Steens skrifter om Førde sokn. Bind 5. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 5 av 6
førtes vitner, blant den to av hennes brødre, Tosten Ludvigsen Kinnanes, 38 år gammel, og
Anders Ludvigsen Kinnanes, 24 år gammel. Et tredje vitne var Lovises tidligere matmor,
Endre Kuslis kone, Helene Ellingsdatter, som forklarte følgende: På plassen hadde før sittet
en gammel mann, Ole Andersen, som var i slekt med Lovise hvem han gjerne ville overlate
plassen. Helene Kusli hadde talt med sogneprest Friis, og han hadde lovt å skrive for Lovise
at hun kunne få plassen, men etterat den to år var drevet for Lovises regning, hadde han
overdratt den til en annen. Enden på saken ble at Anders Lien ble frifunnet for Lovises tiltale,
men at han skulle erstatte henne for hennes møye og omkostninger med 10.rdlr.
xxx 0 xxx.
146. (204.) Refsdal.
(Om gårdsnavnet Refsdal heter det i "Norske Gårdsnavn bl.a.: "Det opprinnellge
navn er Refshammer, visstnok sammensatt av refr, rev - ikke det likelydende mannsnavn -
med hamarr, berghammer." O.Tj.)
Gården hvis opprinnelige navn var Refshammer, har jeg ikke funnet omtalt før 1603,
men i Thotts jordebok fra 1591 så vel som i jordebok fra 1598/99 nevnes mellom Sunde og
Ullebust en Laurits(-Lars), Ødegård eller Ødegårdsmann, og jeg holder det sannsynlig at
denne Lars som kun betalte 1 geitskinn i leidang, har brukt Refshammer. Lars og Lasse er
samme navn, og det slår neppe feil at Lars Ødegård er identisk med Lasse Refshammer som
nevnes i et skatteregnskap for 1603. Etter dette regnskap skulle bøndene legges i legg på 10
mann i hvert legg, og hvert legg skulle betale 10 daler, således at den rike hjalp den fattige,
og Lasse Refshammer betalte gjennomsnittsskatten 1 rdlr. Han nevnes også 1611, og da
skrives navnet den ene gangen Lasse og den andre gang Laurits. Han nevnes fremdeles 1612
som en av dem som hadde å utrede Ole Nilsen Bruland der skulle dra østpå som soldat for å
slåss med svenskene. Endelig nevnes han 1613, men nå forekommer ved siden av ham
mellom husmenn og ødegårdsmenn en Mathias Refshammer,
I fogd Buschs jordebok av 1626 får en noe nærmere beskjed om gården. Det heter her
at Refshammer var Allehelgensgods, at gårdens landskyld var 2 pund smør, at der var to
oppsittere, nemlig Mathias og enken, og at der til gården hørte noen skog. (Gårder med
landskyld under 1 laup smør kaltes før matrikuleringen av 1667 for ødegårder. Skattemessig
sett var altså Refshammer ødegård. O.Tj.)
Første gang jeg har sett navnet Refsdal brukt er i regnskap fra 1635, og i de nærmest
påfølgende 10-12 år brukes begge navn om hverandre - siste gang, så vidt jeg kan se i en
jordebok fra 1647 hvor gården omtales som "Refsdal eller Refshammer." 147.
- 107 -