i. Ludvigs bygselbrev lyder nemlig på 1 laup og det bruk Nils hadde var
således kun på 1 pund eller fjerdedelen av hele gården. På denne måte var gården delt like til
1834 da det største bruket, som hadde løpenr. 149, ble delt i to, lnr. 149a og lnr. 149b, hveri
av skyld ½ laup. Det minste bruk har vært betegnet som lnr. 150 av skyld 1 pund. Med disse
betegnelser og skyldbeløp vil Ullebust finnes oppført i den trykte matrikkel fra 1838 eller
1839. De nærmere omstendigheter ved denne nye bruksfordeling kjenner jeg ikke, og jeg kan
heller ikke si hvor gammel forandringen er. Det er av bygselbrevet av 1711 til Ludvig vi får
den første underretning om dem.
Jeg skal nå følge hvert bruk for seg og begynner med det største;
Løpenummer 149.
Ludvig Olsen var ikke mer enn 20 a 21 år da han ble gift og fikk gård å styre. Med sin
kone fikk han sønnen Mads Rasmussen, men ellers kan det ikke være meget hun har innbragt
- 123 -