Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
noen av de andre avlegger-gårder er eldre enn 12. eller 13. århundre, Men hvis Ullebust er
ryddet i Sundes utmark atterat Sunde er blitt prestekirke eller klostergods, har ganske visst
vedkommende prest, kirke eller kloster passet på at rydningsmannen og hans ettermenn har
måttet betale avgift, og at de er blitt behandlet som leilendinger, og således har da forholdet
veblitt å være til 1769.
Dette er hva jeg har å fortelle om eierne fra gammel tid. Jeg går nå tilbake for å
omtale de oppsittere jeg kjenner.
Foran er fortalt at oppsitteren 1598 het Ole. Samme navn og visstnok også samme
mann finner en på gården 1603 da han betalte den da pålagte skatt 1 rdlr og likeledes 1612 da
han til soldatutredning betalte 2 daler. Ved denne tid må han ha stått seg forholdsvis godt, for
2 daler var høgste skattebeløp noen enkelte betalte, og det var ikke mange i sognet som
betalte så meget .
I fogd Busch's jordebok fra 1626 blir det sagt om Ullebust at gården var Allehelgens-
gods, at dens skyld var 1 laup smør, at oppsitteren het Ole, at det var en god jord med en
flomsag og god skog, men langt til sjøen. Også 1635 het oppsitteren Ole, men om det er den
samme Ole som vi hadde på gården allerede 1598, er uvisst. Til denne tid nevnes Ole alltid
alene, og gården har da visselig kun vært ett bruk. Når gården som i 1591 lå øde, 1626 kalles
en god jord og tilmed hadde fått flomsag, må en anta at den i den mellomliggende
menneskealder (224.) er blitt betydelig forbedret. 162.
Et regnskap fra 1645/46 over en koppskatt som skulls utredes av alle landets
innbyggere på over 15 år, menn så vel som kvinner, oppføres som skattepliktige beboere på
Ullebust 1.Johannes med kone og en dreng, 2.Ole og kone, 3."Enken" med en sønn og to
piker. Når beboerne oppføres således i tre sett, kunne man tro at det var tre husholdninger og
tre bruk, men der var kun to bruk. Det fremgår av et annet regnskap for 1646 over en skatt
som skulle utredes etter skylden, og her oppføres kun Johannes og Ole, hver som brukere av
den halve gård eller ½ laup. Enken har rimelig-vis hatt kår og vært enke etter en tidligere
oppsitter, og det er en nærliggende formen-ing at de to oppsittere har vært hennes sønner eller
svigersønner. Påfallende er det at hun hadde hos seg en sønn og to piker, alle over 15 år. Man
ser nemlig at på denne tid måtte ungdommen ut å tjene lenge før de ble 15 år gamle, ofte før
de var 10 år eller straks de var store nok til å gjete kreaturene i marka.
Regnskapet for 1657 viser at oppsitterne de var Nils Rognaldsen og Ole, hvis farsnavn
dessverre ikke oppgis. Og i et kvegskattregnskap fra samme år blir det sagt at Nils
Rognaldsen skattet av 2 hester 12 kyr 6 geiter og 12 får, og at Ole skattet bare av 9 kyr, 6
geiter og 6 får. Fra først av trodde jeg at disse tall representerte hva hver især foret på bruket
- 118 -