Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
Det oldnorske refr betyr rev og bruktes i riktig gammel tid som (206.) manns-navn. Det
ligger nær for hånden å anta at dette mannsnavn er det første ledd i gårdsnavnet Refsdal, men
vår største autoritet på området, avdøde professor Olaf Rygh, har ikke den oppfatning. I sin
bok "Gamle Personnavn i norske Stedsnavn" oppregner han en hel del gårdsnavn i vårt land
som kan tenkes dannet av mannsnavnet Refr, men Refsdal finnes ikke blant dem. Hans grunn
for det synes bl.a. å være den at det var i eldgammel tid at Refr ble brukt som egennavn, og at
denne bruk var opphørt før Refshammer ble opptatt som gård, for Refsdal kan ikke være noen
gammel gård. Navnet Refsnes utenfor gården ved Movatnet og det eldre navn Refshammer
har ganske visst sammenheng med det nå brukte navn Refsdalen. Når et annet verk av Rygh
"Noreke Gårdsnavn" kommer så langt som til Nordre Bergenhus amt, vil en få den forklaring
som kan gis.
Vi hørte at Refsdalen 1626 var Allehelgensgods. Det samme var tilfelle med
størsteparten av Sunde og med Ullebust, Masdal, Eiterlien altså alle gårdene i Sundsdalen på
Digernes nær. Det var gammelt kirkegods. Også Hagen var Allehelgensgods. Med dette navn
betegnes at gårdkomplekset i den katolske tid tilhørte Allehelgenskirken i Bergen, som stod
der hvor nå Arbeidsanstalten står (I Steens tid. O.Tj) Dette gods ble liksom bispegodset og
klostergodset på reformasjons-tiden inndratt under kronen og forlenet bort til danske
adelsmenn - fra 1601 i forening
(207.) med Utstein Kloster (på Moster.O.Tj.) Under 7.februar 1665 solgte kong Fredrik den
tredje godset til noen danske herremenn, som høkret det ut i småpartier. Den nye
Førdspresten, hr. Peder Finde, oppføres 1672 som eier av Refsdal og så godt som alt det
andre Allehelgensgodset i Førde sogn, og 1684 var hans sønn, hr. Rasmus Finde, blitt eier av
Refsdalen. Denne Rasmus Finde der døde 1694 som sogneprest til Gloppem var gift med
Anne Jensdatter Schreuder, og hun solgte 1707 gården til daværende oppsitter, Rasmus
Nilsen. Siden har gården stedse vært i bønders eie. 148.
Jeg går nå tilbake til brukerne av gården. Disse var som alt sagt Mathias og enken,
men 1635 finner vi Tosten Olsen som eneste oppsitter på gården, og han satt der til sin død
1685. Tosten kom fra Ekeland og vil finnes omtalt i 4. bind, side 27. I den første tid kalles
han Tosten Refshammer, dels Tosten Refsdal, men ved århundrets midte synes det siste navn
å ha festnet seg. For året 1645/46 betalte han koppskatt for seg, sin kone og to tjenestepiker,
og 1657 betalte han kvegskatt for 1 hest, 11 kyr, 12 geiter og 12 får. I Findes folkeliste av
1664 oppgis han å være 68 år gammel og å ha heime hos seg sønnen Ole Tostensen, men
ingen tjenestedrenger. Refsdals landskyld var 2 pund smør 1626, men i regnskap fra 1661
oppgis den til 2 pd. 6 mk. og her forklares det tillike at gården har noen skog til brenne og
- 108 -