Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
sitt, og at man av tallene kunne dra slutninger med hensyn til brukenes størrelse. Men denne
oppfatning har jeg oppgitt. Å skaffe seg kyr som han leide ut, synes ved denne tid å ha vært
(225.) sedvanlig pengeanbringelse og så vidt jeg forstår ble kvegskatten utstedet av eierne, ikke
av leierne. Av de 12 kyr som Nils Rognaldsen skattet av, kan flere ha vært utleid og foret på
andre bruk eller gårder. At hester ble leid ut på liknende måte, har jeg ikke funnet spor av, og
har Nils på sitt bruk i Ullebust holdt to hester, er det nokså påfallende. Etter regnskapet av
1657 skattet Nils Hågensen Hafstad av 4 hester, presten, hr. Peder Finde, av 3 hester og lens-
mannen, Ole Tefre, likeså av tre hester, men ellers var det ingen i Førde sogn som skattet 163.
av mer enn én hest med unntak av nettopp Nils Rognaldsen som skattet av to hester.
Hvorledes desse forhold skal forklares er ikke klart for meg. - Etter Buschs jordebok av 1626
var der på Ullebust god skog og en flomsag, men i jordeboken for 1661 sies det at der var
"noget Brændeskov og anden Skov til Husernes Forbedring," og denne forskjel i
uttrykksmåten synes å tyde på at det i mellomtiden var gått tilbake med skogen. Det har
derfor falt meg inn at Nils Rognaldsen kan ha tiltrengt ekstra hestehjelp til fremdrift av skog
til sag. Men at hans skogsdrift skulle være så betydelig at han av den grunn skulle trenge to
hester, synes meg dog lite antakelig, og heller ikke finner jeg det rimelig at han skulle ha
gjort seg inntekter av oppal av hester til salg. Til det har jeg nok funnet spor av ute ved
kysten, der det var lite sne om vint-eren, og hvor hestene kunne gå ute den lengste tid av året
eller nesten hele året, men det som var regningssvarende der ute, kan neppe ha lønnet seg på
Ullebust som snarest er å regne for fjellgård.
Av Findes folkeliste av 1664 erfarer vi at oppsitterne da var (226.) de samme to som i
1657, og dessuten får vi her litt nærmere beskjed om dem. Om Ole får vi vite at han var 50 år
gammel, og om Nils at han var 34 år. Videre opplyser listen at ingen av dem hadde sønner
over 12 år heime, at Nils hadde en tjenestedreng, Knut 20 år gammel, og en husmann, Herluf,
40 år gammel, men at Ole hverken hadde drenger eller husmenn.
Ved matrikkuleringen 1667 ble Ullebusts matrikkelskyld fastsatt til 1 laup 1 pund, og
et skattemanntal fra 1672 viser at gården fremdeles var to bruk, og at oppsitterne var de
samme som i 1657, Nils og Ole, og at hvar av dem brukte halvdelen av gården, eller 2 pund.
Om noen flomsag på gården tales der ikke lenger, men derimot sies det i dette regnskap fra
1672 at der var to små bekkekverner.
Om Nils Rognaldsen er også etter 1672 levnet oss atskillige etterretninger, men om
Ole, som nå skulle være en mann på henved 60 år, 164. vet jeg kun ringe beskjed. Da det 1680
ble holdt skifte etter Nils Rognaldsens kone, Dorthe Olsdatter, var Ole Olsen kreditor i boet,
og under en sak som Lars Digernes ved vårtinget 1681 førte mot Vies oppsittere, var Ole
- 119 -