Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Første gang jeg har funnet gården nevnt er i Peder Thotts jordebok av 1591, hvor
navnet skrives "Ulbustad." Det sies her at der av gården skulle svares leidang med 1
geitskinn, men at den lå øde. Av en jordebok fra 1598/99 erfarer vi at den da var bebodd av
en Ole som svarte leidang med 1 geitskinn. Den sedvanlige leidangs-ytelse foruten geitskinn
var talg, og derav svarte gårdene i Førde 160. sogn fra 3 mark og opp til våg. Når Ole ikke
svarte leidangtalg, viser det oss at gården ble regnet for en av de mindre i sognet.
Liksom Refsdal, Masdal, Etterli, størsteparten av Sunde og Hagen hørte Ullebust i den
katolske tiden til Allehelgens kirke i Bergen, og dette gods ble i reformasjonstiden 1536
inndratt under kronen og forlenet bort til danske adelsmenn først særskilt og siden sammen
med Ulsteins klostergods. Det således inndratte gods ble av dem som hadde fåttt det i
forlening, vanligvis bortforpaktet mot en bestemt årlig avgift. Over Allehelgensgodset har
man en jordebok, forfattet 1647 av Ove Jensen, da rådmann og siden borgermester i Bergen,
og han har visselig hatt del i forpaktningen. På grunn av finansnøden under kong Fredrik den
tredje ble hoved-massen av det ved reformasjonen inndratte jordegods solgt, og 7.februar
1665 gav kongen oversekretær, Erik Krag, på dennes og medinteressertes vegne skjøte på
Allehelgens og Ulstein Klosters gods for en kjøpesum av 36 304½ rdlr. 1 ort (222.) 4 skilling.
Det ser ut til at nye eiere har skyndt seg med å selge godset i mindre partier, og et regnskap
fra 1672 at nesten alt i Førde sogn beliggende Allehelgensgods da var den mektige Førds-
presten hr. Peder Findes eiendom. Dennes sønn, hr. Otte Pedersen Finde, sogneprest til Volda
på Sunnmøre, oppføres 1682 som eier av Ullebust, og seinere kom gården til hr. Stevelin
Reutz, sogneprest til Herøy og gift med hr. Otte Findes datter. Ved skiftet etter Reutz, sluttet
1755, tilfalt Ullebust hans sønn, handelsmann i Volda Otte Finde Reutz, og denne solgte det i
1769 til oppsitterne. Etter århundrers forløp var det omsider kommet til det at gårdens
brukere også var eiere. Det kan endog tenkes at Ullebust aldri noensinne like fra sin
tilblivelse som gård har vært bebodd og brukt av noen eier før 1769. Det forekommer meg
antakelig at Sunde er modergården, og at både Hagen nedenfor og Refsdal, Ullebust, Masdal
og Etterli ovenfor er avleggere av Sunde, at altså hele Sundsdalen har vært eiendom eller èn
gård, og at de andre nevnte gårdene gjennom tiden er blitt til ved rydding og 161. nydyrking i
Sundes utmark og havnegang, som etter min forutsetning har hatt en betydelig utstrekning.
Av Bergens kalvskinn vil en se at Sunde eller iallfall en del av den omkring 1350 tilhørte
Førde kirke og prest. Derimot vet en intet om når kirken og presten ble eiere, og heller ikke
vet en hvorledes eller når Allehelgenskirken ble eier. Det er imidlertid, så vidt jeg kan se,
intet til hinder for å anta at Sunde allerede i det 12. eller 13. århundre er kommet på den
"døde Hans" (Manus mortua), og det er heller intet som tvinger oss til å anta at Ullebust eller
- 117 -