Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 5 av 6<br />
frabyttet fremgår det at R<strong>og</strong>nald nå for annen gang var blitt enkemann. Men navnet på hans<br />
annen kone er ikke oppgitt. Man ser d<strong>og</strong> at hun i et tidligere ekteskap etterlot barn, men at<br />
hun ikke hadde barn med R<strong>og</strong>nald. Likeså får man vite at R<strong>og</strong>nald etter hennes død hadde<br />
avfunnet seg med hennes arvinger i minnelighet. R<strong>og</strong>nald eide en fjerdedel i Refsdals sag <strong>og</strong><br />
et kvernhus på Sundes grunn. Dessuten eide han halve Farsund s<strong>om</strong> ble utlagt til de tre yngste<br />
sønner, Johannes, Mads <strong>og</strong> Morten. Denne halvpart var nå ansatt til 60 rdlr. Den umyndige<br />
sønnen, R<strong>og</strong>nald Hansen Hestads odelsrett til Farsund ble forbeholdt ham av hans verje.<br />
R<strong>og</strong>nald Hansen døde 1787, <strong>og</strong> alderen oppgis til 77 år 5 uker 3 dager. Han hadde i en lang<br />
årrekke, seinest fra 1750 vært medhjelper, <strong>og</strong> det skyldes vel hans intime forhold til<br />
s<strong>og</strong>nepresten (Nils Lund) at hans alder oppgis så nøyaktig i ministerialboken. R<strong>og</strong>nald har<br />
ikke satt mange merker etter seg (41.) i tingbøkene, <strong>og</strong> av det kan en vel dra den slutning at han<br />
var en freds<strong>om</strong>melig mann. Foruten et par små gjeldssaker ser en at han til s<strong>om</strong>mertinget<br />
1743 hadde påstevnt en sak mot Bernt Nilsen Ullebust for skjellsord <strong>og</strong> til betaling av 8<br />
mark, <strong>og</strong> denne sak ble til høsttinget forlikt, idet Bernt gikk med på å betale ialt 11 mark <strong>og</strong><br />
dessuten 1 mk. 8 skill. til s<strong>og</strong>nets fattige.<br />
R<strong>og</strong>nald Hansens tredje sønn, Gunder, hadde s<strong>om</strong> før fortalt, 1776 fått skjøte av faren<br />
på den halvpart av gården s<strong>om</strong> ved frabyttet 1783, var utlagt til hans tre yngre brødre. Han<br />
fikk skjøte av dem den l.juli 1784 for en kjøpesum av 60 rdlr. Han var altså nå eier av hele<br />
gården, men dette vedble han d<strong>og</strong> ikke lenge å være.<br />
Samtidig med at det sistnevnte skjøte ble tinglest, lot verjen for R<strong>og</strong>nald Hestad (den<br />
eldste sønn av Gunders eldste bror) lyse sin myndlings odelsrett til Farsund, <strong>og</strong> til 29.juni<br />
1785 påstevntes odelsløsningssak. Gunder var villig til å avstå den sist kjøpte halvdel, men<br />
den halvdel s<strong>om</strong> han 1776 hadde fått skjøte på 9. av faren, mente han å måtte få beholde.<br />
Gamle R<strong>og</strong>nald Farsund fremsto <strong>og</strong> forklarte at hans mening med skjøtet av 1776 til Gunder,<br />
var at denne skulle beholde halve Farsund til odel <strong>og</strong> eie, likes<strong>om</strong> han <strong>og</strong>så straks hadde latt<br />
Gunder få bruke den halve gård med seg. Videre forklarte han at han end<strong>og</strong> hadde sendt<br />
ansøkning til kongen <strong>om</strong> at det måtte ha sitt forblivende med hans bestemmelse. Saken ble<br />
utsatt til september, men før den atter ble forelagt k<strong>om</strong> det melding til retten <strong>om</strong> at de var blitt<br />
forlikte. Under 3.november 1785 gav Gunder brorsønnen skjøte på den hele gård for 120 rdlr,<br />
men forbeholdt seg bygsel <strong>og</strong> feste på gården tll faredag 1742, <strong>og</strong> samtidig fikk han et sådent<br />
bygselbrev. Gunder forble altså på gården s<strong>om</strong> bygselmann <strong>og</strong> satt der ikke alene de 6 år,<br />
men ennå 1797 satt han der. Men da saksøkte eieren ham til å fravike <strong>og</strong> ryddiggjøre gården.<br />
Eieren var "Boslidsmand," heter det. (Buslit: Aasen: Forarmelse, stort tab av Fæ eller andet<br />
Gods. Sfj.). Også denne gang k<strong>om</strong> det til forlik. Gunder skulle få beholde gården til 1798<br />
- 11 -