Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
uten avgift. Av gårdens skog skulle han få anvist tømmer til et stuehus, og hans kone få kår
for sin levetid. Gunder skulle dog betale saksomkostningene. Dette forlik er av 28.mars 1797.
Ved sommertinget for Jølster og for Førde 1797 foranlediget Gunder opptatt et tingsvitne. På
begge ting erklærte man at de var fornøgd med Gunder som ferjemann over Movatnet, og at
de uaktet han var fraflyttet Farsund fremdeles ville ha ham og ingen annen til ferjemann så
lenge han kunne forrette tjenesten. Etter dette ser det ut til at Gunder var belaget på å fravike
og fratre Farsund, men da faredagen 1798 kom, ble han dog sittende, og Rognald Hestad
måtte påny saksøke ham til gårdens fravikelse. Saken ble behandlet 17.september 1798, og
herunder forklarte et vitne at da der medio mars kom et lass av Rognalds flyttegods tll
Farsund, ville Gunder ikke tillate at det ble flyttet inn. Dom ble avsagt følgende dag,
18.september 1798, og ved den ble rettsforliket av 28.mars 1797 kjent gyldig og Gunder
dømt å fravike gården og betale saks 10. omkostninger. Hans forhold betegnes i dommen som
vrangt og lovstridig. Denne dom har Gunder visstnok innanket for Bergens overrett. (43.) Dette
tror jeg å kunne slutte av at det 1799 og 1800 ble opptatt to tingsvitner her heime, det første
etter Gunders, det andre etter Rognald Hestads rekvisisjon. Gunder var kommet på den
absurde idé å benekte å ha under-skrevet skjøtet av 3.november 1785 hvorved han solgte
gården til brorsønnen, og det var dette han forsøkte å bevise ved det 1799 opptatte tingsvitne.
(På siste side om Farsund har Steen følgende tillegg, som hører heime her og som godtgjør at
saken virkelig har vært behandlet for høyere rett:) "Underretsdommen af 18.September 1798
blev 16.Februar 1801 stadfæstet af Bergens Steftsoverret, og Gunder Rognaldsen dømt at
betale Sagsomkostningene til Overretten med 50 Rdlr. samt endelig for unødlg Trætte
tilpligtet at betale til Justitskassen hvad Dommen og Sigtelsen kostet." - Noe bevis for ikke å
ha underskrevet skjøtet kunne Gunder selvfølgelig ikke prestere, men under tingsvitnet som
Rognald opptok 1800 fremkom der opplysninger, som viste at Gunders benektelse var
usannferdig. Gunders bror, Johannes Rognaldsen Farsund, hadde sett Gunder motta den siste
halvdel av kjøpesummen, og hadde ofte hørt Gunder si at han hadde utstedt skjøte. Et annet
vitne hadde sett Gunder underskrive skjøtet på tinget med påholden penn etterat det var
opplest for ham. Et tredje vitne hadde for 4 år siden etter Gunders begjæring spurt Rognald
Hestad om han ikke ville tilbakeskjøte ham gården. Et fjerde vitne hadde sett Gunder
underskrive det samtidig med skjøtet opprettede bygselbrev etterat det var blitt opplest for
ham. Og et femte vitne hadde sett Gunder motta den første halvdel av kjøpesummen. - Når
Rognald Hestad fikk tiltre sin gård kan jeg ikke se, men at Gunder måtte fratre der er sikkert
nok. Han fikk 7.juli 1803 feste på et stykke bø under Sunde, Sundshaugen kallet, og der døde
han 66 år gammel 1813. Hans kone het Ragnhild Olsdatter, og hun døde 78½ år gammel
- 12 -