Complex 1988-01.pdf - Om CompLex

COMPLEX 

INSTITUTT FOR 

RETTSINFORMATIKK 

ROBIN THRAP-MEYER (red.) 

UTVALGTE 

EMNER I 

RETTSINFORMATIKK

H o vedkontor: Roaenholm vn. 25. 1410 K o lb o tn , tlf. 1021 99 80 00 

Bergen: Dreggaalm enningen 10/12. tlf. 1051 31 65 00 

Stavanger: Auglendadalen 81. tlf. 1041 58 85 00 

T ro ndheim : Kongenagt. 60. tlf. 1071 53 06 14

C o m p L ex nr. 1/88 

In stitu tt for rettsin form atik k 

U n iv e r site te t i O slo 

N ie ls Juels gate 16 

N -0 2 7 2 O S L O 2 

Robin Thrap-Meyer (red.) 

UTVALGTE EMNER I 

RETTSINFORMATIKK 

4. utgave 

TANO

© Tano A.S. 1988 

ISBN 82-518-2478-8 

D en norske Advokatforening 

Den norske Bankforening 

Digital Equipment Corporation A/S 

Ericsson Information Systems A/S 

IDA, Integrert Databehandling a.s 

Industriforbundets Servicekontor 

K-link, Kreditkassen 

Lovdata 

Norges Forsikringsforbund 

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening 

Televerket 

Wikborg, Rein & Co 

Fotografisk opptrykk ved 

Engers Boktrykkeri A/S, Otta

FO R O R D 

Det er nå 5 «ir siden forrige utgave av "U TVALG T E E M N E R " ble utgitt. 

I lopet av denne tiden har både pensum og fag blitt endret, slik at det er 

på tide med en ny utgave. 

I denne utgaven er ikke formålet bare å dekke pensum , men også å 

presentere andre deler av faget samt å utfylle pensum litteraturen. Jeg har 

onskct å vise bredden i faget, og vekke interessen og nysgjerrigheten hos 

studentene, som er den primære m ålgruppen. K onsekvensen av dette er at 

det er inntatt m ange korte artikler som ikke er nient å dekke problem ene 

de tar opp fullt ut. 

Pensum og pensum dekningen i fagene "R ETTSIN FO R M A TIK K " og 

"IN FO R M A SJO N SR ETT" er i stadig forandring. Jeg har derfor ikke 

funnet det hensiktsm essig å ta med det nåværende p en su m , men nover 

m eg med å henvise til PLAN FOR R E T T SST U D IE T . 

Til slutt vil jeg takke alle bidragsyterne for deres velvillighet. 

O SLO 16 JA N U A R 1988 

Robin T hrap-M eyer

IN N HOI .DSFORTEGNELSE SID E 

Jon Bing : FRA PROBLEM TIL RESULTAT 

Modell av den juridiske beslutningsprosess I 

Knul Selmer : EDB OG RETTSSAMFUNNET 35 

Jon Bing : RETTSLIGE ASPEKTER VED DATAMASKINBASERTE 

FORVALTNINGSSYSTEMER 51 

Jon Bing : EDB MULIGHET OG PROBLEM VED FORENKLING 

AV REGELVERK 69 

Jon Bing : USER-CONSTRUCTED LEGAL INFORM ATION 

SYSTEMS 14 1 

Ashjorn Kjonstnd : TAUSHETSPLIKT OG BRUK AV EDB I 

HELSESEKTOREN 163 

Peler Sei pel : ADB UPPTAGNINGARS OFFENTLIGHET 189 

Peler Seipel : INFORMATION I PAKET OCH BITAR 205 

Jon Bing : INFORMATION LAW 213 

Olav Torvund : BETALINGSFORMIDLING 237 

Magnus Slray Vyrje : "SHRINK-WRAP" KLAUSULER 325 

Anna-Lena Axelsson : DATABASAVTAL 335 

Mads Bryde Andersen : EDB-LEVERANDØRENS ANSVAR FOR OPHAVS 

RETLIGT BEGRUNDEDE RETSMANGLER 353 

Jacob Helge Kolrud EDB-KONTRAKTFR - REGULERING AV 

MISLIGHOLD 371 

Jon Bing : RISIKO OG ANSVAR VED 

TELEKOMMUNIKASJON 383

Jon Bing : 

FRA PROBLEM TIL R ESU LTAT 

M odell av den juridiske beslutningsprosess 

Gjengitt fra : 

Jussens venner 1975 . bind X , hefte I . side 1-32

- 3 - 

FRA PROBLEM TIL RESULTAT 

Modell av den juridiske beslutningsprosess 

av 

Amanuensis Jon Bing 

1. Innledning 

Det som presenteres her er utkast til en modell av den juridiske beslutningsprosess. 

Det ligger en forholdsvis sterk reservasjon i ordet "modell", den 

er ikke noe forsøk på å beskrive hvordan en jurist resonnerer eller argumenterer. 

Den er et forsøk på å beskrive hvilke elementer som en juridisk beslutning 

prinsipielt består av og som man gjennom en analyse av beslutningen 

vil kunne finne frem til. 

Det må også fremheves at modellen naturlig nok innebærer en sterk forenkling 

av en juridisk beslutning. Det er f. eks. bare gjort spede forsøk på 

å beskrive eller karakterisere innholdet av de forskjellige elementene og 

stadiene i modellen. 

Modellen er et forsøk på å beskrive den juridiske beslutningsprosess 

slik den fremstilles etter alminnelig akseptert rettskildelære. Fremstillings- 

teknikken - særlig bruken av blokkdiagrammer (flowcharts) - kan være uvant 

men innholdet er mer eller mindre velkjent. Behovet for å presisere og re 

latere de forskjellige elementene vil sikkert likevel skape en viss friksjon - 

om ikke mot teori, så mot terminologi. 

I praksis vil mange av de elementene som er beskrevet i modellen for 

en jurist være intuitive, og det kan virke noe virkelighetsfjernt å prøve å 

fange dem i en modell. På samme måte vil de forskjellige elementene gjensidig 

påvirke hverandre kontinuerlig gjennom tankeprosessen - noe som 

naturligvis ikke kan finne noe tilfredsstillende uttrykk i en modell. Innholdet

© 

© © 

Om hvordan man kom mer frem til sakens 

beviste fakta, se Hg. 2—4. 

Om hvordan man kom mer frem til en 

sokbar base av rettskildefaktorer, se fig. 5—6. 

Sokeprosessen. D etaljfrem stili i fig. 7. 

© 

© 

© 

Tolkningsprosessen — jfr. fig. 

Harmoniseringsprosessen — jfi 

Om tilforingen av saklig releva 

se fig. 10. 

Om tilbakekobling fra resultat 

fig. 11. 

Fig. 1. Den juridiske beslutningsprosess — oversikt med henvisninger.

av de enkelte elementene kan aldri bli klarlagt før beslutningen er truffet - 

først da er det oppstått en tilstand av likevekt som gjør det mulig å analysere 

beslutningen. Av fremstillingstekniske grunner fremstilles likevel modellen 

som om det var en løpende prosess med én begynnelse og ett resultat. 

Til tross for at det derfor finnes svakheter med det å konstruere modeller 

av juridiske beslutninger, synes det likevel som om denne angrepsvinkel 

kan være fruktbar for en diskusjon av beslutningsprosessen, dens enkelte 

elementer og forholdet mellom disse. De begreper man vanligvis opererer 

med er så flyktige og vage at det knapt kan skade om de for en gangs skyld 

nærmest bokstavelig talt blir gjort firkantete. 

Modellen er primært utviklet med sikte på å diskutere sokeprosessen 

som del av beslutningsprosessen, og automatisering (programmering) av 

juridiske beslutningsprosesser. Disse utgangspunktene har sikkert merket 

modellen, men den synes likevel å kunne anvendes i en generell diskusjon 

av juridiske beslutningsprosesser. 

Modellen ble opprinnelig inspirert av Helge Johan Thues innledning 

"En metode for juridisk problemløsning" på Institutt for privatretts forsk- 

ningsseminar 20.1.1972. Jeg bygger også på Eckhoffs modeller (jfr. 1971: 

25, 30) og Andenæs'/Kvammes modell (jfr. 1969: 19). Verdifulle impulser 

er hentet fra den tyske debatten omkring "Rechtsinformatik", særlig fra 

Gartska og fra oversikten hos Slayton (1974: 3-6). Naturligvis har jeg også 

stjålet mange tanker fra mine medarbeidere ved Institutt for privatretts avdeling 

for EDB-spørsmål, kanskje særlig fra Trygve Harvolds arbeidsnotater 

til prosjekt NORIS. Forløpere til den modellen som her presenteres, finnes 

i Bing/Harvold (1973: 2-10) og Bing (1974: 100-102). Et utkast til denne a r 

tikkelen ble dessuten behandlet på Institutt for privatretts forskningsseminar 

9.5. 1974, og det er tatt hensyn til synspunkter som kom frem der. 

Det finnes en annen hovedtype av juridiske beslutningsmodeller matematiske 

eller statistiske modeller f.eks. utviklet med sikte på å kunne 

"forutsi" dommeradferd, sml. Aubert 1968: 141-151. Slike modeller 

kan også brukes i forsøk på å kartlegge hvilke argumenter av rettslig 

og ikke-rettslig art som er relevante.

- 6 - 

2. Litt om ordbruk 

Enkelte ord brukes i denne artikkelen med en noe spesiell betydning. 

11 Jurist" blir her for korthets skyld brukt om alle som arbeider med 

juridiske problemer, uansett om vedkommende har en formell juridisk utdannelse 

eller ikke. (Sml. Stadier 1973: 75, Luhmanrf^^GC: 10). 

"Beslutningsprosess" og "beslutning" brukes her også om juridiske 

slutninger som ikke inneholder noen beslutning, men bare danner en mening 

om et juridisk problem. (Sml. Eckhoff 1971: 23, jfr. også Ekman 1970: 15.) 

Slayton (1974: 3) bruker uttrykket "the lawyering process" om denne prosessen. 

"Relevant" er et besværlig begrep. Her brukes det om et argument som 

en bestemt jurist finner at har betydning for resultatet i forhold til ett bestemt 

problem. Det sies ofte at "relevant" kan være noenlunde ensbetydende 

med "potensiell beviskraft", jfr. Evers 1970: 65. Noe mer spesifisert kim 

man si at et argument er relevant hvis: 

1) resultatet ville bli forskjellig hvis argumentet manglet, eller 

2) styringsnormer krever at juristen skal vurdere hvorvidt argumentet 

tilhører gruppe 1), eller 

3) juristen finner det selv påkrevet å vurdere hvorvidt argumentet tilhører 

gruppe 1). 

Om problemer i forbindelse med relevans-vurdering, jfr. Bing/Harvold 

1974 pkt. 2. 1. 3 (2). 

"Styringsnormer" er i denne artikkelen brukt om en rekke forskjellige 

prinsipper som regulerer selve den juridiske beslutningsprosess. Dette i 

motsetning til materielle rettslige normer som regulerer de problem som 

er utgangspunkt for beslutningsprosessen. Styringsnormene vil altså definere 

eller gi rammen for den juridiske beslutningsprosessen. Hvordan man eventuelt 

kan finne frem til styringsnormene vil bli streifet nedenfor under pkt. 8. 

Styringsnormene er i modellen markert ved bruk av figuren 

o

3. 1 Utgangspunktet 

- 7 - 

3. Fra problem til beviste fakta 

For ofte kan det virke som om man i diskusjonen av "juridiske problemer" 

ensidig knytter an til rettslige normer, et inntrykk som vel har sin å rsak 

i at man ønsker å gjennomføre en generell diskusjon. Men det kan være 

grunn til å understreke at et juridisk problem aldri kan tenkes isolert fra det 

virkelige liv. Selv i en prinsipiell diskusjon av rettslige normer (Kan gbl. 

§ 29 anvendes analogisk?) forutsettes - mer eller mindre uttalt — et saksforhold. 

Et juridisk problem vil for den praktiserende jurist alltid ha sin rot i 

et problem eller en situasjon som har oppstått for ett eller flere mennesker 

- en situasjon som er hentet fra "virkeligheten". Denne situasjonen er det 

naturlige utgangspunkt når man skal diskutere den juridiske beslutningsprosess. 

Situasjonen oppstår for en eller flere personer som vi i det følgende 

kaller "klienten". For at en juridisk beslutningsprosess skal aktiviseres, 

må klienten henvende seg til en jurist. Han må altså være bevisst at problemet 

er eller kan være av juridisk art. Ofte vil juridiske problemer forbli 

uløste hos klienten nettopp fordi han ikke er klar over at en henvendelse til 

en jurist kan bidra til å løse problemet, sml. Eskeland/Finne 1973: 200- 

205.la 

Uten at vi går nærmere inn på det, kan vi gå ut fra at bevissthet om at 

problemet er av juridisk art forutsetter en beskjeden innsikt i de rettslige 

normer som er relevante for vedkommende klients situasjon. Selv om altså 

klienten helt mangler den nødvendige juridiske ekspertise til selv å gjennomføre 

en juridisk argumentasjon med sikte på å løse sitt problem, må klienten 

ha såpass juridisk innsikt at han aner i hvilke situasjoner en slik argumentasjon 

vil kunne hjelpe ham. Dette fører oss over i å påpeke nødvendigheten 

av spredning av informasjon om rettslige normer - hvilke regelverk det 

la Kontakten mellom "virkeligheten" og juristen beskrives for enkelhets 

skyld ved kontakt jurist-klient. For bestemte grupper av jurister vil 

kontakt med "virkeligheten" etableres på andre måter enn gjennom en 

klient — f. eks. at juristen selv analyserer "virkeligheten" og finner 

frem til de problemer den skjuler. Dette er f. eks. typisk for retts- 

vitenskapsmannens arbeid.

- 8 - 

bør spres informasjon om, hvordan spredningen mest hensiktsmessig kan 

skje osv. Denne diskusjonen skal vi ikke forfølge videre her. (Jfr. f.eks. 

Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970 og Aubert 1968: 

66-76.) 

I sjeldne tilfelle lar vi klienten selv være jurist. Men dette gjelder bare 

i ganske få tilfelle - selv om vi lar "jurist" ha def( vide betydning som 

nevnt foran under pkt. 2. Selv om "klient" og "jurist" i disse unntakstilfellene 

er forenet i samme person, spiller dette større rolle for term inologien 

enn argumentasjonen i det følgende. 

Juristen er altså selv ikke part i problemet, men opptrer som rådgiver 

for en part. (Normalt vil det være en eller flere "motparter" inne i bildet, 

men dette er ikke nødvendig.) Advokaten vil være rådgiver for sin klient. 

Forvaltningstjenestemannen har enkeltborgere eller juridiske personer som 

sine klienter. Dommeren har også en "klient" i vår bruk av ordet — det er 

selvfølgelig ikke en enkelt av de stridende parter, men heller del fellesskap 

de stridende parter representerer foran domstolen. 

3. 2 Juridiske problem 

Som rådgiver for sin klient mangler juristen førstehånds kjennskap til 

problemet. Han vil først og fremst bli kjent med problemet gjennom klientens 

fremstilling av det. Og det første han må ta stilling til er hvorvidt eller 

hvilke deler av problemet som er juridisk. 

Fig. 2. Fra totalprobkm ul juridisk problem. 

Dette er ikke fullt ut så trivielt som det kan lyde. Hvis en person klager 

over dårlig helse, dårlige boforhold, familieproblemer og svak økonomi

- 9 - 

er det ikke uten videre klart at hans problem kan løses ved at juristen på klientens 

vegne krever uførepensjon, bostøtte og skilsmisse. De juridiske problemer 

kan ofte være knyttet sammen med - eller være et symptom på - 

andre og underliggende problemer, sml. Eskeland/Finne 1973: 87. Det kan 

hende at legehjelp, assistanse av sosialkurator og voksenopplæring ville være 

bedre egnet for å løse klientens problem enn den assistanse juristen kan gi. 

Juristen er likevel henvist til å skjære ut av totalproblemet det eller de 

delproblemer som han mener er av juridisk art. Dette vil si at juristen må 

vite hva som er et juridisk problem. 

I alminnelighet vil dette ikke by på vanskeligheter. Juristen er ekspert 

han har innsikt i rettssystemet og vil derfor nærmest intuitivt gripe de 

delproblemer som er av juridisk art. Som en karakteristikk kan det vel sies 

at et juridisk problem er et problem som en juridisk argumentasjon kan l^idra 

til løsningen av. Dette er en pragmatisk karakteristikk, men for vårl 

formål synes den tilstrekkelig. 

Hvis man ser noe nærmere på når en juridisk argumentasjon kan bidra 

til å løse et problem, vil man kunne nevne tre hovedeksempler: 

1) Det finnes bindende normer som gir anvisning på at en bestemt problemtype 

kan løses juridisk. Typisk eksempel er her forvaltningsavgjørelser 

- de fleste vedtak treffes med hjemmel i lov som forutsetter 

at vedtakene er resultat av en juridisk beslutningsprosess. 

2) Problemet er en tvist som kan bringes inn til judisiell avgjørelse. 

Muligheten for domstolbehandl ing vil kaste en slagskygge over et 

slikt problem, og gjør det naturlig å formulere løsningen som resultat 

av en juridisk beslutningsprosess. 

3) De impliserte parter (eller juristens arbeidsmiljø) aksepterer at en 

juridisk argumentasjon er relevant. Hvorvidt partene aksepterer 

relevansen av juridisk argumentasjon avhenger selvfølgelig av en 

rekke faktorer, særlig juristenes prestisje og den prestisje eller 

effektivitet som er knyttet til juridisk argumentasjon (en juridisk 

beslutning er på sin måte en effektiv måte å løse en tvist på). 

Diskusjonen av hvilke forhold som gjør at en tvist ender som rettssak 

kan belyse hva som er et "juridisk problem", jfr. Aubert 1968: 109-125. 

Knudsen 1973: 273 synes å mene at et juridisk problem karakteriseres ved 

at det er "avgjørende for beslutningen og dens innhold .. . om et angitt faktum 

er tilstede". Hans formål med bruken av uttrykket "juridisk problem" 

er et noe annet. Men det synes utilfredsstillende i en karakteristikk å utelukke 

som juridiske beslutninger tilfeUer hvor det avgjørende f. eks. er vurderingen 

av et faktum som er konstatert å være til stede. Jeg tror også at

- 10 - 

det er uheldig å hevde at når et administrativt organ er gitt valgmuligheter 

i loven, så er det ikke en juridisk beslutning å velge mellom disse mulighetene 

(selv om det kanskje kan sies at valget skjer på grunnlag av legitime, 

men ikke-rettslige argumenter). Jfr. del som sies nedenfor under pkt.6.1 

3. 3 Sakens sannsynlige fakta 

Når juristen, vanligvis på grunnlag av en løs saksfremstilling fra klientens 

side, har skåret ut det juridiske problem, må han bringe sakens fakta 

på det rene. 

Fig. 3. F'ra problem til sannsynlige fakta. 

Ettersom juristen mangler førstehånds kjennskap til saken, må han på 

annen måte skaffe seg rede på hva som er sakens fakta. Juristen vil vanligvis 

være henvist til å lese disse fakta ut fra forskjellige former for bevismidler 

- samtaler med klienten og andre impliserte, studier av dokumenter 

osv. 

En del av sakens fakta vil være notoriske (partenes identitet, problemets 

gjenstand o .l.). Men det finnes visse beskjedne normer for hvordan juristen

- 1 1 - 

skal komme frem til sakens sannsynlige fakta. 

For det første finnes det normer som krever at visse typer av fakta skal 

søkes innhentet. Både domstoler (jfr. rl. 190 og strpl. § 331, 5. ledd) og 

forvaltningen (jfr. fvl. § 13) har en plikt til å påse at saken er tilstrekkelig 

opplyst før en avgjørelse treffes. Mangelfull opplysning kan føre til at avgjørelsen 

blir ugyldig (sml. f.eks. Frihagen 1966: 104-118). 

For det annet finnes det visse normer for hvordan bevisføring kan skje 

og hvordan bevis bør vurderes. Hos oss er disse normene nokså beskjedne, 

men i anglo-amerikanske land spiller de en større rolle. Våre normer for 

bevisføring vil f.eks. antagelig avskjære at saksbehandleren ved et trygdekontor 

kan bygge på rykter han har overhørt i godt lag en lørdagskveld (men 

saksbehandleren kan la skritt med sikte på å opplyse det "beryktede" forhold). 

Fra prosessen kan man nevne diskusjonen om hvorvidt det kan bygges på bevismidler 

ervervet på ulovlig måte, jfr. Andenæs 1962: 336-341. 

Stort sett bygger imidlertid juristen på alminnelig menneskekunnskap og 

livserfaring når han på grunnlag av bevismidlene søker å komme frem til 

sakens sannsynlige fakta. Når han er i tvil, vil han holde seg til det som er 

mest sannsynlig. 

Muligens bør vi også trekke inn en annen type med vurderingsnormer - 

en slags klient-lojalitet. Det kan hende at klientens saksfremstilling avviker 

fra det som strengt tatt fortoner seg som det mest sannsynlige. Juristen vil 

vel da ofte akseptere klientens fremstilling og bygge på den, selv om han i 

sitt stille sinn mener at han nå bygger på noe annet enn det mest sannsynlige. 

Og klient-lojalitet vil vel også farve hva juristen anser for å være mest sannsynlig.

3.4 Sakens beviste fakta 

- 12 - 

Fig. 4. Fra problem lil beviste fakta. 

Det kan hende at normer som bestemmer tvilsrisiko (eller bevisbyrde) 

kommer inn som et korrektiv og gjør sakens "beviste fakta" forskjellig fra 

de "sannsynlige fakta". Hovedeksemplet er tvilsrisikoen i straffesaker — 

hvor det heter at "rimelig tvil" må komme tiltalte til gode. Man kan imidlertid 

også anvende mer diffuse normer, f. eks. med utgangspunkt i en vurdering 

av resultatets virkninger. (Sml. den utførlige diskusjonen med henvisninger 

i Bratholm/Hov 1973: 287-310.) 

Normene for tvilsrisiko vil altså kunne ha sin rot i en helhets vurdering 

av saken eller en vurdering av resultatets virkninger. I forhold til modellen 

av beslutningsprosessen vil dette si at den tilbakevirkning fra resultatet som

- 13 - 

der er inclikerl, kan foranledige endring eller revisjon av den tvilsrisiko juristen 

til da har lagt til grunn. Vurdering av resultatet kan altså føre til at 

juristeri i løpet av beslutningsprosessen reviderer hele sin beskrivelse av 

saken i form av beviste fakta. 

4. Fra beviste fakta til subsumsjon 

4 i Utgangspunkt 

Vår jurist sitter nå med saken beskrevet ved hjelp av et sett Ik?viste fakta. 

Til nå har han ikke trukket inn de materielle normer som skal få anvendelse 

på saken. Riktignok har han hatt bruk for sin alminnelige innsikt i rettssystemet, 

f. eks. når han skulle skjære det juridiske problem ut fra totalproblemet. 

Men likevel har til nå de rettslige normene bare vært bakgrunnsmateriale. 

For å treffe en juridisk beslutning, må imidlertid juristen finne frem til 

de rettslige normer som er relevante i dette tilfellet. For å vise hvordan 

dette skjer, er det først nødvendig å si noe om rettskildefaktorer og det som 

i modellen er kalt "søkbar base av rettskildefaktorer". 

4.2 Rettskildefaktorer 

En "rettskildefaktor" brukes her om et bestemt rettslig argument som 

det er nødvendig eller tillatt å ta hensyn til i en juridisk beslutningsprosess, 

f.eks. en bestemt lovparagraf eller dom, jfr. Eckhoff 1971: 20-21. Vi forutsetter 

at det finnes visse styringsnormer, rettskildeprinsipper, som bestemmer 

hvilke tekster, utsagn eller oppfatninger det er tillatt å legge vekt 

på qua rettskildefaktorer, jfr. Eckhoff 1971: 15. "Typer av rettskildefaktorer" 

brukes om en gruppe likeartede faktorer, f.eks. lover eller rundskriv. 

(Sml. også Bing/Harvold 1973: 16-19.) 

Vi antar at disse rettskildeprinsippene relativt entydig peker ut hvilke 

tekster, utsagn eller oppfatninger som i Norge skal anses for å ha rettskilde- 

faktor-kvalitet.

Rettskildcfaktorene 

- 14 - 

f Avgrensnings- 

prinsipper fur 

hvilke tekster, utsagn\ 

og oppfatninger 

som er retts- 

kildefaktorer 

Fig. 5, Avgrensning av reilskildefaktorene. 

4. 3 Tilgjengelighetsfaktor 

Denne totale mengde med rettskildefaktorer vil imidlertid sjelden eller 

aldri være tilgjengelig for vår jurist. Ut av denne totalmengden vil det bli 

skåret ut en langt mindre delmengde. Denne delmengden bestemmes av ti 1 - 

gjengelighetsfaktorer, jfr. Blekeli/Selmer 1974 ved fig. 3. 

Avgrcnsnings \ 

prinsipper for 

hvilke tekster, utsagn 

og oppfatninger 

som er retts- 

kildefaktorer 

Fig. 6. Den sokbarc basen som cn m indre del av den totale mengde av rettskildefaktorer. 

Det kan nevnes to hovedtyper av tilgjengelighetsfaktorer. Den første - 

og i denne sammenheng viktigste - er de faktorer som bestemmer rettskilde- 

faktorenes fysiske tilgjengelighet. 

Typisk blant de fysiske tilgjengelighetsfaktorene er det vi kan kalle avstanden 

fra juristen til rettskildefaktorene. Det er trivielt å påpeke at en 

jurist lettere vil slå opp i de bøker som han har tilgjengelig på sitt eget kontor 

enn i de som finnes i et bibliotek. Riktignok er det fullt mulig for ham å

- 1 

5 - 

bestille en bok som i forhold til det problem han arbeider med, kan være 

relevant - men det vil kreve en innsats fra juristens side: han må f. eks. 

skrive og sende en bestilling, vente til boken kommer osv. Undersøkelser 

av rettskildebruk innen forvaltningen indikerer at selv kort avstand (f. eks. til 

et presedensarkiv som befinner seg i annen etasje) kan føre til at juristene i 

praksis ikke bruker rettskildefaktorene. Jfr. f. eks. Føyen/Harboe/Lie 1973: 

92 og Bing/Harvold 1973: 276. 

Et eksempel på at fysiske Ulgjengelighetsfaktorer har begrenset den søk- 

bare base av rettskildefaktorer, er også Eckhoffs undersøkelse av domstolenes 

bruk av lovforarbeider som begrunnelse for lovfortolkning, jfr. 1971: 74. 

1 begrunnelsene til domstoler med sete utenfor Oslo, fant han nesten ingen 

henvisninger til lovforarbeidene. Eckhoff antyder en sammenheng med bedre 

biblioteksforhold i Oslo - med andre ord at rettskildefaktortypen lovforarbeider 

var lettere tilgjengelig i Oslo. 

Den andre typen Ulgjengelighetsfaktorer kan karakteriseres som brukervennlighet. 

Et typisk eksempel er de årganger av Retstidende som er trykket 

med gotiske typer. Gotisk skrift er for de fleste vanskeligere å lese enn latinsk 

skrilt - derfor vil man kvie seg for å slå opp i disse bindene, selv om 

de er fysisk lett tilgjengelig. 

Søkesystemet - den mulighet juristen har til å finne relevante opplysninger 

i en samling rettskildefaktorer - kan også oppfattes som en tilgjengelig- 

hetsfaktor. Men vi velger å behandle det særskilt. Dels fordi det vil være 

spesielt - søkingen vil ta utgangspunkt i en enkelt sak eller en bestemt problemstilling, 

jfr. nedenfor under pkt. 4.4. Men særlig fordi søkingen nettopp 

retter seg mot den søkbare basen av rettskildefaktorer - en base som primært 

defineres av andre Ulgjengelighetsfaktorer enn søkesystemet. Det er 

nær sammenheng mellom søkesystemer og Ulgjengelighetsfaktorer. Et bedre 

søkesystem vil gjøre det mulig å avsøke en base på kortere tid. Den frigjorte 

tiden kan brukes til å overvinne Ulgjengelighetsfaktorer og slik faktisk resultere 

i en utvidelse av den søkbare basen. 

Tilgjengelighetsfaktorene definerer altså en base av rettskildefaktorer 

for juristen. Denne basen vil sjelden være entydig definert til f.eks. innholdet 

av juristens eget bibliotek. Det er alltid mulig å utvide søkingen til å 

omfatte nye bok- eller dokumentsamlinger. Utvidelsene til nye del-baser 

utenfor juristens "egen-base" blir imidlertid stadig mer kostbare målt i tid,

- 16 - 

penger og anstrengelser, dvs. den innsats som er nødvendig for å overkomme 

tilgjengelighetsfaktorene. Disse "omkostningene" vil i praksis stille en 

grense for hvor stor base juristen har "råd" til å trekke inn. Vurderingen 

av hva man har "råd" til, vil imidlertid være avhengig av bl.a. den betydning 

juristen legger på det problem han arbeider med. F.eks. vil vel hensynet til 

en innflytelsesrik klient kunne begrunne økt innsats og derav følgende utvidelse 

av den søkbare basen. 

Forholdet mellom den søkbare basen og det totale antall rettskildefakto- 

rer som kan tenkes å være relevante for juristen, kalles coverage, jfr. Bing 

1974: 103 med henvisninger. Her skal jeg ikke gå inn på de problemer som 

knytter seg til måling av coverage, men vil gjerne understreke betydningen av 

det forhold coverage representerer. Ingen jurist kan anvende rettskildefaktorer 

som ikke er en del av hans søkbare base. Hvis han mangler en viktig monografi, 

noen bind av Retstidende e. lign., så kan han heller ikke støtte seg på de 

rettskildefaktorene disse inneholder når han arbeider med et problem. 

Den søkbare basen representerer derfor den øverste grense for hvilke 

rettskildefaktorer juristen kan støtte seg på, og dermed også en grense for 

kvaliteten av den tjeneste han kan yte sin klient. 

4.4 Søkeprosessen 

Vi har nå bragt vår jurist frem til det punkt at han sitter med på den ene 

siden et problem, beskrevet at beviste fakta, og på den annen side med en 

base søkbare rettskildefaktorer. 

Juristens problem er altså å finne de rettskildefaktorer som er relevante 

i forhold til problemet. Det er med andre ord nødvendig å gjennomføre en 

søkeprosess med sikte på å finne frem til de relevante rettslige normer.

- 17 - 

Fig. 7. Sokcproscsscn. 

En rettslig norm kan oppfattes som to-delt: én del av normen beskriver 

betingelsene for at den skal være relevant i form av en fakta-karakteristikk, 

én del beskriver virkningen av at den er funnet relevant. Disse to delene kan 

henge sammen på forskjellige måter ("kan", "må" osv.). 

Som eksempel kan tas stri. § 21. Faktadelen lyder "Dømmes nogen, der 

udstaar Hefte, til Fængsel". Virkningdelen lyder "Fuldbyrdelsen af denne 

Straf (bliver) straks at paabegynde og den anden midlertidig at stille i Bero". 

Sammenhengen mellom de to delene er beskrevet av uttrykket "som Regel". 

Denne beskrivelsen av en norm er for enkel til at den kan brukes til å 

analysere normer, men den er tilstrekkelig til at vi kan se nærmere på søke- 

prosessen. 

Søkeprosessen beskrives i det følgende ut fra hvordan maskinell (f.eks. 

datamaskinell) søking foregår. Imidlertid synes det ikke som om det er 

prinsipielle forskjeller på maskinell eller manuell søking, selv om søkeprosessen 

slik blir beskrevet forholdsvis omstendelig. 

Søkingen gjennomføres ved hjelp av et søkeargument. Søkeargumentet må ta 

utgangspunkt i sakens beviste fakta, som er det eneste juristen på dette stadium 

kjenner i den konkrete saken.

- 18 - 

Juristen bruker søkeargumentet til a "kamme" gjennom den søkbare basen 

av rettskildefaktorer. Denne kammingen foregår ofte ved hjelp av hukommelsen 

- juristen slår opp på en bestemmelse med en fakta-del som han mener 

korresponderer med ett eller flere av de beviste fakta i saken (Slayton 

1974: 15). Men han kan også betjene seg av søkesystemer - f.eks, brukes 

Lovsamlingens stikkordregister e. lign. 

Vi skal ikke her gå nærmere inn på hvilken avgjørende rolle søkesyste- 

mene spiller i den juridiske beslutningsprosess. Jeg vil likevel påpeke at 

søkesystemet setter en skranke for hva juristen kan gjøre seg håp om å få 

ut av sin søkbare database. 

Som eksempel kan nevnes presedensarkiv innen statsforvaltningen. De 

fleste presedensarkiv er systematisert med lovparagraf som arkivnøkkel. 

Dvs. at man ikke kan bruke sakens beviste fakta som søkerargument, 

men må formulere søkeargumentet som en lovparagraf. Slike arkiv er uegnet 

til leting etter presedenser - dvs. saker med nær identiske fakta. Velger 

juristen feil subsumsjon, vil han faktisk være avskåret fra å finne en identisk 

sak som ligger i arkivet (jfr. Bing 1974: 114 med henvisninger). 

På den annen side skulle det være unødvendig å presisere at et godt søke- 

system ikke på noen måte kan erstatte manglende juridisk innsikt og fantasi 

hos brukeren. 

Ved hjelp av søkeargumentet, kammer juristen ut et første utvalg rettskildefaktorer. 

Etter vår språkbruk er disse rettskildefaktorene gjerne et 

sett med tekster, f.eks. lovparagrafer og dommer. 1 

Juristen er altså kommet frem til rettskildefaktorer, ikke til rettslige 

normer. For at en rettskildefaktor skal forvandles til en rettslig norm, må 

rettskildefaktoren forståes. Det vil vanligvis bare innebære den trivielle 

ting at juristen leser den funne teksten. Men vi forutsetter at enhver forståelse 

av rettskildefaktorer også innebærer en tolkning av rettskildefaktorene. 

Om hva som nærmere legges i "tolkning", se nedenfor under pkt. 5.1. 

Juristen foretar en rent foreløpig tolkning av rettskildefaktorene med 

hensyn på fakta - han vurderer med andre ord om hvorvidt fakta-delen i de 

normer han kan utlede av rettskildefaktorene, korresponderer med sakens 

beviste fakta. 

1. Men de kan også være muntlige utsagn, f. eks. om sedvanerett eller 

kutymer.

- 19 - 

Dette er en forståelsesprosess, og gjennom denne prosessen vil juristen 

vinne ny innsikt i hvilke normer som er eller kan være relevante i forhold 

til det aktuelle problemet. Han går derfor tilbake til sakens beviste 

fakta (og eventuelt trenger han på ny ned mot problemet som del av virkeligheten) 

for å hente frem nye, relevante fakta, formulere supplerende søke- 

arguinenter osv. 

Vi ser altså at når juristen velger beviste fakta for å bruke dem i søkeargumentet, 

velger lian også ut fakta som han antar er rettslig relevante. 

Bekreftelsen på at et faktum er rettslig relevant, får han ved at en rettslig 

2 

norm - som han finner frem til - peker ut faktumet som relevant. Men 

vi ser også at juristen, for å foreta den første seleksjonen blant de beviste 

fakta og slik stille opp søkeargumentet, må ha en viss anelse om hvilke fakta 

som anerkjennes som relevante av normene. Denne anelse har han i 

kraft av sin generelle ekspert-innsikt i rettssystemet. 

Søkeprosessen er en prosess som nærmest biter seg selv i halen: på 

grunnlag av første gangs søk vinnes ny innsikt i de rettslige normene som 

er eller kan være relevante for problemet, på dette grunnlag redefineres 

søkeargumentet, ny innsikt vinnes osv. inntil man føler seg overbevist om 

at man ikke lenger kan finne flere rettskildefaktorer hvis relevans bør vurderes. 

Når denne runddansen mellom rettskildefaktorer og fakta er avsluttet, 

sitter juristen tilbake med på den ene side et sett med rettskildefaktorer han 

mener er relevante for problemet, og på den annen side med problemets 

3 

rettslig relevante fakta. 

På dette stadium i beslutningsprosessen kan vi si at juristen har foretatt 

en subsumsjon. Dette skulle også korrespondere med vanlig ordbruk, 

sml. Eckhoff 1971: 117. 

2. Det er vel egentlig påfallende få fakta som plukkes ut som rettslig 

relevante når man har i tankene hvor komplekst og nyansert totalpro- 

blemet er. Noe av forklaringen kan være den revisjon av resultatet 

som "konkrete rimelighetsbetraktninger" kan føre til, jfr. nedenfor 

under pkt. 7. Men noe av forklaringen kan også være at for å demonstrere 

"likhet for loven", får man en tendens til å begrense de fakta 

som skal tillegges vekt. Sml. Eckhoff (1971b: 294-298) om objektorientert 

likedeling. 

3. Vi antar at det også kan tenkes andre av de beviste fakta som er saklig 

relevante. Jfr. nedenfor under pkt. 6.1 (2).

5.1 Utgangspunktet 

- 20 - 

5. Fra subsumsjon til "gjeldende rett" 

Juristen har på dette stadium i beslutningsprosessen ikke kommet frem 

til hvilke rettslige normer som skal finne anvendelse på problemet. Riktignok 

måtte lian foreta en foreløpig tolkning for å gjennomføre subsumsjonen, 

men for enkelhets skyld tenker vi oss at tolkningen primært finner sted på 

dette stadium i beslutningsprosessen. 

Modellen forutsetter at det finnes rettskildeprinsipper som avgrenser 

hvilke typer av tekster eller utsagn som kan brukes som rettskildefaktorer. 

Disse rettskildefaktorene brukes som råmateriale eller argumenter for eksi- 

4 

stensen av en rettslig norm. Det er denne prosessen jeg kaller "tolkning". 

Tolkningen blir styrt av en type rettskildeprinsipper som kalles tolk- 

ningsprinsipper. Tolkningsprinsippene er forholdsvis vage og det kan herske 

uenighet om hvilke prinsipper som bør følges (sml. diskusjonen om hvorvidt 

et subjektivt eller objektivt tolkningsprinsipp skal brukes ved lovtolkning, 

Augdahl 1961: 73-87). Kunnskap om tolkningsprinsippene får man først og 

5 

fremst gjennom sin juridiske utdannelse og erfaring. 

4. En tekst som ikke er rettskildefaktor (f.eks. en avisartikkel), kan altså 

heller ikke brukes som argument for eksistensen av en rettslig norm. 

5. Eckhoff 1971: 117-145 kan tjene som eksempel på en fremstilling av 

prinsipper for lovtolkning. Evers 1970: 43-58 gir en kortfattet oversikt 

over og karakteristikk av ulike tolkningsprinsipper.

- 21 - 

lig . 8. Tolkiiingsproscsscn. 

I en begrenset utstrekning vil også rettskildefaktorene inneholde uttalelser 

som gir anvisning på hvilke tolkningsprinsipper som skal følges eller 

hvilket alternativ som skal legges til grunn. Typisk er en uttalelse i høyesterettsdom 

om forståelsen av et tvilsomt lovsted, f.eks. Rt. 1957 s. 788 hvor 

gbl. § 29, 2. ledd blir ansett for å kunne anvendes analogisk på pengefordringer 

som ikke er knyttet til gjeldsbrev. 

Det er alminnelig akseptert at man i tolkningen kan trekke inn tekster 

og utsagn som strengt tatt ikke er rettskildefaktorer. I praksis er det 

vel knapt noen prinsipiell grense for hva man kan legge vekt på i tolkning 

av en rettskildefaktor. F. eks. kan man kanskje hevde at forhandlingene 

i Stortinget ikke er noen rettskildefaktor, men man vil naturligvis 

legge vekt på uttalelser om forståelsen av en lov, som fremkommer 

i debatten. Dette kan kanskje begrunne en noe restriktiv holdning til hva 

man ønsker å anerkjenne som rettskildefaktorer. Kanskje f. eks. lovforarbeider 

ikke behøver å anses som en selvstendig rettskildefaktor, men 

bare som tolkningsgrunnlag for lovteksten. En slik diskusjon kan vel 

lett bli terminologisk flisespikking, og det gir vel et dekkende uttrykk 

for realiteten når lovforarbeider pekes ut som rettskildefaktorer. 

Tolkningen kan — og vil vel i praksis som regel — bygge på flere rettskildefaktorer. 

Dette kommer av at en rettskildefaktor (altså f. eks. en lov

- 22 - 

paragraf eller en dom) sjelden gir noen fullstendig beskrivelse av den rettslige 

normen. Vanligvis må juristen isolere en gruppe med rettskildefaktorer, 

0 6 

og på grunnlag av en samlet forståelse utlede en norm. 

Det kan lett hende at juristen oppdager at det blant de rettskildefaktorer 

han har under tolkning, finnes argumenter som kan brukes til å begrunne avvikende 

rettslige normer. F. eks. finnes det to dommer-éom synes å legge 

avvikende forståelse av en lovbestemmelse til grunn. 

1 disse tilfellene er det vanlig å si at man foretar en harmonisering a(v 

rettskildefaktorene, jfr. Aarbakke 1966: 499 flg. ogEckhoff 1971: 270. Jeg 

ser på dette som en del av tolkningen, som et skritt på veien frem mot en 

rettslig norm. 

Blant tolkningsprinsippene finnes det også visse prinsipper for hvordan 

en harmonisering mellom rettskildefaktorer skal skje. Disse bygger først 

og fremst på en rangering av rettskildefaktortyper, som f. eks. "lov går foran 

rundskriv". Imidlertid kan man vel trygt si at disse styringsnormene er forholdsvis 

vage og usikre (jfr. Aarbakke 1966: 508), blant annet er de behandlet 

av teorien i langt mindre utstrekning enn f. eks. prinsipper for lovtolkning. 

Dette vil i praksis si at tolkningen i slike tilfeller vanskelig vil få et 

entydig resultat - den rettslige norm som blir resultatet av tolkningen er 

upresis og inneholder spillerom for forskjellige oppfatninger. 

I forhold til modellen er det viktig å understreke nettopp dette aspektet. 

Tolkningsprinsippene er så vage at en tolkning foretatt overensstemmende 

med disse antagelig bare unntaksvis vil ha som resultat en klar og entydig 

rettslig norm. 

5.2 Harmonisering av rettslige normer 

Ofte vil juristen gjennom tolkningen komme frem til flere rettslige normer 

som er relevante for problemet, f. eks. en norm som bestemmer at en 

person er erstatningspliktig og en annen norm som bestemmer hvordan er- 

7 

statningens omfang skal beregnes. 

Undertiden vil juristen oppleve at det er motstrid mellom de relevante, 

rettslige normene han er kommet frem til. Disse må da harmoniseres — og 

6. Sml. fremstillingen av normers fragmentariske oppbygning hos Eckhoff 

1971: 46-51. 

7. Hvorvidt man i det konkrete tilfellet ønsker å snakke om én eller flere 

normer, vil langt på vei være et hensiktsmessighetsspørsmål.

- 23 - 

det er her snakk om harmonisering av rettslige normer i motsetning til den 

harmonisering av rettskildefaktorer som er en del av tolkningen. Harmoni- 

seringsprinsippene vil også i dette tilfelle ta utgangspunkt i en rangering mellom 

typer av rettskildefaktorer, slik at f. eks. en norm som er bygget på a rgumenter 

fra lov går foran en norm bygget på argumenter fra rundskriv. Et 

annet typisk eksempel er lex posterior-prinsippet: en norm bygget på argumenter 

fra en nyere lov går foran en norm bygget på argumenter fra en eldre 

lov. Om harmonisering mellom rettslige normer, jfr. Eckhoff 1971: 275-307 

og Andenæs/Kvamme 1969: 34-41. 

Fig. 0. llarmoniscringsproscsscn. 

Tolkning og harmonisering av rettslige normer er langt på vei alternative 

prosesser. Vi kan f. eks. tenke oss at juristen tolker rettskildefaktorene 

A, B og C med hensyn på hverandre og finner frem til normen n. Eller vi 

kan tenke oss at juristen tolker de tre rettskildefaktorene separat og finner 

frem til de tre normene a, b og c som er i innbyrdes motstrid. Deretter 

harmoniseres disse til normen n. 

Selv om tolkning av rettskildefaktorer og harmonisering av rettslige normer 

i praksis lett glir over i hverandre og vanskelig kan adskilles, kan det 

være ønskelig og hensiktsmessig å sondre mellom disse to prosessene - og 

denne sondringen synes i prinsippet nokså klar. Hvorvidt man velger å be-

- 24 - 

skrive et konkret problem som knyttet til tolkningen eller harmonisering, vil 

etter dette være et spørsmål om en hensiktsmessighetsvurdering - hva man 

ønsker å understreke: vanskelighetene med å finne frem til en norms innhold 

(tolkning) eller vanskelighetene med å forene motstridende normer (harmonisering 

av rettslige normer). 

Også her er det viktig å understreke at i forhold tilymodellen vil resultatet 

av tolkning og harmonisering sjelden være en klar og entydig rettslig norn 

Styringsnormene er så vage at juristen har et betydelig spillerom også etter 

at tolkning og harmonisering er gjennomført. Selv om to jurister er enige om 

hvilke rettslig relevante fakta en sak har og hvilke relevante rettskildefaktorer 

som skal legges til grunn, og de er enige om hvilke tolknings-og harmo- 

niseringsnormer som skal anvendes, vil del de kommer frem til ha et betydelig 

spillerom for avvikende oppfatninger. 

5.3 "Gjeldende rett" 

Resultatet av tolkning og harmonisering velger jeg å kalle "gjeldende 

rett". Etter min ordbruk blir altså "gjeldende rett" identisk med den eller 

de rettslige normer som er resultatet av en tolkning og harmonisering med 

utgangspunkt i relevante rettskildefaktorer og rettslig relevante fakta. 

Etter denne ordbruken blir "gjeldende rett" primært bestemt av de styringsnormene 

som regulerer den juridiske beslutningsprisess. Avvikende 

oppfatninger av hvilke styringsnormer som kommer til anvendelse, vil også 

kunne medføre avvikende oppfatninger av hva "gjeldende rett" er. 

Imidlertid er styringsnormene (rettskildeprinsippene) vage. Det kan vær* 

begrunnet uenighet om hvorvidt en tekst eller oppfatning er en rettskildefaktoi 

(f.eks. en administrativ avgjørelse), eller hvorvidt man skal legge vekt på en 

rettskildefaktor som man kan ta hensyn til (skal man overse eller regne med 

en byrettsdom?). Det kan også være uenighet om hvilke tolknings- og harmog 

niseringsnormer som bør legges til grunn. (Sml. Andenæs/Kvamme 1969: 

22 .) 

"Gjeldende rett" vil derfor lett ikke bli entydig - i modellen oppfattes 

det som et normintervall snarere enn en bestemt norm. "Gjeldende rett" 

8. Ofte vil uenighet bunne i ulik oppfatning av sakens beviste fakta — men 

da har vi ikke å gjøre med forskjellig oppfatninger av "gjeldende rett" 

innenfor rammen av én beslutningsprosess, men med forskjeller mellom 

to eller flere ulike beslutningsprosesser.

- 25 - 

gir grenser for den norm som kan finne anvendelse, men innen disse gren- 

9 

sene kan det være større eller mindre slingringsmonn. 

Det er altså fullt mulig for to jurister å forsvare avvikende standpunkter 

uten å krenke rettskildeprinsipper eller ta standpunkt som ikke er overensstemmende 

med "gjeldende rett". 

For å komme frem til et resultat, må juristen velge en besteml norm 

innen normintervallet. Hvordan dette valget er fremstilt i modellen, beskrives 

i neste avsnitt. 

Det l)ør understrekes at et normintervall slik det oppfattes i modellen, 

også kan oppstå på grunn av selve de rettslige normene. En lov kan inneholde 

skjønnspregete bestemmelser, f. eks. en rettslig standard som 

"god tro", "utuktig" eller "uaktsom". Dette vil etterlate en større eller 

mindre grad av frihet for juristen til å vurdere hvilke av de beviste fakta 

som er relevante. - Ofte vil det være et samspill mellom diskresjo- 

nære normer og andre rettskildefaktorer enn den faktor som inneholder 

den diskresjonære normen. F.eks. vet juristen fra rettspraksis at visse 

av de beviste fakta er relevante i forhold til lovbestemmelsen som bruker 

uttrykket "god tro". Disse vil bli plukket ut som rettslig relevante fakta 

slik nevnt foran under pkt. 4.4. Men når juristen er kommet frem til 

det stadium vi har kalt "gjeldende rett", har han fremdeles mulighet for 

å plukke frem beviste fakta som han mener er saklig relevante for denne 

spesielle sak i forhold til skjønnstemaet "god tro". 

6. 1 Verdivalget 

6. Fra "gjeldende rett" til resultat 

Juristen er på dette stadium konfrontert med problemet at lian skal velge 

en bestemt norm ut fra det normintervall som "gjeldende rett" represen 

terer. I modellen forutsettes det at dette valget styres ved hjelp av verdi - 

prem isser. 

9. Denne oppfatningen av "gjeldende rett" faller vel stort sett sammen med 

Stones (1968: 192 og 320) "leeways left by 'the guides of law1 ".

- 2 6 - 

Fig. 10. Vcrdipremissenes rolle og betydning for resultatet. 

Denne prosessen - som i modellen kalles verdiutvelgelse av rettslige 

normer - er sannsynligvis forholdsvis sammensatt. Jeg nøyer meg her med 

å gi et par hovedeksempler på hva som kan skje i denne prosessen. 

1) Verdipremissene kan fungere som ikke-rettslig harmoniseringsprin- 

sipper. Det problemet som juristen på dette stadium konfronteres med, har 

meget til felles med det han konfronteres med når det er motstrid mellom 

normene, jfr. Toran under pkt. 5.2. Juristen kan på dette stadium velge ut 

den norm han foretrekker ut fra bestemte ikke-rettslige prinsipper - f.eks. 

bevisste eller ubevisste oppfatninger av moralsk, etisk eller politisk karakter. 

De ikke-rettslige harmonisenngsprinsippene kan sikkert også være 

forholdsvis situasjonsmessige holdninger, f. eks. ønsket om å velge en norm 

som juristens klient eller overordnete billiger. Typer av den klient-lojalitel 

som ble nevnt ovenfor under pkt. 3.3, finner vi her igjen som verdipremis- 

ser, (Sml. Buchanan og Headrick sitert av Slayton 1974: 3.)-

- 27 - 

Dc ikke-rettslige hartnoniseringsprinsipper vil lett kunne være subjektive, 

og de vil ganske sikkert i hpyere grad være subjektive enn de rettslige 

harmoniseringsprinsipper. Likevel må det sterkt understrekes at det er 

fullt ut legitimt å aktivisere disse ikke-rettslige harmoniseringsprinsippene 

på dette stadium i beslutningsprosessen. Juristen har allerede funnet frem 

til "gjeldende rett", og det er først for valget av norm innen dette intervallet 

at de ikke-rettslige verdipremissene får betydning. 

Unntaksvis kan rettskildefaktorer gi anvisning på hvilke verdipremisser 

som skal komme til anvendelse - formålsbestemmelsen i en lov kan lett 

fungere på denne måten (et typisk eksempel er prisl. § 1). Men vanligvis vil 

det bare være aksepterte verdioppfatninger - påvirket av juristens utdannelse 

og erfaring - som vil bli aktivisert. 10 Disse vil, som nevnt, lett være 

subjektive. Men det er ganske sikkert viktig å understreke at de også må 

være akseptable. Sannsynligvis bestemmer det sosiale press som øves mot 

den enkelte jurist fra kolleger og miljø langt på vei hvilke verdipremisser 

den enkelte jurist føler seg berettiget til å ta hensyn til. 

2) Verdipremissene - slik de er karakterisert ovenfor - vil også 

kunne bli aktivisert for å plukke ut saklig relevante fakta. Før dette stadium 

har saken vært karakterisert av de beviste fakta som er funnet å være rettslig 

relevante, dvs. at det til ethvert rettslig relevant faktum finnes en korresponderende 

faktadel av en rettslig norm. Men, som antydet i forbindelse 

med normintervallet foran under pkt. 5.3, vil det ofte være forutsatt at man 

kan ta hensyn til beviste fakta som ikke er rettslig relevante (i den betydning 

som nettopp ble skissert). Dette gjøres vel f.eks. når man foretar et såkalt 

"all round skjønn" i forbindelse med en uaktsomhetsvurdering. 

Verdipremissene vil her fungere som en slags piler som peker ut hvilke 

av de beviste fakta juristen i denne konkrete sak vil legge vekt på som 

relevante. Enkelte av verdipremissene vil altså på samme måte som de 

rettslige normer inneholde en faktadel som juristen (sikkert helt ubevisst 

eller intuitivt) sammenligner med de beviste fakta. 

Ikke absolutt alle fakta kan på denne måten trekkes inn, vi forutsetter 

at det foretas en saklighetsvurdering. Det er visse beskjedne - men viktige 

10. Muligens er "hensynet til omsetningens tarv" eksempel på et verdipre- 

miss som podes inn gjennom utdannelsen.

- 28 - 

- prinsipper for hvilke fakta som det ikke skal anses saklig å ta hensyn til, 

f. eks. kjønn eller politisk oppfatning hos en av partene (jfr. Frihagen 1966: 

64 med henvisninger). 

Som eksempel kan vi tenke oss en jurist med det verdi premiss at det 

bør tas hensyn til distriktsutbyggingen. På dette stadium leter han derfor 

blant de beviste fakta, og finner at en av partene er bosatt i et utkantstrøk. 

Innenfor normintervallet velger han så den norm som er gunstigst for utkant- 

strøk-beboere. (Hvorvidt hensynet er saklig, vil vel bero på problemets 

a r t.) 

Det kan være at det jeg her har kalt ikke-rettslig harmonisering og utvelgelse 

av saklig relevante fakta er to alternativer for å beskrive samme 

prosessen. Det kan også hende at det finnes mer hensiktsmessige måter å 

fremstille dette stadium av beslutningsprosessen på. Likevel kan vel argumentasjonen 

illustrere den rolle som det jeg har kalt "verdipremisser" spiller 

for en jurist. 

Muligens kan verdipremissene brukes som del-forklaring til hvordan 

det dannes forholdsvis rigorøse hjelperegler gjennom praksis i tilfelle hvor 

rettskildefaktorene åpner for et friere skjønn. Juristen kan i den aktuelle 

situasjon være opptatt av å skape forutberegnelighet for klientene eller å 

beskytte seg selv mot press eller kritikk. Dermed får juristen verdipremisser 

som peker ut ett eller et lite antall beviste fakta som saklig relevante. 

Gjennom praksis (tidligere praksis blir rettskildefaktorer for senere praksis) 

strammes dermed normintervallet i "gjeldende rett" drastisk inn. Sml. 

Eckhoffs eksempler i 1971b: 356-357. 

6. 2 Resultatet 

Juristen sitter nå tilbake med fulltolkete, harmoniserte og verdivalgte 

normer. Disse er (må være, ellers er beslutningsprosessen ennå ikke nådd 

dette stadium) så klare at normens eller normenes virkningsdel (jfr. foran 

under pkt. 4. 4) nærmest er identisk med resultatet. Resultatet oppstår ved at 

normens eller normenes virkningsdel relateres til sakens beviste fakta, slik 

at juristen beskriver hva virkningen vil bli for det konkrete problem. 

Juristen har nå altså omsider kommet frem til resultatet for det problem 

som klienten presenterte for ham. Men beslutningsprosessen stanser ikke 

her — dette resultatet vurderes, noe som kan ha til følge at hele eller deler 

av prosessen blir gjennomløpet på ny.

- 29 - 

7. Vurdering av resultatet - tilbakekobling 

Det er alminnelig å regne "hensynet til et godt resultat" eller "konkret 

rimelighet" som en selvstendig rettskildefaktor. (Andenæs/Kvamme 1969: 

22 synes å bruke "reale hensyn" om denne faktortypen - etter min språkbruk 

vil "reale hensyn" heller være saklig relevante fakta, jfr. foran under 

pkt. 6.1.) Karakteristisk for en rettskildefaktor er, i forhold til modellen, 

at den gjennom tolkning og harmonisering er med på å bestemme det norm- 

intervall som representerer "gjeldende rett". Men på det stadium i prosessen 

hvor juristen i henhold til modellen angrep rettskildefaktorene, kjente 

lian prinsipielt ikke til resultatet. I modellen fremkommer derfor vurderingen 

av resultatet som en tilbakekobling. 11 

Fig. t 1. Hensynet til ct godt resultat. 

11. Det bør kanskje minnes på at denne modellen bare gir et prinsipielt bilde 

av beslutningsprosessen. En jurist vil sjelden i praksis arbeide seg 

fremover stadium for stadium slik det her er beskrevet, og juristen vil 

derfor sikkert på et langt tidligere stadium ta hensyn til mulige resultater 

og vurderingen av disse. Sannsynligvis vil han i praksis på et 

relativt tidlig tidspunkt danne seg en forestilling om et "foretrukket 

resultat", sml. det Soelberg (1967: 23, 26) kaller "chocie candidate". 

At dette "foretrukkete resultat" kan styre store deler av beslutningsprosessen, 

vil vel i praksis forekomme forholdsvis ofte. Sml. også 

Eckhoff 1971: 29.

- 30 - 

I modellen forutsettes det at vurderingen av resultatet skjer pa bakgrunn 

12 

av de samme verdipremisser som er nevnt ovenfor under pkt. 6.1. I praksis 

er vel dette stadium nær beslektet med den utvelgelse av saklige fakta 

som er nevnt ovenfor under pkt. 6.1 (2). Det er imidlertid en viss prinsipiell 

forskjell. Når juristen plukker ut saklig relevante fakta, bygger han 

på problemets eller sakens beviste fakta, altså på fakta som vanligvis vil 

ligge i fortiden og være en del av sakshistorien. Når juristen vurderer resultatet, 

tar han hensyn til de virkninger resultatet vil få for klienten eller hans 

omgivelser — og dette vil være fremtidige virkninger. Mens argumentasjonen 

opp til dette stadium fortrinnsvis har vært fortidsorientert, blir den her 

fremtidsrettet. 

Hensynet til et godt resultat føres inn i prosessen som en relevant rettskildefaktor. 

Dermed er det skjedd en relevant endring i det grunnlag resultatet 

er bygget på. Juristen må derfor gjennomløpe beslutningsprosessen en 

gang til for å se om dette relevante endringen er så viktig at den også begrunner 

en endring av resultatet. Hvis juristen finner å måtte justere resultatet, 

vil det nye resultat bli vurdert, vurderingen tilført som en relevant rettskildefaktor 

osv. inntil juristen er fornøyd med resultatet. 

Tilbakekoblingen av vurderingen av resultatet kan på en måte oppfattes 

som en sikkerhetsventil i en beslutningsmodell som er fortidsorientert 

og lite konsekvensorientert. Gjennom "hensynet til et godt resultat" kan 

den juridiske beslutningsmodell nærme seg en konsekvensorientert beslutning. 

En interessant demonstrasjon av dette fikk vi i en undersøkelse 

av rettskildebruk innen trygdeadministrasjonen, jfr. Bing/Harvold 1973: 

228. Trygdeadministrasjonen er dominert av ikke-jurister som i sin 

argumentasjon er vant med å legge hovedvekten på klientens helse og 

velferd. Dette er typisk konsekvensorienterte beslutninger hvor spørsmålet 

om hvorvidt klienten blir bedre er avgjørende. Nettopp derfor ble 

det lagt forholdsvis større vekt på "hensynet til et godt resultat" i den 

rettslige saksbehandlingen innen trygdeadministrasjonen, dermed ble 

avstanden mellom den juridiske og medisinske beslutningsmodell redusert. 

12. Buchanan og Headrick (sitert etter Slayton 1974 : 3-4) legger vekt på 

klient-lojalitet som verdipremiss ved vurdering av resultatet. Juristen 

"would seek to construct a legal argument that would justify the actions 

of his client... His search strategy is to identify the string of rules that 

both leads to a desired result and plausibly encompasses a set of fact 

that account for what has happened to his client."

- 31 - 

8. Målsettingen for den juridiske beslutningsprosess 

Vi har foran skissert en modell av den juridiske beslutningsprosess. 

Denne modellen åpner for en rekke spørsmålsstillinger, og kan brukes til å 

besvare noen få av dem. Det synes forholdsvis klart at modellen forutsetter 

at den juridiske beslutningsprosess lar seg beskrive som et formalt, teleologisk 

system. Hva som nærmere ligger i dette, skal vi ikke her gå inn på 

(jfr. om dette Bing/Harvold 1973: 61-64). Dermed er det også sagt at beslutningsprosessen 

må ha en målsetting overordnet til det å komme frem til 

et resultat. 

Her skal det ikke gjøres noe forsøk på å diskutere hvilken eller hvilke 

målsettinger beslutningsprosessen har eller bør ha. Det synes klart at en 

slik målsetting må bli relativt luftig og ideell. Sannsynligvis vil målsettingen 

nærmest bli noe i retning av at "den juridiske beslutningsprosess bør 

være slik at rettssikkerheten best mulig ivaretas", "den juridiske beslutningsprosess 

bør være rettferdig" eller "den juridiske beslutningsprosess 

bør være slik at lovens formål best mulig realiseres". 

Slike ideelle målsettinger er i seg selv så abstrakte at de vel er lite 

nyttige. Men det er mulig å bryte ned f.eks. rettssikkerhetsidealet og rett- 

ferdighetsidealet til mer konkrete elementer, jfr. Eckhoff 1966: 388-391 og 

1971b. 

Denne typen målsettinger spiller antagelig stor rolle for hvordan jurister 

velger styri igsnormer for sin beslutning. F.eks. når man står foran 

valget mellom subjektivt og objektivt tolkningsprinsipp for lover, vil kanskje 

det subjektive prinsipp kunne sies sterkest å fremme idealet "realisering av 

lovens formål" (noe som forsåvidt er tvilsomt), mens det objektive prinsipp 

kanskje vil være bedre egnet til å skape forut be regnelighet, noe som er ett 

av elementene i rettssikkerhetsidealet. En kritisk vurdering av mulige aktuelle 

styringsnormer i forhold til en erklært målsetting ville sikkert kunne 

bli fruktbar — og kanskje også avklarende. 

På et noe annet plan kan modellen brukes for å analysere bestemte beslutningssystemer 

innen forvaltningen med utgangspunkt i aksepterte målsetninger. 

På ny kan forutberegnelighet (som del av rettssikkerhetsidealet) 

tjene som eksempel. ModeUen indikerer at hvis forutberegnelighet skal 

sikres, er det et minstekrav at to forskjellige jurister kan komme frem til

- 32 - 

det samme normintervall som representerer "gjeldende rett". Dette vil 

igjen si at to forskjellige jurister må ha tilgang til de samme rettskildefaktorer 

(dvs. at de må ha den samme søkbare base av rettskildefaktorer), for 

det er på tolkning av disse at de bygger kjennskap til rettslige normer. 1 

undersøkelser av rettskildebruk i forvaltningen har vi funnet klare eksempler 

på at denne forutsetning svikter — dvs. at det finnes beslutningssystemer 

som er konstruert slik at to jurister ikke har samme mulighet for å finne 

frem til relevante rettskildefaktorer. Dermed er også forutberegneligheten, 

og med den rettssikkerheten, rokket. 13 

13. Ytterligere eksempler på hvordan modellen er brukt til å undersøke 

sammenhenger mellom rettssikkerhet og deler av beslutningssystemet 

finnes hos Bing 1974: 111-115 med henvisninger.

- 33 - 

LITTERATUR 

Andenæs, Johs. (1962) Straffeprosessen, Oslo. 

Andenæs, Johs./Kvamme, Helge (1969) "Om grunner til uenighet om 

rettspørsmål" i Selmer (1969: 19-44). 

Aubert, Vilhelm (1969) Rettssosiologi, Oslo. 

Augdahl, Per (1961) Rettskilder, Trondheim. 

Bing, Jon (1974) "Rettskildebruk og informasjonssøking som del av saksbehandlingen", 

Lov og rett s. 99-115. 

Bing, Jon/Harvold, Trygve (1973) Rettskildebruk og informasjonssystemer, 

Oslo (stensil). 

Bing, Jon/Harvold, Trygve (1974) Forsøk i tekstsøking på avgjørelser fra 

svenske forvaltningsdomstoler, Oslo (stensil). 

Blekeli, Ragnar Dag/Selmer, KnutS. (1974) To artikler om individ og 

informasjonsbehandling, Oslo (stensil) 

Brattholm, Anders/Hov, Jo (1973) Sivil rettergang, Oslo. 

Eckhoff, Torstein (1966) Rettferdighet og rettssikkerhet, Oslo. 

Eckhoff, Torstein (1971) Rettskildelære, Oslo. 

Eckhoff, Torstein (1971b) Rettferdighet, Oslo. 

Ekman, Bo (1970) B eslu tsra tio n aliserin g, Stockholm. 

Eskeland, Ståle/Finne, Just (1973) "Rettshjelp", Oslo. 

Evers, Jan (1970) Argumentasjonsanalys for jurister, Stockholm. 

Frihagen, Arvid (1966) Villfarelse ogugyldighet i forvaltningsretten, Oslo. 

Føyen, Arve/Harboe, Einar/Lie, Arne (1973) Rettskildebruk innen skatteadministrasjonen, 

Oslo (stensil). 

Gartska, Hansjtirgen "Eine Regelungsmodell der Rechtanwendung" i 

Jalirbuch flir Rechtszoziologie und Rechttheorie nr. 2 s.347.

- 34 - 

Knudsen, Gudmund (1973) "Litt om forvaltningen og juridisk metode", 

Jussens venner, s. 271-284. 

Lang, Friedrich/Bock, Friedrich (1973) Wiener Beiträge zur elektronischen 

Erschliessung der Information im Recht, Wien. 

Luhmann, Niklas (1966) Recht und Automation in der öffentliche Verwaltung, 

Berlin. 

Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970, Rapport fra 

kontoret for intervju-undersøkelser nr. 17, Statistisk Sentralbyrå, 

Oslo 1971. 

Selmer, Knut S. (red.) (1969) Nordisk gjenklang. Festskrift til Carl Jacob 

Arnholm, Oslo. 

Slayton, Philip (1974) Electronic Legal Retrieval, Ottawa. 

Soelberg, Peer O. (1967) "Unprogrammed Decision Making", i Industrial 

management review vol. 8 nr. 2 s. 19-29. 

Stadler, Gerhard (1973) "Benutzerforschung vor der Anvendung der EDV 

in Rechtsbereich" i Lang/Boch (1973: 73-120). 

Stone, Julius (1968) Legal System and Lawyers' Reasonings, Sydney. 

Aarbakke, Magnus (1966) "Harmonisering av rettskilder", TfR s. 499-518.

K il li i Selm er : 

- 35 - 

E D B og rettssam funnet 

G jengitt fra : 

Nordisk årbok i rettsinformatikk 1985 side 171

- 37 - 

18. Elektronisk databehandling og 

rettssamfunnet* 

Knut S. Selmer 

18.1 T e k n o lo g i o g sa m fu n n 

Menneskenes historie på jorden er også historien om hvordan teknologiske 

nyvinninger har endret menneskenes kår og påvirket deres 

institusjoner. Den private eiendomsrett til grunn oppsto da man lærte 

å dyrke jorden, og den industrielle masseproduksjon av forbruksvarer 

skapte - blaut mye annet - behovet for nye panterettslige og erstatnings- 

reltslige mekanismer. 

Vårt århundre har sett tre store teknologiske sprang: frigjøringen av 

atomenergien, påvirkningen av arvestoffet i levende organismer og den 

elektroniske databehandling. Hver for seg vil de føre til dyptgripende 

endringcr av mellommenneskelige relasjoner. Dagens emne er hvordan 

den tredje av disse nye, store teknologier vil påvirke den institusjon som 

vi arbeider innenfor, rettsordenen. 

Diskusjonen omkring dette emne har til nå vært dominert av 

Orwell-tradisjonen. Romanen ” 1984” er et genialt stykke litterær 

påvirkning: Gjennom en sterk appell til menneskenes undergangsfrykt, 

uavhengighetstrang og skepsis overfor ny teknologi har Orwell satt i gang 

en verdensomspennende politisk massebevegelse og en intens lovgiv- 

ningsaktivitet på det nasjonale og internasjonale plan. Så sterk har 

bevegelsen vært, at det er vanskelig å bli hørt med et nøkternt korrektiv. 

Men det er grunn til å understreke at dramatiske endringer i teknologien 

er intet nytt, sammenhengen mellom teknologi og politikk er mer 

komplisert enn i den OrwelFske skrekkvisjon og tyranner har alltid 

eksistert og vil alltid eksistere. 

Før vi for alvor tar fatt på dagens emne, er det grunn til å se litt generelt 

på teknologiens rolle i samfunnsutviklingen: 

For det første drives den teknologiske utvikling av menneskenes 

nysgjerrighet og av deres materielle behov. Stort sett fører den til 

* Foredrag holdt på det Nordiske Juristsievne, Oslo 1984.

- 38 - 

velsignelse for menneskene. Reparasjonen av skadevirkningene kommer 

etterpå, og den er som regel forbausende effektiv. 

For det annct hender det en gang iblant at den teknologiske utvikling 

kan styres eller forsinkes gjennom bevisste tiltak. Jam es Watt ville ikke 

ta i bruk høytrykkskjeler, fordi han anså dem farlige, og i vår tid har det 

vært forsøkt å sette bremser på arbeidet med genetisk manipulasjon. Men 

som oftest blir det et slag i luften: Spinncriarbciderne streiket forgjeves 

mot den automatiske spinnemaskin, og det samme gjorde avskriverlau- 

get i Paris da Gutenberg begynte maskinell framstilling av løse bokstaver. 

Høytrykkskjelen kom og laget ulykker, tross motstanden fra W att, og 

biologene forsker ufortrødent i livets grenseland. Det er også meget 

vanskelig å forutse de sekundære og tertiære virkningcr av ny teknologi. 

Elt argument for å ta bilen i bruk var at den var så renslig; man slapp 

problemet med all hestcmøkken. Og Karl Marx trodde som kjent at 

industriproduksjonen ville føre til revolusjon i alle industriland, men i 

stedet kjempet arbeiderne gjennom organisasjonsfriheten og gjorde stort 

sett hans teori til skamme. 

Endelig er det klart at rettsordenen vil reagere langsomt på teknolo- 

giendringer som på alt annct. Dens struktur og grunnleggende begreper 

er ytterst seiglivede. Dessuten styres tilpasningen hovedsaklig av jurister, 

som ikke nettopp er kjent for sin raske vei fra impuls til handling. 

La disse tanker klinge som bakgrunnsmusikk for det følgende. La oss 

erkjenne at den elektroniske databehandling, som all annen ny teknologi, 

vil bidra til å gjøre livet lettere og rikere for menneskeheten. M en la oss 

også gå til verket med den uro i sinnet som kommer etter lesningen av 

Orwell’s ” 1984” . La oss fremfor alt som gode jurister være nøkterne, 

skeptiske, og - som kanskje enkelte av våre ledsagere vil si — følelseskolde. 

18.2 D e m a n g e u tfo r d r in g e r til rettssystem et 

Datateknologien er ytterst generell og fleksibel. Den kan brukes i all 

menneskelig virksomhet, endog i kjærlighetslivet som hjelp til valg av 

partner. Og den er et så sterkt verktøy at den trolig vil fa meget 

dyptgripende virkningcr overalt hvor den blir tatt i bruk. Derfor vil den 

også trekke med seg rettslige endringer på mange felter. 

Minst interessant i denne sammenheng er den juss som knytter seg 

til kjøp og salg av datamaskiner, selv om databransjen nå er blitt større 

enn bilbransjen. De immaterielle sider av data-omsetningen setter 

derimot immaterialretten på en prøve som den hittil ikke har bestått: En 

betydelig del av omsetningsverdien ligger i dataprogrammer, og ska

- 39 - 

perne av programmer har hittil måttet erkjenne at hverken opphavsretten 

eller patentretten gir dem et brukbart vern i alle revisjoner. Og 

problemene følger med når datamaskinen brukes til fremstilling, lagring 

og distribusjon av materiale som ville ha vært beskyttet dersom det var 

festet til papir. Dette skaper godt, gammeldags hodebry i skjæringspunktet 

mellom teknologi og imtnaterialrettsligc grunnbegreper. 

Et annet felt hvor juriske teknikere må tilpasse gamle begreper til nye 

problemstillinger, er det vi kan kalle ’’transaksjonsretten” ; reglene om 

materielle transaksjoner og pcngestrømmcr. Aksjebrev og obligasjoner 

vil snart være avløst av elektronisk registrering i en ’’verdipapirsentral” , 

og livspoliser og konnosementer står for tur. All betaling foregår stiart 

ved hjelp av plastkort. Også her er det plass for mye morsom juridisk 

ingeniørkunst, men det går ikke på livet løs. 

Datamaskinen lår også meget store virkninger for den olTcntligc 

kommunikasjon av informasjon. Dette er en virksomhet som i våre land 

har vært tatt hånd om av store offentlige monopoler; kringkasting, 

telegraf- og telefontjeneste og postvesen. La meg bare antyde hva slags 

problemstillinger som er oppstått: Er det virkelig slik at telcgrafloven fra 

1899 gir Televerket monopol på all omsetning av datamaskiner, såsant 

de kan kommunisere over telenettet? Hvis ikke, hvor går grensen, når 

abonnenten kobler stadig mer kompliserte apparater til sin telefonlinje? 

Og når Norsk Rikskringkasting har enerett til å utsende til allmennheten 

’’tale, musikk, bilder og liknende med radiobølger eller over tråd” , hvordan 

er det da med den distribusjon av informasjon som drives av Lovdata 

og andre operatører av alment tilgjengelige databanker? At det gjærer 

i media-reguleringen vet vi alle, og gjæringen skyldes ikke minst de nve 

muligheter som bruken av datamaskiner har gitt både distributører og 

brukere av informasjon. 

I de nordiske land er vi med rette stolte av det ofTentlighctsprinsipp 

som behersker forvaltningen. Forvaltningens saksdokumenter er i prinsippet 

olTentlige, og enhver kan kreve å fa gjøre seg kjent med innholdet 

av offentlige dokumenter i en bestemt sak. Men hva er et "dokum ent” 

og en ’’bestemt sak” når forvaltningens informasjon ikke lenger foreligger 

festet til papir som er oppbevart i arkivskuffer og saksomslag, men linnes 

i databanker, løsrevet fra de enkelte saker? Her må vi finne nye kriterier, 

for at ofTentlighetsprinsippet ikke skal bli vingestekket, men tvert imot 

fa større bærekraft gjennom innføringen av EDB i forvaltningen. 

Også stralferetten har latt sine problemer. Stikkordet er ’’datakriminalitet” 

. For en del dreier det seg om å gi politi og påtalemyndighet 

kompetanse til å gjennomskue og dokumentere de finurlige tappekraner

for penger som sm arte databehandlere kan opprette i systemer for 

regnskap og kontoføring. Men det er også et spørsmål om de tradisjonelle 

strafferettslige gjerningsbcskrivelser for brevbrudd, dokumentfalsk og 

bedrageri holder mål i relasjon til den nye teknologi. 

Disse og mange andre utfordringer må rettsordenen reagere på, og det 

haster mer eller mindre. Her vil jeg bare ta opp to emner, ett som har 

lått en overveldende oppmerksomhet, og ett som knapt har vært berørt. 

Det første er reguleringen av den informasjonsbehandling som skjer i 

forbindelse med offentlig og privat administrasjon i forhold til enkeltpersoner. 

Og det andre er virkningen for selve den juridiske beslutningsprosess 

av at juristene tar den elektroniske informasjonsbehandling i 

bruk som vanlig arbeidsverktøy. 

18.3 K am pen om d en a d m in istrative in fo rm a sjo n sb eh a n d lin g 

Orwell hadde trolig rett i at graden av tyranni avhenger av hvor meget 

tyrannen vet om sine undersåtter. Gjennom et system av angiveri og 

teknisk overvåkning var grunnlaget lagt for slagordet "Storebror ser 

deg” . Og hva Storebror så, brukte han hensynsløst, uten å være bundet 

av legale skranker. 

Storebror hadde ikke datamaskiner, for Orwell visste sannsynligvis 

ikke at de nettopp var oppfunnet. Håndteringen av de svære informasjonsmengder 

som han lot innsamle om borgerne, ville imidlertid i 

praksis ikke ha kunnet gjøres uten tekniske hjelpemidler. Da datam askinen 

på 1960-tallet ble talt i bruk for administrative formål, ble den 

i populærdebatten uten videre koblet sammen med den OrwelPske 

profeti; frykten ble rettet mot datamaskinen, ikke mot tyrannen. 

Egentlig er det fantastisk at en så sterk frykt har funnet grobunn i 

demokratiets og rettsstatens høyborg, den vestlige verden. Frykten hviler 

jo på en antagelse om at så snart våre lovlig valgte, lovbundne og 

domstolskontrollerte myndigheter lar datamaskiner til å håndtere all den 

informasjon de samler inn om borgerne, vil de glemme alt de har lært 

om legalitet og humanitet, og begynne å regjere vilkårlig og ondsinnet. 

Forklaringen ligger imidlertid i erfaringene fra den annen verdenskrig, 

og de ekstreme politiske bevegelser som har ridd Europa i dette århundre. 

Både fra tysk og fransk hold har jeg hørt klare utsagn om at det ikke ville 

blitt noen lovgivning om ’’data protection” uten de bitre erfaringer fra 

30-og 40-årene. For vår del gir okkupasjonen under krigen den følelsesmessige 

bakgrunn. 

Personvernlovgivningen har derfor også et innslag av beredskapslovgiv

- 4 1 - 

ning. Det cr grunn lil understreke dctie, fordi det fra den offentlige 

administrasjon ofte blir gitt uttrykk for en viss sår undring: ” Vi gjør bare 

det arbeid vi er pålagt i lov, og innenfor de rammer som Stortinget har 

satt. I Ivorfor skal vår informasjonsbehandling bli underkastet en kontroll 

som forutsetter at vi er potensielle lovbrytere og undertrykkere?” 

Kontrollen med den administrative informasjonsbehandling retter seg 

imidlertid ikke bare mot de lovlige, eksisterende myndigheter. Den tar 

også sikte på å hindre at det bygges opp en administrativ struktur som 

kan lette totalkontrollen med borgerne etter en eventuell politisk 

omveltning. 

Personvernlovgivningen omfatter også den informasjonsbehandling 

som skjer i privat administrasjon, og forfølger for så vidt de samme formål 

der. Her er tradisjon for at staten setter rammebetingelsene for privat 

virksomhet, og når den automatiske informasjonsbehandling skaper nye 

muligheter for misbruk, er det naturlig at den rettslige regulering også 

befatter seg med slike spørsmål. 

Danmark, Sverige og Norge fikk sin lovgivning om personregistre i 

1970-årene, Island il kk sin lov i 1981, mens man i Finland stadig arbeider 

med spørsmålet. Det er et fellestrekk ved de nordiske lovene - og for så 

vidt ved de tilsvarende lover i andre land - at de i liten grad gir materielle 

regler om hvordan informasjonsbehandlingen skal skje. Man har overalt 

valgt å opprette et offentlig organ - et ’’datatilsyn” - som er gitt 

varierende grader av myndighet, men lovgivningen sier lite om hvordan 

organet skal utøve sin myndighet og hvilke hensyn det skal legge vekt 

på. Lovgivningen sprang ut av en utbredt og uspesifisert frykt for 

virkningene av en ny og meget sterk informasjonsteknologi. M an fryktet 

at teknologien ville endre rammebetingelsene for utøvelsen av offentlig 

og privat makt i forhold til borgerne, men man visste ikke riktig hvilke 

sider ved teknologien som var spesielt farlige, og hvilke midler man skulle 

bruke for å tøyle den. 

At myndigheter samler informasjon om borgerne, er imidlertid ikke 

noe nytt. All maktutøvelse forutsetter kunnskap om maktens objekter. 

Når man opp gjennom historien har forsøkt å tøyle makten ved rettslige 

midler, har man også rettet blikken mot informasjonsbruken. Det ligger 

derfor nedfelt i rettsordenen en del tradisjonelle prinsipper for god 

informasjonsbehandling, og håndhevelsen av personvernlovgivningen 

består for en stor del i å anvende disse prinsippene. Det cr særlig tre slike 

prinsipper som bør fremheves: diskresjon, åpenhet og kvalitet. 

Diskresjon om private anliggender cr cn verdi som rettsordenen alltid har 

lagt stor vekt på. Vi kjenner reglene om profesjonell taushetsplikt, om

hanksekrctcss, om offentlige tjenestemenns plikt til å bevare taushet "om 

noens personlige forhold” , om forskeres plikt til å anonymisere sine 

rapporter, og om rettsforhandlinger for lukkede dører. Det er ikke gitt 

at den automatiske informasjonsbehandling setter diskresjonen i fare, 

men i enkelte relasjoner kan det kreves særlige tiltak for å opprettholde 

den på det nivå som vi har vennet oss til. Personregistre skal sikres mot 

lekkasjer, og datatilsynene skal påse at dette blir gjort. Dette er lite 

kontroversielt. Det er imidlertid grunn til å fremheve at personvernde- 

batten har gitt støtet til en prinsipiell gjennomtenkning av diskresjons- 

problemet på endel områder, særlig når det gjelder forskningens bruk 

av persondata. 

At den informasjon som brukes av administrasjonen skal ligge åpen for 

de administrerte, er en verdi som nok har dvpe røtter på enkelte områder, 

men som — bortsett fra i Finland og Sverige - først fikk alment 

gjennomslag etter den annen verdenskrig. I rettergang har det alltid vært 

et grunnprinsipp at begge parter skal ha full tilgang til de fakta som 

domstolen vil bygge sin avgjørelse på. I de internasjonale personverno- 

vcrenskomster finnes alltid bestemmelser om at enhver bør ha adgang 

til å få se de opplysninger som et personregister inneholder om ham eller 

henne. Denne innsynsretten blir gjerne fremhevet som en grunnpillar i 

reguleringen av informasjonsbehandlingen, men i praksis tror jeg at den 

har størst betydning som en brekkstang for å la gjennomført et generelt 

ofientlighetsprinsipp i forvaltningen, i de land hvor dette ennå ikke har 

skjedd. 

Endelig er det gammel tradisjon for at et vedtak av en domstol eller 

et forvaltningsorgan må bygge på informasjon som er korrekt, og som er 

adekvat for formålet. Hvis ikke informasjonen har disse kvaliteter, blir 

vedtaket ugyldig. Det er kanskje dette prinsippet som lettest kommer i 

faresonen når informasjonsbehandlingen blir automatisert. En datam askin 

kan håndtere så meget informasjon, som ofte er forkortet og standardisert, 

og det er langt fra alltid at man har registrert kilden og tidspunktet 

da informasjonen ble innhentet. Hvis personopplysninger ukritisk blir 

hentet ut av elektroniske personregistre og brukt som grunnlag for 

avgjørelser, er det fare for at kvaliteten av forvaltningen kan bli drastisk 

redusert. Også her har datatilsynene en viktig oppgave, og de kan lett 

komme i konflikt med etater som ønsker å rasjonalisere sine prosedyrer 

for å fa snaue bevilgninger til å stekke til. Men heller ikke denne side 

av kontrollen kan være særlig kontroversiell. 

Vi har sett at kontrollen med forvaltningens informasjonsbehandling 

så langt representerer en videreføring og konsolidering av hevdvunne

- 43 - 

rettsprinsipper. Hvis dcttc var alt, ville det hele ha vært et rciistcknisk 

emne som ikke ga grunnlag for det store engasjement. Men slik er det 

ikke. Bak den internasjonale personvcrndcbati ligger en dyp frykt for 

selve maktutøvelsen, en frykt for at de legale skranker ikke vil være 

tilstrekkelige til å holde makten i tømme. Den automatiske informasjonsbehandling 

gir, sier man, så store muligheter for å lagre og finne frem 

opplysninger om enkeltpersoner, at det er skapt et utålelig kontrollpo- 

tensiale. Derfor må det settes skranker for forvaltningens adgang til å 

innhente og registrere personopplysninger. Hvis ikke dette blir gjort, vil 

vi uvegerlige ende i et samfunn hvor ’’Storebror” - for ikke å snakke om 

alle de byråkratiske småbrødre - ser alt og vel alt om oss, og vil bruke 

sin viten til å kontrollere vårt liv ned i minste detalj. 

Men, kan man spørre, bør ikke samfunnet være 100 prosent effektivt 

ved løsningen av de oppgaver som borgerne selv definerer gjennom det 

representative demokrati? Eller sagt på en annen måte: Den som har rent 

mel i posen, har intet å frykte fra en kontroll, men den som vil unndra 

seg de forpliktelser som følger av lovgivningen, må regne med å bli latt 

ved vingebenet. 

Denne argumentasjon er farlig i all sin logiske enkelhet. Innvendingene 

mot den kan følge to linjer, en sosiologisk/psykologisk, og en 

rettslig/pragmatisk. 

Innenfor vår kristne, humanistiske og demokratiske tradisjon er det 

naturlig å ’’sette individet i sentrum ” , for å bruke et forslitt slagord. 

’’Gemeinnutz geht vor Eigennutz” vekker litet gjenklang hos oss, hva 

enten prinsippet hevdes av diktaturer på den ene eller den annen fløy. 

Men hvis man først mener dette, er det grunn til å spørre om ikke det 

samme individ bør fa lov til å ha en liten fredet plett, et område hvor 

han selv har full kontroll over alle opplysninger - f eks sitt tros- og 

følelsesliv, og forholdet til de nærmeste. Men også utenfor slike områder 

er det grunn til å vise varsomhet. Det er spørsmål om ikke menneskene 

stort sett blir lykkeligst hvis det hersker en viss grad av ’’løshet” i de 

sosiale og rettslige relasjoner, hvis det altså opprettholdes et visst rom 

for rollespill endog i forhold til offentlige myndigheter. Skal det altså være 

lov å lyve for å Ja uføretrygd eller unngå skatt? Nei. det skal det i og for 

seg ikke, men det er ikke sikkert at vi vil være tjent med et samfunn hvor 

vi allerede i utgangspunktet er fullstendig kartlagt. Og fremfor alt må 

vi sikre oss at vi får et samfunn hvor det er rom for glemsel og mulighet 

for en ny start, hva enten det dreier seg om sosialt uakseptable 

handlinger, dum m e meninger vi har gitt uttrykk for offentlig, eller 

sykdom som vi selv mener vi er helbredet for. Et absolutt sannhetskrav

cr neppe egnet til å gjøre oss lykkelige. 

Den annen argumentasjonslinje er denne: Et kontrollsystem som 

bygger på samkjøring av opplysninger fra flere datamaskinelle registre, 

cr bare egnet til å avsløre uoverensstemmelser mellom håndfaste, 

tallmessige størrelser og faktiske beskrivelser. Bruker vi derimot denne 

teknikken på mer skjønnsmessige opplysninger - eller forsøker vi endog 

å bygge opp ’’personligbetsprofilcr” på grunnlag av alt som datamaskinene 

vet - blir resultatet lett misvisende. Da risikerer vi at kontrollsystemet 

kommer opp med 100 mistenkelige tilfeller for hvert tilfelle av 

virkelig regelbrudd. Og dermed cr bevisbyrden de facto blitt snudd: Dei 

er den enkelte borger som har latt en anmerkning i kontrollen som må 

sannsynliggjøre at hans oppgaver likevel var korrekte. For å gi et konkret 

eksempel: Jeg har intet imot at ligningsvcscnet bruker sine egne og 

bankenes datamaskiner til å kontrollere at de bankinnskudd som jeg har 

oppgitt i min selvangivelse stemmer overens med de inskudd jeg ved 

nyttårsskiltct virkelig hadde i bankene. Men jeg ville ha meget imot en 

skattekontroll som besto i at man brukte datamaskiner til å analysere 

bevegelsene på mine konti gjennom året, og brukte resultatet til å vurdere 

om mine innteksoppgavcr hadde sannsynligheten for seg. 

Til dette kommer den betraktning som jeg nevnte innledningsvis, at 

et fmmasket kontrollsystem innebærer en latent fare for makioverskri- 

delser. Denne faren kan først og fremst realisere seg etter en okkupasjon 

eller revolusjon, men mange vil mene at faren også er der under et 

demokratisk flertallsstyre. Det er tankevekkende at de som i den 

offentlige debatt sterkest har gitt uttrykk for betydningen av et handlekraftig 

datatilsyn i Norge, det er representanter for grupper som føler 

seg lite sosialt akseptert og som ikke alltid - med rette eller urette - stoler 

på at rettsordenen gir dem den beskyttelse de har krav på: fremmedarbeidere, 

tidligcr kriminelle og homoseksuelle. 

Vi ser altså at et datatilsyn fra tid til annen nødvendigvis må komme 

i konflikt med offentlige etater. Tilsynet gir pålegg om sikring av etatens 

informasjonssystem og andre tiltak som er egnet til å fremme de tre 

tradisjonelle krav til informasjonsbehandlingen, men som koster penger 

og arbeid. Og verst av alt: Datatilsynet er altså opprettet for å stikke 

kjepper i administrasjonens hjul, men samtidig er det selv en del av den 

ofTentlige administrasjon. Her oppstår åpenbart problemer, som jeg skal 

berøre ganske kort. 

Udgangspunktet er at lovgiveren er suveren, og kan bestemme 

hvordan administrasjonen skal se ut, herunder hvilke informasjonssystemer 

den kan benytte seg av. Personvernet har ikke grunnlovskvalitet

- 45 - 

i de nordiske land, og hverken Høyesterett eller noe annet organ kan 

underkjenne en lov fordi den underkaster borgerne en nærgående 

kontroll eller for øvrig legger deres personlige forhold åpne. 

Parlamentet bør imidlertid ikke bruke sin tid på administrative 

detaljer, og forvaltningen har derfor tradisjonelt hatt en betydelig frihet 

til selv å tilrettelegge det administrative system. 1 )enne friheten blir altså 

i enkelte relasjoner begrenset gjennom datatilsynets kontrollvirksomhet. 

Og spørsmålet blir da: Hvilken myndighet skal man gi et datatilsyn i 

forhold til den øvrige offentlige forvaltning? 

Her er det to hovedmodeller: Man kan enten opprette en ren 

ombudsmannsordning, en instans som bare kan uttale seg, og som 

eventuelt må søke støtte i massemedia eller i parlamentskoi ridorene hvis 

forvaltningen ikke vil lytte til dens råd. Slik er ordningen bl a i 

Vest-Tyskland. Eller man kan, som i Sverige og Norge, innføre et 

konsesjonssystem, slik at intet automatisk personregister, det være seg 

i offentlig eller privat virksomhet, kan tas i bruk uten at tilsynsorganet 

har gitt lisens og satt regler for informasjonsbruken. Sverige har senere 

modifisert sin lisensordning, og Norge er nå det land i verden som har 

det ’’sterkeste” datatilsyn hva maktmidler angår. 

Personvernlovgivningen er under revisjon i Norge, og det er uvisst 

hvilken modell som vil bli valgt i fremtiden. Jeg vil bare fremheve en 

betraktning som jeg tror bør (a stor vekt ved valget. Hvis Datatilsynet 

og en offentlig etat er uenige om hvordan informasjonssystemet skal 

utformes, så er dette ofte et politisk viktig spørsmål, for det angår mange 

mennesker, og det kan berøre grunnleggende problemer i forholdet 

mellom individ og samfunn. Et datatilsyn som ikke handler under 

parlamentarisk ansvar, kan ikke ha del siste ord i pol i tiske stridsspørsmål 

av denne art. Hvis det har formell myndighet til å gi bindende pålegg 

til forvaltningen, f eks ved å nekte konsesjon for et register eller gi 

stramme regler om bruken av det, må det være adgang til å klage denne 

beslutningen inn for et organ som handler i offentlighetens lys under 

politisk ansvar. 1 ler ligger etter min mening hovedoppgaven for ethvert 

datatilsyn: Det skal oppdage og formulere de viktige spørsmål som 

melder seg ved utformingen av administrative informasjonssystemer, og 

det skal ha midler til å sørge for at spørsmålene kommer på den politiske 

dagsorden og blir avgjort i offentlighet og under parlamentarisk ansvar. 

Så far man se på om denne oppgaven blir best løst under et ombuds- 

mannssystcm.

18.4 H v ord a n går det m ed rettsk ild elæ ren når ju r iste n e tar i bruk 

E D B ? 

Jeg sa innledningsvis at datateknologien er generell og fleksibel, og kan 

brukes i all menneskelig virksomhet, - også i den juridiske beslutningsprosess. 

På hvilke måter og i hvilken grad teknologien vil endre vår 

arbeidsform, er det umulig å si noe sikkert om idag. Men jeg tror det 

er viktig å arbeide med spørsmålet. Tross alt har vi visse valg når vi tar 

teknologien i bruk, og dermed en mulighet for å beskytte oss mot 

konsekvenser som er klart uønsket. 

Det har vært antydet at vi snart vil fa ”den juridiske beslutningsma- 

skin” , - problem inn i den ene enden, løsning ut i den andre. I en viss 

forstand har vi allerede lenge hatt slike maskiner. De store, offentlige 

systemer for trygd, skatt, bostøtte og andre subsidier kunne ikke fungere 

uten datamaskiner til å foreta et stort antall rettslige avgjørelser. Men 

her er det alltid tale om enkle, entydige kriterier. Det dreier seg nok om 

rettsanvendelse, men ikke om rettslig problemløsning. 

En annen type systemer som vi nok kan fa innen ikke alt for lenge, 

er såkalte ’’ekspertsystemer” : Yi kan selte oss ved en terminal og 

forelegge datamaskinen vårt problem og de fakta og rettskilder vi hittil 

har funnet frem til, og maskinen kan komme med råd om hvilke andre 

omstendigheter vi bør undersøke og hvilke andre rettskilder som kan 

være relevante for løsningen. Det er jo akkurat dette som skjer når vi tar 

fatt på løsningen av et nytt og vanskelig problem: Yi leser en kort 

innføring i emnet og noterer oss dommer o I, eller vi tar en telefon til en 

erfaren kollega og spør ham til råds. I noen henseender vil datamaskinen 

være flinkere enn innføringsboken og kollegaen; den vet mer om mange 

ting, og kan finne det frem raskere. I andre henseender vil den være 

håpløst meget dårligere, i hvert fall sammenlighet med en erfaren jurist. 

Den vil ha vanskelig for å kunne finne en ny vri på problemet, og vi skal 

heller ikke vente oss noen særlig innlevelse i de menneskelige aspekter. 

O g dermed tror jeg at forventningen om ’’beslutningsmaskinen” er 

satt på plass: Løsningen av et juridisk problem innbærer alltid et element 

av subjektiv beslutning, og dette elementet vil datamaskinen aldri ta fra 

oss. Datamaskinen måtte i tilfelle finne frem til ” Den Riktige Løsning” , 

ellers ville vi ikke akseptere den. Men vi vet alle at en slik løsning er en 

illusjon. Kyndige dommere kan ha forskjellige meninger, og det er 

flertallet i Høyesterett som avgjør, dersom saken kommer dit. Som 

juridiske problemløsere er vi tvunget til å treffe den best mulige beslutning, 

innenfor de rammer som rettssystemet setter og innenfor den tid som står

- 47 - 

til rådighet. Jeg kan ikke forestille meg at rettssystemet noen gang kan 

fungere på en annen måte. 

Det som imidlertid datamaskinen kan gjøre, det er å gi oss et 

informasjonssystem som raskt og effektivt gir oss informasjon om de 

rettskilder som vi hør ta i betraktning før vi treffer avgjørelsen. Slike 

informasjonssystemer er under full oppbygging i alle de nordiske land: 

Finnlex i Finland, Råttsdata i Sverige, Lovdata i Norge og DC-jura i 

Danmark. M an skulle kanskje tro at bare et slikt informasjonssystem 

virker rimelig effektivt og gjør det lett å finne frem til de relevante 

rettskilder, vil bruken av dei ikke fa noen konsekvenser for den juridiske 

beslutningsprosess. Men slik er det ikke. I så fall måtte systemet være 

fullkomment nøytralt; det måtte ikke inneholde noen elementer som 

kunne lede tanken i bestemte retninger og derved påvirke beslutningsprosessen. 

Men vi behøver bare reflektere et øyeblikk over vårt tradisjonelle, 

trykte informasjonssystem lor å se hvor mange faglige råd det 

inneholder; noter og henvisninger, registre av alle slag, for ikke å snakke 

om alle anbefalinger som finnes i den juridiske litteraturen. Vi har lært 

å leve med systemet, ikke minst fordi det som regel fremgår klart hvem 

det er som har gitt et bestemt råd; en dommer, en forfatter, en redaktør 

eller utgiver. Et stort, sterkt og raskt informasjonssystem basert på 

datamaskiner kan derimot lett bli anonymt: Det har innbygget mange råd 

og anvisninger for tanken, men vi merker dem ikke. og om vi gjør det, 

vet vi ikke hvem de skriver seg fra. Av denne grunn er et slikt 

ekspertsystem som jeg nevnte for litt siden, ikke uten betenkeligheter. 

Et minstekrav må være at det er ’’signert” av den som har laget det, og 

at det holdes atskilt fra det egentlige informasjonssystem for rettskilder. 

Ved oppbyggingen av våre datamaskinbaserte informasjonssystemer 

er det ett påtrengende problem som vi må ta stilling til i den nærmeste 

fremtid: Hva skal vi gjøre med rettspraksis fra ”de underordnede 

domstoler” , altså de regulære domstoler i første og annen instans? 

Det er realistisk å regne med at vi i hvert av de nordiske land vil fa 

ett, sentralt informasjonssystem for ’’rettskilder” , hva nå det måtte være. 

Tekstene skal presenteres mest mulig fullstendig og nøytralt. Det er 

enkelt å konstatere at dette systemet må omfatte lover, kongelige 

resolusjoner og andre forskrifter gitt av kompetent myndighet, og endel 

plenarvedtak fra parlamentet, som f eks skattebeslutninger. Traktater 

med andre land hører også med; selv om det ikke er avklart i hvilken 

grad de er interne rettskilder, er dette en usikkerhet som vi kjenner og 

kan ta hensyn til. 

Det er også greit å slå fast at systemet bør omfatte avgjørelser fra

Høyesterett. Antagelig bør de presenteres i en form som mest mulig 

svarer til de trykte samlinger. Tilsvarende gjelder for avgjørelser av 

spesialdomstoler som cr gitt det siste ord innenfor bestemte rettsområder: 

Regcringsrattcn i Sverige, Högsta Förvaltningsdomstolen i 1 inland og 

f eks Arbeidsretten i Norge. 

Vi må imidlertid regne med at det i løpet av fa år vil bli innført 

elektronisk tekstbehandling også i de underordnede domstoler. Med 

enkle, tekniske og organisatoriske midler vil vi da lå en mulighet for å 

legge avgjørelsene fra disse domstoler inn i det alminnelige rettslige 

informasjonssystem. Samtidig må det være helt klart at systemet vil bli 

sprengt hvis alle slike avgjørelser blir gjort tilgjengelige, på linje med 

høyesterettsdommene. Det vil rett og slett bli for meget domsmateriale 

til at man kan få bearbeidet det på en forstandig måte når man vil finne 

frem til ’’gjeldende rett” på et område. Men vi må meget snart ta stilling 

til hva vi skal gjøre med dette materialet. 

Mitt svar - og det vil virke provoserende på mange - cr at vi bør holde 

avgjørelser fra de underordnede domstoler utenfor det alminnelige 

informasjonssystem for rettskilder. Jeg skal ganske kort angi hva jeg 

bygger dette standpunktet på: 

For det første: I)et ville under enhver omstendighet være umulig å ta 

med alle dommer. Man måtte altså etablere en form for redaksjon, og 

velge ut avgjørelser som var ’’interessante” eller ’’representative” . 

For det annet: En rettsoppfatning som er lagt til grunn i en 

underordnet domstol cr ikke en "rettskilde” dersom spørsmålet senere 

blir forelagt Høyesterett. Høyesterett vil bruke ct resonnement fordi det 

er godt, ikke fordi det tidligere cr brukt av herredsrett X dier lagmannsrett 

Y. 

For det tredje: Dersom praksis Ira de underordnede domstoler skal bli 

tillagt vekt i Høyesterett, så cr det fordi rettslivct må sies å ba innrettet 

seg på en bestemt løsning. A fastslå dette, krever grundig dokumentasjon, 

det rekker ikke med å henvise til ct mer eller mindre tilfeldig utvalg av 

avgjørelser som er tatt med i det alminnelige informasjonssystem. For 

man har ingen garanti for at disse avgjørelsene virkelig er representative 

for det som skjer i rcttslivct. Man må altså gå til de cnkcltc domstolers 

arkiver; og heldigvis gir datateknikken oss mulighet for å opprette og 

vedlikeholde ct fullstendig og søkbart arkiv ved den enkelte domstol. 

For det fjerde: Hvem skulle foreta utvalget av de avgjørelser fra de 

underordnede domstoler som ble funnet verdige til å bli tatt inn i det 

sentrale informasjonssystem? Den norske erfaring med domssamlingen 

Rettens Gang cr ikke oppmuntrende. Til tross for gjentatte initiativ fra

- 49 - 

Justisdepartementet og Advokatforeningen er det alminnelig enighet om 

at utvalget er ytterst tilfeldig og subjektivt bestemt. Det ville kreve en 

uforholdsmessig innsats av høvt kvalifisert juridisk arbeidskraft dersom 

man skulle etablere en redaksjon som var faglig akseptabel, og som kunne 

føre en konsistent praksis over tid. Og hva med de avgjørelser som ikke 

ble tatt inn, men som energiske advokater likevel ville finne frem til i de 

elektroniske arkiver: Ville de være mindre "rettskilder” fordi de ikke var 

utvalgt? 

For det femte: Hva med de lagmannsretlsavgjørelser som ikke ble 

innanket til Høyesterett fordi partene fant en ordning? O g hva de som 

ble påanket, men hvor anken ble avvist av Kjæremålsutvalget? Her kan 

man jo ikke av begrunnelsen se om Kjæremålsutvalget har sluttet seg 

til rettsanvendelsen, eller ment at jussen nok var dårlig, men resultatet 

likevel riktig. Skal slike avgjørelser lå større vekt fordi de tross alt har 

vært innom et overarbeidet hjørne av I løyesterett og blitt konfirmert der? 

O g endelig: Hvis vi tar avgjørelser Ira underordnede domstoler inn 

i et informasjonssystem som utgir seg for å være offisielt og heldckkendc, 

vil vi kunne få en forskyvning i argumentasjonsteknikken, og dermed i 

rettskildelæren. Vi vil få en bevegelse i retning mot det angelsaksiske 

system hvor enhver rettsoppfatning uttalt av en dommer er et viktig 

rettsargument, og hvor en betydelig del av advokatenes arbeid går med 

til å ’’distinguish the case” . U nder herredømme av en slik rettskildelære 

er det åpenbart at informasjonssystemet må inneholde alle dommer som 

faktisk blir påberopt, og slik er de engelske og amerikanske informasjonssystemer 

innrettet. Jeg tror ikke at en utvikling i denne retning ville være 

ønskelig hos oss. 

Min konklusjon blir derfor at vi ikke bør forsøke å etablere et redigert 

utvalg av ’’prinsipielle” eller ’’interessante” avgjørelser fra underordnede 

domstoler i det alminnelige, sentrale informasjonssystem for 

rettskilder. Det ville kreve en uforholdsmessig innsats å foreta utvalget, 

vi kunne ikke stole på at det var representativt, og redaksjonsstaben ville 

få betenkelig innflytelse på rettsutviklingen. I stedet bør studiet av 

underordnede domstolers praksis være basert på de fullstendige doms- 

arkiver, som bør gjøres tilgjengelige på en helt annen måte enn de er idag. 

Slike studier ville først og fremst være aktuelle når man ville påberope 

seg en etablert praksis med karakter av sedvanerett. 

Jeg vet i hvert fall tre motargumenter som sikkert vil komme, og jeg 

vil derfor svare på dem straks: For det første: Hva med praksis fra en 

underordnet domstol som innenfor et særlig rettsområde har hatt stor 

betydning for rettsutviklingen, som f eks Sø- og Handelsretten i Køben

havn? Svaret cr enkelt: Lag ei maskinlesbart, søkbart domsarkiv for Sø- 

og Handelsretten, eller lag en redigert samling av rettens dommer, med 

angivelse av hvem som har stått for utvalget. 

For det annet: Hva med advokaten som overveier å anlegge søksmål 

ved Moss byrett; er ikke da praksis ved Eidsivating lagmannsrett viktig 

for ham? Jo, nettopp, og den praksisen vil han (a sikrere beskjed om i 

Eidsivating domsarkiv enn i et sentralt informasjonssystem med et 

redigert utvalg av lagmannsrettsavgjørelser fra alle lagdommer. 

For det tredje, og her hører jeg mine juridiske forfatterkolleger: Er det 

ikke tradisjon for at vi ved behandlingen av vanskelige rettsspørsmål 

trekker inn praksis i hvert fall fra lagmannsrettene, og undertiden også 

fra by- og herredsrettene? Jo, det er det, og det linnes mange slike 

henvisninger i min egen ’’Forsikringsrett” . Men her tror jeg vi bør ta en 

alvorlig selvkritikk: Det utvalg av dommer som vi baserer våre skarpsindige 

drøftelser på, ville ikke passere nåløyet i noen annen vitenskap. Og 

skulle vi godta noen form for offisiell redaksjon på dette punkt, måtte 

vi også a priori godta at redaksjonen hadde rettskapende myndighet. 

Forstå meg ikke dit hen at jeg vil bannlyse fra det datamaskinbaserte 

informasjonssystem enhver tekstsamling som bacrer preg av utvelgelse, 

redaksjon eller kommentar. Systemet kan og bør markedsføre også slike 

samlinger. Men det skal gjøre det på samme måte som vi idag 

markedsfører kommentarutgaver og andre former for emnesamlingcr, 

med klar angivelse av hvilken person som har stått for utvelgelsen og 

kommentaren. Bare med den forskjell at vi i fremtiden, med sokbare 

arkiver i alle institusjoner som produserer rettsavgjørelser, vil ha 

mulighet for å øve vitenskapelig kontroll av det utvalgte materiale.

Jon Bing : 

- 51 - 

Rettslige aspekter ved datamaskinbaserte forvaltningssystem er 


Nordisk adm inistrativt tidsskrift I986 . helte I . side 9

- 53 - 

RETTSLIGE ASPEKTER VED DATAMASKIN 

BASERTE FORVALTNINGSSYSTEMER' 

A v Jon Bing, dr. juris, Institul for rettsinform atikk, 

U ni vers i tetet i O slo. 

1. Innledning: D eontiske systemer 

O ffe n tlig forvaltn in g er i ferd med å endres. De nordiske velferdsstatene er 

et eksempel på en generell utviklingstendens. M ålen e for velferdsstaten 

krever m asseadm inistrasjon, avgjørelser som angår store deler av hele be 

folkningen. Slike adm inistrative systemer v ille i praksis være utenkelige 

uten bruk av datam askiner. 

Når man snakker om jus og edb, manes ofte b ild e t av den autom atiske 

dom m er frem : En kald maskin som erstatter den m ild e d om m eren i retten. 

Dette er et falskt bilde . M en likevel er det rik tig at i m ange land utarbeides 

flertallet av avgjørelser ved h je lp av datam askinassisterte systemer. Etter 

norsk og nordisk rett er denne typen avgjørelser ju rid is k e beslutninger, og 

flertallet av beslutninger innen v å ro ffe n tlig e fo rv a ltn in g treffes ved h je lp a v 

datam askinbaserte systemer. Den elektroniske dom m e r er ennå en visjon, 

m en den elektroniske tjenestem ann har a llerede erobret byråkratiets korri 

dorer - enkelte v il vel også hevde at det er en del av forkla ring en e på at kor 

ridorene av og til m inner om ganger i en la byrin t. 

Et eksempel på et slikt system kan kort presenteres som en bakgrunn - 

den norske bostøtteordningen. Dette systemet drives av Den norske hus 

banken, og har væ rt i drift siden begynnelsen av 1970-årene. O rdningen er 

basert på et plenum svedtak .iv Stortinget, som gir enkelte husstander kr«iv 

på en støtte som utgjør en andel av forskje lle n m e llo m »faktiske« og »rim e 

lige« bokostnader. 

For å søke om støtte, behøver m.rn bare å id en tifisere seg overfor syste 

m et. Systemet aksesserer så folkeregisteret for å fin n e frem til h vilke perso 

ner som bor på søkerens adresse, og deres fo rh o ld til hverandre; det akses 

serer skatteadm inistrasjonens register for å beregne husstandens inntekt; 

det aksesserer trygdeadm inistrasjonens register for å sjekke trygdestatus til 

I Artikkelen baserer seg pA cl foredrag (or Jrd Inlernalional ( )mbudsmari C onlerenc e, Slotk 

holm. 2r» -2(> (i. 1*)84, og er i engelsk versjon I)en svarer i innhold III del foredrag som l>le holdl |i.1 Nordisk admmislraliva forhiindels 

21 «lim,inn.» mole, 14 17 8 l ‘)8S.

søker og andre m edlem m er av husstanden; og det aksesserer register og ta 

beller i I iusbanken for å finne de riktige tallene for beregning av en eventu 

ell støtte. Når man først er del av systemet, vil avgjørelser treffes ved senere 

term iner in n til søknaden uttrykkeliger trukket tilbake. Avgjørelsene skrives 

ut, begrunnelser gis ved å utnytte datam askinprogram m ene som identifise 

rer årsaken til utfallet av søknaden, og hvis søknaden får et positivt utfall, 

skriver systemet ut en postanvisning. 

Dette er et eksempel på en forvaltningsavgjørelse som treffes i henhold 

til et nokså kom plisert sett med norm er, men som er praktisk talt »uberørt 

av menneskehånd«. Det nevnes dels fordi autom atiseringsgraden er høy 

og dels fordi systemet er blitt gjort til gjenstand for flere analyser ved Insti 

tutt for rettsinform atikk (Oslo).'' I det følgende vil eksem pler hentes fra dette 

systemet. De må ikke tolkes som kritkk, men som illustrasjon av egenskaper 

ved deontiske systemer. 

Denne typen systemer kan kalles »deontiske systemer«. Det finnes flere 

typer deontiske systemer, men de har en felles egenskap: Program m ene 

representerer rettslige norm er. Programmeringsspråket kan oppfattes som 

en kunstig språk med visse egenskaper. Rettslige norm er kan representeres 

i dette kunstige språket på samme måte som de kan representeres i det na 

turlige språket man kjenner fra lover, forskrifter ol. 

I denne artikkelen vil uttrykket »norm« brukes om in nhold et i rettskiIde- 

faktorer når de tolkes i henhold til rettskildeprinsipper. Rettskildefaktorene 

v il stort sett bestå av tekster - lover, forskrifter, dom m er, litteratur osv. Ved 

å tolke disse v il juristen få en forståelse av gjeldende rett, og denne forståel 

sen kan man anse for å være av semantisk natur: en norm eller et system av 

norm er. 

Et deontisk system i offentlig forvaltning er et system som representerer 

rettslige norm er i sitt datam askinprogram . Det kan være en triv ie ll norm , 

som trekk av skati fra lønn til ansatte. Men det kan også være et mer ko m p 

lekst system, noe som bostøtteordningen gir et eksempel på. 

I denne artikkelen skal enkelte egenskaper ved deontiske systemer d i 

skuteres. Åpenbart vil ingen fullstendig eller helt systematisk diskusjon 

være m ulig, dels på grunn av plassmessige begrensninger, men dels - og 

det gir større grunn til b e k y m rin g - på grunn av m anglende innsikt, forstå 

else og analyse av slike systemer sett fra juridisk synsvinkel.3 

2. Jfr f eks Rynning 1970 og Hafli 1978 

1 Arbeidet med •.lik analyse er n.1 kommel i gang i ilere nordiske land. Cecilia Magnusson (In- 

stulel (or Rattsmformatik, Stockholm) og Jurma Koupos iHelsinkil arbeider begge med mer 

brettI anlagte fremslillinger. og ved tnslilutl lor rettsinformatikk. Oslo bar Dag Wiese Scbar- 

tum tall opp problemene med utgangspunkt i et internasjonalt iorskmngspros|ekt omkring 

trygdeadminislrasjonen

- 55 - 

Rettslige aspekter ved datam askinbaserte forvaltningssystem er 

2. Program m ering som regelutform ing; regelutform ing 

som beslutninger 

I don utstrekning ct datam askinbasert system representerer rettslige nor 

mer, rna norm ene være del av program m et og uttrykt i program m erinssprå- 

kets termer. Program m eringsspråket kan oppfattes som en kunstig språk 

ikke ulikt en forenklet utgave av engelsk. M en det har en egenskap språk 

vanligvis m angler: ordene er entydige. 

I lovenes naturlige språk kan det være flertydighet eller vaghet. To ju ri 

ster som leser den samme teksten og argum enterer i henhold til akseptert 

ju ridisk m etode kan kom m e til avvikende re s u lta t-d e n samme teksten (el 

ler det samme settet med rettskildefaktorer) kan rom m e argum enter for 

u like rettslige norm er. Valg m ellom norm er v il ikke e ndelig avgjøres inntil 

en beslutning treffes - av forvaltningen selv, av en dom stol eller kanskje en 

regelm aker som reviderer teksten. O g hvis teksten endres, v il endringen 

kunne gi opphav til nye flertydigheter. 

M ed program m eringsspråk er det anderledes. Det er et direkte en-til-en 

forhold m ellom term ene som velges i språket og funksjonene i datam aski 

nen. G itt de sam m e instruksjonene, vil den sam m e datam askinen a lltid ut 

føre den samme sekvensen av operasjoner. Det er ikke plass for avvikende 

tolkninger. 

Denne lille sam m enligningen m ellom egenskaper til lovspråk og pro 

gram m eringsspråk avdekker noe svært v iktig i forhold til program m eringen 

av deontiske systemer: Program m eringen v il a lltid ha preg av å være en 

tolkning. Program m ereren leser teksten i naturlig språk og representerer sin 

forståelse i de entydige term ene til et program m eringsspråk — og dette er 

like mye en to lk n in g som når en forvaltningstjenestem ann bygger sitt vedtak 

i en sak på de sam m e rettskildefaktorene. 

D enne tolkn in gen kan selvsagt være helt triv ie ll - det vil den åpenbart 

være i forhold til u tv ik lin g av et lønnssystem med skattetrekk. M en den kan 

også være mer kom pleks. I forhold lil bostøtteordningen ble det do kum e n 

tert at systemet in n e h o ld t et sett med regler — som differensierte stønaden i 

henhold til soner innen en by - som ikke kunne utledes av noen av de rett 

skildefaktorer program m ene bygget på.’’ M an fikk i dette tilfe lle t eksempel 

på et program som i en beskjeden grad bestemte rettigheter for et ubestemt 

antall personer i forh o ld til bostøtte. I henhold til norsk lov (forvaltningslovens 

§ 38 jfr § 39) er dette form elt sett en forskrift som skal publiseres i henhold 

til bestemte regler for å kunne påberopes av det offentlige. 

4. |ir Rynmnn 1970:50

- 56 - 

Uten å forfølge dette eksempelet, kan det tjene til å understreke al pro 

gram m ering faktisk er tolkn in g - og en autorativ tolkn in g som i detalj fast 

legger innholdet i de rettslige norm ene er i realiteten regelgivning. Bestem 

m er man seg for utvikle et deontisk system, v il beslutningen sam tidig inne- 

bære en dclcg.isjon av en viss lovgivningsm yndighet på et detaljert om råde 

til de som er ansvarlig for program m eringen. 

/on Bing 

Det gir grunn til ettertanke at de som er ansvarlig for å utvikle slike p ro 

gram m er ikke a lltid anses som rettsanvendere. Det er minst like v iktig og 

kritisk å lage et deontisk system som å treffe de rettslige beslutninger dette 

systemet senere vil stanse ut. M an bør ikke overlate dette arbeidet til perso 

ner som ikke anes som faglig kvalifisert til å treffe de samme ju ridiske be 

slutningene. 

Innen enkelte ju ridiksjo ner (Den tyske forbundsrepublikken og Ø steri- 

ke)5 har man innsett betydningen og utferdiget særskilte forskrifter for u t 

v ik lin g av deontiske systemer, som bl.a. foreskriver al det skal skje et sam 

arbeid m ellom jurister og programmerere. 

For de som har ansvaret med å kontrollere offen tlig forvaltning, kan det 

ha særskilt interesse å vurdere om det er tatt tilstrekkelig hensyn til delegas 

jon av kom petanse og legalitetsprinsippet - eller om program m eringen 

feilaktig er blitt ansett som en teknisk oppgave uten im p likasjoner for g je l 

dende rett. 

Et annet forhold ved slike systemer bør også frem heves. Når systemet går 

i produksjon, v il det treffe avgjørelser. Disse avgjørelsene v il svare til p ro 

gram m ene, uten noen form for avvik. Det er ikke synderlig m eningsfylt å 

overprøve avgjørelsene - de vil bare være indikasjoner på h vilke regler 

som program m et inneholder, og program m et kan man jo vurdere og k o n 

trollere direkte. 

På denne måten forsvinner den tradisjonelle sondringen m ellom regelut 

form ing og rettsanvendelse. En regel i datam askinprogram m el er også en 

im p lisitt avgjørelse. 

I den utstrekning om budsm enn vurderer virksom heten lil offentlig fo rvaltning, 

har dette forholdet flere konsekvenser. Ettersom avgjørelsene er 

fullt ut bestemt av reglene, må fokus flyttes fra beslutningsfatter til regelma- 

ker. Dette kan m edføre enn annen vektlegging i om budsm enns arbeid. Det 

kan bli viktig å kontrollere selve program m ene. O g det kan være riktig å 

vurdere dem før de første avgjørelsene preges og man får reaksjoner fra 

5. I Tyskland er slike forskrifter Bill l>åde|>d foderalt nivå (Bekanntmachungder Crunds.ilze fur 

die Gestaltung automalionsgeignele Rechts- und Vcrwaltungsvorschriften av 29.11 197 3) 

og flere delstater, jfr oversikten hos Ring 19B3 4(i-— Deostcriske »Vodaufige Ri< htlinien 

tur die Ahfassiing atitoni.iltonsgerei hter Rei hisvorv hrifien« er av 23 12 1970

- 57 - 

Rettslige asfieklcr ved datam askinbaserte forvaltningssystem er 

pu blikum . Det kan være riktig å vurdere systemene på utviklingsstadiet for 

å sikre seg at utform ingen v il styrke e lle r bekrefte rettsikkerhetsidealene. 

Faktisk kan u tviklin g e n av personvernm yndigheter ses i dette perspekti 

vet. Slike m yndigheter har i m ange land rollen til en om budsm ann med 

sæ rlig ansvar for system er som behandler personlige opplysninger. Im id 

lertid er deres kom petanse som regel begrenset til selve opplysningene 

(faktasiden av en beslutning), mens det som er diskutert foran er program 

mene (regelsiden av de sam m e beslutningene). M en behovet for å rette o p 

pm erksom heten m ot systemene snarere enn de enkelte avgjørelsene gjen 

nom syrer denne lo vgivn in gen - sæ rlig der hvor lovene, som de nordiske, 

krever forhåndstillatelse (konsesjon) for bestemte typer av systemer som 

behandler personlige opplysninger. 

3. Skjemaet: Den im pliserte avgjørelse 

De rettslige norm ene representeres av datam askinprogram m er. M en fakta 

i den sak som .-kal avgjøres, er ikke del av program m et. Programmet har, 

så å si, et antall etikke tte rte bokser hvor fakta skal samles i henhold til et vel 

definert system. 

Dette gjør datam askinprogram m er i prinsippet svært likt et skjema hvor 

det er fortrykte tekster som forklarer h vilke opplysninger som skal fylles inn 

i de ulike rutene. N oen må fylle ut skjem aet, og man kan sondre m ellom 

to strategier for å fange de nødvendige opplysningene. En strategi bygger 

på sam kjøring av forskje llige datam askinbaserte systemer, og denne vil d i 

skuteres næ rmere nedenfor. Den andre strategien bygger på at forvalt 

ningstjenestem annen inngir de nødvendige opplysningene noenlunde på 

samme måte som et skjema b lir fylt ut. I denne situasjonen er forvaltningstjenestem 

annen et slags grensesnitt m ellom virkeligheten og systemet, og 

det er forvaltningstjenestem annens forståelse og kategorisering som syste 

met v il bruke videre. 

M an kan kanskje føle seg beroliget over 5 finne dette m enneskelige elementet 

selv i datam askinbaserte systemer. M en det er et par interessante si 

der ved forvaltningstjenestem annens rolle. 

O pplysningene som skal inngis kan være beskrevet med laste kriterier 

som f.eks. »alder« e lle r »kjønn«. M en andre kriterier kan være forholdsvis 

vage - son» et norsk eksem pel hvor et av kriteriene for å få trygd som enslig 

m or var hvorvidt kvin nen faktisk »bodde under samme tak« som faren. 

Dette er et vagt k rite riu m , og ble i enkelte tilfe lle besvart bekreftende hvor 

kvinnen og m annen hadde hver sin le ilighet i samme bolig b lo kk med flere 

hundre le iligheter - noe som åpenbart er en kontroversiell vurdering.

- 58 - 

Denne form en fo rto lk n in g av kriterier og klassifiseringavopplysningene 

i saken i henhold til strukturen i de rettslige norm ene er en tradisjonell og 

velkjent side av rettslige beslutninger. M en når man introduserer et data 

maskinbasert system, fjerner man forbindelsen m ellom klassifisering og re 

sultatet av beslutningen. Tradisjonelt v il virkningen av klassifiseringen 

kunne tas i betraktning ved selve klassifiseringen - det finnes en viss inte 

raksjon m ellom resultat og klassifisering. Elim ineres denne interaksjonen, 

v il det få virkn ing for kvaliteten av arbeidet med å fylle ut skjemaet. 

M an har faktisk sett forsøk på »baksetekontroll«. Hvis forvaltningstjene 

stemannen er kjent med forholdet m ellom verdier som gis kriterier og utfal 

let av avgjørelsen, v il forvaltningstjenestem annen kunne fristes til å be 

skrive saken på en slik måte at det datam askinbaserte systemet kom m er til 

det resultat vedkom m ende selv foretrekker. Dette kan oppfattes som en 

kam p m ellom den m enneskelige beslutningsfatter og det datam askinba 

serte sysemet, hvor forvaltningstjenestem annen bruker sin posisjon som 

grensesnitt mot virkeligheten til å gjenvinne den kon tro ll over resultatet 

som vedkom m ende har tapt til det datam askinbaserte systemet. 

Dette problem et b lir særlig uttalt i skjønnsmessige avgjørelser, dvs. en 

avgjørelse som krever en viss kvalifisert rettslig vurd erin g.6 

Et eksempel kan være hvorvidt en person er ufø r i henhold til trygdelov- 

givingen. I norsk rett er dette ikke en rent m edisinsk avgjørelse, m an skal 

også ta hensyn til mange forhold i den trygdesøkendes situasjon, f.eks. u t 

dannelse, arbeidsm uligheter i distriktet, alder osv. 

Karakteristisk for en avveining er at det (1) ikke er m ulig på forhånd å gi 

en uttøm m ende oppregning av h vilke forho ld som kan være relevante, og 

(2) at det ikke på forhånd er m ulig å avgjøre hvilken innbyrdes vekt disse 

forholdene v il kunne ha i en konkret sak. 

Antar man at teorien er holdbar, har man funnet en grense for hva slags 

rettslige norm er som kan representeres av et datam askinprogram . En v u r 

dering kan ikke representeres, ettersom både typene av m ulig relevante 

forhold og deres relative vekt i alle m ulige situasjoner må bestemmes på 

forhånd. G jeldende rett er im id le rtid full av vurderinger, og den som utfor 

mer et datamaskinbasert system har sværl begrensete m uligheter for å takle 

dem. I praksis benyttes bare to slike m uligheter. 

Jon Bing 

En m ulighet er å reform ulere norm en - om form e den til et sett av faste 

(> Teorien om avveiningsnormer og retningslinjer er hentel Ir.i nyere norsk normteon, s.erlig arbeidene 

lil Sundby 1974 og Eckhoff/Sundby 1976. I denne artikkelen vil selve teorien ikke 

diskuteres, men problemene som eksemplifiseres har sin bakgrunn i denne teorien Sml Bing 

1980

- 59 - 


regler og forlate bruken av vurderinger. Dette forutsetter at man har den 

nødvendige kom petanse som regelgiver. 

Dette kan være en adekvat løsning. Når man forandrer de adm inistrative 

om givelsene fra m enneskelige saksbehandlere til datam askinbaserte syste 

m er, forandrer m an selvsagt også på enkelte av de grunnleggende hensyn 

m an bør ta ved regelutform ing. En forvaltningstjenestem ann kan ha pro 

blem er med å hanskes med en norm utform et som en hovedregel med et 

stort antall unntak - logikken til unntak innen unntak er nokså vanskeliga 

hanskes med. For en forvaltningstjenestem ann kan det være bedre å ha en 

hovedregel med m ulighet for å gjøre skjønnsmessige avvik i spesielle tilfe l 

le. For det datam askinbaserte systemet er det kom pliserte regelsystemet 

nokså enkelt å adm inistere. O g for den person som skal få sin sak avgjort, 

v il det avhenge av hvilket om råde av livet man er på hvo rvid t man v il fore 

trekke den ene e lle r annen løsning - skjønnsmessige avgjørelser tillater 

fleksibilitet og tilpasning til den enkelte sak, men fører også til større sub 

je ktivitet og risiko for vilkårlighet. 

Hvis regelen ikke om form uleres, må vurderingen gjerne defineres som 

en m anuell delprosess. Skjemaet som skal fylles ut a v e n forvaltningstjene 

stemann få re n rubrikk med kriteriet »Ufør?«. D enne skal fylles ut med et 

»ja« eller et »nei«, og deretter overtar det datam askinbaserte systemet den 

videre behandlingen. 

Dette kan også være en fullt tilfredstillende løsning, som lar forvaltnings 

tjenestem annen gjøre det som krever m enneskelig innsikt og forståelse, og 

datamaskinsystemet de rutinepregete beregningene av poeng, stønadsbe- 

løp osv. M en det finnes risikom om enter. På ny b lir forbindelsen m ellom 

vurderingen og selve utfallet brutt. Typen av avgjørelse er kanskje ikke 

åpenbar for forvaltningstjenestem annen, som kanskje oppfatter seg selv i 

en situasjon hvor vedkom m ende beskriver faktiske om stendigheter på en 

o b je ktiv, eller i det m inste upartisk, måte i stedet for i en situasjon hvor ved 

kom m ende treffer vanskelige, juridiske beslutninger med store følger for 

den trygdesøkende. 

Denne lille diskusjonen av interaksjonen m ellom forvaltningstjeneste 

m enn og datam askinbaserte systemer har tatt sikte på å frem heve hvordan 

selve beslutningssiutasjonen kan være i ferd m ed å endres. 

4. Sam kjøring og sam kjeding 

O venfo r er det beskrevet hvordan en forvaltningstjenestem ann foretar en 

klassifisering av fakta i saken ett«*r de kategorier som (Jet deontiske systemet 

har oppstilt En fristende* m ulighet for den som utform er systemet, er å for

- 60 - 

enkle dette ved 3 bruke opplysninger som allerede er innhentet (eller be 

regnet) i forbindelse med el an net system. I sledet for at forvallningstjene 

stcmannen taster inn lalle! som represenlerer søkerens inntekt, kan det de- 

ontiske systemet aksessere systemet til skatteadm inistrasjonen, bruke søke 

rens fødselsnum m er som søkekriterium og slik finne riktig skatteyter, og 

deretter overføre de aktuelle inntektsopplysningene fra det ene systemet til 

del andre. Inntektsopplysningene b lir fyll inn i den riktige boksen for se 

kundæ r bruk. 

På denne måten er del etablert en forbindelse m ellom to systemer. I 

denne sammenheng v il personvernaspektet av slik sam kjøring ikke disku 

teres, bare noen av konsekvensene det kan ha for beslutningen at man gjør 

sekundær bruk av opplysninger. 

En side av slik sam kjøring er dens egenskap som definisjon. De små bo k 

sene i de ulike systemene har alle sammen etiketter. System utform eren le 

ter etter andre system som allerede har en boks med samme etikett som den 

aktuelle boksen i det nye systemet. M en som jurister er fortrolig med, to k ri 

terier utrykt ved samme ord i to forskjelle lover er ikke nødvendigvis iden 

tiske. Sammenheng eller form ål kan gjøre den detaljerte tolkningen av 

disse identiske ordene forskjellig i viktige hensende. Sam kjøring av to sy 

stem erer faktisk en rettslig påstand om at innen ram m en for begge systemer 

er kriteriet identisk for alle m ulige tilfeller. 

Jon llin g 

Dette er i seg selv en slerk påstand. M en man skal også være klar over at 

påstanden om fatter m er enn m eningen av kriteriene i snever betydning - 

man må også se hen til pragmatiske aspekter ved systemene. To eksempler 

kan illuslerere dette. 

For det første kan opplysningene referere seg til forskjellige term iner. 

Hvis man bruker opplysningene fra skatteadm inistrasjonen, v il man bruke 

foreldete opplysninger — i Norge v il de gjelde for situasjonen for 9-2 1 m å 

neder i fortiden. Dette har betydning når man bruker opplysningene i visse 

systemer. For eksempel er bostøtteordningen basert på slike inntektsopp 

lysninger. Hvis en husholdning går fra to til en innteki, noe som er ikke er 

uvanlig i tilfe lle fødsel eller arbeidsledighet, v il det være en forsinkelse på 

9-21 måneder for dette oppfanges av systemets rutiner 

For det andre kan kravene til verifikasjon være forskjellig. En anekdote 

(som ikke kan dokumenteres) kan tjene som illustrasjon. I Norge samkjører 

Statistisk sentralbyrå sine opplysninger over personer som er avgått ved dø 

den med Rikstrygdeverket Der hvor man finner at en person som er regi- 

7 Del linne* imidlertid mulighel lor Å more unntok, ok beregne bosiotle manuell hvor inntektsopplysningene 

er sterkt misvisende.

- 61 - 


stert som død hos Statistisk sentralbyrå frem deles m ottar trygd, iverksettes 

ytterligere undersøkelser. I et tilfelle, fortelles det at et lokalt trygdekontor 

fikk en liste som antydet at sam tlige trygdem ottagere i distriktet var avgått 

ved døden. Dette viste seg å kunne føres tilb ake til en feilplassert postkode 

hos Statistisk sentralbyrå, og tilfeldig vis var for dette distriktet post- og 

dødskode sam m e firesifrete tall. Årsaken til at feil oppstår, er åpenbart 

m in dre strenge verifikasjonsrutiner hos Statistisk sentralbyrå. Resultatet i 

form av noe m in d re p å lite lig statistikk er naturligvis lettere å akseptere enn 

at mennesker nektes sin rettmessige pensjon, noe som kunne true deres 

velferd eller helse. 

Disse to eksem plene får være tilstrekkelig til å understreke betydningen 

av sam kjøring av registre. M en sam kjøring skaper også et kom plekst m øn 

ster av sam m enhenger det kan være vanskelig å ove rblikke - forholdene 

m ellom systemer kan være sammensatt og kan skape anom alier i den nor 

m ative strukturen. Dette er særlig diskutert i forbindelse med de sam virkende 

reglene om skatt og trygd, hvor det finnes anom alier som gjerne kal 

les fattigdom sfeller (»poverty traps«). En hovedårsak er at disse reglene i 

stor utstrekning bygger på bruk av samme kriterum , nem lig bruttoinntekt til 

en fam ilie e lle r en person. Fra D anm ark er det kjent et tilfe lle fra 1972, hvor 

nettoinntekt fo re n enslig forsørger med tre barn sank i hele intervallet m e l 

lom 30 .000 til 9 0 .0 0 0 danske kroner bru tto in n te kt." 

Et eksem pel som har i seg kjernen til en slik effekt fant man også i bostøt 

teordningen. For å være berettiget til bostøtte, må man tilhøre visse næ r 

m ere bestemte persongrupper. Et kriterium er at man har fått lån på sosiale 

indikasjoner for utbedring av gam m el b o lig eller leilighet fra Husbanken. 

Slike lån er forholdsvis b illig e sam m enlignet med vanlige banklån. Hvis 

m an im id le rtid ikke får slikt lån, kan det likvel være nødvendig å skaffe til 

veie penger for å sette huset i stand. Resultatet b lir at hvis man får et b illig 

lån, er man også berettiget til å kom m e i betraktning for bostøtte; mens hvis 

m an må ta op p et dyrere lån, og derm ed får økte boutgifter, så har man ikke 

rett til bostøtte. M an kan se at systemet har en tendens til å forsterke seg 

selv: de som hjelpes en gang, kvalifiseres autom atisk for ytterligere hjelp. 

R im ligheten v il fu llt ut avhenge av hvorvidt avgjørelsen av Husbanken om 

lån på sosiale in dikasjoner er adekvat i forhold til bostøtteordningen. 

Et hovedspørsm ål i forhold til datam askinbaserte systemer i offen tlig for 

v a ltn in g er økende kom pleksitet og sam virke. Enkelte forhold er blitt nevnt 

lier, m en det finnes kanskje viktigere spørsmål: Slike sam m envirkende systemer 

gjør det vanskelig for regelgiver å forutse konsekvensene av endrin- 

l\ lir Hsr^cson 197S

- DZ “ 

Jon liin}> 

ger i elt system. M anglende innsikt kan gjøre regelgiver lite disponert for å 

gjøre drastiske endringer ettersom virkningen kan bli vanskelig å forutsi. 

De datam askinbaserte systemene kan m edvirke til en vekst i rettsystemets 

kom pleksistetsgrad som man finner uønsket, men vanskelig å hindre. De 

fører også til nye form er for adm inistrative konsekvenser i forbindelse med 

endringer - endringer som ikke er forberedt i de eksisterende program 

mene v il kreve om program m ering, noe som lar tid og derfor innfører en 

viss rigiditet i systemene. Slike spørsmål v il ikke diskuteres i denne artikke 

len, men de kan føre til at utviklingen av datam askinbaserte systemer i o f 

fentlig forvaltn in g bør granskes kritisk utlra rettssikkerhetsidealet og m u lig 

heten for å kontro llere beslutningene. 

5. Klage over beslutninger faltet ved hjelp av datam askinbaserte 

systemer: Kan datam askiner gjøre feil? 

Tradisjonelt kan borgerne klage over en avgjørelse truffet av forvaltningen. 

En slik klage fremmes gjerne overfor overordnet organ, som vil vurdere 

fremgangsmåten som er fulgt i forbindelsen med vedtaket, opplysningene 

vedtaket var bygget på og rettsreglene som ble anvendt. Klager kan også 

rettes til om budsm annen, som v il etterprøve disse tre aspektene ved avgjø 

relsen. 

Et av hovedproblem ene i forbindelse med datam askinbaserte systemer i 

offentlig forvaltn in g er klageordninger i forhold til de avgjørelser som p ro 

duseres. 

Åpenbart er det m u lig på vanlig måte å overprøve om de opplysninger 

som registeres i forbindelse med vedtaket er riktige el ler adekvate. D e tte vil 

være å overprøve u tfy llin g av et skjema slik det er beskrevet foran, og dette 

er i seg selv v ik tig nok. Sentrale, rettslige avgjørelser kan være bygget inn 

i en slik registering, illustrert foran med spørsmålet om hvorvidt den trygde- 

søkende er »ufør«. 

Det er im id le rtid en tendens til å utform e deontiske systemer slik at fakta 

er beskrevet ved faste kriterier, eller hl sekundær bruk av ojjplysninger hen 

tet fra andre systemer. I den utstrekning dette har lyktes, b lir overføringen 

av de oppgitte opplysningene en nokså triv ie ll oppgave - man må bare 

kontrollere at de er riktige. 

I den utstrekning opplysninger er innhentet fra et annet system, kan man 

få kom petansespørsm ål. 11vis en avgjørelse av organ A er påklaget, kan na 

turligvis overordnet organ om gjøre et uriktig vedtak. Men resultatet kan 

bero |)å en op plysnin g som er hentet fra et system som tilhørere! annet o r

- 63 - 

Rettslige aspekter ved (l.it.inhiskinbaserte forvaltningssystem er 

gan, (3. O rgan A har ikke kom petanse til å overprøve avgjørelsene til organ 

B, selv om organ A er uenig i avgjørelsen. Sam kjøring av systemer er derfor 

også i en viss utstrekning delegasjon eller d e lin g a v kom petanse m ellom o r 

ganer, og får virkn in g på kontrollapparatet for avgjørelser truffet ved hjelp 

av de aktuelle deontiske systemene. 

M an kan også på vanlig måte overprøve om de riktige saksbehandlings 

regler er fulgt. M en dette begrenser seg til den delen av systemet som ikke 

er datamaskinbasert. I den datam skinbaserte delen av systemet vil den 

samme fremgangsmåte være fulgt i den påklagetesak som i alleandré saker 

som har løpt gjennom systemet. O g dette gjelder også for rettsanvendelsen 

i den utstrekning reglene er representert i program m et. 

Derfor vil m eningsfull overprøving bare rette seg m ot de m enneskelige 

del-prosessene i det totale beslutningssystemet. O g virksom heten til for 

valtningstjenestem enn som virker som et grensesnitt m ot virkeligheten til 

det deontiske systemet kan ofte være nokså triv ie ll. Det gir åpenbart liten 

m ening å kjøre de samme opplysningene gjennom det datamaskinbaserte 

systemet en gang til: Resultatet må nødvendigvis bli det samme som ved 

første gangs behandling. 

Dette kan føre til en situasjon hvor den tradisjonelle overprøvningen av 

vedtak anses som utilstrekkelig. Sam tidig er det eksem pler på at man får 

uvanlig høy klagefrekvens i forbindelse m ed datam askinbaserte syste/ner. 

Dette henger sannsynligvis sammen m ed på hvilken måte og i hvilken ut 

form ing avgjørelser er b litt gjort kjent for borgerne, og kan være en indikas 

jon på dårlig utform ing av begrunnelser og dokum enter - noe som kan ha 

blitt korrigert over tid etter hvert som systemene har fått en bedre utfor 

m ing. Faktisk kan datamaskinbaserte systemer gi in d iv id u e lle og uttøm 

m ende begrunnelser, og være langt m er inform ative i forhold til massead- 

m inistrative avgjørelser enn det som er m u lig med fortrykte blankettereller 

andre tradisjonelle metoder. 

O p p rin n e lig kunne avgjørelsene fra bostøtteordningen påankes til Hus 

banken. Systemet traff om trent 100.000 avgjørelser hvert halvår, og av 

disse ble ca 10% påklaget. I fusbanken hadde ikke den nødvendige be 

m anning til å behandle klagesakene m anuelt. O g overprøvingen v ille også 

i dette tilfe lle virke nokså fånyttes, ettersom alle opplysninger var samlet for 

sekundæ r bruk fra andre systemer, og ingen m enneskelig intervensjon 

hadde funnet sted. Klagebehandlingen ble begrenset til kontroll av hvo rvidt 

datamaskinsystemet hadde fungert riktig. Resultatet var at klagesakbe- 

handdlingen ble fo rla tt/' I dag kan man bare få overprøve! hvorvidt opplys- 

() rfilMUm I ' 17 r > I ‘17

- 64 - 

ningene som ligger til grunn for vedtaket ikke er korrekte, og det er —av de 

grunner som er nevnt foran - sjelden tilfe lle t. 

Dette er en begrunnelse for 3 endre perspektivet fra avgjørelser til regler 

Norm ene som er representert i det datam askinbaserte systemet er det frem 

deles m u lig å vurdere - det aktuelle forvaltningsorgan vil sikkert nødig gå 

med på at program m et er en u tilstre kkelig representasjon av gjeldende rett, 

men dette spørsmålet kan selvsagt en dom stol ta stilling til. 

I en slik situasjon, hvor oppm erksom heten rettes mot progam m et og dets 

norm representasjon, vil flere fo rh o ld bli intressante. 

lon Iling 

Ett forhold v il være den betydning retten legger på at program met ikke 

bare har truffet én, men flere hundre tusen avgjørelser. I de fleste rettssyste 

mer legger man vekt på sedvane — hvis en rettslig norm er anvendt over 

lang tid og i et stort antall tilfe lle r, v il den bli anerkjent som gjeldende reit. 

M en dette forutsetter »bruk« i den betydning at forvaltningstjenestem enn 

eller jurister gjentatte ganger har anvendt norm en. I tilfellet med del deon 

tiske systemet kan det bare dreie seg om en eneste program m erer som har 

skrevet noen uheldige program setninger. V il - eller bør - bruken av data 

m askiner anerkjennes som relevant bruk? Det kan være gode grunner for 

dette, ettersom disse avgjørelsene har hatt virk n in g for virkelige m enne 

sker, og det er innholdet av avgjørelsene snarere enn måten de er b litt til på 

som er det viktigste. 

Et annet forhold v il være om g jø ring av eget tiltak av tidligere avgjørelser. 

Hvis f.eks. en domstol finner at program m et representerer gjeldende rett på 

en uriktig måte på ett eller annet punkt, v ille dette i det tradisjonelle syste 

met føre til at den påklagete avgjørelsen skulle omgjøres. Det aktuelle for 

valtningsorganet v ille ikke ha praktiske m uligheter for å identifisere andre 

avgjørelser hvor den samme argum entasjonen var gyldig og derfor tilsva 

rende endring kunne gjøres. O rganet v ille sannsynligvis avvente at perso 

ner skulle reagere på opplysninger om dom stolavgjørelsen og henvende 

seg til organet for å få endrel vedtak som angår dem selv. Hvis dom stol 

avgjørelsen ved slike henvendelser var relevant, v ille d e t aktuelle organ lo 

jalt endre sin tidligere avgjørelse. 

Men i datam askinbaserte systemer v il organet kunne identifisere alle tid 

ligere avgjørelser som har de kritiske egenskapene. Spørsmålet kan d.i 

reises om organet bør være fo rp likte t av eget tiltak å om gjøre slike avgjørel 

ser. O g hvis om gjørelsen har en negativ økonom isk effekt - hvilken betyd 

ning kan dette ha for dom stolens vurdering? I stedet for å rette en enkelt 

uriktig avgjørelse, kan dom stolen være i ferd med å rette mange tusen med 

økonom iske konsekvenser på et helt annet nivå. 

f n m ulighet ved overprø ving av m asseadm inislrative vedtak er å endre

- 65 - 


perspektivet fra det enkelte vedtak til et stort antall vedtak. Et eksem pel er 

en kvalitativ kontroll som er gjennom ført av Rikstrygdeverket i Norge, ba 

sert på to enkle spørsm ål:10 

«Er alle nødvendige opplysninger innhentet?« 

»Er resultatet overensstemmende med gjeldende rett?« 

Uten å diskutere dette i detalj, er det interessant å se at andelen feil i forhold 

til de to spørsmålene varierte fra 0,5% (spørsmål 1 i fo rh o ld til refusjon av 

legeregninger) lil 23,8% (spørsmål 1 i forhold til attfø ring —og i dette tilfe l 

let, varden statistiskesignifikansen tvilsom på grunn av utvalgets størrelse). 

Denne kvalitative kontrollen ble gjort av vedtak i tradisjo nell massead- 

m inistrasjon, men hvor det finnes store, datam askinbaserte systemer som 

støtter den m anuelle saksbehandlingen. De datam askinbaserte systemene 

gjør ikke feil, men dette er i seg selv knapt fu llt beroligende ettersom de o p 

plysningene de bearbeider haren kvalitet som indikeres av denne undersø 

kelsen. For å kontrollere en datamaskinassistert o ffe n tlig forvaltn in g, og 

håndheve våre tradisjonelle rettsikkerhetsgarantier, må vi også u tv ik le nye 

m etoder for å vurdere vedtak og vedlaksfattende systemer. Endringen i per 

spektiv fra beslutningsfatter til regelmaker, og fra det enkelte vedtak til sy 

stemets generelle kvalitet, kan være et nø dvendig svar på de deontiske sy 

stemenes utfordring. 

6. Likhetsprinsippet 

Til slutt kan det være riktig å kaste et b lik k på el av elem entene i rettsikker- 

hetsidealet: likhetsprinsippet. Dette prinsippet foreskriver at like saker skal 

få likt utfall - vi skal alle være like i lovens øyne. 

Det b lir ofte sagt at datamaskinbaserte systemer a lltid v il avgjøre like sa 

ker likt - og at de derfor vil representere en garanti i fo rh o ld til likhetsp rin 

sippet. Dette er riktig med den viktige kvalifikasjonen at det bare c r saker 

som er beskrevet likt som vil bli behandlet! lik t. De datam askinbaserte sy 

stemene bygger på opplysninger som er inngitt av m enneskerett eller annet 

sted i systemet. Bare hvis beskrivelsene er adekvate, v il avgjørelsene til- 

fredsti I le Iikhetsprinsippet. 

M en datam askinbaserte systemer ser bare de aspekter av en sak som er 

gjort synlig gjennom rettslige norm er, de fakta som er kvalifisert som rele 

vante av de rettslige norm ene b lir systemets vin d u ut m ot virke lig he te n. O g 

10. KTV 14« i

- 66 - 

Jon liin fi 

regelm akeren må velge de fakta som gjor det datamaskinbaserte systemel 

mest m u lig effektivt. 

Et eksem pel kan illustrere poenget. For å beregne kom m unal vannavgift 

bruker m an tradisjonelt en bestemt sals pr. kubikkm eter forbrukt vann. For 

bruket måles i buset eller leiligheten, og vannverket har ansatte som avle 

ser disse m ålerne og noterer forbruket. Dette er naturligvis et forholdsvis 

dyrt system for innsam ling av opplysninger. D erfor har mange kom m uner 

gått over lil et annel avgiftsgrunnlag, med en sats relativ til størrelsen av 

huset eller leiligheten. Dette kan være bygget på den enkle forutsetning at 

jo større huset er, deslo mer vann forbruker man. 

Dette er nok et trivie lt eksempel. O g det er fremdeles triv ie ll når det d i 

skuteres i høflige vendinger i et innsenderat i en lokalavis. Innsenderen er 

en eldre herre som bor sammen med sine kone i et gam m elt kråkeslott av 

en villa med utsikt til nye, små rekkehus stapp fulle av u n g e r-o g hvor disse 

fam iliene åpenbart bruker m er vann enn det eldre ekteparet, men hvor de 

betaler m indre i avgift. 

Delte eksempelet illustrerer at likhetsprinsippet ikke bare er en standard 

for beslutningsfattere, men også for regelmakere. Rettslige norm er bør u t 

formes for å klassifisere saker på en adekvat måte. Da »likhet« ble brukt 

som slagord i den franske revolusjon var det ikke først og fremst for å kreve 

at like saker ble avgjort på samme måte, men at man ikke skulle gjøre ube- 

grunnete forskjeller m ellom borgere og adelsm enn. 

O g dette kan kanskje være en passende avslulning. M an kan understreke 

at datam askinbaserte systemer skaper en dynam ikk som ikke bare endrer 

beslutningssystemene, men også de rettslige norm ene som styrer disse sy 

stemene. Det er idealer som krevet et forsvar. D erfor er ikke deontiske sy 

stemer ansvaret for system utform ere alene—de må utvikles under aktiv d e l 

tagelse — og kritkk - av j urister. 

Litteratur 

Bing, |o n (l9 8 0 ) «legal norms. disielionar> rules and c ompuler program*«; Niblelt 1980 I l ‘l 

136. 

Bing. Jon (1983) f db M u lig het og problem ved forenkling nv regelverk; Com plex 13/83. U niversitetsforlaget. 

Oslo 

Byrgesen, J. G. (1975) »SISIFOS - A l.isv preparations game«; IBM Customer Executive Seminar 

on Social Security, Brussel. 

Eckhoff, Torstein/Sundby, Nils Kristian (19761 Rettssystemer; lanum-Norli, Oslo 

Frihagen, Arvid I I 9751 Forvaltningsrett, d e l 2; Oslo 

Hafli, Tor ( 1978) Bostøtteordningen; Skriftserien |US og EDB nr 32. Oslo 

Niblelt. Bryan (1980) ( om puter Science ,m d Law: C ambridge University Press. Cambridge

- 67 - 


Rynning, P«iul (197(>)[n frem stilling og vurdering,tv reglene for tild e lin g av Itostøtle; Skriftserien 

JUS og CDB nr 17, Oslo. 

R TV (1983) K v.ilitelskontroll .u- '..ikslK-h.vullingen; Sluttrapport fra en undersøkelse i 14 trygdekontor, 

O slo (ms). 

Sundby, Nils Kristian (1974) O m normer, Universitetsforlaget, Oslo.

Jon Bing : 

- 69 - 

EDB - mulighet og problem ved forenkling av regelverk 


COMPLEX 13/83 . side I - 69

INNHOLDSFORTEGNELSE 

- 70 - 

1. In n le d n in g ........................................................................................................................ 

2. O v e r s ik t som fo r e n k lin g ................................................................................ 

2.1 Manglende o v e r s ik t som årsak t i l u s ik k e r h e t . . . 

2.2 M anglende o v e r s ik t - årsak er og b o te m id le r . . . . 

2.2.1 In n le d n in g ......................................................................................... 

2.2.2 A n t a ll e t r e t t s k i ld e f a k t o r e r e l l e r r e t t s 

l i g e normer ...................................................................................... 

2.2.3 F ragm enterte r e t t s k i ld e f a k t o r e r ......................... 

2.2.4 F ragm enterte r e tts s y s te m e r ......................................... 

2.3 S æ r lig om i k k e - j u r i s t e r s behov ............................................... 

3. F o re n k lin g i fo r h o ld t i l d a t a m a s k in a s s is t e r t e f o r 

v a lt n in g s s y s t e m e r .................................................................................................. 

3. 1 In n le d n in g ........................................................................................................... 

3.1.1 D e o n tisk e system er? .............................................................. 

3.1.2 " A u tom ation sgerech ter G esetzgebung" ............. 

3 .2 Datamaskinprogrammer som r e p r e s e n ta s jo n av 

normer ........................................................................................................................ 

3.3 A u to m a tis e r in g s v e n n lig e normer ............................................... 

3.3.1 Typer av normer - sk jø n n ............................................... 

3.3.2 Skjønn i d a t a m a s k in a s s is t e r t e f o r 

v a lt n in g s s y s t e m e r .................................................................... 

(1) " P lik te n t i l å sk jønne" ..................................... 

(2) F a ste r e g l e r som m o d e lle r er skjønn .. 

(3) Kom binasjoner mellom a u to m a tise r in g 

og m anuell b e h a n d lin g ...........................................

- 71 - 

1. INNLEDNING: LITT GENERELT OM FORENKLING 

I n s t i t u t t fo r r e t t s in f o r m a t ik k har t a t t opp sp ørsm ål som 

k n y tte r seg t i l r e t t s l i g e normers u tform in g og s t r u k t u r . 

U tg a n g sp u n k tet har ik k e vært r e g e lv e r k f o r e n k lin g , men sn a 

r e r e a n v e n d e ls e n av moderne te k n o lo g i: d a ta m a sk in b a se rte 

sy s tem e r fo r å søk e i s t o r e mengder r e t t s k i l d e r ( t e k s t s ø k e - 

s y s t e m e r ) , og fo r d i r e k t e å r e p r e s e n te r e r e t t s l i g e normer 

som d e l av datam askinprogram m er (d e o n tis k e s y s t e m e r ) . Men 

a r b e id e t har g i t t en d e l in n s ik t i r e t t s l i g e norm er, l o v 

språk mv som o g så er r e le v a n t for a r b e id e t med å f o r e n k le 

r e g e l v e r k . 

"F oren k lin g" kan b e ty f l e r e t i n g . Man kan i a l l e f a l l nevne 

s e k s nokså u l i k e form er fo r fo r e n k lin g : 

(1) D e r e g u le r i n g . Med d e t t e s i k t e s d et t i l a t man opp hever 

e t r e g e lv e r k , f ek s en lo v . D e r eg u le rin g a n ta s v a n l i g v i s å 

fø r e t i l en f o r e n k l in g , men d e t t e har m in st en v i k t i g f o r u t 

s e t n in g : Når e t t r e g e lv e r k opp heves, v i l d et t y p is k e r s t a t 

t e s av e t a n n et r e g e lv e r k . Man må da sam m enligne de to 

r e g e lv e r k e n e , og ta s t i l l i n g t i l h v i l k e t som er " e n k le s t " . 

O p p h ev else av f ek s a v t a le lo v e n v i l ikk e fø r e t i l a v s k a f f e l 

s e av a v t a l r e t t , bare a t man m is te t den h j e lp de l o v f e s t e t e 

normene g i r fo r å bestemme g je ld en d e r e t t . E l le r man kan 

ten k e se g a t e t s k r e v e t r e g e lv e r k e r s t a t t e s f ek s av e t 

u s ik k e r t og u l o v f e s t e t system av s o s i a l e normer. 

(2) L e s b a r h e t. Med d e t t e s i k t e s det t i l d et f o r h o l d s v i s 

e n k le at d e t s k a l være l e t t å l e s e sk revn e b e ste m m else r . 

D e tte er s e t t fr a en s y n s v ik e l e t t r i v i e l t k rav. Men fr a en 

annen s y n s v i n k e l s t r e i f e r d et e t k l a s s i s k dillem m a i fo r h o ld 

t i l lo v sp r å k : En l o v t e k s t sk a l både være l e t t å l e s e og så 

p r e s i s a t de normene den r e p r e s e n te r e r er eg n et t i l å lø s e

- 72 - 

m ulige k o n f l ik t e r . K ravet t i l le s b a r h e t v i l d e r fo r g je r n e 

være r e l a t i v t t i l f ek s m o tta g er g r u p p e . 

(3) O v ersik t . Mangel på o v e r s ik t o p p le v e s i seg s e l v som 

en årsak t i l k o m p le k s ite t. D erfor er d et nøye sammenheng 

mellom fo r e n k lin g og de in fo r m a sjo n ssy ste m e r som s t i l l e s t i l 

d is p o s is j o n . I Norge s k j e r d et fo r t id e n s t o r e fo r a n d r in g e r 

ved h je lp av s t i f t e l s e n Lovdata som a l le r e d e har e t a b l e r t e t 

d atam ask in b asert system fo r g je ld e n d e lo v e r , og er i fe r d 

med å e t a b le r e e t t i ls v a r e n d e sy stem fo r s e n t r a l e f o r s k r i f 

t e r . Det s i s t e v i l fo r f ø r s t e gang skape en s l a g s o v e r s i k t 

o ver f o r s k r i f t v e r k e t , og i a l l e f a l l av p r o f e s j o n e l l e r e t t - 

s k ild eb ru k e re o p p le v e s som en fo r e n k lin g . Ved a t p r o f e s j o 

n e l l e r e t t s k ild e b r u k e r e , som f ek s a d v o k a ter, få r b ed re t i l 

gang t i l r e t t s k i l d e m a t e r i a l e t , v i l d et i n e s t e omgang og 

in d ir e k te f o r h å p e n t lig v is fø r e t i l a t d et a lm in n e lig e p u b l i 

kum - som søk er råd hos r e t t s h j e l p e r n e - også o p p le v e r en 

f o r b e d r in g . 

I m id le r tid er d e t t e h e l l e r b eg y n n elsen på e t a r b e id enn 

gjennom føringen av d e t . Frem deles er d et s t o r e sa m lin g e r 

r e t t s k i l d e r som s p i l l e r v e s e n t l i g r o l l e i p r a k s is , men som 

ikke er a lm in n e lig t i l g j e n g e l i g . Et hovedeksem pel er f o r 

v a ltn in g e n s egne sa m lin g er av p r e se d e n se r ( p r e s e d e n s r e g is t - 

r e, "visdomsbøker" o l) som a n ta s unndradd fra o f f e n t l i g h e t s 

lo v en , j f r W ilhelm sen 1978. B e s lu tn in g e r b a s e r t på " t i d l i g e 

re p ra k sis" v i l a l t s å i s t o r u t s tr e k n in g være b a s e r t på e t 

"hemmelig r e g e lv e r k " . 

(4) Harmoni . H vis bestem m elser er d å r lig a v p a s s e t i f o r 

hold t i l hverandre, e l l e r er i d ir e k t e m o ts tr id , v i l d e t t e 

åpenbart red u sere f o r u t b e r e g n lig h e t e n og kunne b id ra t i l å 

g jø r e r e g e lv e r k mer k o m p lis e r t. Harmoni i l o v - og r e g e lv e r k 

er åpenbart e t mål i seg s e l v , og e t mål som l e t t e r e kan 

r e a l i s e r e s h v is man og så har o v e r s ik t . Det er d e r fo r nøye

- 73 - 

sammenheng m ellom o v e r s ik t og harmoni som m å ls e tn in g e r fo r 

f o r e n k l i n g s a r b e i d e t . Det fin n e s i m id le r t id m u lig h e t fo r også 

å ta i bruk andre h je lp e m id le r . En m u lig h e t r e p r e s e n t e r e s av 

"lo v m o d e lle r ". D e tte er d a ta m a sk in b a se rte r e p r e s e n t a s jo n e r 

av r e g e lv e r k , en m o d ell av normene på e t b estem t om råde. 

M odellen v i l kunne h j e lp e t i l å avdekke i n k o n s i s t e n s i n ormene, 

og å vu rd ere v irk n in g e n e av en e n d r in g . J f r Bing 

1 9 7 7 a :3 0 5 -3 0 8 . 

( 5 ) E nkle normer. T i d l ig e r e har le s b a r h e te n av f e k s lo v e r 

vært s t r e i f e t . Men en t i n g er a t en t e k s t er e n k e l, e t annet 

sp ørsm ål er h v o r v id t den norm - d et in n h o ld - t e k s t e n g i r 

a n v is n in g på, er e n k e l. D ette g jø r d e t nødvendig å danne seg 

en f o r e s t i l l i n g av hva som er " e n k elt in n h o ld " , e n k le normer. 

D e tte f o r u t s e t t e r in n s ik t i norm ers n a tu r, og e r e t 

kreven de og k a n sk je k o n t r o v e r s i e l t tem a. 

(6) Enkel a d m in is t r a s j o n. Det kan h evd es at r e g e lv e r k er 

e n k le h v is de er l e t t e å a d m in is tr e r e . D e tte er o g så e t 

r e l a t i v t sp ørsm ål - r e l a t i v t t i l d e t a d m in is tr a s jo n s a p p a r a t 

som b l i r v a l g t . F ek s v i l det s t i l l e s f o r s k j e l l i g e krav t i l 

m a n u elle og m a s k in e lle a d m in is tr a s jo n s s y s te m , s æ r lig s e t t i 

fo r h o ld t i l hva s l a g s ty p e normer som s k a l a d m in is t r e r e s . 

Med s t ø t t e f r a F orb ru k er- og a d m in is tr a s jo n s d e p a r te m e n te t, 

J u s t is d e p a r t e m e n t e t og R a s j o n a l is e r i n g s d i r e k t o r a t e t har I n s 

t i t u t t fo r r e t t s in fo r m a t ik k g jen n om ført en u tr e d n in g av 

f o r s k j e l l i g e s i d e r av hva " fo r e n k lin g av r e g e lv e r k " kan 

in n eb æ re. I en t i d l i g e r e rap p o rt har K r is t in K jellan d -M ørd re 

(1983) t a t t opp f l e r e av de a sp ek ten e som er n ev n t fo r a n , 

s æ r lig s p ø r s m å le t om le s b a r h e t , sp ø r s m å le t om hva som kan 

k a r a k t e r is e r e s som e n k le normer og sp ørsm ål i f o r b i n d e l s e 

med harmoni i r e g e lv e r k e t . F r e m s t illin g e n er s e l v s a g t g i t t 

en annen d i s p o s i s j o n enn den p u n k te v is e op p ren gn in gen o v en 

fo r . Den d ekk er i m id le r t id to hoved spørsm ål i f o r b i n d e l s e

med fo r e n k lin g av r e g e lv e r k : 

- 74 - 

(1) Hvordan kan d e t s p r å k lig e u t t r y k k e t b id ra t i l å sk ape 

så en k le normer som m ulig; og 

(2) hva er d et som k a r a k te r is e r e r "enkle" norm er. 

D is s e to h oved sp ørsm ålen e v i s e r den d o b b e ltn a tu r som a l l 

d is k u s jo n av f o r e n k lin g av r e g e lv e r k v i l ha: den s y n t a k t is k 

o r i e n t e r t e d isk u s jo n e n som k o n se n te re r se g om kring normenes 

s p r å k lig e u ttr y k k , og den sem an tisk o r i e n t e r t e d isk u s jo n e n 

som k o n se n te r e r seg om normenes in n h o ld . H elt l ø s t fr a h verandre 

kan im id le r t id ik k e d i s s e to sp ø rsm å len e h o ld e s : s e t t 

fr a norm brukerens s i d e , fo r m id le s in n h o ld e t ved e t s p r å k lig 

u ttr y k k ; s e t t fra n orm giveren s s id e , kan g i t t e normer g i s 

a l t e r n a t i v e s p r å k lig e u ttr y k k . 

Det har d e r fo r vært n a t u r l i g å b eh an d le de n ev n te t o hovedsp 

ørsm ålen e sammen. T ilb a k e s t å r en d e l sp ørsm ål som man 

k a n sk je kan k a r a k te r is e r e som p ra g m a tisk e : sp ørsm ål om den 

sammenheng som normene brukes i . 

Denne rap p o rten v i l ik k e ta opp s l i k e sp ørsm ål i f u l l b r e d 

de. Den v i l i s t e d e t k o n s e n tr e r e seg om noe v i o p p f a t t e r som 

v i k t i g e oppgaver i f o r b i n d e l s e med dagen s r e t t s s y s t e m : kan 

d a ta m a s k in te k n o lo g ie n b id r a t i l å fo r e n k le r e g e lv e r k e t , og i 

så f a l l - på h v ilk e n m åte? 

Med d e t t e u tg a n g sp u n k tet v i l rapporten ta opp t o s id e r av 

den bruk som g jø r e s e l l e r kan g jø r e s av edb i r e t t s s y s t e m e t . 

For d e t f ø r s t e kan edb brukes t i l å sk ape o v e r s ik t over d et 

e k s is t e r e n d e r e t t s s y s t e m e t - a l t s å b ru k es i in fo r m a s jo n s s y s 

tem. For d et andre kan edb brukes t i l å a d m in is tr e r e r e g e l 

verk - og e n k e lt e h oved pun kter i denne f o r b in d e ls e v i l b l i 

t a t t opp og d i s k u t e r t .

- 75 - 

Det er på en måte f r u s tr e r e n d e å sk jæ re u t s å p a ss små b i t e r 

av den g e n e r e l l e p r o b l e m s t i ll i n g e n om kring fo r e n k lin g av 

r e g e lv e r k fo r sæ rb eh a n d lin g . Men sp ø rsm å len e k n y t t e r seg 

in tim t t i l g ru n n leg g en d e b e tr a k tn in g e r omkring sammenhengen 

m ellom r e t t s l i g e normer og d e r es r e p r e s e n t a s jo n , og den f o r 

m a lis e r in g som bruk av edb kan in n eb æ re. Det er d e r fo r 

n a t u r l i g in n le d n in g s v i s å u n d e r stre k e a t r a p p o rte n e fra In s 

t i t u t t e t s p r o s j e k t bare r e p r e s e n t e r e r e t f ø r s t e s k r i t t på 

v e ie n mot d et som e r m å let: en g e n e r e ll f o r s t å e l s e av hva 

s l a g s krav som må s t i l l e s t i l "enk le r e g le v e r k " , og en g e n e 

r e l l m etodikk fo r å r e a l i s e r e d e t t e m å le t.

2 . OVERSIKT SOM FORENKLING 

- 76 - 

2 .1 Manglende o v e r s ik t som årsak t i l u s ik k e r h e t 

U s ik k e rh et om g je ld e n d e r e t t er en s ik k e r in d ik a s jo n på manglen 

d e " enk elhet" i fo r h o ld t i l r e g e lv e r k . U s ik k e rh ete n kan ha 

mange k i l d e r ( j f r Bing 1982) - f eks u k lar e l l e r v a n s k e lig 

t i l g j e n g e l i g s p r å k lig form e l l e r bruk av s k jø n n sm e ssig e n o rm 

er. U sik k erh eten kan im id le r t id også ha m anglende o v e r s ik t 

som å rsa k . 

Man kan ten k e seg to advok ater som hver fo r seg fo r b e re d e r 

samme sa k . P r o b le m s t illin g e n er id e n t is k - fo r d is k u s jo n e n s 

sk y ld kan v i ten k e o s s at de f a k t is k har samme k l i e n t , som av 

f o r s ik t ig h e t s g r u n n e r har v a lg t å in n h en te to u a v h en g ig e u t t a 

l e l s e r om samme sp ø rsm å l. 

N a t u r l i g v is v i l ad v o k a ten es a r b e id s s it u a s j o n på mange måter 

være f o r s k j e l l i g . De v i l ha f o r s k j e l l i g e i n d i v i d u l l e f o r u t s e t 

n in g er fo r å a n g rip e p rob lem et, ha f o r s k j e l l i g e m ed arb eid ere 

o s v . I m id le r t id er d et de samme r e t t s k i ld e f a k t o r e n e som fo r 

b egge kan b e ly s e sp ø r s m å le t. R ik tign o k kan d et være b egru n n ete 

m e n in g s f o r s k j e lle r mellom f o r s k j e l l i g e j u r i s t e r i f o r b in d e ls e 

med å a v g jø r e en r e t t s k i l d e f a k to rs r e le v a n s (sml 

K jellan d -M ørd re 1 9 8 3 ). Men det er l i k e v e l en r i k t i g b e s k r i v e l 

s e a hevde at de t o advok aten e er i n t e r e s s e r t i å f in n e frem 

t i l de samme k ild e n e - om ikke annet fo r å vu rd ere d e r es 

r e l e v a n s . 

Spørsmål om r e le v a n s er v a n s k e lig e b l a fo r d i b eg rep et 

o f t e d e f in e r e s f o r s k j e l l i g (sml B in g /H a rv o ld 

1977:153-158) . I denne sammenhengen er d et n a t u r lig å byg-

- 77 - 

ge på en nokså "generøs" d e f i n i s j o n av r e le v a n s , j f r den 

d e f i n i s j o n e n som e r u t v i k l e t hos Bing 1 9 8 2 a :4 6 -5 0 . For den 

in n le d e n d e d isk u s jo n e n i d e t t e a v s n i t t e t , har den nærmere 

d e f i n i s j o n e n av " relev a n s" bare b e g r e n s e t b e ty d n in g . 

Når de t o ad vok aten e er f e r d ig med s i n om h y g g elig e le t n in g 

e t t e r r e l e v a n t e k i l d e r , v i l k lie n t e n k a n sk je ønske å k ik ke dem 

i k o r t e n e . K lie n te n v i l da s ik k e r t k o n s t a t e r e at ad vok aten e 

fo r en s t o r d e l har fu n n et frem t i l de samme lo v b e ste m m else r, 

h ø y e s t e r e t t s a v g j ø r e l s e r o s v . K lie n te n v i l i m id le r t id s ik k e r t 

f in n e at u t v a l g e t av k i l d e r i en v i s s grad er f o r s k j e l l i g fra 

den ene ad vok aten t i l den and re. 

I g je n er d e t f l e r e m u lig e å r s a k e r . De kan d e le s i to h oved 

g ru p p er. 

Den ene gruppen o m fa tte r de t i l f e l l e r hvor begge ad vok aten e 

har fu n n et de samme k ild e n e , men hvor d e r e s r e le v a n s v u r d e r in g 

har f å t t f o r s k j e l l i g u t f a l l . Denne gruppen v i l ikk e b l i y t t e r 

l i g e r e kom m entert i d e t fø lg e n d e . 

Den andre gruppen o m fa tte r t i l f e l l e r hvor bare den ene av 

ad v o k a ten e har fu n n et frem t i l k ild e n , og dermed o v e rh o d e t 

h a t t m u lig h e t fo r å vu rd ere r e le v a n s e n . Det er denne gruppen 

som sk a l b e h a n d le s noe nærmere i d e t t e a v s n i t t e t . 

For å f in n e frem t i l k i l d e r må advok aten b e t j e n e seg av e t 

in fo r m a s jo n s s y s te m . A d vokater - og andre r e t t s k i ld eb ru k ere - 

b y g g e r opp egn e in fo r m a sjo n s sy s te m av t i l g j e n g e l i g e in fo r m a sj 

o n s t j e n e s t e r . Man abon nerer på t i d s s k r i f t , man k jø p er b øk er, 

man v e d lik e h o ld e r e t a r k iv mv. D e tte b r u k e r k o n s tr u e r te 

in fo r m a s j o n s s y s te m e t er a l t s å e t s l a g s lappverk hvor brukeren 

v e l g e r la p p e r u t fr a en v u rd erin g av (1) hvor s t o r i n t e r e s s e 

har den a k t u e l l e la p p en , og (2) hvor d y rt er d et å s k a f f e seg 

den . I t i l l e g g v i l ad vok aten i v å r t eksem pel su p p le r e s i t t

- 78 - 

e g e t in fo r m a sjo n ssy ste m ved å anvende e k s t e r n e sy stem er - f 

ek s oppsøke s p e s i a l b i l i b l i o t e k e r , gå gjennom b i b l i o g r a f i e r , 

henvende se g t i l o f f e n t l i g e o rg a n er e l l e r venner med s p e s i a l 

kunnskap o s v . 

D e tte b r u k e rk o n str u e r te lappverk av e t in fo r m a sjo n s sy s te m v i l 

s ik k e r t være f o r s k j e l l i g fo r våre t o a d v o k a ter . De v i l ha 

a bon nert på l i t t f o r s k j e l l i g e t i d s s k r i f t e r , ha t i l g a n g på l i t t 

f o r s k j e l l i g m a te r ia le sam let i a r k iv e r , k jen n e l i t t f o r s k j e l 

l i g e p erso n er som de rå d fø rer seg med o s v . D is s e f o r s k j e l l e n e 

v i l ig je n dukke opp som en årsak t i l a t de med u tgan gsp u n k t i 

samme problem kommer frem t i l f o r s k j e l l i g e r e le v a n t e k i l d e r . 

Man kan sondre mellom to f o r s k j e l l i g e å r sa k e r t i l at in fo r m a sjo 

n ssy ste m e n e g i r f o r s k j e l l i g r e s u l t a t . 

I d et ene t i l f e l l e t er det m angler v ed s e l v e g j e n f i n n i n g s - 

fu n k sjon en i in fo r m a sjo n s sy s te m e t. K ild en er " s k ju lt" ved f 

ek s m angler i r e g i s t r e t e l ig n . D is s e m anglene v i l s t o r t s e t t 

s l å l i k t ut fo r de to advokatene - r e g i s t r e n e i R e ts tid e n d e 

v i l ha de samme m angler i fo rh o ld t i l dem b e g g e . Men d et kan 

og så være m angler med g je n fin n in g s fu n k s jo n e n e i d e le r av de 

b r u k e rk o n str u e r te system en e. 

Et eksem pel fr a I t a l i a kan i l l u s t r e r e d e t t e : I en u n d e r sø 

k e ls e av " ad vocati e p ro c u r a ti" i F ir e n z e hadde 32 % o r d 

net s i n e b i b l i o t e k e t t e r emne, mens ca 50 % ik k e hadde 

noen s p e s i e l l ord en . Hele 77 % m an glet b i b li o t e k k a t a l o g e 

lig n som ga o v e r s ik t over b o k sa m lin g en . (J fr R aw lence 

1 9 7 5 :3 7 4 -3 7 5 .) D e tte kan sam m enlignes med r e s u l t a t e r fra 

en ty sk u n d e r sø k e lse , som an g ir som n e s t v i k t i g s t e årsak 

(39 % av t i l f e l l e n e ) t i l at man få r u t i l f r e d s t i l l e n d e 

r e s u l t a t av in fo rm a sjo n ssø k in g a t " L ite r a tu r n ic h t in der 

B ib lio th e k e r h a e lt lic h " (J u n g j o h a n n /S e id e l/S o e r g e l/U h lig 

1 9 7 4 :4 4 ). N a t u r lig v is sk a l man være f o r s i k t i g med å trek k e

- 79 - 

s l u t n i n g e r på t v e r s av la n d eg ren sen e og inn i Norge - men 

d et er n æ rlig g en d e å t r o a t norsk e a d v o k a ter ik k e har 

s t o r t bedre orden på bok sam lin gen e s i n e , og a t u t lå n , 

f e i l p l a s s e r i n g e r mv er en f o r h o l d s v i s hyp pig å rsa k t i l at 

man ik k e f in n e r de bøk er i s i t t e g e t b i b l i o t e k som man 

g je r n e s k u l l e ha k ik k e t i . 

S elv om g j e n f i n n i n s s v i k t s t o r t s e t t v i l s l å l i k t u t fo r a l l e 

r e t t s k ild e b r u k e r e , kan man a l t s å ikk e u te lu k k e a t d e t i de 

b r u k e r k o n str u e r te in fo r m a sjo n s sy s te m e n e sk a p es mer i n d i v i d u e l 

le m angler. 

I den n ev n te ty s k e u n d e r sø k e lse n f i n n e s d e t en k a t e g o r i 

som k a l l e s "Unvollkommene S u c h h ilfe n " , som er å r sa k t i l 30 

% av de t i l f e l l e r man få r u t i l f r e d s t i l l e n d e r e s u l t a t av 

in fo r m a s jo n s s ø k in g . Det er ikk e nærmere s p e s i f i s e r t hva 

som s k j u l e r seg bak denne k a t e g o r ie n , men p u b lik a s j o n e r s 

r e g i s t r e mv sy n es å ha vært s e n t r a l e e k se m p le r. Sam m enligningen 

med t a l l e n e fo r m angler i b i b l i o t e k e t ( j f r o v e n fo r ) 

in d ik e r e r a t de b r u k e r s p e s if ikke å rsa k en e t i l g j e n f i n n i n g - 

s s v i k t kan være v e l så b e t y d n i n g s f u ll e som de som har s in 

årsak i m anglende e f f e k t i v i t e t i de t i l b u d t e t j e n e s t e n e . 

E l le r - og d e t er k a n sk je en mer n æ rlig g en d e f o r k la r in g - 

t a l l e n e kan ha s in å rsa k i a t s v i k t i egne sy stem e r oppdages 

l e t t e r e enn m angler i u t g i t t e r e g i s t r e mv. 

I m id le r tid v i l m angler i r e g i s t r e mv a l l t i d kunne overkommes 

ved h j e lp av ø k t in n s a t s f r a bruk erens s id e : I s t e d e t fo r å 

s t o l e på R e t s t i d e n e s r e g i s t r e , går bruk eren gjennom hver 

e n k e lt dom. Man kom penserer a l t s å m anglene s ø k e fu n k s jo n e r i 

s y s tem e t med ø k te r e s s u r s e r . 

Ig jen kan d e t være a t f o r s k j e l l e n i r e s u l t a t fo r de t o advok ate 

r i v å r t eksem pel bunner i f o r s k j e l l i g r e s s u r s s i t u a s j o n . Vi

- 80 - 

tok som utgan gsp u n k t a t de to a d vok aten e hadde samme problem 

og samme k l i e n t . Vi kan også føye t i l a t de fr a k li e n t e n få r 

samme b u d s j e t t e l l e r kostnadsramme f o r u t a r b e i d e ls e av 

u tr e d n in g e n . Men l i k e v e l kan d et være svæ rt f o r s k j e l l i g hva 

som hver av dem f a k t is k a llo k e r e r t i l in fo r m a sjo n s sø k in g . D ett 

e kan b ero på u lik p r i o r i t e r i n g in n e n fo r kostnadsram m en. Det 

kan b ero på a t den ene har høyere o m k o stn in g er enn den andre 

( s t ø r r e k o n t o r l e ie , d yrere p e r s o n a le , s t ø r r e t e l e f o n u t g i f t e r 

på grunn av a v sta n d t i l nærmeste by e l i g n . ) Men d et kan også 

bero på a t in fo rm a sjo n ssy stem en e er f o r s k j e l l i g u tfo r m et, s l i k 

a t den ene fin n e r m eget in n en fo r s i t t b r u k e r k o n str u e r te 

sy s tem , mens den andre må gå t i l e k s t e r n e k i l d e r . 

H vis man te n k e r seg de to a d v o k a ten e, kan man ten k e seg at den 

ene har bruk t f o r h o ld s v is s t o r e r e s s u r s e r t i l å skape e t e g e t 

in fo r m a sjo n s sy s te m , mens den andre har s p a r t penger i så m åte. 

Den f ø r s t e (A i fig u r e n neden for) v i l da m åtte s t a r t e med å 

tr ek k e inn en f o r h o ld s v is høy and el av de f a s t e u t g i f t e n e i 

f o r b i n d e l s e med den saken v å rt ek sem p el k n y tte r seg t i l . T il 

g j e n g j e ld s t i g e r kostnad en e f o r h o ld s v is b e sk je d e n t over e t 

f o r h o l d s v i s len g re sty k k e enn fo r k o lle g a e n (B i fig u r e n 

n e d e n f o r ) . Man se r a t a l t e t t e r hva s l a g s kostnadsramme k l i e n 

te n o p e r e r e r med, v i l A e l l e r B komme b e s t u ta v d e t . Og den 

som kommer b e s t utav d e t, v i l a l t s å innen samme ressursram m e 

kunne k o n s u lt e r e f l e r e k i l d e r . Og jo f l e r e k ild e r som b l i r 

k o n s u lt e r t , jo s t ø r r e er m u lig h e ten e fo r å f in n e r e le v a n t e 

k i I d e r . 

Denne årsak en t i l a t en advokat ik k e f in n e r de k i l d e r k o l l e 

gaen har fu n n e t, kan man k a lle t i l g j e n g e l i g h e t s s v i k t .

- 81 - 

F ig 1 - F o rh o ld et m ellom to te n k te i n f o r m a s j o n s s it u a s j o 

ner . A b ruk er f o r h o l d s v i s s t o r e r e s s u r s s e r t i l 

v e d lik e h o ld av s i t t b r u k e r k o n s tr u e r te in fo rm a sjo 

n s s y s te m , B bruker f o r h o l d s v i s små r e s s u r s e r . 

For nærmere f o r k la r in g av ku rven e, j f r Bing 

1 9 8 2 a :8 4 -1 0 5 . 

n = d i f f e r a n s e i As fa v ø r ved kostnadsramme x 

m = d i f f e r a n s e i Bs fa v ø r ved kostnadsramme y 

Med d e t t e har v i p å v i s t en v i s s sammenheng mellom in fo rm a sjo 

n s sy s te m e r og u s ik k e r h e t om g j e ld e n d e r e t t . H vis man a k sep 

te r e r den in n led en d e p å sta n d en om a t u s ik k e r h e t om g je ld e n d e 

r e t t i seg s e l v er en form fo r k o m p le k s ite t i r e t t s s y s t e m e t , 

kan man a l le r e d e av denne in n le d n en d e d isk u s jo n e n peke på to 

m u lig e s t r a t e g i e r fo r å r e d u se r e u s ik k e r h e te n . 

Den f ø r s t e s t r a t e g i e n a n g r ip e r s ø k e s v ik t . Ved å t i l b y r e t t s - 

k ild e b r u k e r e e f f e k t i v e in fo r m a sjo n s y ste m e r med gode og g j e n 

nom tenkte s ø k e fu n k s jo n e r , har man o g så r e d u se r t denne årsaken 

t i l u s ik k e r h e t og dermed g jen n o m fø rt en " fo ren k lin g " av r e g e l 

v e r k e t . 

Den andre s t r a t e g i e n a n g r ip e r t i l g j e n g e l i g h e t s s v i k t . Ved å 

t i l b y r e t t s k i ld eb ru k ere in fo r m a s jo n s s y s te m e r med god rep re se n

- 82 - 

t a t i v i t e t og f o r h o ld s v is la v e k o stn a d er , v i l f o r s k j e l l e n e i 

t i l g j e n g e l i g h e t i f o r s k j e l l i g e r e t t s k ild e b r u k e r e s in fo r m a s- 

j o n s s i tu a s j o n r e d u s e r e s . Ig jen r e d u se r er man en å rsa k t i l 

u s ik k e r h e t og gjennom fører en " fo ren k lin g " av r e g e lv e r k e t . 

Denne f o r e l ø b i g e kon k lu sjon en begrunner a l t s å a t d et er sammenheng 

m ellom å fo rb ed re de r e t t s l i g e in fo r m a sjo n s sy s te m e n e 

og å a r b e id e fo r en " foren k lin g" av r e g e lv e r k e t . D e tte e r en 

k o n k lu s jo n som ikke bare går på v u rd erin g en av bruk av edb i 

f o r b i n d e l s e med in fo r m a sjo n ssy ste m e r. K onklusjonen begrun ner 

o g så e t k r i t i s k b lik k på de d e le r av t r a d i s j o n e l l e in fo r m a s 

jo n s s y s te m e r som sk al sty r k e sø k efu n k sjo n en - f ø r s t og frem st 

r e g i s t r e av u l i k e s la g . 

D et kan hevdes at d et t i l nå er p å f a lle n d e hvor l i t e n 

i n t e r e s s e r e g i s t r e og r e g i s t e r k v a l i t e t i j u r i d i s k e p u b l i 

k a s jo n e r har t i l t r u k k e t seg i Norge - sam m enlignet med f 

e k s i S v e r ig e . Men fo r t id e n vu rd eres d et å i n i t i e r e e t 

p r o s j e k t med s i k t e på å komme frem t i l en noe b ed re og 

g e n e r e l l sy stem a tik k med s i k t e på produksjon av " system at 

i s k e r e g is t r e " (sml også Bing 1982a:124 om den g je ld e n d e 

s y s t e m a t i k k e n ) . 

I m i d l e r t i d er d et i denne sammenhengen o v e r s ik t som årsak 

t i l u s ik k e r h e t som s æ r lig sk a l b e h a n d le s. Hvis man f o r e l ø b i g 

ik k e går nærmere inn på hva som lig g e r i a t e t m a t e r ia le 

k a r a k t e r i s e r e s som " u o v e r s ik t e lig " , kan man l i k e v e l peke på 

sammenhengen med de to b egrep en e som er in n fø r t o v e n fo r . 

Å p en b art v i l e t u o v e r s i k t e li g m a te r ia le k reve e t mer e f f e k t i v t 

s ø k e s y s te m enn e t o v e r s i k t e l i g m a te r ia le - det s t i l l e r a l t s å 

s æ r l i g e krav t i l in fo r m a sjo n s sy s te m e ts sø k efu n k sjo n , og skaper 

en s æ r l i g r i s i k o for u s ik k e r h e t i form av s ø k e s v ik t . Åpenbert 

v i l d e t og så r e g e lm e s s ig kreve s t ø r r e r e s s u r s e r å l e t e seg 

gjennom e t u o v e r s i k t e li g m a te r ia le enn e t o v e r s i k t e l i g m ater 

i a l e . Dermed skaper manglende o v e r s ik t også en s t ø r r e r i s i k o

fo r t i l g j e n g e l i g h e t s s v i k t . 

- 83 - 

Det er d e r fo r s i k k e r t l i t e k o n t r o v e r s i e l t å hevde a t bedre 

o v e r s i k t g i r e n k le r e r e g e lv e r k . Det som ikk e e r f u l l t så l e t t 

er å o p e r a s j o n a l i s e r e k a r a k te r is t ik k e n " u o v e r s i k t e l i g " . I 

n e s te a v s n i t t s k a l d e t g j ø r e s e t fo rsø k på å d is k u t e r e h v ilk e 

eg en sk a p er ved r e t t s s y s t e m e t som kan ha b e ty d n in g i denne sammenhengen 

.

- 84 - 

2 .2 Manglende o v e r s ik t - åra k er og b o te m id le r 

2 . 2 . 1 In n led n in g 

Når d et o f t e hevdes at man manger o v e r s ik t over r e g e lv e r k e t , 

a n ta r man g je rn e a t årsaken er den o v e rv e ld e n d e mengden av 

b estem m elser. Uttrykk som " f o r s k r i f t s j u n g e l" maner frem b i l d e t 

av r e t t s s y s t e m e t som e t u g je n n o m tr e n g e lig v i l l n i s av p a r a g r a 

f e r og fo ro rd n in g er som k rev er en e r f a r e n s t o r v i l t j e g e r i form 

av en j u r i s t h v is man ø n sk er å tr e n g e inn i ursk ogen og nedle 

g g e en r e le v a n t b estem m else. 

S lik e b ild e r bygger s j e ld e n på annen e r f a r in g enn p e r s o n lig 

f r u s t r a s j o n - og det kan v e l være grunn god nok fo r k r i t i k k . 

Men d et er også en b eg ren sn in g av k r itk k e n - f ø l e l s e n av 

fr u s t r a s j o n kan nok b e v is e a t d et m angler o v e r s ik t , men den 

f o r t e l l e r ikke h v o r fo r d e t m angler o v e r s i k t . F eks b ygger 

ikk e f o r t v i l e l s e n på noen so n d rin g m ellom r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

og normer - er d et a l l e de t r y k t e s id e n e med in fo rm a sjo n om 

r e t t s l i g e normer man b l i r o p p g it t o v e r , e l l e r er d e t f a k t i s k 

en fo r v ir r e n d e mengde s l i k e normer? 

N a t u r lig v is sk al man ikk e k reve av s l i k e r e a k sjo n e r a t de bygger 

på a n a ly s e r - de må få lo v t i l å være h je r te s u k k . Men i 

d e t fø lg en d e sk a l tr e m u lige å r s a k e r t i l manglende o v e r s ik t 

d is k u t e r e s : a n t a l l e t r e t t s k i l d e f a k to r e r e l l e r r e t t s l i g e n o rmer; 

fra g m en ta rise rin g av r e t t s k i l d e f a k t o r e r og fr a g m e n ta r i- 

s e r in g over t i d av r e t t s s y s t e m e t .

- 85 - 

2 . 2 . 2 A n t a l l e t r e t t s k i l d e f a k t o r e r e l l e r r e t t s l i g e normer 

I u tg a n g sp u n k te t er d et k a n sk je a n t a l l e t r e t t s k i l d e f a k t o r e r - 

d et p å s t å t t e v e ld ig e a n t a l l e t med lo v e r , f o r s k r i f t e r , runds 

k r iv , dommer mv som o f t e s b l i r nevn t som å rsak t i l manglende 

o v e r s i k t . D e tte er v e l k a n sk je også d e t t e som S i m i t i s i s in 

s k j e l l s e t t e n d e bok fr a 1970 anså som å rsa k en t i l "Inform a- 

t i o n s k r i s e des R e c h ts ” - en flom av l o v g iv n in g , d o m s to ls a v g jø - 

r e l s e r og f o r v a lt n in g s v e d t a k . 

Det var n e tto p p argum enter som fremmet i S i m i t i s ' bok som i 

T ysk land f o r a n le d ig e t a r b e id e t i B u n d esm in isteriu m der J u s t iz 

med d a ta m a sk in b a se rte r e t t s l i g e in fo r m a s jo n s s y s te m e t (JUR IS-- 

p r o s j e k t e t ) . Og d et er o v e rh o d e t in gen t v i l om a t e t s t o r t 

a n t a l l r e t t s k i l d e f a k to r e r i seg s e l v r e d u s e r e r o v e r s ik t e n , og 

dermed g jø r r e g e lv e r k e t mer k o m p lis e r t. N etto p p d e r fo r v i l en 

øk in g i volu m et kreve mer e f f e k t i v e in fo r m a s jo n s s y s te m e r , og 

d a ta m a sk in b a se rte sy stem er v i l i dag være den n a t u r l i g e 

lø s n in g e n . S i m i t is g ik k så la n g t som t i l å argum entere fo r at 

s t a t e n nærmest hadde p l i k t t i l å sø r g e fo r at d e t t e mer e f f e k 

t iv e h j e lp e m id le t b le t i l b u d t r e t t s k i ld eb r u k er e - n e tto p p fo r 

at de s k u l l e b eh o ld e o v e r s ik t e n over r e t t s s y s t e m e t . 

Det er a l t s å ingen grunn t i l å tr ek k e d e t s e l v f ø l g e l i g e 

u tg a n g sp u n k tet i t v i l : e t s t o r t a n t a l l r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

red u se r er o v e r s ik t e n o ver r e t t s s y s t e m e t og sk ap er dermed e t 

mer k o m p lis e r t r e g e lv e r k . 

Når d e t t e u tg a n g sp u n k te t er s l å t t f a s t , er d e t i m id le r t id 

grunn t i l å p r o b le m a tis e r e d et n oe. 

For d e t f ø r s t e har man sp ø r s m å le t om d e t n orsk e r e t t s s y s t e m e t 

kan k a r a k t e r is e r e s som u o v e r s i k t e l i g fo r d i d e t in n eh o ld er 

"mange" r e t t s k i l d e f a k t o r e r . E tte r o p p ly s n in g e r fr a L ovdata,

- 8 6 - 

f in n e s d et i dag ca 900 g je ld e n d e lo v e r med en t e k s t på t i l - 

sammen 13 m i ll i o n e r teg n og ca 3 .0 0 0 g je ld e n d e s e n t r a l e f o r s k 

r i f t e r med en t e k s t på tilsam m en ca 20 m i ll i o n e r te g n . I t i l 

le g g kommer da a l l e r u n d sk riv , d o m s t o le a v g j ø r e ls e r , f o r v a l t 

n in g sv e d ta k og u t t a l e l s e r fr a f o r v a lt n in g s o r g a n , fo r a r b e id e r 

o l t i l lo v e r , j u r i d i s k l i t t e r a t u r o s v . 

H vorvid t man øn sk er å k a r a k te r is e r e denne mengden t e k s t som 

" u o v e r s i k t e l ig " , må b l i en v u r d e r e n g s s a k . Som nevnt e r d et 

ik k e bare mengden t e k s t som a le n e s p i l l e r en r o l l e fo r denne 

v u r d e r in g en , men også h v ilk e in fo r m a sjo n s sy s te m e r som s t å r t i l 

d i s p o s i s j o n . 

I m id l e r t i d er d et v e l i denne f o r b i n d e l s e ikk e t i l s t r e k k e l i g å 

nøye seg med å se på r e t t s k i l d e f a k to r e n e . H vis man s e r svæ rt 

p r i n s i p i e l t på d e t, så er ( s a n n s y n l ig v i s ) enhver a v g j ø r e l s e av 

en norsk dom stol en r e t t s k i l d e f a k t o r i den b ety d n in g en at den 

kan p åb erop es som e t argument ved lø s n in g av e t r e t t s s p ø r s m å l. 

Men d e t er v e l knapt noen som bekymrer seg n ev n ev erd ig o v er a t 

d e t t r e f f e s e t s t o r t a n t a l l f o r h ø r s r e t t s a v g j ø r e l s e r og andre 

a v g j ø r e l s e r av b y - e l l e r h e r r e d s r e t t e r som man ik k e har o v e r 

s i k t o v er e l l e r i p r a k s is kan få t i l g a n g t i l . 

Denne manglende bekym ring kommer av at argum enter h e n te t fr a 

s l i k e a v g j ø r e l s e r v i l ha svæ rt b e sk jed en v e k t. Og manglende 

o v e r s ik t o v er r e t t s k i l d e f a k t o r e r av l i t e n e l l e r ingen p r a k tis k 

b e ty d n in g , er knapt noen sv a k h et ved r e t t s s y s t e m e t . 

D e tte e k se m p e let få r være t i l s t r e k k e l i g t i l å u n d e r stre k e sammenhengen 

m ellom v u rd erin g en av på den ene s id e h v o r v id t 

r e t t s s y s t e m e t e r o v e r s i k t i g , og på den annen s id e de r e t t s k i l - 

d e p r in s ip p e r som s t y r e r bruke av r e t t s k i l d e f a k t o r e r . R e t t s k i l - 

d e p r in s ip p e r v i l s t i l l e k rav t i l hva s l a g s o v e r s ik t man sk al 

ha over b estem te ty p e r av r e t t s k i l d e f a k t o r e r . Den a n g lo -a m e ri- 

kanske s t a r e d e c i s i s -d o k tr in e n s t i l l e r f eks ganske andre

- 87 - 

krav t i l o v e r s ik t o v e r t i d l i g e r e r e t t s p r a k s i s enn vår egen 

p r e j u d i k a t s l æ r e . Hadde man k o n t r o ll over r e t t s k i ld e p r i n s ip p e n e 

(som s j e l d e n e r l o v r e g u l e r t , og som v e l o p p stå r som se d v a n e- 

r e t t s d a n n e l s e r , s æ r l i g b la n t j u r i s t e r ) , kunne man a l t s å g j e n 

nom føre d r a s t i s k e " fo r e n k lin g e r " av r e g e lv e r k e t ved ganske 

e n k e l t å bestemme a t b e ste m te ty p er k i l d e r s k u l l e f l y t t e s ut 

av k a te g o r ie n " r e t t s k i l d e f a k t o r e r " . 

Det f in n e s ek sem p ler på d e t t e - e t dokum entert eksem pel er 

fo r s ø k e t i C a l i f o r n i a på å b eg ren se s t a r e d e c i s i s -d o k - 

t r in e n t i l o f f i s i e l t p u b l i s e r t e r e t t s a v g j ø r e l s e r , j f r 

B ing 1 9 8 2 a :2 2 6 -2 2 8 med h e n v is n in g e r . 

Man s e r a l t s å a t d e t i t i l l e g g t i l a n t a l l e t r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

er to andre fo r h o ld som bestem m er graden av o v e r s ik t - h v ilk e n 

b e ty d n in g r e t t s k i l d e p r i n s i p p e r t i l s k r i v e r de f o r s k j e l l i g e 

ty p en e av r e t t s k i l d e f a k t o r e r , og h v ilk e in fo r m a sjo n s sy s te m e r 

som s t å r t i l d i s p o s i s j o n f o r å avsøk e m a t e r i a l e t . 

I denne sammenheng s e r man k l a r t at e t a b le r in g e n av L ovd ata, 

som t i l b y r e t e f f e k t i v t sø k esy stem fo r r e t t s k i l d e f a k t o r e r med 

høy rang ( lo v e r , f o r s k r i f t e r og h ø y e s t e r e t t s a v g j ø r e l s e r ) i seg 

s e l v er e t v i k t i g s k r i t t i r e tn in g av en " fo r e n k lin g " av 

r e g e l v e r k e t . 

I m i d l e r t i d bør d e t o g så p ek es på at d e t ik k e er en n ø d v en d ig 

sammenheng m ellom a n t a l l e t r e t t s k i l d e f a k t o r e r og a n t a l l e t normer 

i r e t t s s y s t e m e t - s e l v om d et i u tg a n g sp u n k te t er n a t u r lig 

å a n ta a t d e t f i n n e s en s l i k to m m e lf in g e r r e g l: jo f l e r e r e t t s 

k i l d e f a k t o r e r , jo f l e r e normer. 

D e tte f o r u t s e t t e r a t man kan måle a n t a l l e t norm er, noe som 

i og fo r s e g ik k e la r seg g jø r e når man o p p f a t t e r normer 

som se m a n tisk e e n h e t e r . I d e t t e a v s n i t t e t e r d e r fo r o r d 

bruken noe o m t r e n t l i g , noe som ik k e s k u l l e skape problem er

- 8 8 - 

h v is man f ø r s t er oppmerksom på a t man bygger på v u rd er 

in g e r , ikke m ålin ger - det er ik k e mer p ro b lem a tisk enn å 

snakke om "mye" e l l e r " lit e " in fo r m a sjo n e l l e r kunnskap. 

E t t e r to m m elfin g e rr e g elen g j e ld e r d e r fo r at o p p h e v e ls e av 

r e t t s k i l d e f a k to rer (dvs a t e t kom petent organ bestemmer at 

f a k to r e n ikke len g er sk a l kunne p åb erop es som argum enter for 

lø s n in g av j u r id is k e spørsm ål) v i l fø r e t i l fo r e n k lin g . 

Det er f a k t is k ikke a l l t i d man har m u lig h e t t i l en s l i k 

fo r m ell o p p h e v e ls e. J u r id is k l i t t e r a t u r kan f ek s ikke 

"oppheves", der v i l l i t t e r a t u r e n e t t e r h v e r t som t id e n går 

og r e t t s s y s t e m e t en d r e s, m iste s i n a k t u a l i t e t . Noe l ig n e n 

de g j e ld e r v e l også fo r dommer, s e l v om lo v g iv e r s e l v s a g t 

kan g r ip e inn og f eks l o v f e s t e en norm som t i d l i g e r e bare 

kunne u t le d e s av dom sp rak sis. O p p h evelse er p r a k tis k i 

fo r h o ld t i l lo v er og f o r s k r i f t e r - og i p r in s ip p e t er det 

her f a k t is k bare en f l y t t i n g fr a en ty p e r e t t s k i l d e f a k t o 

rer t i l en annen. Typen "op ph evete lo v er" må r eg n es som en 

r e t t s k i l d e f a k t o r som f eks kan b e l y s e to lk n in g av g j e ld e n 

de lo v . 

D et f in n e s mange gode eksem pler på a t o p p h e v e ls e r f ø r e r d ir e k 

t e t i l fo r e n k lin g . I norsk r e t t er e t hovedeksem pel den opphev 

e l s e av "ymse fo r a ld ra d e lovb estem m elser" som b le g jen n om ført 

i 1963, som opphevet 115 a r t i k l e r , 20 r e s k r ip t e r og 60 lo v e r . 

Årsaken var - som t i t t e l e n an tyd er - a t de normene fa k to r e n e 

o p p h e v e t, ikke len g er var a k t u e lle på grunn av e n d r e te samfu 

n n s fo r h o ld . 

E ksem p elet v i s e r også e t annet poeng, n em lig at d et jo var en 

b e sk jed en fo r e n k lin g av norm system et som b le r e s u l t a t e t . For 

r e t t s l i g e normer som ikke er a k t u e l l e , sk aper kan sk je h e l le r 

ikk e noe s æ r lig e problem er. Kanskje d e t v i k t i g s t e med opphev 

e ls e n var en opprydning i Lovsam1 i n g e n , en e lim in e r in g av

- 89 - 

o v e r f l ø d i g e t e k s t e r . Og k a n sk je d e t t e b e s t kan s e s under s y n s 

v in k e le n " fr a g m e n tis e r in g av r e t t s k i l d e f a k t o r e r " sn a r e r e enn 

volu m et av s l i k e f a k to r e r . 

Det f in n e s n a t u r l i g v i s andre å r sa k e r - f ek s a t man fin n e r 

d e t a lj e r in g s g r a d e n i norm system et o v e r d r e v e t . 

Man må og så peke på unntakene hvor to m m e lfin g e r r e g e le n ikke 

g j e l d e r . H vis r e t t s k i l d e f a k to r e r o p p h ev es, v i l ikk e d et a u to 

m a tisk skape normtomt rom. T vert imot e r d e t v e l t v i ls o m t om 

d et f i n n e s områder som ik k e r e g u le r e s av r e t t s l i g e norm er. 

S p ø rsm å let b l i r bare hvordan man sk a l argu m en tere f o r d i s s e 

norm ene. O ppheves en lo v , kan d et f ek s fø r e t i l a t man i s t e 

d e t må argum entere ut fra andre og m indre a u t o r a t i v e r e t t s k i l - 

d e f a k t o r e r - noe som øker u s ik k e r h e te n på om råd et. Dermed v i l 

- e t t e r d e t resson em en t som er f ø r t foran - o g så k o m p le k s ite 

te n på om rådet ø k e. Kravet på lo v b ø k er som e t krav på å g jø r e 

r e t t e n t i l g j e n g e l i g og o v e r s i k t e l i g f o r an n et enn e t l i t e 

a n t a l l j u r i s t e r , kan nevnes i denne f o r b i n d e l s e . K anskje b l i r 

d e t bruk t f l e r e ord på å r e p r e s e n te r e norm ene, men de b l i r 

l e t t e r e å f in n e frem t i l og f o r s t å . D e tte e r s e l v s a g t også en 

f o r e n k lin g . Men også d e t t e p u n k tet bør k a n sk je h e l l e r s e s i 

f o r b i n d e l s e med " fr a g m en tis er in g av r e t t s k i l d e f a k t o r e r " enn 

volu m en t av fa k to r e n e , j f r n ed en fo r. 

Som oppsummering kan man a l t s å ta u tg a n g sp u n k t i to m m elfin g e r 

r e g e le n om a t d e t er sammenheng mellom volu m et av r e t t s k i l d e - 

f a k t o r e r og k o m p le k s ite t i n o r m str u k tu r en . En red u k sjo n av 

volu m et v i l d e r fo r norm alt og så være en f o r e n k l in g - med v i s s e 

fo r b e h o ld , a n d ty d e t o v e n fo r . 

Det e r bare norm givere som kan gjen n om føre denne typ en fo r e n k 

l i n g e r . For andre a k tø rer i r e t t s s y s t e m e t e r volum et av r e t t s 

ki l d e f a k to r e r g i t t . Men l i k e v e l kan en " fo r e n k lin g " gjen n om før 

e s i den b e ty d n in g at man kan skape b ed re o v e r s i k t - da ved å

- 90 - 

t a i bruk e f f e k t i v e r e t t s l i g e in fo r m a s jo n s s y s te m e r , f eks 

b a s e r t på edb. 

Et s i s t e fo r h o ld nevnt i d e t t e a v s n i t t e t er de r e t t s k i l d e p r i n - 

s ip p e r som bestemmer hva som sk a l g j e l d e som r e t t s k i l d e r e l l e r 

ik k e . Det er a n ty d et a t k o n t r o ll med d i s s e p r in s ip p e n e også 

v i l l e kunne fø r e t i l m u lig h et fo r f o r e n k lin g - men d et er l i t e 

t r o l i g a t man i p r a k s is f a k t i s k v i l l e kunne få en s l i k kont 

r o l l . D erfor få r man - med v i s s e fo r b e h o ld - s e b o r t fra denne 

m u lig h e ten . 

2 . 2 . 3 Fragm enterte r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

G runnlovens prg 94 f o r e s k r iv e r a t en ny 

" a lm in d e lig c i v i l og k rim in a l Lovbog s k a l f o r a n s t a l t e s 

u d g iv e t . . . " 

Det lig g e r mange b e g r u n n e ls er bak u t g i v e l s e n av lo v b ø k e r . Men 

en av årsak en e t i l a t man fa n t lo v b ø k er ø n s k e l ig , var a t man 

gjennom en k o d i f is e r in g og sam lin g av sp redd e b e ste m m else r , 

v i l l e kunne skape bedre o v e r s ik t - ik k e m in st fo r den r e t t s - 

k ild e b r u k e r som var i k k e - j u r i s t . D isk u s jo n e n om kring lovb øk er 

har flammet opp fra t i d t i l annen, og er fo r så v i d t fr em d eles 

a k t u e l l . (Sml l i t t o v e r s ik t hos Bing 1 9 8 0 :1 8 -2 1 .) Brækhus 

(1 9 6 8 :9 -1 0 ) u n d e r stre k e r f eks b e ty d n in g e n av en k o d i f is e r in g 

fo r legmannen n ettop p ved a t fr a g m e n te r te r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

b l i r sa m let og k o n s o lid e r t: 

"Bare hvor det f o r e l ig g e r en n oenlu nde moderne og f u l l s 

te n d ig lo v , har han m u lig h et f o r å kunne danne seg en 

s e l v s t e n d i g o p p fa tn in g av g je ld e n d e r e t t . Han har ikke t i d

- 9 1 - 

e l l e r f o r u t s e t n i n g e r f o r å kunne p lø y e d o m ssa m lin g en e, og 

den j u r i d i s k e l i t t e r a t u r v i l være fo r u o v e r s i k t e l i g og for 

v a n s k e lig t i l g j e n g e l i g fo r å kunne v e i l e d e ham." 

L ike e t t e r k r ig e n b le S i v i llo v b o k u t v a lg e t e t a b l e r t , og en av 

s ik te m å le n e med d e t t e u t v a l g e t s a r b e id var n e tto p p å skape 

o v e r s ik t o v e r r e t t s s y s t e m e t : 

" S iv illo v b o k a må p r e n ta s i så s t o r o p p la g a t ho kan b l i 

b i l l e g nok t i l a t kvar mann kan ha ho, både t i l lærebok i 

sam funnskunnskap og t i l r e t t l e i i n g i r e t t s s p ø r s m å l som han 

kjem b o r t i ." 

D is s e ek sem p len e v i s e r k a n sk je f ø r s t og fr e m st a t m o tiv a sjo n e n 

bak a r b e id e t med s i v i 1lovbok en var ø n sk e t om å g j ø r e lo v en e 

l e t t t i l g j e n g l i g f o r alm en h eten . I vår sammenheng e r im id le r 

t i d p o e n g et a t d et o g s å k n y tte r seg t i l ø n sk e om å skape 

o v e r s ik t o v e r r e t t s s y s t e m e t - j f r s i t a t e t o v e n fo r av Brækhus. 

En k o d if ik a s j o n e r en t y p is k s t r a t e g i f o r å r e d u s e r e fragm en- 

t a r i s e r i n g e n av r e t t s k i l d e f a k t o r e n e . 

Det er v a n l i g å peke på at r e t t s k i l d e f a k t o r e n e er fra g m en ta 

r is k e . Med d e t t e s i k t e r man t i l a t fo r å argu m en tere fo r 

e k s i s t e n s e n av "en norm", må man v a n l i g v i s h e n te argum enter 

fra mer enn en r e t t s k i l d e f a k t o r (sml E ck h o ff 1 9 7 1 : 1 5 ) . Man må 

plu kke argum enter fr a lo v b e ste m m else r, dommer, j u r i d i s k l i t t e 

r a tu r o sv f o r å e t a b l e r e den norm man t r e n g e r f o r å a v g jø r e 

det a k t u e l l e r e t t s s p ø r s m å l. 

En k o d i f ik a s j o n l ø s e r noe av d e t t e p ro b lem et fo r d e t område 

den d e k k e r. K o d ifik a s jo n e n g ir e t a u t o r a t i v t u ttr y k k f o r g j e l 

dende r e t t på om rådet, og lo v b e ste m m else r som s y s t e m a t is k 

h ører sammen, b l i r sa m let nær h veran d re. D erfo r e r d et ikke 

u v a n lig a t lo v b ø k er er o r g a n is e r t s y s t e m a t is k e t t e r emner, og 

at ny l o v g iv n in g p a s s e s inn i den samme s y s t e m a t is k s t r u k t u

- 92 - 

ren . D e tte k jen n er man f eks fr a F ra n k rik e (Code C i v i l e ) og 

T y sk la n d (B u e r g e r lic h e s G e s e tz b u c h ), som frem d eles er monument 

e r over den k o d if is e r in g s t a n k e som var frem herskende i f o r r i 

ge århundre (og som også vår egen g ru n n lo v sb estem m else er e t 

eksem pel p å ). 

Et annet i n t e r e s s a n t eksem pel e r a r b e id e t med US Code. 

D e tte er en sy s te m a tis k s t r u k t u r som g je ld en d e lo v g iv n in g 

p a s s e s inn i , og hvor r ettso m r å d e r ik k e dekket av l o v g i v 

n in g , f a k t i s k er b e sk r e v e t i en s l a g s s y n o p s is fo r m . US 

Code er a l t s å e g e n t li g en lo v s a m lin g r e d ig e r t av andre enn 

lo v g iv e r , hvor d et er g j o r t b e sk jed n e r e d a k s j o n e lle 

e n d r in g e r i lo v en e for a t de s k a l p a s se inn i den r ed a k sj 

o n e l l e l e s t e n . E tte r å ha l i g g e t nede noen år, sy n es det 

nå som om a r b e id e t med US Code e r g i t t nokså høy p r i o r i t e t 

- n etto p p ut fra tanken om a t den skaper bedre o v e r s ik t i 

r e t t s s y s t e m e t . 

Den sv en sk e lo v sa m lin g en ( u t g i t t av N o r d sted ts f o r la g ) er 

f a k t i s k eksem pel på noe lig n e n d e , e tte r s o m denne sam lin gen 

er r e d ig e r t sy s te m a tis k i a v d e ln in g e r , hvor lo v e r som 

hører sammen er t a t t inn . Den danske lo v sa m lin g en (Karnovs 

lo v sa m lin g ) er også o r g a n is e r t s y s t e m a t is k , men har f å t t 

e t s æ r s k i lt preg gjennom de u t f ø r l i g e n oten e og kommentarene 

som hver lo v er g i t t . 

En k o d i f i s e r i n g lø s e r im id le r t id ik k e a l l e problem er, e tte r so m 

lo v en bare er en av f l e r e ty p er av r e t t s k i l d e f a k t o r e r . E t t e r h 

v e r t som dommer, l i t t e r a t u r o sv kommenterer t o l k n in g s - e l l e r 

a n v e n d n in g ssp ø rsm å l, s k je r fra g m en terin g en på ny. Fragm enter 

in g en er d e r fo r e t produkt av dynam iske a sp ek ter i r e t t s s y 

ste m e t, av d et fo r h o ld a t det s t a d ig p ro d u seres nye r e t t s k i l - 

d e fa k to r e r , og at d i s s e fa k to r e n e r e g e lm e s s ig "handler om" 

andre r e t t s k i ld e f a k t o r e r som er b l i t t en d e l av r e t t s s y s t e m e t 

på t i d l i g e r e tid s p u n k t.

- 93 - 

F r a g m e n ta r is e r in g e r a l t s å en årsak t i l m anglende o v e r s i k t . 

K o d i f is e r i n g kan a v h j e lp e en s l i k f r a g m e n t is e r in g , men er in g 

en e n d e l ig lø s n in g - s æ r lig fo r d i nye r e t t s k i l d e f a k to r e r s t a 

d ig v i l b l i l a g t t i l r e t t s s y s t e m e t . Men o g så fo r d i d e t v i l 

være sp ørsm ål som mer h e n s ik ts m e s s ig r e g u le r e s i andre ty p e r 

r e t t s k i l d e f a k t o r e r enn lo v e r - d et er f e k s ty p is k en v i s s 

o p p g a v e fo r d e lin g m ellom lo v e r og f o r s k r i f t e r . 

En k o d i f i s e r i n g e r en form fo r s y s te m a tik k - man sam ler 

b este m m else r som h ø r e r sammen ut fr a en b e ste m t f o r s t å e l s e av 

r e t t s s y s t e m e t s s t r u k t u r . K o d if is e r in g e n s k a r a k te r av sy stem a 

tik k b l i r k a n sk je s æ r lig t y d e l i g i eksem p ler som d et a m erikanske 

e l l e r s v e n s k e . 

Men k o d i f i s e r i n g e r er s e l v s a g t ik k e den e n e s t e måten å p rege 

r e t t s s y s t e m e t med en s y s te m a tik k . En annen ty p is k s t r a t e g i er 

bruk av s y s t e m a t is k e r e g i s t r e . Et s l i k t r e g i s t e r v i l v i s e 

r e t t s k i ld e b r u k e r e n h v ilk e fragm en ter som hører sammen e t t e r 

d e t syn in d e k s e r e r e r (den som u ta r b e id e r r e g i s t r e t ) har la g t 

på r e t t s s y s t e m e t . Bruk av s y s te m a tis k e r e g i s t r e k r ev er k an sk je 

v a n l i g v i s noe mer av brukeren enn en k o d i f i s e r i n g , men p r i n s i 

p i e l t s e t t har de n oen lu n d e samme fu n k s jo n . I g je n s e r v i a l t s å 

a t gode in fo r m a s jo n s s y s te m e r (som t i l l a t e r sø k in g e t t e r s y s t e 

m a tisk e k r i t e r i e r ) kan være en s t r a t e g i fo r å bedre o v e r s ik t e n 

o v e r r e t t s s y s t e m e t . 

I denne sammenhengen er d e t s æ r lig to ty p e r s y s t e m a t is k e 

r e g i s t r e som har i n t e r e s s e . 

Den en e ty p en e r g e n e r e l l e , s y s te m a tis k e r e g i s t r e som ordner 

dokum entene i en sa m lin g inn i en s y s te m a tis k s t r u k t u r . Et 

g o d t og t y p i s k ek sem p el er L ovsam lin gen s s y s t e m a t is k e r e g i 

s t e r . I h en h o ld t i l d e t t e er hver lo v i sam lin gen (og f a k t i s k 

også de som ik k e er med i sam lin gen ) p l a s s e r t i en s y s t e m a t is k

- 94 - 

k a t e g o r i ( e l l e r f l e r e k a t e g o r ie r , hvor d e t t e er n a t u r l i g ) . 

S l i k e s y s te m a tis k e r e g i s t r e er t y p is k e for de f l e s t e s a m lin g 

e r . De red u se r er f r a g m e n t is e r in g e n , men med en v i k t i g b e g r e n 

s n in g - de r ed u serer den bare in n en fo r sa m lin g en s rammer. 

D e tte kan s e l v s a g t også e f f e k t i v i s e r e s i d a ta m a s k in b a se rte 

in fo r m a sjo n s sy s te m e r . I L ovdatas dokum entsam ling med lo v e r 

v i l man for hver lo v angi en e l l e r f l e r e s y s t e m a t is k e 

k o d er. Ved å søke på koden, v i l bare de lo v e r med den 

a k t u e l l e kode g j e n f in n e s : R e s u lt a t e t av sø k e t er f a k t i s k 

en b ru k erk o n stru ert s p e s i a l lo v s a m lin g . 

Et an n et og kan sk je mindre n æ rliggen d e eksem pel er n o t e h e n v is - 

n in g e n e i Lovsam lingen som peker fr a en lo v b estem m else t i l 

and re lo v b estem m elser som er r e le v a n t e for f o r s t å e l s e n av den. 

D e t t e er jo n etto p p fo rsø k på å skape en n e t t v e r k s t r u k t u r på 

t v e r s av den norske L ovsam lingens s t r e n g t k r o n o lo g is k e s t r u k 

t u r , en s tr u k tu r som s k a l avdekke in n h o ld sm e ss ig e sammenhenge 

r . Gode h e n v is n in g s r e g is t r e v i l o gså øke o v e r s ik t e n o v er 

m a t e r i a l e t . 

D e t t e le d e r over t i l den andre hovedtypen s y s t e m a t is k e r e g i s 

t r e - nem lig r e g i s t r e som v i s e r sammenheng mellom ty p e r av 

r e t t s k i l d e f a k t o r e r . F ra g m en ta riserin g en s k je r ikke bare - 

e l l e r f ø r s t og frem st - in n en fo r en typ e f a k to r e r , men også 

s l i k a t argum enter fo r lø s n in g av e t t r e t t s l i g sp ørsm ål må 

h e n t e s fr a f l e r e ty p er av fa k to r e r . 

T y p is k e eksem pler på s l i k e r e g i s t r e er h j e m m e ls r e g is t r e . Det 

har vært en len ge e r k je n t mangel i norske r e t t s l i g e in fo r m a s 

jo n s s y s te m a t d et er v a n s k e lig med utgan gsp un kt i en g i t t lo v 

å f in n e de f o r s k r i f t e r som er g i t t med hjemmel i denne lo v en . 

D e tte problem et er fo r tid e n under lø s n in g i f o r b in d e ls e med 

L ovd atas arb eid med å o p p r e tte dokum entsam linger o ver g j e ld e n 

de s e n t r a l e f o r s k r i f t e r og r e g i s t r e over g je ld e n d e lo k a le

- 95 - 

f o r s k r i f t e r . D e tte v i l også g jø r e d et m u lig å p ro d u sere hjem - 

m e l e s r e g i s t r e - en ten som s e l v s t e n d i g e r e g i s t r e , e l l e r som 

n o te r t i l de a k t u e l l e lo v h jem len e i L o v sa m lin g en . S e lv om d e t 

t e a r b e id e t s k je r i f o r b in d e ls e med L ovd atas a r b e id med d a ta - 

mask i n b a s e r te sy stem er, har edb i denne f o r b i n d e l s e ik k e vært 

noen b e t i n g e l s e fo r e t a b le r in g av s l i k e r e g i s t r e . 

Ved s id e n av h je m m e ls r e g is tr e , f in n e s det f l e r e andre ty p e r 

r e g i s t r e av i n t e r e s s e . 1 Norge er d et f ek s u t g i t t en p u b l i 

k a s jo n med t i t t e l Lov og dom, som ved o p p sla g på lo v g i r 

h e n v is n in g t i l dommer som s i t e r e r lo v e n . Det u t a r b e id e s også 

r e g le m e s s ig doms- og l o v r e g i s t r e t i l j u r i d i s k l i t t e r a t u r . 

Det e r i m id le r t id ikke la g t s t o r v e k t på denne typ en r e g i s t r e 

i N orge. En type r e g i s t r e v i m angler er o v e r s ik t e r o v er dommer 

b e h a n d le t i j u r id is k l i t t e r a t u r - o p p sla g på dommen g i r henv 

i s n i n g t i l de s te d e r hvor den e r b e h a n d le t i l i t t e r a t u r e n . I 

S v e r ig e og F in lan d a n ses denne typ en p u b lik a s j o n e r y t t e r s t 

v e r d i f u l l e . 

Det sy n e s a l t s å som d et f ø r s t er med L ovd atas a r b e id a t man 

har f å t t en u t v i k li n g i r e tn in g av bedre s y s t e m a t is k e r e g i s t r e 

i N o rg e. E tte r resson em en tet i d e t t e a v s n i t t e t , r e p r e s e n t e r e r 

da d e t t e en u t v i k li n g i r e tn in g av s t ø r r e o v e r s i k t . S l i k e 

r e g i s t r e f o r u t s e t t e r ikke d a ta m a s k in b a se rte i n f o r m a s j o n s s y s t e 

mer - o gså m anu elle system er v i l t j e n e på a r b e id e t ( f ek s 

in n a r b e i d e l s e av h je m m e ls r e g is te r i L o v s a m lin g e n ). Men i de 

d a ta m a s k in b a se rte system en e kan s l i k e s y s t e m a t is k e r e g i s t r e 

b l i svæ rt e f f e k t i v e . 

Et e le g a n t eksem pel på d e t t e er in k o rp o re rin g en av dom- 

s h e n v is n in g e r i WESTLAW, d et d a ta m a sk in b a se rte r e t t s l i g e 

in fo r m a sjo n s sy s te m m ark ed sført av West P u b lis h in g Co, USA. 

WESTLAW dokum enterer dommer, som jo r e p r e s e n t e r e r en s e n 

t r a l typ e r e t t s k i l d e f a k t o r e r i USA. F o r la g e t bak WESTLAW

- 96 - 

har også en svært anerkjent systematikk (West Key Index), 

som er integrert i dommene - og dermed projisert en syste 

matikk over dokumentene. Imidlertid henger ofte amerikans 

ke dommer sammen, og det er viktig for det juridiske res- 

sonement å finne frem til hvilke dommer som henviser til 

hvilke. For de dommer som er eksplistitt angitt, kan man 

jo lese slike sammenhenger direkte ut av teksten. Men man 

man kan f eks ikke se at en senere dom viser til den man 

har funnet. 

Det er derfor utarbeidet særskilte henvisningsregistre. Et 

av de mest anerkjente kalles Shepard's. Dette registret er 

integrert i WESTLAW. Har man funnet en interessant dom, 

kan man med et tastetrykk hoppe inn i henvisningsregiste 

ret og få en oversikt over hvilke dommer som den aktuelle 

dommen henviser til, og hvilke andre som henviser til den 

aktuelle dommen. Hver av de anførte dommene er gitt et 

nummer. Ved å slå inn dette nummeret, hopper man tilbake 

inn i dokumentsamlingen, nettopp på den valgte dommen. 

Slik er koordineringen av dokumentsamling og henvisning- 

sarkiv utnyttet til å skape et effektivt informasjonssy 

stem som utvilsomt bidrar til å øke oversikten over de 

bokstavelig talt hundrevis av bind dommer som dokumenteres 

av WESTLAW. 

En viktig kombinasjon mellom systematiske registre for doku 

mentsamlinger og registre som avdekker sammenheng mellom ulike 

typer av rettskildefaktorer er emnesamlingene . En emnesam- 

ling dekker innenfor sitt område alle - eller flere - typer av 

rettskildefaktorer. For sitt område reduserer den fragmentise- 

ringen, og skaper derfor vesentlig bedre oversikt for retts- 

kildebrukerne. 

Igjen er det interessant å peke på at Lovdatas system gjør

- 97 - 

d et la n g t e n k le r e å e t a b l e r e em nesam lin ger av s e n t r a l e 

r e t t s k i l d e f a k t o r e r . Foran er d et n evn t e k s e m p e le t ved at 

en bruker søk er på s y s t e m a t is k e koder og s l i k sk ap er en 

s p e s i a l l o v s a m l i n g . H vis man søk er med samme s y s t e m a t is k e 

koder i sa m lin g e med s e n t r a l e , g je ld e n d e f o r s k r i f t e r , v i l 

brukeren få en t i ls v a r e n d e s p e s i a l f o r s k r i f t s a m l i n g . Sm elt 

e s d i s s e t o sammen, f ek s på b ru k eren s e g e t te k s tb e h a n d 

lin g s s y s t e m , er d e t e t a b l e r t - med e n k le m id le r - en emne- 

sam lin g som bruk eren kan søke i m a s k in e lt e l l e r s k r iv e ut 

som o p p sla g sb o k . Også denne s id e n av L o v d a ta s virk som h et 

kan d e r fo r b id ra v e s e n t l i g t i l f o r e n k lin g av r e g e lv e r k e t . 

Foran er d e t p åp ek t a t en v e s e n t l i g å rsa k t i l f r a g m e n t a r is e - 

r in g er r e t t s s y s t e m e t s dynamikk. Det fo r a n d e r e r s e g o v e r t i d . 

D e tte s k j e r ikk e bare ved a t nye r e t t s k i l d e f a k t o r e r b l i r la g t 

t i l , men også ved a t b i t e r av e k s i s t e r e n d e r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

b l i r b y t t e t u t . D e tte er ty p is k i fo r h o ld t i l lo v e r og f o r s k 

r i f t e r . 

V is s e s id e r v i l b l i t a t t opp n ed en for i f o r b i n d e l s e med fr a g - 

m e n ta r is e r in g av r e t t s y s t e m e t over t i d . Men her s k a l k an sk je 

den v i k t i g s t e s id e n u n d e r s tr e k e s : E n d rin g sv ed ta k f ø r e r t i l e t 

behov for å k o n s o lid e r e t e k s t e n i den e n d r e te r e t t s k i l d e f a k to 

ren . G ir man en e n d r in g s lo v , b l i r den g j e ld e n d e o r d ly d av den 

e n d r e te lo v en en annen. 

D e tte er nokså å p e n b a r t. L ik e åpenb art er d e t a t h v i s ikke man 

få r en t j e n e s t e som t i l b y r de e n d r e te k ild e n e i ny s k ik k e l s e , 

må man s e l v s i t t e å lap p e dem sammen på g ru n n lag av den 

o p p r in n e lig e o r d ly d og en o v e r s ik t over s a m t lig e e n d r in g s v e d - 

tak som er g å t t e t t e r i t i d . 

For lo v e r har v i v en n et o s s t i l a t d e t t e s k j e r i L o vsam lin gen . 

Det er ik k e l o v g iv e r s e l v som g i r lo v en i ny s k i k k e l s e , men 

r ed a k sjo n en i L ovsam lin gen som g jen n om fører denne t i l p a s n i n g

- 98 - 

en. Og redaksjonen vet å fortelle at dette ikke alltid er noe 

trivielt arbeid. 

Lovsamlingen forenkler altså det regelverk lovene represente 

rer betraktelig. Rettskildebrukeren får sitt problem redusert 

til å kontrollere lovendringer fra redaksjonens avslutning for 

siste utgave og frem til den aktuelle dato. Det er ikke alle 

jurisdiksjoner som har en slik ordning - og det er i og for 

seg interessant å merke seg at den norske Lovsamlingen ble til 

på privat initiativ i mellomkrigstiden. Inntil da måtte retts- 

kildebrukerne faktisk lappe sammen den aktuelle ordlyden av 

teksten selv. 

Lovdatas dokumentsamling for lover vil ytterligere styrke 

denne siden av Lovsamlingen, ettersom dokumentsamlingen vil 

holdes ved like i samme takt som nye lover publiseres i 

Norsk Lovtiden. Også ulempen ved å konsultere endringslover 

fra siste utgave vil altså bli eliminert. 

Mye kan vel tyde på at den forenkling som Lovsamlingen repre 

senterer er vel så viktig som den som kodifikasjoner kunne 

bety, og kan være en årsak til at spørsmål om etablering av 

kodifikasjoner ikke står særlig sentralt i Norge for tiden. 

Det samme som er sagt om lover gjelder for forskrifter. Disse 

regelverkene har noenlunde samme struktur - og det er alminne 

lig antatt at forskrifters praktiske betydning er økende. Det 

er derfor nesten overraskende at det ikke er gjennomført en 

forenkling av dette regelverket i likhet med den forenkling 

Lovsamlingen representerer for lovene. For å finne frem til 

den gjeldende formulering av forskrifter, har rettskildebru- 

kerne vært henvist til å lete seg fra den opprinnelige ordly 

den frem gjennom endringsforskrifter til den aktuelle situas 

jon .

- 99 - 

D e tte har u te n t v i l vært o p p lev d som en u o v e r s i k t e l i g s i t u a s 

jo n . Uten å kunne bygge på noen s t a t i s t i s k u n d e r s ø k e ls e , er 

d et v e l ik k e k o n t r o v s e r i s e l t å p å s tå a t n orsk e j u r i s t e r har 

s e t t n e tto p p på denne m anglende o v e r s ik t e n o v e r f o r s k r i f t e r 

som d et enke 11 fo r h o ld som har b id rad d m est t i l å g jø r e r e g e l 

v e r k e t k o m p lis e r t . For mange kommer d et nok som en o v e r r a s k e ls 

e a t a n t a l l e t g je ld e n d e s e n t r a l e f o r s k r i f t e r nå a n s lå s så p a ss 

la v t som 3 .0 0 0 - og årsak en t i l o v e r r a s k e ls e n er a t mengden 

f o r s k r i f t e r e r b l i t t o p p lev d som u o v e r b lik k b a r . 

Lovdatas system vil endre denne situasjonen radikalt for gjel 

dende sentrale forskrifter (dvs forskrifter som gjelder for 

hele landet). Her vil det bli skapt en konsolidert forskrifts- 

samling med samme kvalitet som samlingen av lover, oppdatert i 

takt med utgivelsen av Lovtidend. Denne samlingen vil være 

tilgjengelig i maskinlesbar form, men også trykkes i en serie 

med departementsvis inndelte bøker. 

Det er knapt en overdrivelse at Lovdatas forskriftsamling 

representerer den største forenkling i det norske rettssystem 

siden Lovsamlingen ble skapt i mellomkringstiden. 

For lo k a l e f o r s k r i f t e r v i l det b l i e t a b l e r t e t s y s te m a tis k 

r e g i s t e r , og d e t t e v i l o g så g i v e s e n t l i g bedre o v e r s ik t enn i 

dag, s e l v om den a k t u e l l e te k s t e n i g j e ld e n d e form ikke v i l 

være u m id d elb a rt t i l g j e n g e l i g . 

Lovsamlingens og Lovdatas systemer for lover og forskrifter 

representerer derfor en reduksjon av fragmentariseringen av 

rettskildefaktorer på grunn av endringsvedtak. Det er en 

forenkling som ikke forutsetter datamaskinbaserte informas 

jonssystemer, selv om arbeidet bak kulissene er blitt vesent 

lig enklere ved hjelp av tekstbehandlings- og -administras 

jonssystemer. Det vil også komme de rettskildebrukere til gode 

som fremdeles må basere seg på tradisjonelle hjelpemidler.

- 100 - 

2.2.4 F r a g m e n te r te r e t t s s y s t e m e r 

1 d is k u s jo n e n foran er det f o r u t s a t t at man s e r på r e t t s s y s t e 

met på e t t b estem t tid sp u n k t. E nd rin ger av lo v e r og f o r s k r i f 

t e r har vært nevnt som eksem pler på dynamikken i r e t t s s y s t e 

m et, og som å rsa k er t i l behovet fo r e t a b l e r i n g av s t a d ig op p 

d a t e r t e sa m lin g er av a k t u e lle lo v er og f o r s k r i f t e r - s å k a lt e 

s t a t u s s a m l i n g e r . 

Men d et s k je r også en fr a g m e n ta r ise r in g av r e t t s s y s t e m e t over 

t i d . Man kan ten k e seg en t id s a k s e . Hver gang en ny norm 

i n t r o d u s e r e s i r e t t s s y s t e m e t , avmerker man e t punkt på denne 

t i d s a k s e n . D ette kan sk je ved nye lo v e r , og t id s p u n k t e t for 

g y l d ig h e t e n t i l den nye normen kan da avmerkes svæ rt p r e s i s t . 

I andre t i l f e l l e , f eks ved frem vek sten av en s e d v a n e r e t t , må 

man nøye seg med å angi e t i n t e r v a l l . Andre pu n k ter la n g s 

t id s a k s e n r e p r e s e n te r e r opphevning av normer (d e r o g a s j o n ). 

På denne måten få r man e t t id s s e g m e n te r t b i l d e av r e t t s y s t e - 

m et. B u ly g in (1 9 8 2 ), som b i l d e t o v e n fr a er h e n te t f r a , bruker 

u t t r y k k e t r e t t s s y s t e m fo r å b eteg n e de normer som f i n n e s 

m ellom t o punkter på tid sa k e s e n - a l t s å i en p e r io d e da ingen 

e n d r in g e r har fun net s te d , men han bru k er u ttr r y k k e t r e t t s o r 

den om h e le rekken med r e tts s y s te m e r som a v lø s e r h veran d re i 

t i d . 

H vorvidt B u ly g in s b ild e er h e n s ik t s m e s s ig , er d et i og for 

seg ingen grunn t i l å ta opp i denne sammenheng. Det kan 

l i k e v e l an tyd es to in n v en d in g er. For d et f ø r s t e sy n es hans 

b i l d e å f o r u t s e t t e at d et er m u lig e l l e r h e n s ik ts m e s s ig å 

snakke om e t system av r e t t s l i g e normer som noe som e k s i 

s t e r e r uavhenging av en k on k ret, j u r i d i s k d is k u s jo n . D ette 

er d et l e t t å se er h e n s ik ts m e s s ig i fo r h o ld t i l r e t t s k i l -

- 101 - 

d e f a k t o r e r , t e k s t e n e f in n e s der om de b l i r b ruk t e l l e r 

ik k e. Det e r ik k e l ik e l e t t å in n s e a t d e t samme e r h en 

s i k t s m e s s i g når man snakker om normene i sem a n tisk b e ty d 

n in g: K anskje d et er mer h e n s ik t s m e s s ig å se på normene 

som noe sk ap t av en j u r id is k a rgu m en tasjon i en b estem t 

s i t u a s j o n , og som ikke v e d b lir å e k s i s t e r e u a v h en g ig av 

denne s i t u a s j o n e n . I så f a l l v i l man unngå og så den andre 

in n v en d in g en : n em lig at pu nk ten e på t id s a k s e n v i l lig g e 

svæ rt t e t t , i en moderne r e t t s s t a t v i l h a l v l i v e t fo r e t 

r e t t s s y s t e m s ik k e r t være mindre enn en uk e. Det er da 

k a n sk je u h e n s ik ts m e s s ig å bruke e t b i l d e med d i s k r e t e 

pu n k ter - d e t v i l l e kan sk je være b ed re å fin n e e t b i l d e 

som u ttr y k k e t k o n t in u e r lig e e n d r in g e r . 

I f ø r s t e omgang sy n es d et k an sk je ik k e som om B u ly g in s b i l d e 

av r e t t s s y s t e m e r som s k iv e r av e t la n g t brød sk ap er s æ r lig e 

problem er fo r o v e r s ik t e n . Det v i l k a n sk je sk ape behov fo r hypp 

ig e e n d r in g e r av s ta tu s s a m lin g e n - men f o r u t s a t t at in fo r m a sjo 

n s sy s te m e n e k la r e r å h old e t r i t t med r e t t s u t v i k l i n g e n , v i l 

man ikke ta p e o v e r s ik t e n . 

D e tte er i m id le r t id ikk e r i k t i g . E n d rin ger r e d u s e r e r i seg 

s e l v o v e r s i k t . De sk aper behov fo r o p p d a te r in g av bak gru n n s- 

J 

kunnskap fo r r e t t s k i ld e b r u k e r e , og kan n a t u r l i g v i s ha adm in 

i s t r a t i v e og økonom iske k o n se k v e n s er . 

Det f in n e s få s t u d i e r som kan b e ly s e h v ilk e n b e l a s t n i n g 

lo v e n d r in g e r e l l e r andre e n d r in g e r i r e t t s s y s t s m e t kan skape 

fo r r e t t s a n v e n d e r n e . K arlsen (1975) har i m i d l e r t i d g jen n o m fø rt 

en u n d e r s ø k e ls e inn en t r y g d e e t a t e n . I de å ren e u n d e r s ø k e ls e n 

t a r fo r se g (1 9 7 0 -7 3 ) g j e n g is en o v e r s ik t o v er de t o t a l e 

e n d r in g e n e i lo v e r og f o r s k r i f t e r ( b a s e r t på o p p t e l l i n g e r fr a 

Norsk L o v tid e n d ), j f r K arlsen 1 9 7 5 :7 5 .

- 102 - 

F ig 2 - E ndringer i tr y g d e lo v g iv n in g og f o r s k r i f t e r 

1970 1971 1972 1973 

A n t a l1 

e n d r in g e r 

pr år 

72 88 73 72 

Det f in n e s f l e r e in d ik a s j o n e r på a t e n d r in g e n e av r e t t s k i l d e - 

brukerne s e l v b le o p p f a t t e t som e t k o m p liseren d e elem en t - noe 

som r e d u s e r te o v e r s ik t e n . Et eksem pel e r e t å p en t brev t i l 

S o s ia ld e p a r te m e n te t og S t o r t i n g e t av 1 1 .5 .1 9 7 0 fr a s a m tlig e 

in t e r e s s e o r g a n i s a s j o n e r fo r tr y g d e k o n to r e n e . I b r e v e t k r i t i s e - 

r e t e man a t lo v er og f o r s k r i f t e r b le v e d t a t t fo r k o rt t i d fø r 

i k r a f t t r e d e l s e , s l i k a t try g d e k o n to r e n e ik k e rakk å u t f ø r e d e t 

n ød ven d ige p r a k tis k e fo r a r b e id e t fo r g jen n o m fø rin g av e n d r in g 

en (K a rlsen 1 9 7 5 :8 6 ). 

K arlsen har også gjen n om ført sam m enligning m ellom s t a t i s t i k k 

fo r o v e r t i d s h j e lp mv i tr y g d e k o n to r e n e med de n ev n te e n d r in g e 

n e. Som k on k lu sjon s i e r K arlsen (1 9 7 5 :8 9 ): 

"For t a b e lle n som h e lh e t sy n es o v e r t i d s - og e k s t r a h j e l p - 

stim e r å ha e t top p -p u n k t i janu ar - fo r d e r e t t e r å a v ta 

sv a k t i februar og mars og b l i u b e t y d e lig i a p r i l og m ai. 

. . . Årsaken t i l d e t t e sy n es å være en kom binasjon av 

e n d r in g s fr e k v e n s fo r s t y r in g s in fo r m a s j o n , en d r in g e n e s 

p e r i o d i s i t e t og tid s s p e n n m ellom l o v g iv n in g s - og i k r a f t - 

t r e d e l s e s d a t o ." 

D e tte b e k r e f t e r den n æ rlig g en d e a n t a g e ls e n a t e n d r in g e r i seg 

s e l v er en påk jen n in g fo r r e t t s k i ld e b r u k e r n e . Hyppige e n d r in g 

er v i l red u sere o v e r s ik t e n . In fo rm a sjo n ssy ste m er kan ikk e h e l t 

a v h je lp e denne formen for manglende o v e r s i k t , fo r d i r e t t s k i l - 

debrukere så o f t e er avh en gig av s in bakgrunnskunnskap. 

E ndringer skaper e t behov fo r " e tte r u td a n n in g " , og d e t t e b eh o

- 103 - 

v e t v i l f ø r s t og frem st k n y tte seg t i l e n d r in g e n e . Hyppige 

e n d r in g e r kan d e r fo r fr a denne s y n s v in k e l i l i t e n grad a v h j e l 

pes av mer e f f e k t i v e in fo r m a s jo n s s y s te m e r . Det kan i m id le r t id 

fø re t i l a t r e t t s k ild e b r u k e r n e en d rer a d fe r d - de b ygger m indre 

på s i n bakgrunnskunnskap når de f e k s g i r råd t i l k l i e n 

t e r , og v e lg e r i s t ø r r e grad å gjen n om føre en in fo r m a s jo n s s ø 

kin g fø r de u t t a l e r s e g . 

De b e l a s t n i n g e n e e n d r in g s h y p p ig h e t sk ap er fo r r e t t s k i ld e b r u k e - 

re er a l t s å en n e g a t iv e f f e k t av f r a g m e n t is e r t e r e t t s s y s t e m e r . 

Vel så v i k t i g er k a n sk je d et s p ø r s m å le t som k n y t t e r seg t i l 

hva som er en " g y ld ig " r e t t s l i g norm fo r e t g i t t problem . 

Et problem v i l norm alt a v g jø r e s i h en h old t i l de r e t t s l i g e 

normer som v ar g je ld e n d e på det tid s p u n k t da p rob lem et r e a l i 

s e r t e s e g . D e t t e er e t p r in s ip p som b l a l i g g e r under Grunnlo 

v en s forbud mot å g i lo v e r t ilb a k e v ir k e n d e k r a f t . H vis man 

g r ip e r t i l b a k e t i l B u ly g in s b i l d e av r e t t s o r d n e n , s e r man a t 

d e t t e b l i r s p ø r s m å le t om å bestemme h v ilk e n "sk ive" som kommer 

t i l a n v e n d e ls e på d e t a k t u e l l e p r o b le m et. 

E tte r B u ly g in s (1 9 8 2 :6 7 -7 1 ) t e r m in o lo g i, bestem m es d et av 

r e t t s y s t e m e t s " in te r n e t i d " . N a t u r l i g v is kan d e t være s l i k 

a t r e t t s l i g e normer a n g ir a t de sk a l komme t i l a n v e n d e lse 

på prob lem er fr a fø r s in egen t i l b l i v e l s e - noe som det 

n e v n te p r in s ip p om a t lo v e r ikke sk a l g i s tilb a k e v ir k e n d e 

k r a f t ik k e er t i l h in d er fo r h v is f ek s de s t i l l e r p e r s o 

ner i en g u n s t i g e r e s t i l l i n g enn t i d l i g e r e (red u k sjo n av 

str a ffe r a m m e r fo r b e ste m te f o r h o l d ) . Sammenhengen mellom 

" in te r n t id " og den " r e i l e tid " som problem en e er k a r a k te 

r i s e r t med, er d e r f o r mer sam m ensatt enn a n ty d e t i d is k u s 

jo n en h e r . 

H vis d e t e r sk je d d e n d r in g e r i r e t t s y s t e m e t e t t e r a t p roblem et 

b le r e a l i s e r t og fø r d et kommer t i l a v g j ø r e l s e , v i l r e t t s -

- 104 - 

kildebrukeren ikke finne de relevante rettskildefaktorene i 

sin statussamling. Lovdatas flittig oppdaterte dokumentsamlig 

er ikke tilstrekkelig - rettskildebrukeren trenger tilgang til 

en tidligere versjon av denne samlingen. 

Det behøver knapt ytterligere begrunnelse at dette også vil 

være en årsak til at rettskildebrukere mister oversikt over 

rettssystemet, og skape kompleksitet sett fra brukerens syns 

vinkel. Enhver endring, uansett hvor velbegrunnet, og uansett 

om den er begrunnet i ønsket om å forenkle, vil yte et bidrag 

til å gjøre rettssystemet mer komplisert (selv om dette bidra 

get kan være beskjedent i forhold til den forenkling endringer 

gjennomfører.) 

På en måte er dette den omvendte situasjonen som ble diskutert 

ovenfor i forbindelse med rettskildefaktorenes fragmentering 

over tid: dette gjorde det nødvendig for rettskildebrukeren 

selv å lappe sammen en gjeldende tekst i mangel av en status 

samling. Men gitt en statussamling som Lovsamlingen eller Lov 

datas dokumentsamlinger, så må brukeren selv rive av de nyeste 

lappene for å komme ned til rettskildesituasjonen slik den var 

på det aktuelle tidspunkt. 

Det er vel kjent at på enkelte områder er dette et betydelig 

problem. Særlig har man pekt på skattelovgivningen, hvor det 

forholdsvis hyppig gjennomføres endringer, og hvor det typiske 

er at et skattespørsmål refererer seg til et tidligere tids 

punkt i tid. 

Det er beskjedne hjelpemidler som i dag tilbys rettskildebru 

kere for å løse dette problemet. Lovsamlingen vil i noter 

regelmessig inneholde henvisninger til endringslover, og ved å 

finne frem til disse i Lovtidend eller tidligere lovsamlinger, 

vil brukeren kunne rekonstruere den aktuelle teksten. På skat 

terettens område er det flere årlige publikasjoner, og ved å

- 105 - 

k o n s u lt e r e p u b lik a s jo n e n fo r det a k t u e l l e å r, v i l man også 

være h j u lp e t e t la n g t sty k k e på v e i . 

D e tte e r i m i d l e r t i d en mangel på o v e r s ik t som kan a v h j e lp e s 

ved bedre in fo r m a s jo n s s y s te m e r , om man er v i l l i g t i l å ta 

k o stn a d en e ved å e t a b l e r e s l i k e . I d et nye d a ta m a sk in b a serte 

sy stem som Lovdata p la n le g g e r å ta i bruk i lø p e t av 1984, v i l 

d et være fu n k s jo n e r som t i l l a t e r b la d in g i h i s t o r i s k e v e r s j o 

ner av e t fu n n e t dokument. For områder som s k a t t e r e t t e r det 

s a n n s y n lig a t man v i l u t n y t t e denne m u lig h e ten . I frem tid en er 

d et d e r fo r m u lig fo r en r e t t s k i ldebruk er å b la seg t i lb a k e i 

h i s t o r i s k e v e r s j o n e r av den r e t t s k i l d e f a k t o r som sk a l anvendes 

i n n t i l man f in n e r den med r i k t i g " in tern t id " . 

Det a k t u e l l e t e k s t s ø k e s y s t e m e t - SIFT - er e t t av de få 

som t i l l a t e r s l i k h i s t o r i s k b la d in g ( " h i s t o r i c a l b ro w se" ). 

Man v i l ik k e kunne søk e på de h i s t o r i s k e v e r s jo n e n e e t t e r 

denne lø s n in g e n . Men når man har fu n n et frem t i l en 

b e ste m t p a r a g r a f av en lo v , v i l man kunne b la seg t i lb a k e 

t i l h i s t o r i s k e v e r s j o n e r av p a r a g r a fen . D e tte r e p r e s e n t e 

rer en v e s e n t l i g e f f e k t i v i s e r i n g på de områder hvor fr a g - 

m e n t a r is e r in g av r e t t s s y s t e m e t over t i d er e t problem . 

Slik får man et nytt eksempel på at datamaskinbaserte 

systemer gir et vesentlig bidrag til forenklig av regel 

verket .

- 106 - 

2 .3 S æ r lig om i k k e - j u r i s t e r s behov 

D isk u sjo n e n foran har t a t t s i k t e på å d is k u t e r e den s i t u a s j o n 

som e r t y p is k fo r en j u r i s t , dvs en p r o f e s j o n e l l r e t t s k i l d e b - 

r u k e r . D e tte er en person med en s k o le r in g i j u r i d i s k m etode 

og e r f a r in g i bruk av r e t t s k i ld e f a k t o r e r som g ru n n la g fo r en 

j u r i d i s k argum entasjon og p r o b le m lø s n in g . Det v i l være en b r e 

d e r e gruppe enn den som u tg jø r e s av de med j u r i d i s k e m b e tsek 

samen - i fo r v a ltn in g e n v i l f eks o f t e sa k sb e h a n d le r e være 

p r o f e s j o n e l l e r e t t s k i ld e b r u k e r e , s e l v om d e r e s j u r i d i s k e 

kunnskap er e r v e r v e t gjennom opp læ rin g in n en e t a t e n og t i d l i 

g e r e e r f a r in g e r . 

A l l e r e d e denne l i l l e d isk u s jo n e n v i s e r a t d e t er fo r l e t t v i n t 

å son d re mellom j u r i s t e r på den ene s i d e og l e g f o l k på den 

annen s i d e . Mellom de to y tte rp u n k ten e som r e p r e s e n t e r e s på 

den ene s id e av den v e lu td a n n e te j u r i s t med fo r m e lle k v a l i f i 

k a s jo n e r og p r a k tis k e r f a r in g , og på den annen s i d e av den 

u s k o l e r t e og u erfarn e legmann, er d et en g l i d e s k a l a i p r o f j e s - 

jo n a lis m e og e r f a r in g . 

S æ r lig v i k t i g er d et k an sk je å peke på to ty p e r i k k e - j u r i d i s k e 

b r u k e re . Den ene er in t e r e s s e o r g a n i s a s j o n e r - s e l v om en 

in t e r e s s e o r g a n i s a s j o n ikke har j u r i s t e r i s i t t s e k r e t a r i a t , 

v i l d e t t e s e k r e t a r i a t ty p is k vin n e dyp i n n s i k t i de områder 

o r g a n is a s j o n e n anser som r e le v a n te f o r s i n v irk so m h e t. D e tte 

v i l b l a den r e t t s l i g e r e g u le r in g av om rådet og de j u r i d i s k e 

problem er som ty p is k r e a l i s e r e r seg fo r o r g a n is a s j o n e n s medlemmer. 

Den andre typen er fagmannen - e t u ttr y k k som her 

bru k es fo r å frem heve a t mange n æ rin g sd riv en d e og andre oppf 

a t t e r e t b estem t område som s i t t fa g , og innen d e t t e området 

g jø r de seg k je n t med f eks den r e t t s l i g e r e g u le r in g e n av 

virk som h eten innen om rådet. Som fagmann kan man ten k e seg en 

f i s k e r , en v e r k s t e d e ie r , en f o r f a t t e r o s v .

- 107 - 

Det k a r a k t e r i s t i s k e fo r d i s s e to gruppene er at de u t g j ø r e s av 

p r o f e s j o n e l l e l e g f o l k. Vi har t i d l i g e r e d i s k u t e r t de p r o b le 

mer som k n y tte r seg t i l å p o p u la r is e r e r e g e lv e r k - hvordan man 

sk a l le g g e fo r h o ld e n e t i l r e t t e fo r a t l e g f o l k i d et andre 

y tte r p u n k t av den g l id e s k a l e n v i har n e v n t, s k a l kunne g jø r e 

s e g k je n t med g j e ld e n d e r e t t . I denne sammenhengen er d et 

i m id le r t id v i k t i g å peke på at d et f i n n e s grupp er m ellom de 

ty p is k e j u r i s t e r og de t y p is k e l e g f o l k - grupp er som er karakt 

e r i s e r t av f a g l i g kom petanse og i n t e r e s s e . 

O fte er s l i k e p e r s o n e r s in n s ik t i r e g u le r in g e n av s i t t område 

b e t y d e l i g . Men den form fo r d e t a l j e r t , j u r i d i s k i n n s i k t man 

har, er også o f t e v e s e n s f o r s k j e l l i g fr a den man te n k e r på i 

f o r b in d e ls e med f ek s en a lm en p r a k tise re n d e a d v o k a t. En 

im portør kan være lom m ekjent i t o l l t a r i f f e r og i m p o r t r e s t r ik s 

jo n e r , en g r o s s i s t kan f ø l g e nøye med i b e ste m m else r om p r i s 

r e g u le r in g . En e l e k t r i k e r v i l kunne k jen n e b estem m elsen e om 

kravene t i l e l e k t r i s k e a n le g g i d e t a l j . 

O venfor i pkt 2 .2 b le d et p å v i s t i f l e r e sammenhenger a t manglen 

d e o v e r s ik t kunne a v h je lp e s ved bedre in fo r m a s jo n s s y s te m e r . 

Men de in fo r m a s jo n s s y s te m e r man e k s e m p l i f i s e r t e , var sy stem er 

fo r den p r o f e s j o n e l l e j u r i s t . Den f a g l i g e o r i e n t e r t e bruker 

v i l k a n sk je f ø l e seg noe mer h j e l p e lø s når e t h e l t g e n e r e lt 

j u r i d i s k in fo r m a sjo n s sy s te m s t i l l e s t i l d i s p o s i s j o n - r e t t og 

s l e t t fo r d i den bakgrunnskunnskap b ruk eren har er f a g l i g, 

ikke a lm e n j u r id is k . 

Likevel er det helt klart at de årsaker til manglende over 

sikt som er antydet foran, også vil være årsak til usikkerhet 

hos de faglig orienterte rettskildebrukere. Spørsmålet er om 

hvorvidt de faglige orineterte brukere like godt blir hjulpet 

av de informasjonssystemene som fortoner seg ti 1 fredsti 1lende 

for en jurist. Hvis forskjellen i bakgrunnskunnskap er viktig,

- 108 - 

v i l n e tto p p denne være t i l h in d er f o r a t de f a g l i g e o r ie n t e r t e 

b ru k ere kan u t n y t t e de h e l t g e n e r e l l e in fo r m a sjo n ssy ste m e n e - 

r e t t og s l e t t fo r d i de få r p rob lem er med å o r ie n t e r e seg og 

s k i l l e u t r e le v a n t m a te r ia le på grunn av manglende g e n e r e ll 

in n s ik t i j u r id is k metode og s y s t e m a t ik k . 

In fo rm a sjo n ssy stem er er l i k e v e l o g så her en m u lig h e t for av- 

h j e l p i n g av manglende o v e r s ik t . Men d e t t e må være f a g l i g 

o r i e n t e r t e in fo r m a sjo n s sy s te m e r, sy s te m e r som ta r s i k t e på å 

p r e s e n t e r e sa m let de r e t t s k i l d e f a k t o r e r som er r e le v a n t e fo r 

e t b estem t fagom råde. 

Her er d et s æ r lig to ty p e r in fo r m a s jo n s s y s te m e r som er a k t u e ll 

e . 

Den ene typen er em nesam lingene . D e tte er sa m lin g e r av 

lo v e r , f o r s k r i f t e r og e v e n t u e ll e and re r e t t s k i l d e f a k t o r e r 

v a l g t u t fo r d i de normer fa k to r e n e in n e h o ld e r , r e g u le r e r e t 

b estem t saksom råde. Et ty p is k ek sem p el e r R ik s tr y g d e v e r k e ts 

r u n d s k r ifts a m lin g - som in n eh o ld er l o v e r , f o r s k r i f t e r og 

r u n d sk riv fo r t r y g d e lo v g iv n in g e n . D et f i n n e s t i ls v a r e n d e s p e 

s ia l s a m l in g e r fo r en d e l andre om råder - men s ik k e r t i mindre 

u t s tr e k n in g enn ø n s k e lig . For d e t å r e d ig e r e en s p e s ia ls a m lin g 

har vært p ro b lem a tisk - ikke bare s k u l l e de r e le v a n t e r e t t s 

ki ld e f ak toren e innen e t saksom råde i d e n t i f i s e r e s , man s k u lle 

også overvåk e r e t t s u t v i k l in g e n og s ø r g e fo r a t r e le v a n t e endr 

in g e r på en e l l e r annen måte b le r e f l e k t e r t i s p e s ia l s a m l i n g 

en . D e tte krever en k v a l i f i s e r t r e d a k s j o n s i n n s a t s , og man har 

o g så o f t e v a lg t lø sb la d sy ste m e r fo r å kunne g jø r e sam lingen 

dynam isk. Det har d e r fo r k n y t t e t s e g mange p r a k tis k e problem er 

t i l å v e d lik e h o ld e s l i k e sa m lin g er - noe som v e l er h o v ed fo rk 

la r in g e n på at det er så få gode e k se m p le r. 

Lovdata v i l g i m u lig h e ter fo r e n k le r e p rodu ksjon og v e d lik e 

hold av s l i k e em n esam lin ger. Gjennom de s y s te m a tis k e koder som

- 109 - 

knyttes til hver lov eller forskrift, vil ofte en tilstrekke 

lig klassifisering av faktorene være gjort. Og emnesamlingen 

etableres i utgangspunktet rett og slett ved at samtlige fak 

torer med samme systematiske kode skrives ut. Dette kan bruke 

ren selv gjøre, eller man kan ved avtale få produsert regel 

messige kompilasjoner av slikt materiale. Faktisk vil for 

enkelte områder sannsynligvis de departementvise forskriftsam- 

lingene som Lovdata skal utgi, være en slags emnesamlinger. 

Den andre typen er kommentarutgaver . Det er ikke uvanlig at 

et bestemt saksområde dekkes av en lov eller et fåtall lover. 

For de faglig orienterte brukere vil det da være av stor inte 

resse å få en tilretteleggelse av denne loven - en forklaring 

på bestemmelsene osv. Dette er noe annet enn en popularise 

ring, det går mer i retning av en håndbok. 

Også på dette området er det tatt initiativ. Justisdepartemen 

tet har forsøkt å legge forholdene til rette for produksjon av 

kommentarutgaver, og f eks Universitetsforlaget har startet en 

egen serie for slike bøker. I dette ligger det en erkjennelse 

av at man i vårt rettssystem har hatt for få kommentarutgaver, 

at viktige lover ikke er blitt tilrettelagt for de faglig 

orienterte brukerne på denne måten. Dette står i sterk motset 

ning til f eks tradisjonene i det tyske rettssystemet. Kommen 

tarutgaver blir ofte fremhevet som først og fremst juristens 

hjelpemiddel, og de er selvsagt gode arbeidsredskap også for 

den formelt skolerte jurist. Men man må også se hen til at den 

faglige orienterte bruker, som kommer til kommentarutgaven med 

sin faglige innsikt, vil kunne få meget ut av kommentarene - 

selv om de er vanskelig tilgjengelig for legfolk flest. 

H vis man s l i p p e r t a k e t i de f a g l i g o r i e n t e r t e bruk ere og nærmer 

seg den andre enden av sp ek tru m et - der hvor man fin n e r de 

u s k o l e r t e l e g f o l k — kommer man over t i l de spørsm ål om p o p u la 

r i s e r i n g som er b e h a n d le t av K jella n d -M ø rd re (1 9 8 3 ). I denne

- 1 1 0 - 

forbindelse skal derfor ikke forholdet til denne brukergruppen 

kommenteres - med unntak av en understrekning av at tilgang 

til de informasjonssystemer som er nevnt foran, ikke hjelper 

denne gruppen. 

Årsaken er selvsagt at denne gruppens behov ikke først og 

fremst knytter seg til det å finne frem til den aktulle retts 

kildefaktor, men til å få gjeldende rett presentert i en 

forståelig form. Lovtekst blir ikke mer forståelig om den pre 

senteres på en terminalskjerm i stedet for på en bokside. 

Naturligvis er det mulig å utvikle informasjonssystemer som 

nettopp tar sikte på denne gruppen med brukere. Det må imid 

lertid bli systemer som er vesensforskjellig fra de som til nå 

er nevnt - fordi denne brukergruppen ikke har en generell 

juridisk bakgrunnskunnskap eller en mer spesialisert faglig 

innsikt. 

Denne gruppen med legfolk vil først og fremst komme til gjel 

dende rett med en probleminnsikt : innsikt i sin egen livssi 

tuasjon om de deler av den som oppfattes som problematiske. 

Derfor vil det være nærliggende å konstruere systemer som tar 

sikte på å utnytte probleminnsikten, og presentere rettslig 

informasjon først etter at problemsituasjonen er kartlagt. 

Strukturen i slike problemorienterte informasjonssystemer er 

nærmest den omvendte sammenlignet med de andre systemene vi 

har diskutert: i stedet for å ta utgangspunktet i rettssyste 

mets struktur, tar man utgangspunkt i problemenes struktur, og 

lar rettssystemets regulering nærmest være et svar etter at 

problemet er adekvat definert. 

S l i k e sy stem er er det f o r e lø b ig få ek sem p ler på. Fra Norge har 

T h o rv a ld sen (1981) u ta r b e id e t e t eksem pel o r i e n t e r t mot t e l e 

d a ta med utgan gsp un kt i loven om f r i r e t t s h j e l p . Fra u tla n d e t

- 1 1 1 - 

k je n n er man noe mer am’:»isiøse fo r sø k , men e g e n t l i g ik k e annet 

enn f o r s ø k . Å rsaken er nok fo r d et f c r s t e a t s l i k e sy stem er 

ik k e t i l f r e d s t i I l e n d e la r seg e t a b l e r e uten bruk av a v a n s e r te 

programmer, s a n n s y n l ig v i s programmer som tr ek k er på e r f a r in g e r 

fr a fo r sk n in g e n omkring k u n s tig i n t e l l i g e n s . For d et andre er 

årsak en a t d et er uhyre a r b e id sk re v en d e å s t r u k t u r e r e p r o b le 

mområder s l i k at man kan e t a b le r e e t m e n in g s fy lt« s y s te m : de 

n ød ven d ige r e s s u r s e n e f ek s fo r å e t a b le r e e t s l i k t system fo r 

t r y g d e r e t t e n s omrade v i l l e være sa p a ss høye at man v ik e r t i l 

bake fr a opp gaven. 

I m id l e r t i d s k je r d et her en u t v i k li n g både av m etoder fo r å 

u tform e s l i k e sy stem er og fo r å b e s k r iv e a v g r e n s e te saksom råd 

e r . Det v i l d e r fo r være n a t u r lig å vurdere h v o r v id t man bør 

ta s i k t e på å le g g e fo r h o ld e n e t i l r e t t e fo r u t v i k l i n g av s l i 

ke sy stem er fo r i n d i v i d u e l l r e t t le d n in g og p l a n le g g in g , f eks 

i f o r b in d e ls e med s k r a n k e t j e n e s t e r ved f o r v a lt n in g s k o n t o r e r .

- 1 1 2 - 

3. FORENKLING I FORHOLD TIL DATAMASKINASSISTERTE FORVALTNINGS 

SYSTEMER 

3 .1 In n led n in g 

3 . 1 . 1 D eo n tisk e sy stem er? 

Edb er i dag e t s e l v f ø l g e l i g h je lp e m id d e l fo r o f f e n t l i g f o r 

v a lt n in g . Man har t a t t edb i bruk på mange områder: regn sk ap 

og b e r eg n in g er , p la n le g g in g , p e r so n d a ta b e h a n d lin g , t e k s t b e 

h a n d lin g , g j e n f in n in g o s v . I vår sammenheng har d e t l i t e n 

i n t e r e s s e å gjennom føre en s l i k opp regn in g av områder hvor edb 

e r e l l e r er p la n la g t t a t t i bruk - d et få r være t i l s t r e k k e l i g 

å k o n s ta te r e at bruken i o f f e n t l i g f o r v a lt n in g er g je n n o m g r ipende, 

og s t a d ig vin n er in n p ass på nye om råder. 

U ttryk k et " d a ta m a s k in a s s is te r t fo r v a lt n in g s s y s t e m " er nok 

på mange m åter nokså tu n g t, men det har en f o r d e l: d et 

frem hever a t de f u l l t a u to m a tis e r te sy stem en e ik k e er de 

ty p is k e . T vert imot er det ty p is k e en b la n d in g av m a n u elle 

og m a s k in e lle r u t in e r - hvor in n s la g e t av edb kan være 

u b e ty d e lig e l l e r h e l t t r i v i e l t . Bruk av t e k s t b e h a n d lin g 

ved u t s k r iv n in g av e n k e ltv e d ta k r e p r e s e n t e r e r s e l v s a g t 

bruk av edb i o f f e n t l i g f o r v a lt n in g , og kan være en b e t y 

d e lig r a s j o n a l i s e r i n g . V e d ta k sfa tt i ngen er da " d a ta m a sk in 

a s s is t e r t " - men in n s la g e t av edb er h e l t t r i v i e l t . Det 

samme g j e ld e r i mange andre sammenhenger hvor edb b l i r 

brukt t i l å a u to m a tise r e r u tin e p r e g e t b e r eg n in g so p p g a v e r, 

u ts k r iv n in g av u t b e t a lin g s b la n k e t t e r o s v .

- 1 1 3 - 

I m i d l e r t i d er det ikk e e t h v e r t d a t a m a s k i n a s s i s t e r t sy stem 

inn en o f f e n t l i g f o r v a lt n in g som her har i n t e r e s s e - b are den 

typ en som på en e l l e r annen måte bygger på r e t t s l i g e normer. 

En r e t t s l i g norm d e f in e r e s da som en norm d e t kan argu m en teres 

fo r e k s i s t e n s e l l e r in n h o ld av ved h j e lp av r e t t s k i l d e f a k t o 

r e r . R e t t s k il d e f a k t o r e r v i l ty p is k være lo v , f o r s k r i f t , 

r u n d sk riv e l l e r in s tr u k s - men og så t i n g som t a r i f f a v t a l e r . 

Denne gruppen med nokså f o r s k j e l l i g a r t e t e e d b -s y s te m e r er 

b l i t t f o r e s l å t t k a lt d e o n tis k e s y s te m e r ( j f r Bing 1 9 7 7 b ). 

Det ty p is k e fo r d e o n tis k e sy stem er e r a l t s å denne sammenhengen 

m ellom en r e t t s l i g norm og programmet i d e t d a ta m a s k in b a se rte 

s y s t e m e t . Programmet in n e h o ld e r ( b la n t a n n et) en a l t e r n a t i v 

r e p r e s e n t a s j o n av normen. 

D e tte b e ty r l ik e v e l ikk e a t d e o n tis k e sy stem e r er s p e s i e l t 

s o f i s t i k e r t e . Et lø n n in g ssy s te m er f ek s e t d e o n t is k sy stem , 

p l a s s e r i n g av a n s a tte i lø n n s t r in n , r e g u le r in g av lønn fo r de 

u l i k e t r in n , frad rag fo r s k a t t og p e n s jo n o sv e r a l t b estem t i 

f o r s k j e l l i g e ty p er av r e t t s k i l d e f a k t o r e r , og u t t r y k t i d et 

datam askinprogram som s t y r e r lø n n sb e r e g n in g og u t b e t a l i n g . Det 

e r neppe spennende s e t t fr a en r e t t s l i g s y n s v i n k e l , og r e p r e 

s e n t a s j o n e n av de r e t t s l i g e normene i form av k r o n e b elø p og 

tr e k k p r o s e n te r er knapt p r o b le m a tis k . L ik e v e l har j o d e t t e 

sy s te m e t s t o r b ety d n in g fo r de e n k e l t e lø n n s t a g e r e , og d et må 

n a t u r l i g v i s in n eh o ld e de samme g a r a n t i e r fo r r i k t i g lø n n s b e 

reg n in g og r e t t s s ik k e r h e t som e t m anu elt lø n n in g s s y s te m . 

D e tte frem h eves av to gru n n er. 

For d e t f ø r s t e v i l den typ en sy s tem e r som s t å r i sentrum fo r 

d is k u s jo n e n ty p is k være tr i v i e l l e s y s te m e r . Det har s i n 

n a t u r l i g e f o r k la r in g i a t d e t er de r u t in e m e s s ig e a v g j ø r e l s e 

ne, s æ r lig i m a s s e fo r v a ltn in g e n , hvor r a s j o n a l i s e r i n g s g e v i n

- 1 

1 4 - 

s t e n har væ rt s y n l i g s t , og hvor d e r f o r a u to m a tis e r in g e n har 

s t a r t e t . 

For d e t a n d re, s e l v om d i s s e sy stem en e er t r i v i e l l e , er de 

ik k e d e r fo r u v i k t ig e . T vert im ot v i l n e tto p p d et fo r h o ld at de 

t y p is k in n fø r e s i m a s s e fo r v a ltn in g jo v i s e a t de angår mange 

m en n esk er . A u to m a tiserin g en en d rer r e t t s i k k e r h e t s p e r s p e k t i - 

v e t , og d et kan da være v i k t i g å frem h eve v i k t i g e trek k ved de 

a u t o m a t is e r t e sy stem en e. 

3 . 1 . 2 " A u to m a tio n sg erech ter G esetzgeb un g" 

Det e r s æ r lig i V e st-T y sk la n d at man har t a t t opp sp ø rsm å let 

om hvordan man sk a l utform e r e g e lv e r k s l i k a t de b l i r "enkle" 

i fo r h o ld t i l d a t a m a s k in a s s is t e r t e f o r v a lt n in g s s y s t e m e r . Man 

fik k t i d l i g i 1 9 7 0 -å ren e f o r s k r i f t e r e l l e r in s t r u k s e r om h vordan 

man s k u l l e gå frem på f ø d e r a lt n iv å og i e n k e lt e d e l s t a t e r 

når man r e g u le r t e områder hvor sa k sb eh a n d lin g e n gjennom føres 

ved h j e l p av edb. 

Den fø d e r a le b e k j e n t g j ø r e ls e n av 2 9 .1 1 .1 9 7 3 g ir a n v is n in g 

på a t v u rd erin g en av h v o r v id t en f o r s k r i f t kan ha b e ty d 

n in g fo r a u to m a tis e r te sy s tem e r, sk a l s k je som en d e l av 

u tr e d n in g e n av a d m in is t r a t iv e k o n sek v en ser: 

" . . . je d e r , der ir e g n d e ie n e n Akt der R ech tsetzu n g oder 

s o n s t ig e n V o r sc h r ifte n g eb u n g su en tw e rfe n oder m itzu 

g e s t a l t e n h a t, shon b e i den V oru eb erlegu n gen k la e r e n , 

ob das B e fo lg e n , Anweden o d er A u sfu eh ren der g ep la n ten 

R egelung b e i deren A d re ssa ten 

Aufgaben beruerh en w ird , d ie b e r e i t s a u to m a tis ie r t 

e r l e d i g t erden oder a u to m a tis ie r b a r s in d , 

Aufgaben new s t e l l e n w ir d , d ie gans oder t e i l w e i s e

- 1 1 5 - 

a u t o m a t i s i e r t e r l e d i g e t werden k o en n en ." 

Denne d is k u s jo n e n k a l l e s g je r n e d is k u s jo n e n om " au tom ation s- 

g e r c h t e R e c h t s s e t z u n g ", j f r on t e r m in o lo g ie n F ie d le r 

1 9 7 2 :4 3 -4 7 og 1 9 7 4 :1 3 , hvor også u ttr y k k e n e " au tom ation sgu en - 

s t i g " , '‘a u to m a tio n s h e e ig n e t" og " a u to m a tio n sfo erd ern d " d is k u 

t e r e s . 

S e t t f r a en s y n s v i n k e l , er d is k u s jo n e n om a u to m a tis e r in g s v e n n - 

l i g lo v g iv n in g en s p e s i e l l s id e av d is k u s jo n e n om lo v te k n ik k . 

Å penbart har d e t a k t u e l l e system fo r håndhevning e l l e r g j e n 

n om føring av lo v e r e l l e r andre r e g e lv e r k b e ty d n in g fo r hvordan 

r e g e lv e r k e t s k a l u tfo r m e s . Og d e t g j e ld e r i u tp r e g e t grad i 

f o r h o ld t i l d a ta m a s k in b a se rte s y s te m e r . Man kan da hevde at 

r e g e lv e r k må u tfo r m es på en s l i k måte a t tr a n sfo r m er in g e n t i l 

datam askinprogram m er og r u t in e r i f o r b i n d e l s e med e d b -sy ste m er 

b l i r e n k l e s t m u lig . S l i k b l i r a r b e id e t med a u to m a tis e r in g - 

s v e n n lig l o v g iv n in g en d e l av f o r e n k l i n g s a r b e i d e t . 

S e t t fr a en annen s y n s v in k e l, er s p ø r s m å le t en d e l av de admin 

i s t r a t i v e og økonom iske k o n sek v en ser av lo v g iv n in g og annen 

n o rm g iv n in g . H vis e t r e g le v e r k s k a l hån dh eves ved h j e lp av 

edb, v i l d e t t e a d m in is t r a t iv e s y s te m e t - som e t h v e r t annet 

a d m i n is t r a t i v t sy stem - d e f in e r e k o n sek v en sen e av at d et b l i r 

g i t t nye normer e l l e r f o r e t a t t e n d r in g e r i r e g e lv e r k e t . Ig jen 

kan k r a v e t om a t s l i k e k o n sek v en ser m ålt i ulempe e l l e r 

k o s tn a d er s k a l være m in st m u lig e, o gså a n s e s som e t krav om at 

r e g e lv e r k e t s k a l være " e n k elt" . 

E n d e lig kan man se a u t o m a t is e r in g s v e n n lig lo v g iv n in g i sammenheng 

med t e o r i og d is k u s jo n av d e o n t is k e sy s te m e r . Det er en 

t e o r i e t i s k s y n s v i n k e l , og den har i l i t t e r a t u r e n bare sp o r a 

d is k vært l a g t på s t o f f e t . E tte r min mening e r den im id le r t id 

h e l t g r u n n leg g e n d e - bare ved en b ed re i n n s i k t i egen sk ap er og 

b e g r e n s n in g e r ved d e o n tis k e sy stem e r g e n e r e l t , kan man u t v i k le

- 1 1 6 - 

r e t n i n g s l i n j e r fo r u tform in g av a u t o m a t is e r in g s v e n n lig l o v g i v 

n in g . I en v i s s u ts tr e k n in g v i l d e tte b l i g j o r t i denne frem 

s t i l l i n g e n . Men d e t må u n d erstrek es a t f r e m s t i l l i n g e n har 

f o r s ø k t g i t t en p r a k tis k o r ie n t e r in g , og s l e t t ik k e ta r s i k t e 

på å g i e t t e o r i e t i s k b id rag t i l f o r s t å e l s e n av d e o n tis k e 

s y s t e m e r . 

Det er a l t s å i T yskland a t d isk u sjo n en omkring a u to m a tis e 

r in g s v e n n li g lo v g iv in g har vært f ø r t . Det er o gså her man f i n 

ner r e t n i n g s l i n j e r fo r utform ing av s l i k e r e g e lv e r k . Også i 

Ø s t e r ik e f in n e s d et en ku nngjøring ( " V o rla eu fig e R i c h t l i n i e n 

fu e r d ie A bfassung a u to m a tio n sg er e ch ter R e c h tv o r s c h r ifte n " av 

2 3 . 1 2 .1 9 7 0 ) . I andre land fin n e r man - d et je g k jen n er t i l - 

ik k e en t ils v a r e n d e d is k u s jo n , og også i T ysk land er denne 

d is k u s jo n e n s t i l n e t av i de sen ere å r. Den l i t t e r a t u r o v e r s i k t 

som f in n e s i Bing 1977a er d e rfo r frem d eles nokså dekkende. 

De f o r s k r i f t e r mv som fo r tid e n er k je n t fr a T ysk land kan 

r eg n es opp: 

Bund: Bekanntmachung - der G rundsaetze fu e r d ie G e s t a l 

tung a u to m a tio n sg er e ch ter R e c h ts - und V erw altu n gs 

v o r s c h r i f t e n , 2 9 .1 1 .1 9 7 3 

Baden-W uertemberg: Bekanntmachung des In n e rm in is te r iu m s 

ueber d ie G rundsaetze fu er d ie a u to m a tio n s g e r e c h te 

G e s ta ltu n g von R e c h ts- und V e r w a ltu n g s v o r s c h r ifte n , 

8 .6 .1 9 7 7 

Bayern: V o r la e u fig e G rundsaetze fu er das a u to m a tio n s g e 

r e c h te A b fassen von V o r s c h r ifte n , 2 7 .8 .1 9 6 9 

Bremen: M aschinen- und a u to m a tio n s g e r e c h te te G e s e tz g e - 

bungs- und V erund nu ngspraxis, 2 5 .7 .1 9 7 2 

H essen: G ru nd saetze fu er d ie a u to m a tio n sfo erd ren d e G e s t a ltung 

von V o r s c h r ifte n , 2 8 .1 .1 9 7 4 

N ied ersa ch sen : G rundsaetze fuer de Fassung a u to m a tio n sg e 

r e c h te r V o r sc h r ife n , 1970

- 1 1 7 - 

Som v e d le g g e r g j e n g i t t den fø d e r a le b e k j e n t g j ø r in g e n . De 

andre f o r s k r i f t e n e f ø lg e r s t o r t s e t t dennes m ø n ster, men 

d et er v a r ia s j o n e r . 

Det har i m i d l e r t i d v o k s t frem en mer t e o r e t i s k i n t e r e s s e fo r 

d e o n tis k e s y s te m e r . Som s a g t er d e t t e e t t e r m itt sk jøn n r e l e 

vant fo r d is k u s jo n e n , men mer av t e o r e t i s k enn p r a k t is k i n t e 

r e s s e . De v i k t i g s t e a r b e id en e fra s e n e r e år er N i b l e t t ]9 8 0 , 

Ciampi 1982 og M artino 1982.

- 1 1 8 - 

3 .2 Datamaskinprogrammer som r e p r e s e n t a s jo n av normer 

Et hovedpoeng i fo r b in d e ls e med a u t o m a t is e r in g s v e n n lig l o v g i v 

nin g er å p r e s i s e r e a t datam askinprogram m er e r en måte å 

r e p r e s e n t e r e normer på. 

Et program m eringsspråk er e t k u n s tig språk hvor sem an tik k en i 

de e n k e l t e elem en ten e er b estem t av k o b lin g e n t i l en d a ta m a sk 

in . Det kan sam m enlignes med knappene på en k a s e t t b å n d s p i 1l e r 

hvor ord som "frem", " tilb a k e" og "stopp" f o r k la r e r knappenes 

fu n k s jo n e r , og hvor sem antikken bak o rd en e bestem m es av d i s s e 

fu n k s jo n e n e . Ordet "frem" kan k a n sk je være v a g t , men 

kassettbåndspilleren g jo r bare en e n e s t e t i n g når knappen merk 

e t "frem" tr y k k e s ned - og d e t b l i r da d e f i n i s j o n e n av o r d e t 

i denne sammenhengen. 

Et program m eringsspråk er a l t s å e t språk med denne s t r e n g e 

sammenheng mellom sy n ta k s og sem an tik k , men hvor m u lig h e ten 

fo r å bygge k o m p lis er te u ttry k k e r nærmest u b e g r e n s e t. 

Et r e g e lv e r k fo rm u leres i n a t u r l i g sp råk , k a n sk je s u p p le r t med 

v i s s e t a b e l l e r mv. Den normen som u ttr y k k s i n a t u r l i g sp råk må 

tr a n sfo r m e r e s t i l e t datam askinprogram fo r a t en a u t o m a t is e 

r in g s k a l kunne være m u lig . I en v i s s u t s t r e k n in g kan d e r fo r 

p roblem en e ved a u to m a tis e r in g s v e n n lig lo v g v in in g h evd es å være 

f o r s k j e l l e n e på egen skap er ved n a t u r l i g sp råk og programmer 

in g s s p r å k . 

N edenfor v i l d et b l i g i t t en rek ke ek sem p ler på h v ilk e p r o b l e 

mer en s l i k tr a n sfo r m er in g r e i s e r . Men h oved p rob lem et e r g a n s 

ke e n k e lt den e n ty d ig e d e f i n i s j o n som datam askinprogram m et 

a l l t i d inn eb æ rer. Mellom a l l e e le m en ter i datam askinprogram m et 

og s e l v e b eregn in gen e l l e r b e s l u t n i n g s f å t t i n g e n er d et e t l i k e 

s t r e n g t fo r h o ld som i l l u s t r e t i e k se m p e le t med k a s s e t t s p i 1 l e -

- 1 1 9 - 

ren . Programmene er p r e g e t av e n t y d ig h e t og f u l l fo r u t b e r e g n - 

l i g h e t . 

D e tte er knapt i seg s e l v u ø n sk ete eg en sk a p er i e t r e g e lv e r k . 

Men i tr a n s fo r m a s jo n s p r o s e s s e n v i l d e t o f t e s i a t d atam ask in p - 

rogrammet fr e m stå r som en t o lk n in g av r e g e lv e r k e t . Det er 

a l t s å ik k e en " o v e r s e t t e ls e " fra e t t språk t i l e t a n n et - det 

s k j e r en k v a l i t a t i v e n d r in g . 

Men s l i k e k v a l i t a t i v e e n d r in g e r kan ik k e s k j e u ten v i d e r e . I 

Norge g j e l d e r l e g a l i t e t s p r i n s i p p e t , som k ort b e ty r a t man ikke 

kan g jø r e in n grep i b o rg ern es r e t t s s f æ r e u ten hjemmel i lo v . 

H vis man da ten k er seg e t d e o n tisk sy stem som f e k s b e r eg n er 

s k a t t e l l e r t r e f f e r andre a v g j ø r e l s e r av b e ty d n in g fo r den 

e n k e l t e s r e t t s s t i l l i n g , må det f in n e s hjemmel i lo v . 

H vis man ta r utgan gsp u n k t i den l o v f e s t e t e normen, må denne 

a l t s å ha en d e le g a s jo n s b e s te m m e ls e som t i l l a t e r f o r v a lt n in g e n 

f ek s å u t f e r d i g e nærmere f o r s k r i f t e r . Området fo r denne hjem 

m elen kan te n k e s som en s i r k e f l a t e . In n en fo r d e t t e om rådet kan 

så en f o r s k r i f t nærmere r e g u le r e s p ø r s m å le t. For a t f o r s k r i f 

ten ikke sk a l krenke l e g a l i t e t s p r i n s i p p e t , må den f a l l e in n en 

fo r d et om rådet som er d e f i n e r t av d e le g a s jo n s b e s te m m e ls e n . 

Det samme f o r h o ld e t som g j e ld e r m ellom f o r s k r i f t og lo v , g j e l 

der også m ellom datam askinprogram m et og d e t r e g e lv e r k d e t t e 

bygger på når de normer man r e p r e s e n t e r e r , g r ip e r inn i b o r 

g e r n e s r e t t s f æ r e . Man må a l t s å også her h o ld e seg in n e n fo r de 

områder d e le g a s jo n s b e s te m m e ls e r d e f i n e r e r . D om stoler v i l f eks 

kunne o v e rp rø v e om e t datam askinprogram r e p r e s e n t e r e r r e g l e r 

som d e t m angler hjemmel fo r i lo v e l l e r f o r s k r i f t . 

Datam askinprogram m er fo r d e o n tis k e sy stem e r h ø rer a l t s å med i 

den h jem m elsk jed e man v a n l i g v i s f ø l g e r fr a lo v gjennom f o r s k r 

i f t t i l r u n d sk r iv og v e d ta k . De samme b e g r e n sn in g e r som e l l e r s

- 120 - 

g j e l d e r fo r norm givere e l l e r r e t t s a n v e n d e r e , g j e l d e t fo r p r o 

gram m ereren. Det er i seg s e l v en t r i v i e l l o b s e r v a s jo n , men 

gan sk e v i k t i g : Uforming av datamaskinprogrammer fo r d e o n t is k e 

sy s tem e r er r e t t s a n v e n d e ls e . Programmereren t r e f f e r j u r i d i s k e 

b e s l u t n i n g e r når han utformear p-rogrammet. 

A lle r e d e av denne en k le b e tr a k tn in g f ø l g e r d e t e t v i k t i g p r in 

s ip p fo r a u t o m a tis e r in g s v e n n lig lo v g iv n in g : Programmereren v i l 

o f t e ik k e være en kompetent j u r i s t . D erfor bør man h e l l e r ikke 

o v e r l a t e k v a l i f i s e r t e , j u r id is k e b e s lu tn in g e r t i l denne p r o g 

ram m ereren. Hvis man ikke v i l l e v e lg e programmereren som s a k s 

b e h a n d le r ved b e s lu tn in g e r om v a n s k lig e e n k e lt s a k e r på gru n n 

la g av d e t g je ld en d e r e g e lv e r k , bør man så meget d e s t o mer 

ik k e o v e r l a t e t i l programmereren å la g r e g e n e r e ll e r e g l e r fo r 

hvordan d i s s e sakene s k a l a v g jø r e s i fr e m tid e n . 

N orm giveren må a l t s å sø rg e fo r a t d e t f o r e l i g g e r en t i l s t r e k 

k e l i g d e t a l j e r t n o rm b esk riv else som s i k r e r a t d atam ask in p ro- 

grammet ikk e krenker l e g a l i t e t s p r i n s i p p e t , og at program m ereren 

ik k e behøver å ta ann et enn h ø y st t r i v i e l l e , j u r i d i s k e 

a v g j ø r e l s e r . 

D e ssu te n må man inn se a t k ra v et i f o r v a lt n in g s lo v e n om f o r s k 

r i f t e r o gså kan komme t i l a n v en d else på datamaskinprogrammer 

fo r d e o n t is k e sy stem er. En f o r s k r i f t er e t vedtak som " g je ld e r 

r e t t i g h e t e r e l l e r p l i k t e r t i l en e l l e r f l e r e b e stem te p e r s o 

ner" ( f v l § 2, 1 . ledd l i t r a c ) . For a t en f o r s k r i f t sk a l kunne 

p å b ero p es o v e rfo r den e n k e lt e , må den være k u n n g jo rt på 

f a s t s a t t måte ( f v l § 39 j f r § 3 8 ). 

Man kan ten k e seg e t datam askinprogram som in n en fo r en d e l e 

g a sjo n sb estem m e lse s p e s i f i s e r e r en b estem t r e g e l. D e tte d a ta - 

maskinprogrammet s t r i d e r ikke mot l e g a l i t e t s p r i n s i p p e t , e t t e r 

som d et har hjemmel i lo v e l l e r f o r s k r i f t . Men d et kan g j e ld e 

r e t t i g h e t e r e l l e r p l i k t e r t i l en ubestem t k r e t s av p e r so n e r ,

- 121 - 

og e r d e r f o r e t t e r s i t t in n h o ld en f o r s k r i f t . Forsømmes p u b l i 

s e r in g av f o r s k r i f t e n s in n h o ld (og d et kan s e l v f ø l g e l i g få en 

annen form enn p u b l i s e r i n g av programmet, j f r f v l § 38s 

f o r s k j e l l i g e m u lig h e t e r ) , kan man r e t t og s l e t t ik k e påberope 

seg datam askinprogram m et e l l e r de ved tak som t r e f f e s ved det 

sy stem som programmet er en d e l av. 

I en u n d e r s ø k e ls e av b o s tø tte o r d n in g e n b le d e t avdek ket at 

v i s s e av k r i t e r i e n e fo r u tm ålin g av b o s t ø t t e bare frem går 

av programmene e l l e r program dokum entasjonen. Rynning 

(1 9 7 6 :5 0 ) hevder - s ik k e r t med r e t t e - at d e t t e g jø r p r o 

grammet t i l en f o r s k r i f t som burde vært p u b l i s e r t fo r å 

kunne p å b ero p es fo r den e n k e l t e . Når man v e t hvor mange 

t i t u s e n e r av ved tak som å r l i g t r e f f e s av b o s t ø t t e s y s t e m e t , 

v ir k e r k o n sek v en sen e av m anglende p u b lis e r in g skremmende: 

r e g le n e fo r a v s la g e l l e r utm ålin g v i l a l t s å r en t fo r m elt 

k a n sk je ik k e kunne p å b erop es o v e r fo r den e n k e lt e sø k e r . 

D e tte v i s e r hvor s t o r e k o n sek v en ser d et kan få a t man 

forsøm m er å ta programmenes r e t t s l i g e n atu r a l v o r l i g . 

D e o n tis k e sy s tem e r kan og så innebære en y t t e r l i g e r e f r a g - 

m e n t a r is e r in g av r e t t s k i l d e f a k t o r e n e . 

Foran under pkt 2 e r fr a g m e n ta r is e r in g e n av r e t t s k i l d e f a k t o r e 

ne b l i t t frem h o ld t som en av f l e r e fo r h o ld som b id ra r t i l 

r e d u s e r t o v e r s i k t o v e r r e t t s s y s t e m e t . En form fo r fragm en ta- 

r i s e r i n g e r d e le g a s j o n i lo v e r t i l s p e s i f i s e r i n g i f o r s k r i f 

t e r , og e v e n t u e l l v id e r e s u b d e le g a s jo n . S l i k e h ie r a r k is k e s y s 

tem er av r e t t s k i l d e f a k t o r e r kan s e l v s a g t b l i om fa tten d e og 

v a n s k e l ig å o v e r b lik k e uten t i l f r e d s t i I l e n d e in fo r m a s jo n s s y s 

tem er .

- 122 - 

Bruken av d e o n tis k e system er føyer n ø d v e n d ig v is d a ta m a sk in - 

programmet t i l som e t n y tt og nedre la g i denne pyram iden. 

Dermed v i l d e t t e i seg s e l v fø r e t i l en y t t e r l i g e r e red u sk jon 

av o v e r s ik t e n . 

I m i d l e r t i d er kan sk je en annen e f f e k t v i k t i g e r e . Et datam ask 

in s y s te m kan han sk es med en k o m p le k site tsg r a d i n orm stru k tu - 

ren som er høyere enn den som er a k s e p ta b e l i e t m anuelt 

s y s te m . H vis man d e r fo r b e n y tte r seg av d a t a m a s k in a s s is t e r t e 

f o r v a lt n in g s s y s t e m e r , kan det sk je en v e k s t i a n t a l l e t normer 

e l l e r i d e ta lj e r in g s g r a d e n i norm strukturen som ik k e v i l l e 

væ rt m u lig i e t m anuelt sy stem . S e lv om ikk e d a ta m a s k in s y s te 

mer e r å r s a k t i l en s l i k v e k s t i k o m p le k s ite ts g r a d e n , kan de 

t i l l a t e v e k s te n . Bruk av d a t a m a s k in a s s is t e r t e f o r v a l t n i n g 

s s y s te m e r kan d erfo r ha en sammenheng med en ø n s k e t v e k s t i 

r e g e lv e r k e t s k o m p le k s ite t. E n k elte a sp ek ter av d e t t e v i l v i 

vende t i lb a k e t i l n ed en for under pkt 3 .5 . 

I t i l l e g g kommer s e l v s a g t d et fo r h o ld inn a t d e t t e n e d e r s te 

l a g e t i pyramiden av r e t t s k i d l e f a k t o r e r er s k r e v e t i e t språk 

som er u t i l g j e n g e l i g fo r de f l e s t e . Man må f o r u t s e t t e a t d et 

f i n n e s god og h e n s ik ts m e s s ig dokum entasjon, b e r e g n e t fo r at 

andre s k a l kunne s e t t e se g inn i s y s te m e t. D is s e "andre" b eh øve 

r ik k e n ø d v en d ig v is å være den i n t e r e s s e r t e b o rg er - en s l i k 

grad av p o p u la r is e r in g s k u l l e d et ikke være nød vendig å i n n f ø 

re på d e t t e n e d e r ste l a g e t , det f o r u t s e t t e s jo at d e t i øvre 

la g l i g g e r f o r s k r i f t e r e lig n som er en t i l f r e d s t i l l e n d e 

d e t a l j e r t b e s k r i v e ls e av r e g e le v e r k e t . Men datam askinprogram - 

menes u tfo rm in g er u t i l g j e n g e l i g også fo r andre e k s p e r t e r - 

f ø r s t og frem st j u r i s t e r med ansvar fo r v e d lik e h o ld av r e g e l 

v e r k e t . Det må f o r e l ig g e dokum entasjon u tfo rm et med s i k t e på å 

danne bro mellom de to e k s p te r tg r u p p e n e . Også d e t t e v i l være 

e t led d i å s ik r e "enkle" r e g e lv e r k . 

I m id le r t id sk a l man ik k e e n s id ig frem heve de n e g a tiv e a s p e k te

- 123 

- 

ne. Datam askinprogram m et v i l in n eh o ld e - fo r d et r e g e lv e r k 

programmet r e p r e s e n t e r e r - en e n ty d ig og h e l t k la r d e f i n i s j o n 

av normene. Det er s j e ld e n at man fin n e r r e g e lv e r k hvor de 

se m a n tisk e problem ene er så små. Man har a l t s å her m u lig h e te r 

t i l en d e f i n i s j o n og b e s k r i v e ls e av r e g e lv e r k e t i d e t a l j som 

v a n l i g v i s ik k e er t i l s te d e - r e t t og s l e t t f o r d i n a t u r lig 

sp råk v a n l i g v i s sk aper to lk n in g sp r o b le m er av f o r s k j e l l i g a r t . 

D e tte g jø r d et jo f ek s m ulig in n en fo r s l i k e områder å bygge 

m o d e lle r av r e g e lv e r k e n e som kan b e n y t t e s t i l å v e i l e d e p u b l i 

kum e l l e r an d re, j f r foran under pkt 2 .3 .

- 124 

- 

3 .3 A u to m a tis e r in g s v e n n lig e normer 

3 . 3 . 1 Typer av normer - skjønn 

I denne f r e m s t i l li n g e n v i l det ikke b l i g i t t en s e l v s t e n d i g 

p r e s e n t a s j o n av n o rm teo ri. K jellan d -M ørd re (1983) har mer 

p r i n s i p i e l t g jo r t rede fo r u lik e ty p e r av r e t t s l i g e normer med 

u tgan gsp u n k t i n y ere, norsk t e o r i , og har anven dt d e t t e i 

d is k u s jo n e n av når normer er " en k le" . "Normer" b ru k es også i 

denne f r e m s t i l li n g e n konsekvent i m o tse tn in g t i l f ek s "norm- 

b e s k r iv e ls e " e l l e r " r e t t s k ild e f a k t o r " , dvs a t man a l l t i d s k i l 

l e r m ellom t e k s t og in n h old , mellom b e s k r i v e l s e og d e t som 

b l i r b e s k r e v e t . Normer kan d e rfo r bare o m ta les i n d ir e k t e , de 

er a l l t i d r e s u l t a t e t av en to lk n in g og f o r s t å e l s e av r e t t s k i l - 

d e fa k to r e r og ju r id is k argum entasjon , og o p p stå r som en in n 

s i k t hos r e ttsa n v e n d e r e n . R ettsa n v en d eren må - på v a n lig måte 

- fo rm u lere en ny b e s k r iv e ls e av normen fo r å fo r m id le s in 

f o r s t å e l s e av normen t i l en annen. 

I vår sammenheng v i l f eks en f o r s k r i f t og e t d atam ask in p ro- 

gram som sk a l iv e r k s e t t e f o r s k r i f t e n , begge være b e s k r i v e ls e r 

av norm er. Som d is k u t e r t foran under pkt 3 .1 , kan man ha som 

m å ls e tn in g a t begge b e s k r iv e ls e r g i r u ttr y k k fo r en id e n t is k 

norm. 

I denne f r e m s t i l li n g e n får det være t i l s t r e k k e l i g å påpeke at 

d et er en v i k t i g p r i n s i p i e l l f o r s k j e l l m ellom to ty p e r normer 

- a v v e in in g s r e g le r og f a s t e r e g l e r . I begge t i l f e l l e r kan n o rmen 

g j e n g i s på den v a n lig e måten, som en kom b inasjon av e t 

b e t i g e l s e s l e d d (a n teced en t) og e t f ø l g e l e d d (k o n se k v e n t): 

H vis |a n te c e d e n t| så |k o n sek v en t| 

Hvis de k r i t i e r i e n e som a n teced en ten g i r a n v is n in g på, er opp

f y l t , f ø l g e r k o n s e k v e n te n . 

- 125 

- 

F o r s k j e lle n på en f a s t r e g e l og en a v v e in in g s r e g e l kan a n ses å 

være h vord an man går frem fo r å k o n s t a t e r e a t kravene i an- 

te c e d e n te n er o p p f y l t . I en f a s t r e g e l , g i r a n te c e d e n te n 

d ir e k t e a n v is n in g på h v ilk e k r i t e r i e r d et s k a l t a s hensyn t i l . 

I en a v v e in in g s r e g e l g j ø r e s d e t t e i n d ir e k t e ved en h e n v is n in g 

t i l en "underordnet" a v v e in in g . 

For å i l l u s t r e r e d e t t e , kan man v e lg e e t ek se m p e l. 

E ksem pelet bygger på Bing 1982b, hvor 27 d o m s t o la v g j ø r e l- 

s e r om d o m ic ilp r in s ip p e t er a n a ly s e r t ved h j e lp av SARA, 

e t datam askinprogram u t v i k l e t av I n s t i t u t t fo r r e t t s i n f o r 

m atikk n e tto p p fo r d e t t e fo r m å le t - j f r B o r c h g r e v ink/Han- 

sen 1980 og Hansen 1981a og 1981b. E k sem p elet kan k an sk je 

være l i t t v i d l ø f t i g , men har den f o r d e l a t d et er h e l t 

k on k ret og bygger på en a n a ly s e av f a k t i s k e a v g j ø r e l s e r . 

U tg a n g sp u n k tet er en a v v e in in g s r e g e l av formen 

H vis |b o s a t t i N orge| så |k o n se k v e n t| 

K r i t e r i e t " b o sa tt i Norge" er l i t t b e d r a g e r s k . Det kan sy n es å 

g i h e n v is n in g på e t l e t t k o n s ta n te r b a r t f o r h o ld , som f eks kan 

b r in g e s på d et ren e ved å k o n t r o l l e r e f o l k e r e g i s t e r e t . Im idl 

e r t i d l ig g e r d e t i g r e n s e t i l f e l l e n e en v a n s k e lig v u rd erin g 

t i l grunn. A n teced en ten in n e h o ld e r a l t s å en a v v e in in g sm a r k ø r , 

som g i r a n v is n in g på g jen n o m fø rin g av den a v v e in in g som er 

v o k s t frem av r e t t s p r a k s i s og t e o r i . 

S p ø rsm å let kommer opp i en rekke f o r s k j e l l i g e t i l f e l l e r , f eks 

i sp ø r s m å le t om man er s k a t t e p l i k t i g t i l N orge, i bestem m elsen 

av h v i l k e t la n d s lo v e t a r v eo p p g jø r sk a l f ø l g e , e l l e r i a v g jø 

r e l s e n av h v o r v id t norsk dom stol er k om p eten t. På bakgrunn av

- 126 

- 

en gjennom gang av p r a k s is , b le en l i s t e o v er m u lige fo r h o ld av 

b e ty d n in g s a t t opp: 

T a b e ll 1 - S k jem a tisk b e s k r i v e ls e av d o m ic ilp r in s ip p e t fo r 

a n a ly s e ved h j e lp av SARA 

1 .1 Er o p p h o ld s s te d e t d et "nye land" 

1.2 Et o p p h o ld s s te d e t ikke det "nye land" 

2 .1 Har man op p h o ld t seg i det "nye land" len g e 

2 .2 Har man o p p h o ld t seg i det "nye land" k o rt t i d 

3 .1 A rb eid er man i det "nye land" 

3 .2 A rb eid er man ikke i d e t "nye land" 

4 .1 Har man hjem e l l e r f a m ilie i d e t "nye land" 

4 .2 Har man hjem e l l e r f a m ilie u te n fo r i d et "nye land" 

5 .1 Er fo rm u esk o n sen tra sjo n en i d et "nye land" 

5 .2 Er form u esk o n sen tra sjo n en u t e n f o r d e t "nye land" 

6 .1 Har annet land a n s e t t a t man er b o s a t t i d et "nye land" 

6 .2 Har ann et land a n s e t t a t man ik k e er b o s a t t i d et "nye 

land" 

7 .1 Har man s t a t s b o t g e r s k a p t i l d et "nye land" 

7 .2 Har man ikke sta ts b o r g e r s k a p t i l d et "nye land" 

8 .1 Har man u t ø v e t o f f e n t l i g r e t t s l ig e r e t t i g h e t e r i d et "nye 

land" 

8 .2 Har man ikk e u tø v e t o f f e n t l i g r e t t s l i g e r e t t i g h e t e r i d et 

"nye land" 

9 .1 Er eg en er k læ r in g i favør av "nye land" 

9 .2 Er e g en erk læ rin g ikke i fa v ø r av "nye land" 

D e t t e e k se m p e let k a r a k t e r is e r e r a v v e in in g e n som l ig g e r t i l 

grunn fo r h v o r v id t man er b o s a t t i Norge. Man må im id le r t id 

ikke f o r v e k s le denne k a r a k te r is t ik k e n med en uttømmende b e sk 

r i v e l s e av a v v e in in g e n . A v v ein in g en b ygger på e t skjønn s t y r t 

av r e t n i n g s l i n j e r . R e t n in g s lin j e n e g i r a n v is n in g på

- 127 

- 

(1) h v i l k e k r i t e r i e r som sk jø n n et kan bygge på (hvor de ni 

k r i t e r i e r som er a n ty d et i ek se m p e let in n g å r ), 

(2) fo r h v i l k e t r e s u l t a t t i ls t e d e v æ r e ls e n av e t k r ite r iu m 

t a l e r ( i e k se m p e le t t a l e r a l l e . 1 - a l t e r n a t i v e n e i 

mot d o m ic il i N orge, . 2 - a l t e r n a t i v e n e for d o m ic il i 

N o r g e ), og 

(3) med h v ilk e n vek t t i ls t e d e v æ r e ls e n av e t k r itie r u m 

v e i e r i fa v ø r av d et a k t u e l l e r e s u l t a t e t . 

Det t y p is k e med e t s l i k t skjønn er to fo r h o ld . 

(1) Man kan ik k e på forhånd s t i l l e opp en e n d e l ig l i s t e 

o v e r h v ilk e k r i t e r i e r d et kan være a k t u e lt å trek k e 

in n i a v v e in in g e n . I p r in s ip p e t er m u lig h e ten a l l t i d 

t i l s t e d e for a t e t n y tt k r ite r iu m , som f ek s k n y tte r 

se g t i l f a k t i s k e fo r h o ld som ikk e har vært d e l av 

t i d l i g e r e s a k e r , b l i r tr u k k et in n . 

(2) Man kan ik k e på forhånd bestemme h v ilk e n v e k t k r i 

t e r i e t v i l b l i t i l l a g t i enhver s i t u a s j o n . Vekten kan 

åp en b a rt p å v ir k e s av h v ilk e andre k r i t e r i e r d et l e g 

g e s v e k t på, men også av de k on k rete o m ste n d ig h ete r i 

den a k t u e l l e sa k . 

Man s e r a t b egge d i s s e to fo r h o ld e n e ved sk jøn n , og som da er 

en d e l av a v v e in in g s r e g l e r , har s t o r b ety d n in g fo r r e p r e s e n 

t a s j o n av normer i datam askinprogram m er. Man kan ik k e la g e e t 

program u te n på forhånd å ta s t i l l i n g t i l både h v ilk e k r i t e 

r i e r programmet sk a l ta hensyn t i l , og h v ilk e n v ek t som sk a l 

l e g g e s på t i l s t e d e v æ r e l s e n av k r i t e r i e r . 

I v år sammenheng er d e r fo r den gru n n leggen d e g ren sen m ellom 

sk jø n n om f a s t e r e g le r av a v g jø ren d e b ety d n in g - den a n g ir 

g r en se n f o r h v i l k e ty p e r normer som la r seg a u to m a tis e r e . H vis

- 128 

- 

e t r e g e lv e r k in n eh o ld er sk jøn n , la r d e t t e r e g e lv e r k seg ikke 

f u l l t ut a u to m a tise r e. 

Skjønn kan ikke r e p r e s e n te r e s ved datam askinprogram m er. D e tte 

er x seg s e l v en v i k t i g og gru n n leggen d e e r k j e n n e ls e . I f o r 

h o ld t i l a r b e id e t med a u to m a tis e r in g s v e n n lig l o v g iv n in g , b e ty r 

d e t ganske e n k e lt at man ikke bør in n fø r e sk jønn i r e g e lv e r k 

som man ta r s i k t e på å a d m in is tre re ved h j e lp av e t datam ask 

in b a s e r t f o r v a ltn in g s s y s te m . 

H vis man in n fø re r skjønn i e t s l i k t r e g e lv e r k , v i l man i a l l e 

f a l l skape problem er - og dermed g jø r e r e g e le v e r k e t mindre 

e n k e l t s e t t fra sy n sv in k e le n t i l den som få r a n s v a r e t med å 

e t a b l e r e det d a ta m a s k in a s s is te r te s y s te m e t. N edenfor under pkt 

3 . 3 . 2 sk a l d et nærmere vu rd eres h v o r v id t og e v e n t u e lt hvordan 

man e v e n t u e lt kan hanskes med skjønn i fo r h o ld t i l d a ta m a sk in 

a s s i s t e r t e f o r v a lt n in g s s y s t e m e r . 

Norsk norm teori l ig g e r t i l grunn fo r d isk u s jo n e n i d e t t e 

a v s n i t t e t . Man kan d e rfo r ikke v e n te å fin n e a n b e fa ln in g e r i 

de ty s k e f o r s k r i f t e n e som d ir e k te sv a rer t i l den som her er 

k n y t t e t t i l a v v e in in g s r e g le r . Men man f in n e r i de f l e s t e 

f o r s k r i f t e n e a n b e fa ln in g e r om at man s k a l unngå bruk av 

u ttr y k k som krever a v v e in in g , j f r f ek s Bayern pkt 4 .1 : 

"E rm essenk lau seln , unbestim m te R e c h t s b e g r i f f e , e r t a u s f u e l - 

lu n g s b e d u e r ftig e B e g r if f e und G e n e r a lk la u s u le n s in d a u to - 

mationshemmend; s i e s in d daher in V o r s c h r i f t e n , d ie mas- 

c h i n e l l v o llz o g e n werden, t u n li c h s t zu v erm eid en ."

- 129 

- 

3 . 3 . 2 Skjønn i d a t a m a s k in a s s is t e r t e f o r v a lt n in g s s y s t e m e r 

(1) " P lik ten t i l å skjønne" 

I d e t t e a v s n i t t e t er u tg a n g sp u n k tet a t det f o r e l i g g e r e t 

re g e lv e r k med a v v e in in g s r e g le r , og a t d e t t e r e g e lv e r k e t sk a l 

le g g e s t i l grunn fo r e t d a t a m a s k in a s s is t e r t f o r v a l t n i n g s s y 

stem . Som d is k u t e r t foran b e ty r d e t t e at sk jø n n e t ik k e kan 

r e p r e s e n t e r e s d ir e k t e av datam askinprogram m er. Den f ø r s t e 

m u lig h eten man da v i l v u rd ere, er å gjen n om føre en n o r m r ev is- 

jon og f j e r n e in n s la g e t av sk jø n n . D e tte kan g j ø r e s på f l e r e 

m åter - men den ty p is k e måten v i l v e l være at man i f o r s k r i f t 

g i r a n v is n in g på e t s e t t med f a s t e r e g l e r som s k a l e r s t a t t e 

a v v e in in g s r e g e le n i f ek s lo v . 

For a t d e t t e sk a l være m u lig , må f o r v a lt n in g e n f a k t i s k ha r e t t 

og kom petanse t i l å gjennom føre en s l i k tr a n sfo r m e r in g av 

sk jøn n t i l r e g l e r . Å penbart har f o r v a lt n in g e n r e t t t i l å t r e f 

fe a v g j ø r e ls e r på gru n n lag av a v v e in g s r e g e l e n . Kan man da også 

u ttr y k k e a v v e in in g en som e t s e t t f a s t e r e g l e r , som så le g g e s 

t i l grunn fo r e t datam askinprogram ? D e tte v i l på en måte b ety 

a t man e r s t a t t e r den i n d i v i d u e l l e v u rd erin g en i hver e n k e l t 

sak med en v u rd erin g en gang fo r a l l e . 

Det er a lm in n e lig a n t a t t at d e t t e b ero r på en t o lk n in g av den 

a k t u e l l e lo v ( e l l e r annen r e t t s k i l d e f a k t o r ) , og d et er o gså 

a n t a t t at loven i v i s s e t i l f e l l e r må f o r s t å s s l i k a t f o r v a l t 

n in g so r g a n e t har " p lik t t i l å sk jønn e" i h v e r t e n k e lt t i l f e l 

l e , dvs at d et p l i k t e r å f o r e t a en h e l t k on kret a v v e in in g hver 

gang ved tak t r e f f e s , sml Blanck 1978:36 med h e n v i s n i n g e r . 

Et eksem pel som har vært n ev n t, er b a n ev er n slo v e n § 22, l . p k t 

hvor d e t h e te r a t barn som barnevernsnem da har o v e r t a t t om sorgen 

f o r , sk a l a n b rin g es på den måte som nemda "i d e t e n k e l t e

- 130 

- 

t i l f e l l e fin n e r b e s t fo r b a r n e t" . Blanck nevner som e t y t t e r 

l i g e r e eksem pel ( j f r 1978:36) p e r s o n r e g is t e r lo v e n s § 10: 

"Ved a v g jø r e ls e n av om sam tykke sk a l g i s , sk a l det - in n e 

nfor den rammen som er f a s t s a t t i § 6 - v u rd eres om oppr 

e t t e l s e og bruk av p e r s o n r e g is t e r kan v o ld e problem er fo r 

den e n k e lt e som ikk e kan l ø s e s t i l f r e d s t i 1 len d e ved r e g le r 

e t t e r § 11. Dersom s l i k e problem er kan o p p stå , må d et 

o v e r v e ie s om d et b l i r o p p v e id av hensyn som t a l e r fo r a t 

r e g i s t e r e t b l i r o p p r e t t e t ." 

D is s e to eksem plene få r være t i l s t r e k k e l i g t i l å fo r k la r e 

hvordan lo v er kan være u tfo r m et s l i k at d et er n a t u r lig å t o l 

ke inn i dem en p l i k t t i l å sk jø n n e i d et e n k e lt e t i l f e l l e t , 

og dermed e t forbud mot a u t o m a t is e r in g . Det må i m id le r t id være 

r i k t i g å hevde at lo v t e k s t e n i mange t i l f e l l e g ir l i t e n e l l e r 

ingen v e ile d n in g , og a t d et n e tto p p må være en a n b e fa ln in g t i l 

norm giver a t d e t t e k la r g j ø r e s , s æ r lig hvor a u to m a tise r in g er 

en a k t u e l l m u lig h e t. 

I r e t t s p r a k s i s har sp ø rsm å let om d e t f o r e l i g g e r "mekanisk 

r e g e la n v e n d e lse " e l l e r bruk av "sk jem aregler" vært p åb erop t 

i e n k e lt e sa k er, men u ten a t g r u n n la g e t har f ø r t frem, j f r 

Blanck 1978:36-37 med h e n v is n in g e r t i l r e t t s p r a k s i s . 

H vis man ønsker å tra n sfo rm ere e t sk jønn t i l f a s t e r e g l e r , er 

a l t s å d et f ø r s t e s k r i t t e t å b r in g e på d et rene h v o r v id t det 

f a k t i s k er adgang t i l å gjen n om føre en s l i k en d r in g .

- 131 

- 

(2) F a ste r e g l e r som m o d e lle r e r sk jøn n 

Hvis man finner at det er tillatt å transformere skjønnet til 

faste regler, vil neste spørsmål være hvordan de faste reg 

lene skal utformes. Her står man i utgangspunktet overfor et 

bredt spektrum av muligheter, men disse kan kanskje grupperes 

i t o . 

For d et f ø r s t e kan man v e lg e å tr a n sfo r m er e s k jø n n et t i l e t 

s e t t med f a s t e r e g l e r . A v v e in in g s r e g le r har jo b l a den f o r d e l 

a t de t i l l a t e r a t de s p e s i e l l e og i n d i v i d u e l l e trek k i den 

e n k e lt e sak b l i r t a t t hensyn t i l . F a s te r e g l e r v i l ikk e kunne 

h o ld e døren åpen f o r a t d et le g g e s v e k t på k r i t e r i e r som ikke 

e r g j o r t t i l d e l av r e g le n e (sm l fo ra n under pkt 3 . 3 . 1 ) . Men 

h v is man g jø r s y s te m e t av f a s t e r e g l e r v i d l ø f t i g - med a l t e r 

n a t iv e h o v e d r e g le r , unntak og unntak fr a unntak - v i l man kunne 

oppnå en v i l k å r l i g grad av n y a n s e r in g . S l i k e kom plekse 

r e g e ls y s te m e r kan være h e l t u h å n d t e r lig e fo r sa k sb e h a n d le r e , 

f o r d i h o v e d re g le r og unntak g r ip e r inn i hverand re på en 

u o v e r b lik k b a r m åte. Men fo r e t e d b -s y ste m er d e t t e ik k e noe 

p r i n s i p i e l t problem . 

Etableringen av slike komplekse strukturer av faste regler har 

imidlertid to andre negative konsekvenser. 

For det første vil jo den uoverblikkbarheten en saksbehandler 

ville ha følt, fremdeles si noe om hvor oversiktlig regle- 

verket er. Riktignok representerer transformeringen fra skjønn 

til et system av faste regler en forenkling i den forstand at 

det blir mulig å gjennomføre en automatisering. Men samtidig 

skaper det altså et uoverblikkbart regelverk på et detaljert 

nivå, som kan være vanskelig å sette seg inn i. 

For d et andre v i l mange k r i t e r i e r og k o b lin g e r m ellom d i s s e

- 132 

- 

skape ø k te k ostn ad er ved den m a s k in e lle b e h a n d lin g e n . R i k t i g 

nok er d e t s l i k at d et ikke er p r i n s i p i e l l e problem er k n y tt 

e t t i l a u to m a tis e r in g og d a ta b eh a n d lin g av s l i k e kom plekse 

s t r u k t u r e r av f a s t e r e g l e r . Men d e t f in n e s p r a k tis k e k o n sek 

v e n s e r , f eks i ø k te u t g i f t e r t i l d a ta b eh a n d lin g og a d m in ist 

r a t i v e k o n sek v en ser ved en d rin g ( j f r n ed en for under pkt 

3 . 5 . 2 ) . 

D e tte fin n e s d et også a n b e fa ln in g e r om i de ty sk e f o r s k 

r i f t e n e , j f r f eks Bayern pkt 1 .2 : 

"Ein zu s ta r k e D iffe r e n z ie r u n g i s t autom ationshem - 

mend" 

e l l e r pkt 2 .1 

"Es sin d e i n h e i t l i c h e V o r s c h r if te n fu er m o e g lic h s t 

g r o s s e P er so n en k r eise zu s c h a f f e n ." 

J f r også N ied ersa ch sen pkt 4 .1 , som d ir e k t e ta r opp p rob 

lem et : 

"Die Zahl der T atbestandsm erkm ale e in e r V o r s c h r if t 

s o l l m o e g lic h s t g e r in g . . . s e in ." 

For d et andre kan man v e lg e å tra n sfo rm ere sk jø n n e t t i l s å k a lt 

e v e k t t a l l s r e g l e r (u ttr y k k e t er h e n te t fr a Blanck 

1 9 7 8 : 2 3 - 2 5 ) . D ette er r e g le r hvor k r i t e r i e n e i a n te c ed en ten er 

g i t t f a s t e , fo r u tb e ste m te v e k te r , fo r e l l e r imot e t nærmere 

a n g i t t r e s u l t a t . 

Man v i l s e at v e k t a l ls r e g l e n e er svæ rt lik den k a r a k te r is t ik k 

som foran under pkt 3 . 3 .1 b le g i t t av a v v e in in g en som in n går i 

a v v e in in g s r e g l e r , og som s t y r e s av r e t n i n g s l i n j e n e . F o r s k j e l 

len er a t de to fo r h o ld e n e som unndrar sk jønn fr a a u to m a tis e 

r in g , er e lim in e r t ved at: 

(1) A lle k r i t e r i e r som t i l l e g g e s vekt er s p e s i f i s e r t på 

forhånd; og

- 133 

- 

(2) A l l e v e k te r som k r i t e r i e n e kan f å , er s p e s i f i s e r t på 

fo r h å n d . 

Det e r d e r fo r h e l t k l a r t at det s k jø n n sm e ssig e p r e g e t er g å t t 

t a p t . L ik e v e l b e h o ld er normen den samme s t r u k t u r . Og h v is k r i - 

t i e r i e n e og v e k te n e er a d e k v a te , v i l v e k t a l l s r e g e l e n være en 

god m o d ell av s k jø n n e t. 

Det er n e tto p p v e k t t a l l s r e g l e r som bruk es som m o d e lle r fo r 

s k jø n n s m e s s ig e v u r d e r in g e r i SARA. H vis man s e r på e k sem p elet 

i t a b e l l 1 fo ra n under pkt 3 . 3 . 1 , kan man se d e t t e som en s p e 

s i f i s e r i n g av de k r i t e r i e n e d et l e g g e s vek t på. For å fo rv a n d 

l e denne s p e s i f i s e r i n g e n t i l en v e k t t a l l s r e g e l , må d e t k n y tte s 

v e k t e r t i l h v e r t e n k e lt k r ite r iu m . For d et n ev n te e k sem p elet 

har man, på g ru n n la g av en a n a ly s e av r e t t s p r a k s i s , b ereg n et 

s l i k e v e k t e r , j f r n ed en for i t a b e l l 2.

- 134 

- 

T a b e l l 2 - V e k t t a b e ll fo r k r i t e r i e r s p e s i f i s e r t i t a b e l l 1 

1 .1 (O p p h old ssted +) 1 ,4 6 

1 .2 (O p p h old ssted -) 3 ,2 6 

2 .1 (O pp holdets len gde +) 0 ,7 7 

2 .2 (O pp holdets len gde -) 0 ,0 7 

3 .1 (A r b e id s s te d +) 0 ,0 8 

3 .2 (A r b e id s s te d -) 0 ,5 7 

4 .1 (Hjem og f a m ilie +) 0 ,9 6 

4 .2 (Hjem og f a m ilie -) 0 ,9 0 

5 .1 ( F orm u eskonsen trasjon + ) 0 ,8 5 

5 .2 ( F orm u eskonsen trasjon -) 1,37 

6 .1 (U ten lan d sk h old n in g +) 0 ,6 8 

6 .2 (U tenland sk h old n in g -) 1,7 1 

7 .1 (S ta ts b o r g er sk a p +) 1 ,4 6 

7 .2 (S ta ts b o r g er sk a p -) 0 ,5 3 

8 .1 ( O f f e n t l i g r e t t s l i g fo rh o ld +) 0 ,0 0 

8 .2 ( O f f e n t l i g r e t t s l i g fo rh o ld -) 2, 66 

9 .1 (E generk læ ring +) 0,04 

9 .2 (E generk læ ring -) 0, 64 

Noe a n n et enn e t l i t t v i d l ø f t i g eksem pel er ikk e denne v ek - 

t a l s r e g e l e n . S tik k o rd en e i p a r e n te s er ment t i l å minne om 

h v i l k e t k r ite r iu m d et er snakk om. T egn et "+" bruk es fo r å 

m inne ora at d e t t e trek k er i r e tn in g av a t man e r d o m i c i l i e r t i 

d e t nye la n d e t, te g n e t a t man ikk e er d e t . 

E k sem p elet v i s e r hvordan man l e t t kan ta en ny sa k , k r y s s e av 

de r e l e v a n t e k r i t e r i e n e , leg g e sammen v e k te n e (med de r e l e v a n 

t e fo r t e g n ) og få frem en a v g j ø r e ls e som er p o s i t i v h v i s summen 

er p o s i t i v , og n e g a tiv h v is summen e r n e g a t iv . S t ø r r e ls e n 

av summen v i l på en måte s i noe om hvor "opplagt" a v g j ø r e ls e n 

e r . 

Man s e r også a t en s l i k a n a ly s e som d et her er g i t t eksem pel

- 135 

- 

på, kan være e t f ø r s t e s k r i t t i r e tn in g av å tr a n sfo r m er e e t 

sk jø n n t i l en v e k t a l l s r e g e l . Med utgan gsp u n k t i en s l i k o v e r 

s i k t , v i l man o gså kunne se en s k j e m a t is e r in g av d e t sk jønn 

som er b l i t t u t ø v e t i f o r t i d . Dermed v i l man k a n sk je f ø l e seg 

s i k r e r e ved en tr a n sfo r m e r in g t i l en v e k t t a l l s r e g e 1 i fr e m tid . 

F ek s se r man a t e lim in a s j o n av k r iter iu m 8 . 1 , d e t p o s i t i v e 

a l t e r n a t i v e t av " o f f e n t l i g r e t t s l ig fo r h o ld " , g o d t kan sk je 

u ten at d et sy n e s å få k o n sek v en ser. E l le r man kunne gå enda 

mer d r a s t is k t i l v e rk s og e lim in e r e a l l e k r i t e r i e r som a n a ly 

sen har t i l d e l t en v e k t under + / - 1. Da v i l l e man s t å t i lb a k e 

med en s t e r k t f o r e n k le t v e k t t a l l s r e g e l , som l i k e v e l har i 

b eh o ld k a r a k t e r i s t i s k e trek k fra det sk jøn n som d o m sto len e har 

u t ø v e t , sml t a b e l l 3. 

T a b e ll 3 - F o r e n k le t v e k t t a b e l l fo r k r i t e r i e r s p e s i f i s e r t 

i t a b e l l 1 

1 .1 (O p p h o ld ssted +) 1 ,4 6 

1.2 (O p p h o ld ssted -) 3 ,2 6 

5 .2 (F o rm u esk o n sen tra sjo n -) 1,3 7 

6.2 (U ten lan d sk h o ld n in g -) 1,7 1 

7 .1 (S ta ts b o r g e r s k a p +) 1 ,4 6 

8.2 ( O f f e n t l i g r e t t s l i g fo r h o ld -) 2 ,6 6 

D e tte ek se m p e let kan ikk e g i s uten sa m tid ig å frem heve a t d et 

k n y tte r seg v e k t i g e r e t t s p o l i t i s k e b e t e n k l i g h e t e r t i l en s l i k 

frem gangsm åte. For eksem pel har man ingen g a r a n t i fo r a t b e s 

lu tn in g e n e i f o r t i d er a d e k v a te , og man må vu rd ere v ir k n in g e n e 

av å f r y s e r e t t s u t v i k l i n g e n på e t b estem t t id s p u n k t . 

I denne f r e m s t i l l i n g e n er d e t t e bare tr u k k et frem som e t 

ek se m p e l. En b estem t sk jø n n sm e ssig v u rd erin g e r i d e n t i f i s e r t . 

Man har ved a n a ly s e av r e t t s p r a k s i s kommet frem t i l de k r i t e 

r i e r man mener d om stolen har la g t v ek t på ved v u r d e r in g e n . 

D e r e t t e r .h a r man ved h j e lp av e t d a ta m a sk in b a se rt a n a ly s e 

v e r k tø y (SARA) m o d e lle r t en v e k t a l l s r e g e l på g ru n n la g av d e t

- 136 

- 

u t ø v e t e s k jø n n e t. Og e n d e lig e r denne v e k t t a l l s r e g e l nokså 

v i l k å r l i g b l i t t f o r e n k le t ved a t k r i t e r i e r t i l d e l t l i t e n vek t 

er b l i t t e li m i n e r t . Foran krin gen i g je ld e n d e r e t t og r e t t s 

p r a k s is g jø r ek sem p elet r e a l i s t i s k , og kan d e r fo r være e g n e t 

t i l å k la r g jø r e hvordan skjønn kan tr a n s fo r m e r e s t i l en v e k t - 

t a l l s r e g e l . 

Også v e k t t a l l s r e g e l e r v i l ty p is k in n eh o ld e mange k r i t e r i e r , og 

dermed være f o r h o ld s v is u o v e r s i k t e l i g e . Men sammenhengen m ellom 

de f o r s k j e l l i g e k r i t e r i e n e kan være e n k le r e enn når man 

u t v i k l e r e t s e t t av f a s t e r e g l e r med h o v e d r e g le r og u n ntak . 

Det v i l s a n n s y n lig v is ikke være v a n s k e lig fo r en sa k sb eh a n d le r 

e l l e r j u r i s t å v in n e inn syn i normen. 

Også v e k t a l l s r e g l e r har mange k r i t e r i e r , og v i l d e r fo r rammes 

av a d v a r s le n e nevnt foran om a t de kan kreve s t ø r r e d a ta b e- 

h a n d l i n g s r e s s u r s e r . I m id le r t id er sammenhengen m ellom k r i t e r i 

ene svæ rt e n k e l, og d e t t e v i l k an sk je r e d u se r e de a d m in is tr a 

t i v e k on sek ven ser ved n o rm rev isjo n , j f r n ed en fo r under pkt 

3 . 5 . 2 . 

Man kan a n t a g e lig ikk e a l l t i d v e lg e m ellom en tr a n sfo r m e r in g 

av sk jøn n t i l e t s e t t f a s t e r e g le r e l l e r t i l en e l l e r f l e r e 

v e k t a l l s r e g l e r - s e lv e in n h o ld e t i de a k t u e l l e normene v i l 

b e g r e n se v a lg m u lig h e te n e . L ik e v e l er d et k a n sk je v i k t i g å 

t r e k k e frem v e k t t a l l s r e g e l e n e som en a k t u e l l m u lig h e t som fo r 

d et f ø r s t e kan sk je bedre b e h o ld er e n k e lt e av de sk jø n n sm e ssig e 

v u r d e r in g e n e s eg en sk a p er, og som d e s s u te n kan være noe mer 

o v e r s i k t l i g e enn e t s e t t av f a s t e r e g l e r .

- 137 

- 

(3) K om binasjoner m ellom a u to m a tis e r in g og m an u ell b eh a n d lin g 

F o r s k r if t e n e fo r H essen har - som de an d re f o r s k r i f t e n e - 

a n b e fa ln in g e r om bruk av sk jø n n s m e s s ig u ttr y k k , j f r pkt 3 .2 : 

"Muessen R egelu n gen , um ihrem Zweck g e r e c h t zu w erden, 

unbestim m te - in b es o n d r e re w e r t a u s f u e llu n g s b e d u e r f t ig e - 

R e c h t s b e g r if f e oder G e n e r a lk la u s u le n e n t h a lt e n oder dem 

Anwender e in Ermessen ein raeu m en , s o l l e n A u sfu eh ru n g sr e - 

g e ln (z .B . R e c h tsv e ro r d n in g e n , V e r w a lt u n g s v o r s c h r if t e n , 

R i c h t l in ie n ) d ie Zuordnung der V o r a u sse tzu n g e n und Folgen 

z o w e it w ie m o eg lich f e s t l e g e n . 

D arueber h in a u s e r f o r e d e r l i e h e und a n g e s ic h t s des E in 

z e l f a l l e s m o e g lic h e W ertungen s o l l e n z e i t l i c h vor oder 

nach e in e r im u eb rin g en m a s c h in e lle n (Sam m el-)B ea rb eitu n g 

der F a e l l e , a l s o ohne U n terb rech u n g von Program m ablaeufen, 

vorgenommen werden koennen." 

F ø r s te led d i denne b estem m elsen g i r ik k e a n v is n in g på ann et 

enn d e t som h i t t i l har vært d i s k u t e r t - h v is d et forekommer 

bruk av u ttry k k som g i r a n v is n in g på sk jø n n , s k a l man fo r sø k e 

så la n g t som m ulig å k o n k r e tis e r e d e t t e i u n d ero rd n ete r e g e l 

verk og e v e n t u e lt tr a n sfo r m er e s k jø n n e t t i l en f a s t r e g e l. 

Annet led d bestemmer i m id le r t id a t h v is man fr e m d e le s har 

s k jø n n sm e ssig e v u r d e r in g e r i g j e n , så s k a l d i s s e in n p a s s e s i 

f o r v a lt n in g s s y s t e m e t s l i k a t de t r e f f e s e n te n fø r e l l e r e t t e r 

den d a ta m a s k in e lle b e h a n d lin g e n . Man s k i l l e r a l t s å u t v u rd er 

in g e n som en m anu ell d e l p r o s e s s . 

Et ek sem p el kan man h en te fr a norsk t r y g d e a d m in is t r a s j o n . Ved 

søknad om u fø r e p e n sjo n ( j f r f o l k e t r y g d lo v e n s § 8 -3 ) er d et 

s p r in g e n d e spørm sål om e r v e r v s e v n e n e r v a r ig n e d s a t t på grunn 

av sykdom, sk ade e l l e r l y t e . D e tte er å p en b a rt en sk jø n n sm es

- 138 

- 

s i g v u r d e r in g , som munner u t i f a s t s e t t e l s e av u fø r e g r a d . Denne 

v u r d e r in g en e r ikke a u t o m a t is e r t , og kan e t t e r s i n natur 

h e l l e r ik k e a u to m a tis e r e s uten a t n e tto p p den sk jø n n sm e ssig e 

k a r a k te r av v u rd erin g en går t a p t . D et er h e l l e r ikk e v a n s k e lig 

å argum entere fo r a t d et her er v i k t i g a t man gjen n om fører en 

v u r d e r in g som la r de i n d iv i d u e l l e trek k i den e n k e lt e sak få 

komme t i l s i n r e t t (u ten a t d et dermed e r t a t t s t i l l i n g t i l 

h v o r v id t b estem m elsen in n eh o ld er en " p lik t t i l å sk jø n n e " ). 

Når den s k jø n n sm e ssig e v u rd erin g f o r e l i g g e r , har r e s u l t a t e t 

form av en brøk som u ttr y k k er u fø r e g ra d en . D e r e tte r sk a l u f ø 

rep en sjo n b e r e g n e s , j f r §§ 8-4 og 8 - 5 . D e tte er ikk e noen 

t r i v i e l l b e r e g n in g , men denne s t y r e s ( i a l l e f a l l s t o r t s e t t ) 

av e t sy stem f a s t e r e g l e r . Denne d e le n av b ereg n in g en la r seg 

a l t s å a u to m a tis e r e . 

Dermed s e r man a t ved b ereg n in g av u fø r e p e n sjo n kan man ta i 

bruk e t d a t a m a s k in a s s is t e r t system (og d et e r også g j o r t ) , 

hvor man kom binerer m anu ell og m a s k in e ll b e h a n d lin g . Vurder 

in g en kan her n a t u r lig s k i l l e s u t som en nokså s e l v s t e n d i g 

d e l p r o s e s s , og r e s u l t a t e t r e g i s t e r e s og u t n y t t e s i en automat 

i s k d e lp r o s e s s som tilsam m en g i r den a k t u e l l e p e n sjo n fo r den 

t r y g d e s ø k e n d e . D ette er n ettop p eksem pel på en s l i k o p p d elin g 

som den h e s s is k e f o r s k r i f t e n g ir a n v is n in g på. 

Det v a n l i g s t e er nok a t man har en m anu ell d e lp r o s e s s i f o r 

k an t av d e t d a ta m a sk in b a serte s y s te m e t, e l l e r at man har f l e r e 

led d med m a n u el1 -m a sk in e ll b eh a n d lin g h e k te t sammen t i l en 

s l a g s p r o d u k s jo n sk jed e . 

Men d et kan være v e l verd å vurdere bruk av m anuell e t t e r b e 

h a n d lin g . Et eksem pel kan i l l u s t r e r e d e t t e . La o s s tenke o ss 

at man har en v e k t t a l l s r e g e l som g j e n g i t t i t a b e ll 2. Her v i l 

d e t fo r de a l l e r f l e s t e t i l f e l l e n e a u to m a tisk b l i t r u f f e t en 

a v g j ø r e l s e . I m id le r t id v i l man ikke a t "tvilsom m e" a v g jø r e ls e r

- 139 

- 

s k a l t r e f f e s av d e t d a ta m a sk in b a se rte s y s te m e t. Og man kan da 

f ek s g i den t i l l e g g s r e g e l a t a l l e sak er hvor r e s u t l a t e t l i g 

ger m ellom + 0 ,5 og - 0 ,5 s k a l s k i l l e s u t og p r e s e n t e r e s fo r 

en sa k sb e h a n d le r . D e tte er sak er hvor r e s u l t a t e t ikke er sæ rl 

i g o p p la g t, og hvor d et d e r fo r kan være b e r e t t i g e t med en 

m an u ell k o n t r o ll på a t d et ikke f in n e s sæ rtrek k ved saken som 

bør b e r e t t i g e e t an n et u t f a l l . 

D e tte er bare e t t av f l e r e m u lige ek sem p ler på hvordan man kan 

s k i l l e ut sak er fo r se n e r e m anuell k o n t r o ll e l l e r e tte r b e h a n d 

l i n g . Et annet eksem pel v i l l e være h v is b e ste m te k r i t e r i e r , 

e l l e r kom b inasjon er av b este m te k r i t e r i e r , forekom i sak en . 

Gode eksem p ler på d e t t e fr a norske fo r v a lt n in g s s y s t e m e r 

m angler j e g . Men man kan nevne e t eksem pel fr a en m anuell 

b e s l u t n i n g s p r o s e s s . R ik s tr y g d e v e r k e t har fo r b e h o ld t seg 

r e t t t i l e n d e l ig a v g j ø r e l s e i en d e l sa k er hvor d e t "på 

grunn av lo k a le v e r d i- e l l e r n o r m k o n ste lla s jo n e r er fa re 

fo r at stø n a d en v i l b l i anvendt svæ rt r e s t r i k t i v t " . Et 

eksem pel er stø n a d t i l u g i f t e mødre, hvor a l l e a v s la g s e n 

d es R ik s tr y g d e v e r k e t t i l o v e r p r ø v in g . J f r K arlsen 1 9 7 5 :1 4 . 

D e tte kan man se på som en r e g e l om u t s k i l l e l s e av " t v i l 

somme" sa k er fo r e t t e r b e h a n d lin g . S e lv om d et fo r u tg å e n d e 

b e s lu tn in g s s y s t e m her e r m anu elt, er p r in s ip p e t n ø y a k tig 

d et samme som nevnt i fo r h o ld t i l m a n s k in e lle sy s te m e r .

Jon Bing : 

- 141 - 

U ser - constructed legal information system s 


Social S cien ce Information Studies 1984 . side 241

- 143 - 

SocialScience Information Studies (1984), 4 (241 -259) 

USER-CONSTRUCTED LEGAL INFORMATION 

SYSTEMS: SUBSCRIPTION TO AND USE OF LEGAL 

INFORMATION SERVICES FROM THE 

PERSPECTIVE OF THE END USER 

J. BING* 

Norwegian Research Center for Computers and Law, 

Faculty of Law, University oj Oslo, Norway 

ABSTRACT 

From the point of view of the user, all services offered on the market are 

potential parts of the user’s own information system. By subscription or 

purchase, the user patches together a unique information system. This 

paper discusses availability factors in respect to such systems (Section 2); 

the cost of using such systems (Section 3); the active and passive use of such 

systems, especially in respect to functional efficiency (Section 4); and 

change to computerized systems (Section 5). 

1. IN T R O D U C IN G T H E C O N C E P T 

Definitions o f inform ation system s vary according to the contcxt in which they 

arc discussed. In respect to the literature on com puter-based legal information 

system s, the definition o f a ‘system ’ usually pivots on a provider o f a service: a 

centre, a publisher or another organization. In this way, it is usual to describe 

IT A L G IU R E , E U R O L E X , L E X IS , etc. as system s. 

From this perspective, a legal inform ation system has one provider and a 

num ber o f users or subscribers. Features o f the system , such as database 

content or updating response and frequency, are quite well defined. T he database 

o f the IT A L G IU R E at a given date is, for instance, the docum ents stored 

in its various text files. 

But as for other system concepts, one may for different purposes amend the 

definition, adapting it to highlight other aspects in the relationship between 

the provider and the user o f a service. An obvious alternative would be to let 

the definition pivot on the user rather than the provider. From this perspective, 

a legal information system has one user and a num ber o f different providers. 

T his may be a perspective well suited to bring out som e features o f the 

information situation o f the user, which is, o f course, essential for an understanding 

o f how legal information system s work within a jurisdiction. D eveloping 

a theory o f user-oriented legal information system s m ay be o f interest to 

user research, and to a discussion o f the quality o f legal information services. 

From the perspective o f the user, providers ofier information services o f 

• Jon Bing (candidate of law, 1969, doctor of law 1982, associate professor at the Norwegian 

Research Center for Com puters and Law, University of Oslo) has been working within ihe area 

of computers and law since 1970, specializing in legal information systems as well as publishing 

on data protection, computer law and telecommunications law 

0MU-t>236/8*/04 024 I - I'J $03.00 © 198-1 Bullcrworlh Sc Co (Publisher*) l.ul

- 144 - 

User-constructed legal information systems 

which he may take advantage— at a certain price. These services will be o f 

different nature, from newsletters through journals and case reporters to 

monographs and, o f course, online retrieval systems. 

T h e user will see these offers as potential building blocks for his own 

information environm ent. H e will choose according to costs and to his 

perceived information needs, and in this way patch together a self-constructed 

information system . 

T his will be a heterogeneous system , composed of services based on different 

technology, from the conventional paper-based systems to, possibly, the 

advanced com puterized services. The hom ogeneity o f information system s 

typical in a definition pivoting on the provider is lost and, consequently, m any 

o f the concepts used to describe an information system must be restated. For 

instance, how does one define the database of such a system? Is the university 

library part o f the database o f the user-constructed system o f an academ ic 

lawyer? 

Not only will this system be a patchwork composed by the individual user, 

but individual users will hardly create the sam e patchwork. Even lawyers 

specialized within the sam e field will probably choose to design their own crazy 

quilt o f an information system different in details. 

T he provider-oriented information system is com m on for a num ber o f users, 

and may be discussed, therefore, as a matter o f general interest. T h e user- 

designed system , however, will be particular to individual use. C onsequently, 

a general discussion o f any such particular system is not desirable; rather one 

should try to develop som e way o f discussing characteristics o f these system s. 

In this paper, a tentative sketch of a general theory o f user-constructed legal 

information system s will be presented. Through such a sketch, the possible use 

o f such a theory will be indicated. Bui the tentative nature of the sketch is also 

som e sort o f disclaim er in respect to the details drawn. 

Ideas basic to this paper were first presented in Bing (1979), and w eie 

developed in Bing (1982). T his is, however, the first paper in which the som ewhat 

fragmentary ideas have been given a common framework, even if this is 

still rather sketchy. 

2. A V A IL A B IL IT Y FA CTO R S 

2.1 Introduction 

T he use of any information service is associated with costs. It is obvious when 

the user subscribes to a journal or a computerized service: the user is then 

billed for the subscription fee. It is perhaps less obvious, but still quite evident, 

when the user browses through his own files or looks up references in a 

com pilation o f statute law. In this case the cost is associated with the exp en d iture 

o f time. 

‘Availability factors’* is the— perhaps somewhat inelegant—term chosen to 

" The concept is borrowed from Blekeli (1974: 30-32), and has been used roughly in this sense 

in prior studies, for instance Bing and Harvold (1977: 22-24) and Bing (1979). Availability 

factors are related to some of Cleverdon’s (1970) ‘performance criteria', especially that sub-set 

qualified as 'operations-oriented criteria' ('response tim e', ‘user effort’ and ‘form of output’). It 

may be argued that in the specification of these 'operations-oriented criteria', ‘response tim e’ 

and ‘form of output' are only two of several specifications of the third and more general criterion, 

‘user effort'. Lancaster (1977: 312-321) docs not use the concept of ‘availability factors’, but is 

concerned with ‘accessibility’, especially in respect to libraries and the physical access to material 

in a library.

- 145 - 

J . Binc; 

describe any circumstance associated with the use o f an information system 

incurring costs for the user, m ainly in terms o f m oney or time. 

Below, in Section 2.2, two different categories o f availability factors arc 

discussed. It may be noted, however, that the costs generated by the factors will 

also be o f two different types. 

Som e costs are associated with maintaining the user-constructed legal 

information system s. T hese costs will be subscription fees, salaries to staff 

responsible for filing or categorizing m aterial, costs for furnishing the library 

and renting space for it, costs of term inal, microform readers or other acquired 

equipm ent, etc. 

T hese maintenance costs are not associated with any single case o f the user. 

T hey are associated with the pre-problem stage, in which the user prepares for 

problem -solving. W hen a case com es along, part o f the m aintenance costs will 

liave to be assigned to that case. T h e am ount to be assigned in the most sim ple 

exam ple will be a division o f the m aintenance cost over a period of time on the 

probable number o f cases within the sam e period. M ore realistically, a user 

will diversify according to the type o f case, and take account o f the current 

interest rate. And obviously, general costs related to other aspects o f his 

business would have to be similarly distributed— for instance salaries to secretaries, 

office rent, etc. 

Other costs arc related to the work on each case. T he user may spend hours in 

the library searching for relevant literature, or telecom m unications costs and 

fees for accessing com puterized databases may escalate. 

T hese arc variable costs which will vary from case to case. T he variable costs o f 

a case will have to be added to the calculated fraction o f m aintenance costs to 

determ ine the costs of injomiation retrieval for that case. 

T he maintenance costs, as a rule, may be quite easy to determ ine. T he 

variable costs, generally, will be quite difficult to discern from the general work 

on the case. Some costs are relatively easy to identify: the cost information 

printed out after a terminal session m ay sim ply be included in the clien t’s 

account. But it is difficult to separate a law yer’s time in ‘finding the la w ’ and 

‘analysis of the law ’. Research and analysis are probably iterative and 

interdependent activities, and generally can hardly be distinguished. * 

T hese general problems do not, how ever, create any major difficulties o f 

discussing in principle the costs o f information retrieval for a case— although it 

dem onstrates that such a discussion will have to be som ewhat theoretical— and 

that there may be severe difficulties associated with attempts to determ ine 

exactly which part o f general m aintenance and variable costs are to be qualified 

as relevant. 

2 .2 Pragmatic andformai availability factors 

Availability factors may be classified in different ways, but there is one distinction 

which is quite im portant— that between pragmatic and formal availability 

factors. 

* There arc studies which claim to do this, loi instance Lang (1972: 65) (‘finding law' and 

‘analysis to déterminé relevance') and Gluck (1976 83) ('Informationssuchc' and ‘Informationsvcrarbeitung’). 

See also Erikstad (1979: 62 69), where a terminal session for legal information 

retrieval was divided into 'relevance assessment' and ‘giving commands and search argum ents’. 

Such distinctions may be of interest for special purposes, but in principle one should be wary of 

attempts to quantify processes which, analytically, can hardly be separated.

- 146 - 


Pragmatic factors are those discussed in the introductory section: the costs 

associated with purchases and fees, expenditure o f time and m oney to access 

and use information system s. There are num erous different pragmatic factors. 

An interesting, though trivial factor is distance. T he costs associated with 

using a certain information service are related to the distance from the user to 

the place where that service may be accessed. T his distance is an availability 

factor, only to be overcom e through incurring costs— the user spends tim e 

going to the files in the neighbouring room, the next floor or the local library; 

the user has to wait for a mailed request to reach a docum entation centre, etc. 

It may be offered as som e sort o f natural law o f the use o f legal sources that the 

frequency by which the source is accessed is directly related to the distance 

between the user’s desk and the point o f access. 

Pragmatic factors have the com m on characteristic that they m ay be 

overcom e by the expenditure o f costs. By allocating sufficient resources, a user 

may always have the information made available in spite o f severe pragmatic 

availability factors. 

Not so in respect to formal availability factors. T hese are circum stances that 

determ ine the access to information services, but cannot be overcom e by 

incurring costs. 

A typical example is the formal availability factor of the law o f confidentiality. 

In many jurisdictions, the decisions by public authorities are a source o f law — a 

new decision must always take into consideration the result o f prior decisions. 

But these decisions will generally incorporate personal information on the 

clients subject to the decisions. And such information, typically, will be 

protected by confidentiality. T h e lawyers working within that agency will have 

access to former decisions, and may argue on the basis o f such d ecisions— 

which may be cited in an anonym ized form. But a lawyer representing a client 

is denied access to the files containing the prior decisions, and cannot utilize 

this important source o f law in his own legal argum ent. And this availability 

factor cannot be overcome by incurring additional costs— it is norm ative, and 

may not be removed by user effort. 

2 3 User research on availability factors: an example 

As ‘availability factors’ has not been a conccpt directly utilized in any user 

research (perhaps with the exception o f K arnov, 1978), one cannot expect to 

find empirical results directly related to this conccpt, setting out, for instance, 

which availability factors are o f greatest practical importance. But several 

studies more indirectly characterize the availability factors in the information 

environm ent o f the user. 

In the major German study, Jungjohann et al. (1974:49) list the most 

frequent causes for the ‘verspätete oder ausbleibcnde Inform ation’. T his may 

be perceived as some sort of ranking o f availability factors. Four causes arc 

identified, each accounting for more than 10 per cent o f the cases; their sum 

accounts for more than three quarters o f the instances in which information is 

overdue or missing (Table 1). 

Table 1 has several interesting features. For instance, the main cause 

— lack o f tim e— may cover two entirely different situations. T he first 

situation may be where the user has too little time available to make adequate 

efforts to research the law—a situation com m on, for instance, in overworked

- 147 - 

J- Bing 

public agcncies. T he cause is there related to the general job situation rather 

than information system s. But it m ay also cover the situation in which the 

response time o f the information system is too long for the user— for instance a 

lawyer working against the deadlines set by the court— to be able to profit from 

the use o f the system . In that case, the cause is clearly related to the inform ation 

system . It may be argued that lack o f tim e is too general a cause to be very 

useful in an analysis o f the information situation o f the user— it only implies 

that the user lacks resources, and does not explain why resources are lacking, 

or what types of resources are lacking. 

Table 1. Causes lor missing information 

Zeitmangel 33 per cent 

Zeitraum zwischen Entscheidung und Veröffentlichung zu lang 2 1 per cent 

Literaturbestand nicht ausreichend 13 per cent 

Verzögerung der Umläufe 10 per cent 

Similar general causes may be found in other studies o f user research, for 

instance in K am ov's careful study o f Danish law yers, where one of the conclusions 

(1978: 30-31) is that the major difficulty perceived by the Danish lawyer 

is the large volum e which is difficult to access. A gain, this is rather too general 

to help understand in detail what problem s the user has. 

T h e sccond cause identified by the Germ an study— the lapse o f tim e 

between a decision and its publication— is not an availability factor, but rather 

a criticism o f the information services offered. It may be of interest to m ention 

that the Danish study (K a m ov , 1978: 3 0 -3 1 ) found the second major cause o f 

defects in the information situation of the user to be absence o f ‘official publication 

’ o f the relevant sources— a cause that seem s related to the one m entioned in 

the German study. 

T h e third is, however, a typical availability factor— defects in the library. 

Such defects have to be repaired by supplem enting the library by out-of-house 

services, which obviously m ay cause delays. Likewise the last o f the four 

G erm an causes is a typical availability factor— the time for journals, etc. to 

reach the user via circulation. 

In this context, the analysis o f available user studies will not be pursued in 

order to demonstrate that they m ay indeed disclose further information about 

which availability factors are o f im portance to the lawyer. Further exam ples 

will, however, be given in context in the following sections. For general 

discussions, see B ing(1982: 164-171) and Bing and Froystad (1982). 

3. T H E C O S T C U R V E 

3.1 Area o f interest— area o f documentation 

In Section 2, availability factors were briefly discussed as circum stances 

incurring costs for the user in acquiring or accessing legal information services. 

It was also m entioned that these costs m ay be divided into m aintenance and 

variable costs. 

Looking to the m aintenance costs, these arc most closely related to the user- 

constructed information system . O b viou sly, this information system is not 

designed by accident. T he user has som e son o f motivation in acquiring or 

subscribing to a certain service.

- 148 - 


A user, in general, will have some idea o f what future problems he may be 

required to respond to. T hese are problems which correspond to his specialization 

or office, and may be described as his area o f interest. W hen assessing 

possible information services, the user will try to prepare for his future work, 

and obviously try to find services that are useful in respect to his perceived area 

o f interest. 

Any information service offered will have a documentation area, i.e ., a 

definition o f within which area it will attempt to represent the desirable legal 

information. Such a docum entation area will generally be described in two 

steps. First a general docum entation area is set out by clearly defined criteria— 

for instance, from which courts the cases will be reported, within which 

discipline o f law the sources will be docum ented, etc. W ithin this area, 

however, a further selection may be m ade— the editor m ay, for instance, only 

report ‘im portant’ or ‘major’ cases or sources. This second selection will often 

rely on ill-defined and discretionary criteria. 

Taken together, the selection criteria o f a certain provider-oriented legal 

information system define the docum entation area o f that system . T he user 

m ay describe his area o f interest by corresponding criteria (though this rarely is 

done very consciously). 

W hen acquiring legal information services, one may picture the initial 

assessm ent o f the user as an attempt to identify and acquire information 

services with docum entation areas overlapping his area o f interest. By adding 

service to service, the docum entation areas o f the services provide an overlay 

on the area o f interest. O nly if the user represents a typical user— for instance a 

dedicated tax lawyer— may he expect to find information system s which 

exacdy match his area o f interest by their area o f docum entation. M ore 

generally the user will have to find several system s o f which the union o f 

docum entation areas provide sufficient coverage for his area o f interest. 

But the m atching o f areas o f docum entation to the area o f interest is only 

part o f the assessment m ade by the lawyer. Certainly another part o f his 

consideration would be the rank o f the docum ented legal sources. For a tax 

specialist, a com pilation o f statutes in force may have a very general d ocum entation 

area. But on the other hand, statutes have such a high rank in a legal 

system that any lawyer will require easy access to them. T he lack o f match 

between docum entation and interest areas is com pensated by the rank (or 

im portance) o f the docum ented type o f legal sources. 

In such a way one may indicate the ‘rational’ behaviour o f a user o f legal 

information services. H e will consider his area o f interest. He will survey the 

information services offered, and try to match the docum entation areas o f these 

services to his area o f interest. In doing this m atch, he will attempt to select 

system s whose com posite docum entation areas provide acceptable coverage o f 

his area o f interest. And he will consider the type of legal sources docum ented, 

in order to have satisfactory access to those o f a high rank. 

3 .2 The local database: the concept of coverage 

As mentioned in the introduction, the provider-oriented information system s 

have well-defined databases. T he user-constructed information systems do not, 

as the systems them selves are not very well defined. It is a system problem to 

determine where the user-constructed system stops and its environm ent 

begins.

- 149 - 

J . UlNC 

This is a very practical, and also in most cases trivial, problem . For instance, 

in a university, the professors will acquire som e books and journals for their 

personal use— but will m ainly rely on the university library. T his library may 

be a national library, distributed throughout the country and linked to other 

national libraries. O bviously the professor’s inform ation system should be 

considered larger than the books and journals on his own shelves— but equally 

obviously not all-em bracing. Sim ilar problem s will arise with respect to 

lawyers, government agcncies, etc. 

In this our concept o f costs (derived from overcom ing availability factors) 

may help us. Consider the cost curve which theoretically is drawn as the lawyer 

accesses new information services (F ig. 1). T he curve starts with an initial cost 

calculated for the individual case on the basis o f m aintenance costs. T he 

variable costs will then make costs grow when accessing any service. 

FlC. I. Typical cosl curve for use of informalion services in an average case—elbow indicating 

‘local database' 

But in our reasoning, we have pointed out that the user does not acquire 

information services by chance: he acquires services thought to be useful. T he 

services most easily available are those services generally most useful. 

Consequently, the user will typically first em ploy these easily available 

services. O nly when these do not give the necessary inform alion to solve the 

problem will the user move to other and less available system s. 

In this way, we may argue that the curve will becom e progressively steeper. It 

may also be argued that the curve typically will have an ‘elb ow ’, indicating the 

point where the user leaves those services prepared for use by prior acquisition, 

and accesses other services. T his ‘elb ow ’ may be taken as a definition o f what is 

to be considered the local ‘datab ase’ in the user-constructed system . T his 

database cannot, in contrast to that o f provider-oriented information system s, 

be clearly defined. But the reference to the cost curve should provide a working 

definition. User research would seem to bear out this point. 

T he Danish survey provoked fascinating responses. Three quarters o f the 

users m aintained that the sources for which they had a ‘great n eed ’ were kept 

easily available, i.e ., in the sam e building as the law yer’s office (K arnov, 1978:

- 150 - 


30)— illustrating the point o f uscr-constructcd information system s being 

designed to match the area of interest. T h e majority also m aintained that the 

availability factor o f distance never m ade them refrain from collecting 

information from a library outside their own office (K arnov, 1978: 44). O n the 

other hand, responding to a different question, the majority also stated that 

they never or rarely based their research on legal sources made available from 

the outside (Karnov, 1978: 43). It is tem pting to maintain that these last two 

responses illustrate our progressively increasing cost curve: even though there 

may be a need for additional inform ation, the costs associated with acquiring 

this from outside localities are sim ply too high. 

T he same observation is m ade by Lang (1972) for Canadian lawyers (cited 

from Bing and Froystad, 1982: 65): 

Lawyers carry out the bulk of their research in their own offices with 

the aid oflaw books from their office library. Rare is the lawyer who 

conducts most of his research at home or at a county court library. 

W e may perhaps venture to conclude that the ‘elb ow ’ in the cost curve is a 

definition o f sorts of the ‘database’ o f the user-constructed information system . 

T his ‘elbow ’ may be difficult to determ ine em pirically. But both the theoretical 

arguments and the cited user research would seem to point to the content o f the 

local library— the shelves in the office of the user— as a good indication o f the 

nucleus o f that database. 

In describing the database o f uscr-constructcd databases, the concept coverage 

is very useful. Often coverage is used to describe the quality o f the database o f a 

provider-oriented database. In information system s, the value o f high coverage 

is usually emphasized (see, for instance, T apper, 1973: 78-80). 

Coverage is generally defined as ‘the extent to which the system includes a 

database required by the user’ (M cCarn and Stein, 1967). U sing the two con 

cepts introduced in Section 3 .1 , one may say that high coverage indicates a large 

intersection of docum entation and interest areas, and exhaustive docum entation 

o f sources within the interest area. 

Following this definition, one will find that it leads to curious results for legal 

information services. Take, for instance, the information service provided by a 

case reporter for the supreme court, and com pare the database o f this with the 

requirements o f a specialized tax lawyer. It is obvious that the tax experts 

would require legislation, regulatory law and decisions from lower courts as 

well as textbooks and other secondary sources. C onsequently, the database 

only covers a small fraction of the ‘database required by the user’— coverage is 

low. But this is hardly a point o f criticism , or even o f interest, with respect to 

the case reporter. 

T he much acclaimed concept o f coverage does not apply adequately to the 

specialized legal information services, with areas o f docum entation clearly 

defined with respect to, for instance, types o f legal sources. T h e concept was, i 

believe, originally developed to characterize the quality o f a library serving a 

certain profession. It could also be successfully applied to describe the 

database o f a global information system , which proclaims that its docum entation 

area is identical to the area o f interest o f a certain typical user situation or a 

whole profession. As many com puterized legal information systems (opposed 

to most cotiventional services) claim to be general, serving all and any 

information needs of a lawyer, coverage may be a relevant measure for their 

databases.

- 151 - 

J . Bin g 

T h e criterion o f coverage is well suited to characterize the database o f the 

user-constructed information system . It may indeed be said that the aim o f a 

user is to construct an individual information system with optim al coverage. 

H owever, the concept o f coverage is o f little interest for specialized legal 

information services, where the qualification o f the area o f docum entation (and 

som e additional criteria, such as the fraction o f sources within this area 

docum ented by the system ) will be better suited to describe and analyse the 

system . 

3 .3 Factors determining the cost curve 

N o empirical data are available to exactly determ ine the cost curve discussed in 

theory above. There are a num ber o f practical and fundam ental problem s in 

gaining such empirical information. H ow ever, it is possible to determ ine som e 

o f the factors influencing the shape o f the curve. 

O ne factor of high importance is obviously the extent o f the local database, 

or simply the local library. T he larger the local database, the longer the 

segm ent o f the curve with moderate inclination, before the ‘elb ow ’. 

O bviously, in general this will be related to the level o f m aintenance costs: the 

greater the maintenance costs, the larger the local database (as a rule o f thum b) 

generated. But also a larger fraction o f the m aintenance costs (all other factors 

being equal) will have to be assigned to the individual case. 

It is unrealistic to isolate the costs for information services from the other 

costs related to a case. But if this is done for the sake o f argum ent, one will see 

that a user with low m aintenance costs will be able to offer advice in sim ple 

cases at a comparatively lower cost than a user with higher m aintenance costs. 

In more difficult cases, requiring m ore legal research, the latter user, how ever, 

will be able to offer advice at the lower cost. T his illustrates som e o f the 

deliberations necessary to the user in determ ining the am bition o f his individual 

information system . 

T w o or more users will often co-operate in m aintaining a com m on inform ation 

system , e .g ., partners o f a law firm, em ployers in a government office, 

professors at a university, etc. O bviously, if each case contributes an identical 

fraction towards m aintenance costs (and all other factors being equal), one will 

realize that an office o f two partners will be able to spend twice the am ount on 

m aintaining their service than a lawyer working on his own. 

This easily dem onstrates that, in as much as one considers the costs for 

information services to be an important factor in the total costs for legal 

services, larger organizations are at an advantage.* 

T hough large organizations may m aintain a larger local database at the 

sam e cost per case, the size o f an organization is, probably, one factor 

determ ining the cost curve. A larger organization implies greater average 

* Lang (1982: 77) has a tabic in which the acccptablc level of costs for legal information 

retrieval services is set out. It demonstrates that the majority of large offices are prepared to pay 

more than three times as much for such services as small offices. Lang defines small ofllccs as 

those with 1-3 lawyers, and large offices as those exceeding 10 lawyers (1972: 61) When 

compensated for the underlying facts, the survey docs actually demonstrate that the individual 

lawyers working in small offices arc prepared to pay as murh as. or mure than, those working in the 

larger olTiccs. Even so, the larger olficcs will have the advantage of a larger local database.

- 152 - 


distance from an officc to the local library or the local files, the bouk or facility 

desired is already in use by a colleague, etc.* 

A third factor will be related to this: the cost o f searching a large database is 

generally taken to be relatively higher than the cost of searching a sm aller 

database (Langefors, 1970: 227). As larger organizations accum ulate relatively 

larger local databases, the costs for searching these will also be larger. 

According to this argum ent, it may be productive to distinguish between 

‘large’ and ‘sm all’ organizations (though how these should be qualified will be 

relative to the country in question). Other factors being equal, large organizations 

may establish relatively larger local databases for the sam e cost per case. 

By doing this, the large organization creates a curve with a relatively long 

segment of modest inclination for variable costs. But the inclination nevertheless 

will be steeper than that o f the corresponding segm ent for small organizations: 

the size o f the organization itself and the size o f the local database will 

result in a comparatively steeper inclination o f the curve representing variable 

costs. T he contrast between ‘sm all’ and ‘large’ organizations is illustrated in 

Figure 2. 

FlG 2. Typical cost curves of small (dashed line) and large (solid line) organizations (functional 

efficiency excluded) 

Another relevant factor influencing the cost curve is the Junctional efficiency o f 

the user-constructed information system s. T h e m eaning o f this concept will be 

discussed in more detail in Section 4.2. Functional efficiency may be characterized 

as those features of an information system which facilitate retrieval, 

relevance assessment and access to the source docum ent (retrieval, relevance 

and source functions). O bviously, by establishing a library index, retrieval o f 

* I'his would seem supported by some results ol die German user survey, sre(ungjohann el al 

(1974 44) In ilns survey, die users identified causes for unsatisfactory information retrieval 

results The two lactors ranked highest included ‘lnformationen zu versireui' and ‘Literatur 

nicht hi der Bibliothek erhallluh' One would think that in a larger organization, both causes 

would be relativch more severe documents would l>e even more dispersed throughout the 

organization, and books would more frequently be on loan,

- 153 - 

J . Bing 

books from the library bccom cs more efficient. By m aking sum m aries of in- 

house reports on file, ii becom es easier to determ ine their relevance to a 

problem at hand. By subscribing to a com puterized service docum enting 

regulatory law in force, it becom es easier to have a copy o f the current form of 

an identified regulation. 

These exam ples must suffice at this point to illustrate what form increases in 

functional efficiency may take. Such measures will contribute to an increase in 

the costs for m aintaining the user-constructed information system without a 

corresponding increase in the coverage o f the local database. But these 

measures will bring down the variable costs, m aking the first segm ent o f the 

curve rise less steeply. W hether it is ‘rational’ to invest in such enhanced 

features will be an assessm ent based on whether the user on average needs to 

access a volum e o f docum ents greater than that indicated by the intersection of 

the curves representing the situation with and without the enhancem ent (Fig. 

3). 

Fig. 3. Costs curves, with (dashed line) and without (solid line) enhancement of the functional 

efficicncy of the user-constructed information system 

It would probably be possible to find further exam ples o f factors affecting the 

cost curve. T he main point of this section is not to provide an exhaustive list of 

such possible factors, but rather to exemplify how the curves m ay assist the 

reasoning regarding features o f the user-constructed information system . Such 

reasoning may be useful in determ ining the characteristics o f different user 

situations, and for com paring such situations. T his would seem to be true even 

when the curve itself cannot be determ ined in detail by empirical studies o f the 

situation of the user. 

3 .4 Availability discrimination 

T h e cost curves may be used for com paring the situations ol different users. As 

stated above, two users will rarely have an identical information situation:

User constructed legal information systems 

their choiccs in constructing their own individual information system s will 

vary. Consequently, the cost curves will be individual to the user. Pointing out 

that there exist différences in user situations is therefore o f small interest. 

There may, however, be unjustified differences between users, and such 

différences may be termed availability discrimination. 

In order to identify availability discrim ination, one has to justify the 

comparison of users. A comparison would seem to be justified if the area o f 

interest is (approximately) identical. 

One may imagine that a group o f lawyers is created o f all those with an 

identical area o f interest— for instance tax lawyers. For all these lawyers, the 

cost curves are determined. T hen this group is sub-divided by different criteria. 

If the average cost curves for the sub-groups are clearly different, one would 

maintain that this is a case o f availability discrim ination. 

A trivial way o f sub-dividing lawyers would be to have one group o f those 

residing and working within the capital (or larger cities), and one group o f 

those working elsewhere. As m entioned in Section 2.2, geographical distance is 

an availability factor. T he centrally situated lawyer probably has a better 

information situation, due to smaller com m unication costs (both in tim e and 

telecommunications rates), better access to central files or libraries (Eckhoff, 

1971: 14), etc. (On the other hand factors such as the rent o f office space, 

salaries, etc. may bring total costs up.) T h e discrimination o f the periphery in 

respect to a centre is a theme from the general policy debate in m any countries, 

and one should not be surprised to see this reflected in the information 

situation o f lawyers. 

Another frequently discussed sub-division is that between lawyers within and 

outside public administration. W ithin, for instance, the tax administration lawyers 

will have access to information system s denied to those outside— perhaps due 

to the very nature o f the information in these files (see Section 2.2 for exam ples 

of formal availability factors). T his will create a different information en viron 

ment for the two groups, which often may seem less than justified. 

A third sub division o f special interest in our context is the group with and 

without local access to computerized legal information services. A com puterized service 

may often imply relatively high m aintenance costs, an increase in the local 

database, and a dramatic increase in functional efficiency. Referring to our 

discussion in Section 3 .3 , one may maintain that this sub-division will 

approximate the sub-division between large and small organizations, which 

may correspond roughly to the sub-division between organizations in and 

outside cities. In this is, perhaps, the core o f the problem posed by the tariff 

structures o f som e com puterized services: will they strengthen an existing 

availability discrimination thought to be less than desirable? Will the potential 

reduction of availability discrimination through new information technology 

not be brought about due to, for instance, tariff structures confirm ing 

existing differences? 

Availability discrimination is not always unjustified. T he exam ple o f 

geographical distance as a cause for availability discrimination is an exam ple of 

a problem which cannot be solved for legal information systems isolated for the 

more general policy problems o f centralization and decentralization. Formal 

availability factors— which will always create availability discrim ination— may 

perhaps be fully justified. But the existence o f availability discrim ination— o f 

which more exam ples can be given— provides a focal point for the critical 

examination o f legal information system s.

- 155 - 

J Bing 

4. A C T IV E A N D PA SSIV E U S E O F IN F O R M A T IO N SY ST E M S 

4 1 Introduction 

W hen discussing legal information system s, especially com puterized system s, 

the interest often concentrates on the efficiency o f the system in retrieving 

relevant docum ents. T h e presum ed situation o f the user implies a legal 

problem which the user is to solve. Legal problem s are solved by locating legal 

sources, from which applicable norm s are derived through interpretation. 

T his may be seen as the active use o f information system s. T he active use 

presumes a legal problem , and the user formulates search requests in order to 

retrieve possible relevant docum ents. This situation also requires that the 

information systems will permit the processing o f a problem -oriented request. 

A text retrieval system is extrem ely well designed for processing problem - 

oriented requests, accepting flexible and com plex queries on the sam e level o f 

specification as the docum ents them selves. 

But there is also another typical user situation, which often is associated with 

the conventional information system s— for instance, a legal journal. W hen 

receiving a new issue, the user will often browse through the journal. T h is is to 

be expected, as the system will typically com m unicate docum ents within his 

area o f interest. T he user has to m aintain his background knowledge to give 

off-the-cuff response to clients, and to be efficient in active use o f information 

system s. 

T his current-awareness function m ay be seen as passive use o f information 

system s. N o legal problem is being solved, the user only is brushing up his 

knowledge o f the law. * 

O ne should note that different system s are designed for different use. 

Journals, especially those approaching newsletters in form and content, will 

m ainly be o f interest for passive use. C ase reporters will be used both initially 

for keeping track o f developm ents (em phasized in som e jurisdictions such as 

the U S by the advance sheet service o f case reporters), and for later reference in 

active use. Com puterized services will rarely be used passively. 

It may be a point o f criticism o f com puterized services that they are designed 

with little thought for passive use. It should, for instance, be trivial to have a 

com m and displaying the most recent docum ents that have been added to the 

database as a current-awareness function. Som e services do include a 

newsletter, highlighting recent developm ents, more or less in the form o f an 

electronic journal. M ore attention should be paid to such functions for 

com puterized services, as passive use for practising lawyers is probably 

extrem ely important as they are required to give instant responses to the 

requests o f users. 

There is, as far as I know, no system offering a ‘forum function’, in which 

the users may discuss recent d evelopm ents, pin notes for the attention o f other 

users when working on a problem , etc. O n e should cxpcct that users would 

" User research has some information on the passive use of systems. It should be noted that 

there arc indications of conferences and conversations with colleagues playing an important role 

as passive information systems (Rawlence, 1975: 349; Technical Study I, 1977: 99, Kam ov, 

I97H: 24). In general, however, journals are highly ranked for maintaining background 

knowledge (Jungjohann ft at., 1974, Technical Study I, 1977: 99 (for ’routine use’), Karnov, 

197H '24-25). The studies also have a corresponding ranking for active use Here the journals 

disappear, and informalion systems su< h as compilations of statutes in force, case reporters and 

commentaries to the statutes are emphasized.

- 156 - 


find such alternative and improved ways o f com m unicating of interest because 

o f the vital part played by inter-lawyer com m unication. 

4.2 Functional efficiency 

Functional efficiency during active use o f an information system focuses on 

three different functions: 

1 The ability of (lie system to retrieve relevant docum ents efficiently, for 

instance, measured in recall and precision (retrieval function). 

2. The properties of a docum ent facilitating the rapid determ ination o f 

whether the docum ent is relevant or not, for instance, inclusion ol titles 

or abstracts (relevance function). 

3. The ability o f the system to produce the source speedily— the source 

being the document in a form which can be utilized in legal discourse 

(source function). 

T he different functions have been discussed in Bing (1982: 41 56, 136-149). 

It should be noted that a com puterized system generally im proves all three 

functions. A text retrieval system is a powerful retrieval tool. K W IC functions or 

focusing (highlighting) will facilitate relevance assessm ent in addition to 

properties of the docum ents them selves such as titles or abstracts. If the 

authentic source is included in the database (i.e ., the authentic text o f the 

statute or a case), the authoritative text is com m unicated instantly. It m ay be 

suggested that the success o f com puterized services relies on the total im provement 

in functional efficiency rather than in the retrieval capabilities alone— the 

latter often seem implied in discussions o f com puterized system s. 

T he user-constructed system will have features determ ining functional 

efficiency. T he major characteristic o f such system s, however, is that they 

exploit functions em bedded in the information services provided through 

subscription or purchase. 

For retrieval, the user will exploit back-of-the-book indexes, text retrieval 

system s, digests, citation indexes, etc. which are part o f the provided services. 

The user will not have one uniform retrieval system , but rather a m ultitude o f 

sub-systems that he has to m anipulate in order to access his local database. 

Most o f the retrieval systems will be designed only to access those docum ents 

which are part o f the database o f one provider-oriented system: the index of a 

book will only give access to that book; the index o f a case reporter will only 

give access to the reports published in that reporter; a text retrieval system will 

only give access to docum ents in the com puterized database, etc. T h e only 

exceptions will be designed as more general retrieval tools— a citation index 

may give access to more than one reporter; an annotated encyclopaedia may 

cite all major legal sources on an item, etc. But such more general retrieval 

tools will be quite specific and will not give access to the total database o f the 

user-constructed system . 

T his, then, will be a major defect in the user-constructed system s. T h e user 

will have to work with a num ber of different retrieval system s, with different 

‘search languages' (the index o f a case reporter also defines som e sort o f search 

language). O nly if a global service is offered— a service whose docum entation 

area closely corresponds with the area o f interest of the user, and with a high 

coverage—will the user avoid the reduced efficiency and increasing variable 

costs o f legal research

- 157 - 

J . Bing 

T he user m ay, o f course, invest in creating a retrieval function for his 

individual information system with the consequences for the cost curve 

indicated in Section 3.3. U ser research does indicate that lawyers rarely will 

establish such individual retrieval facilities.* 

For relevance assessm ent, this is also a function em bedded in the system s 

purchased by the user from the outside, and fewer problem s arc created by the 

profusion of different system s. R elevance is assessed on the basis o f a retrieved 

docum ent, and even if this function is solved differently from system to system , 

this does not create similar needs for an um brella function as in the retrieval 

function. 

T he same holds true for the source function. In order to access the authentic 

form o f a legal source, the user has to rely on services provided to him (with the 

exception of sources generated by, for instance, a court, which also will be 

relevant for future problems at that court, and which may be accessed by the 

users within the court through their ow n files). T he source function is critical to 

the lawyer— it is o f strictly lim ited interest to know o f the existence o f a 

probable relevant case if the text o f that case cannot be consulted. There are 

som e specialized providers such as libraries or docum entation centres that will 

make the authentic form available when the source is identified. 

T his brief discussion o f functional efficiency dem onstrates that with user- 

constructed systems it may be the diversification o f retrieval system s that is a 

defect the user may be able to repair by som e sort o f investm ent in the 

maintenance o f his own system . C om puterized legal information services 

generally have databases including the union o f a num ber o f conventional 

databases (for instance a great num ber o f volum es o f case reporters). T his may 

increase the efficiency in the user-constructed information system not only 

through the more efficient retrieval function, but also because the fragments 

are brought together under one um brella. 

4.3 Delegation 

U ser research has disclosed a not wholly expected tendency to delegate legal 

research. Technical Study I (1977: 33) found interm ediaries to be em ployed 

frequently in com puterized system s. T his was found mildly discouraging, as 

com puterized services are designed to be used by the lawyer him self, and to 

give feedback which the lawyer is expected to utilize, for instance, to 

reformulate his search request. 

In our context, delegation im plies that the user, with respect to his user- 

constructed information system , finds resources within his own organization to 

do legal research, generally increasing the variable costs. As discussed above, 

the user-constructed system will often contain a num ber o f retrieval system s, 

and it might be especially discouraging if it were found that delegation took 

' In the German user survey, the fourth most important cause of unsatisfactory retrieval was 

given as ‘Unvollkommcne Suchhilfen' (Jungjohann el al., 1974: 44) The study docs not, 

however, spccifv whether the unsatisfactory research tools were associated with the retrieval 

function provided in purchased information systems, or lack of adequate retrieval tools for the 

uscr-constructcd system. In an Italian survey, Rawlencc (1975: 374-375) looked into the 

libraries of 'advocati e procurati’ in Florence, finding that 50 per cent did not have any special 

system in their libraries, and 77 per cent were lac king any form of library index This is clearly an 

indication of a la« k of specific retrieval tools for the user-constructed system

User-conitrutled legal information lyitrms 

place to a large degree for a sub-system , which generally will have a high 

coverage and an efficient retrieval function, as in many com puterized services. 

But in this respect user research is not conclusive. It is true that lawyers as a 

rule do not delegate research. But m any state that this is sim ply because they do 

not have this possibility within their own organization— in Denm ark 40 per 

cent, in Germany an even greater fraction (U h lig, 1976: 61; K arnov, 1978: 

41-42). Looking at the G erm an survey, one will find that delegation takes 

place most frequently for lawyers in public service for senior staff, and for 

lawyers in private practice for those working in ‘large organizations’ (U h lig, 

1976: 62). 

Obviously the results m ay be interpreted as showing that when the organization 

offers the possibility for delegation, the lawyer will often use this opportunity 

in order to increase the resources put into legal research. T h e salaries of 

such staff may be considered part o f the m aintenance costs o f the user- 

constructed system , m aking the assessm ent o f whether their em ploym ent is 

‘rational’ similar to that indicated in Section 3.3. Alternatively the tim e spent 

by intermediaries on legal research may be seen as a variable cost related to the 

individual case. 

Furthermore, it would seem probable that com puterized inform ation 

systems are initially subscribed to by the same organizations that have 

resources for delegation. T he em ergence o f intermediaries would then only be 

a repetition o f a general them e rather than som ething special to the com puterized 

system s— though the focus on and analysis of the com puterized system s 

may have made such intermediaries more visible. 

It is probable that activities relating to the source function are delegated to a 

great extent— for instance, the copying o f a source text or other practical steps 

to be taken in order to secure the authentic text in an appropriate form for the 

‘end user’. On the other hand, relevance assessm ent would probably m ainly be 

carried out by the ‘end user’ him self, or al least delegation would here play a 

different role. It might be interesting to see user surveys concentrate on the 

different activities within user organizations, for instance, to assess the changes 

implied by the growing group o f ‘para-legals’ working with lawyers within 

m any jurisdictions. 

5. T E C H N O L O G IC A L C H A N G E A N D C O S T S 

In closing, one may em ploy som e o f the argum ents presented above in order to 

discuss the situation in which a user purchases a com puterized legal inform ation 

service. For the user-constructed information system , the access to a 

computerized service will have several im plications. 

T he first effect will be an extended local database. O bviously the degree o f 

extension will vary. For som e users, the com puterized service will greatly 

extend the database into docum entation areas quite beyond their primary area 

o f interest. For other users, the database will be almost identical to the local 

database already existing. By concentrating on these two ends o f a spectrum, 

one will see that for the first group, the m ain motivation will be access to a 

larger local database, while the second group will only subscribe to the service 

if the more efficient com puterized system brings down the costs for legal 

research. 

Looking at the cost curve, a subscription to a computerized service will

- 159 - 

J . King 

generally imply an increase in m aintenance costs. T h is will be due partly to 

purchase of local equipm ent (term inals, printers, m odem s) and partly to a flat 

subscription rate to the service (a m inim um fee or sim ilar rate). T h e absolute 

increase is difficult to assess, and is certainly relative to the situation o f the 

user. If the service presum es the purchase o f dedicated term inals and printers, 

the investment may be relatively high com pared to the general m aintenance 

costs o f the user’s total system . But if the user already has word processing 

equipment (also at his own desk), and this m ay be used for retrieval, the 

upgrading may be quite m arginal. As a rule, one must presum e som ewhat 

increased m aintenance costs, even if the com puterized service replaces one or 

more conventional system s to which the user formerly subscribed. 

The effect on variable costs is m ore difficult to assess, and should be 

considered from two angles. 

Firstly, one should consider situations in which the com puterized system 

greatly increases the local database. If the com puterized system is very general, 

an increase will often be the result. For a ‘rational’ user, this will be attractive 

if his area o f interest is wide. A general practising lawyer may have specialities, 

but usually has to tackle problem s across the whole range o f the legal system . 

For practical purposes, his local database com posed o f conventional services 

will have to be quite lim ited com pared with his area o f interest— his coverage 

will not be too high. T o this law yer, it w ould be tem pting to have a general 

com puterized service made available and in that w ay greatly increase the local 

database. The main effect would be an extension o f that segm ent o f the cost 

curve which has a modest inclination. W hether this segm ent by the purchase o f 

the computerized service becam e slightly steeper would perhaps not be 

decisive. 

Secondly one should consider situations where the user is very specialized. 

Then the computerized service offering a local database com pletely outside the 

user’s area o f interest would not be attractive. But if this user were offered a 

system with improved functional efficiency, this m ight bring the variable costs 

dow n— though not increasing the local database within his area o f interest, it 

might make the use o f information system s for this database less costly. 

T his indicates two typical user situations. T h ey are characterized m ainly in 

terms o f the area o f interest. A general practising law yer is an exam ple o f a 

user with a general and often vaguely defined area o f interest. H e would be 

tempted by a com puterized service offering an increase in the local database. A 

government agency is an exam ple o f a specialized user. T his agency would be 

tempted by a system bringing the variable costs o f legal research dow n. 

Actually a governm ent agency often has an information situation with a 

relatively steep variable cost curve. T his is because such an organization is 

often relatively large, the local database extensive and the functional efficiency 

in the user-constructed system relatively poor. T he two latter observations are 

related to the fact that in many agencies, their own prior decisions are an 

important legal source, but accessed by indexes which have to be kept up to 

date by manual and cum bersom e m eans. By making the sam e database 

available through a com puterized system , the variable costs in researching the 

files m ay be brought dow n. M oreover, the increased m aintenance cost is a 

question o f budget rather than a question o f profitable investm ent. Indeed it 

may be m aintained that many European system s have started out within public 

agencies for this reason. 

It is a matter of dispute whether a com puterized service will actually bring

- 160 - 


down variable costs for retrieval, or the average costs for legal research (the 

sum of m aintenance and variable costs for an average case). 

In his detailed analysis of the then proposed G erm an J U R IS system , Gluck 

(1976: 8 4-85, 91 and 94) estimated a reduction of man hours per user in public 

administration o f 1.4 hours and in legal firms of 1.7 hours. 

T he probable cost reduction from increased functional efficiency will have to 

be set against the additional variable costs from use o f the information retrieval 

services (fees to the service providers, which are generally tim e-related). 

Such a comparison would also be difficult to make, as tuer behaviour will 

probably change when a new information system is introduced. As m entioned 

above (Section 2 .3), ‘lack o f tim e’ is a major cause for not using information 

services. If this is due to the restraints in the situation o f the user, a more 

efficient information system may result in easing the frustration o f not being 

able to research the cases adequately while the sam e amount o f tim e per case is 

used for such research. T he result will not be a reduction o f costs for legal 

research, but more adequate research within the sam e cost restraints. 

Therefore a detailed calculation o f probable savings in terms o f tim e or 

m oney when introducing a com puterized service will be difficult to make, as we 

do not have sufficient insight to handle the dynam ic influence on user 

behaviour by the new system . Assessm ents may more easily be m ade on the 

rule-of-thumb principle: looking to w hether a potential user is characterized 

mainly by a general or specialized area o f interest, and considering the impact 

the additional com puterized service will have on his user-constructed inform ation 

system s— both in terms o f local database and functional efficiency. 

REFERENCES 

BING, J (1979). Legal sources: availability and acccss by inform ation systems. In: 

Proceedings o f the fourth symposium on legal data processing: The protection o f users, pp. 

19-38. Strasbourg: C ouncil o f Europe. 

b in g , J. (1982) Retlshge kommunikasjonsprosesser. Oslo: Norw egian University Press. 

b i n g .J and f r o y s t a o , D (1982). Rettskildebruk. CompLex, 3. Oslo: N orw egian U niversity 

Press. 

BING, J a n d h a k v o u ) , T (1977). Legal decisions and information systems. Oslo: N orw egian 

U niversity Press. 

b l e k e u R D (1974). Individ og informasjonsbehandling: et teoribidrag. In : To artiklcr 

om individ og informasjonsbehandling (R . D . Blekeli and K . S. Selm er, rd.s ) pp. 

1-40. Oslo: Norwegian Research C en ter for Com puters and Law . ( Papers on 

Computers and L aw N o . 7) 

c l e v e r d o n . C (1970). T h e C ranfield tests on indexing language devices. In : Introduction 

to information science ( T . Saracevic, ed ), pp. 6 0 8 -6 2 0 . N ew Y o rk : R R 

Bowkcr. 

E C K H O FF .T (1971). Rettskildelcere.Os\o: T a n u m -N o rli. 

ERIKSTAU. O M (1979). A comparative study in automatic text retrieval. Oslo: Norw egian 

Research C enter for Com puters and Law . ( Papers on Computers and L a w N o. 34) 

G t.UEK, R S (1976). YVirtschaflhchkeit junstischer Informationssysteme Darm stadt: 

S. T o eche-M ittler V erlag. 

K A R N o v, s (1978). Det juridiske informations system— en brugerunderstgelse Copenhagen: 

Rapport til Statens samfundsvidcnskabeligc forsknmgsrSd. 

lUNGJOHANN, K SEIDEL U . s o k r c e i . . w and U H l.lG s (1974). Infonnationsvcrhalten und 

Informalwnsbedarf von /urislen Datenverarheitung im Recht Beiheft 2

- 161 - 

J Bin

Asbjorn Kjonstad : 

- 163 - 

Taushetsplikt og bruk av EDB i helsesektoren 


Lov og rett 1085 . hefte 9 , side 483 - 507 . 

Også inntatt i H E L SE R E T T , side 73 . T ano 1987

- 165 - 

Taushetsplikt og bruk av EDB i helsesektoren 

Av professor dr.jur. Asbjørn Kjønstad 

1. Innledning 

1.1 Taushetsplikt og personvern 

EDB er for lengst tatt i bruk i norsk h elsev ese n og utbyggingen pågår med stor 

fart. Men den er ikke kommet s å langt som på m ange andre sektorer, f.eks. i 

bankvesen, reiselivsbransjen og trygdeetaten. Det er hensynet til effektivisering 

av h elsetjen esten e som først og fremst bestem m er utviklingen. 

Mot dette står ofte hensynet til p asientenes personvern. Det ivaretas av to 

hovedtyper av lovregler - reglene om helsearbeidernes taushetsplikt og reglene i 

personregisterloven av 9. juni 1978 nr. 48. Forholdet mellom d isse regelsettene 

kan oppsum m eres i følgende hovedprinsipper: 

Pasienten gir informasjon til helsearbeideren, som har taushetsplikt overfor 

om verdenen. Men det er m ange unntak fra taushetsplikten. Hvis vilkårene for 

unntak foreligger i et gitt tilfelle, kan helsearbeideren bringe opplysningene til 

andre. Men vedkom m ende som mottar opplysningene kan som regel ikke 

opprette registre over pasienter med mindre han/hun får konsesjon fra Datatilsynet, 

s e personregisterlovens § 9. I denne forbindelse vil Datatilsynet oppstille 

konsesjonsvilkår om hvilke opplysninger som kan registreres, hva de kan brukes 

til, kobling med andre registre m.v. Ellers gjelder reglene om den enkeltes 

innsynsrett i registret (personregisterlovens § 7) og reglene om sletting, retting 

og supplering av opplysninger (personregisterlovens § 8). 

I det folgende er det taushetsplikten som skal behandles. R eglene om personregister 

og Datatilsynet faller utenfor mitt tem a. Men det må n evnes at Datatilsynet 

ikke har kom petanse til å d isp en sere fra reglene om taushetsplikt. Dersom et 

helseregister bare kan få tak i de nødvendige opplysningene ved brudd på 

taushetsplikten, bør konsesjon nektes. D essuten vil Datatilsynet i konsesjonsvilkårene 

sette betingelser om hvilke opplysninger som kan innhentes til registret. 

1.2 Bestemmelser om taushetsplikt 

L egeloven av 13. juni 1980 nr. 42 inneholder ganske utførlige regler om tau sh etsplikt 

i §§ 31 til 37. H ovedbestem m elsen står i § 31 første ledd, som lyder: 

«En lege skal iaktta taushet og hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks 

Forfatteren er født 1943, cand.jur. 1970, dr.jur. 1978; konsulent i R ikstrygd everket 

1 9 7 1 -7 2 , universitetslektor, universitetsstipendiat og førsteam anuensis ved U niversitetet 

i O slo 1 9 7 2 -7 8 , professor i rettsvitenskap sam m e sted fra 1978. H an arb e id er sæ rlig 

m ed trygderett og erstatningsrett.

- 166 - 

leg em s- og sykdom sforhold eller andre personlige forhold som han får kunnskap om under 

sin legevirksom het.» 

Det er gitt tilsvarende bestem m elser om taushetsplikt i lovene for andre h elsearbeidere 

- tannleger, fysioterapeuter, sykepleiere, apotekere, proteseteknikere, 

pleiere i psykiatriske sykehus, psykologer og annet helsepersonell. D isse b estem 

m e lsen e er imidlertid korte og lite utførlige, og de må tolkes og utfylles ved 

hjelp av d e mer omfattende og detaljerte regler om taushetsplikt for leger. 

Taushetsplikten bør i det store og hele væ re den sam m e for leger og for andre 

helsearbeidere. 

Taushetsplikten gjelder for opplysninger som helsearbeiderne får under utøving 

av sin virksomhet. Det helsearbeideren får rede på i sin fritid og når han/hun 

ikke opptrer i egenskap av helsearbeider, faller altså utenfor taushetsplikten. 

H elsearbeideren kan få opplysninger ved at pasienten forteller om se g selv og 

sin e sym ptom er, ved undersøkelser, ved å lese journaler eller ved å snakke med 

andre helsearbeidere. Eldre bestem m elser om taushetsplikt knyttet se g til begrepet 

betroelse. Nå er det ikke bare betroelsene, men alt helsearbeideren får rede 

på om sykdom m er og personlige forhold under utøvelsen av sin virksomhet, som 

er underlagt taushetsplikt. 

Og alt som knytter se g til «folks legem s-og sykdomsforhold eller andre personlige 

forhold» er underlagt taushet. Det skilles ikke mellom mer eller mindre 

øm tålige opplysninger. O gså banale sykdommer og ufarlige personopplysninger 

er underlagt taushet. 

Plikten til å iaktta taushet innebærer at man ikke skal m eddele taushetsbelagte 

opplysninger til andre. Det kan skje ved muntlig eller skriftlige m eddelelser, eller 

ved at man lar sine papirer flyte på skrivebordet slik at vaskehjelpen eller andre 

får s e dem . Loven er utformet slik at helsearbeideren har plikt til å utvise aktivitet 

for å hindre at opplysninger kommer ut. 

J eg skal her ikke gå nærmere inn på en tolkning av legeloven s § 31 for å 

fastlegge taushetspliktens rettslige innhold.’ Det som allerede er nevnt, viser at 

taushetsplikten nå er strukket m eget langt. Kort og upresist kan det sie s at nesten 

alle personopplysninger som helsearbeideren får rede på, er underlagt tau sh etsplikt. 

Men det er m ange unntak, og noen av dem skal jeg gjøre rede for i punkt 3. 

1.3 Vurdering av bestemmelsene om taushetsplikt 

Det kan anføres viktige hensyn både for og imot at helsearbeiderne skal ha 

tausnetsplikt.* 

* S e n æ rm ere lovens forarbeider, N O U 1976:1 (Legers og tannlegers rettigheter og 

plikter) s. 6 5 -1 0 8 og O t.prp. nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 (O m lov om leger og om lov om tannleger) 

s. 1 3 4 -1 8 0 . 

2 S e n æ rm ere om aet tilsvarende spørsm ål for sosialarbeidere Asbjørn Kjønstad og Else 

Ø yen, Taushetsplikt i sosialsektoren, Bergen 1980 s. 2 1 -2 4 og 7 5 -1 0 8 .

- 167 - 

Det er to hovedhensyn som taler for taushetsplikten. For det første er det 

h ensynet til pasientens personverninteresser når det gjelder øm tålige opplysninger. 

De fleste ønsker ikke at opplysninger om en s sykdommer, svakheter og 

feiltrinn skal kunne bli «fritt vilt». For det andre taler hensynet til tillitsforholdet 

mellom helsearbeider og pasient for at det skal væ re taushetsplikt.Et skikkelig 

tillitsforhold a n s e e s som et viktig grunnlag for god behandling. Dersom helsearbeiderne 

ikke hadde taushetsplikt, ville noen av dem som har sykdomm er og 

so siale problemer, ikke oppsøke helsearbeider eller ikke gi alle opplysninger som 

er nødvendige for stille riktig d iagnose og gi adekvat behandling. 

Mot taushetsplikten kan det anføres at den fører til mye hemmelighold omkring 

sykdommer og so sia le problemer. Dersom helsearbeiderne ikke hadde tau sh etsplikt, 

kunne d e i større grad enn i dag drive folkeopplysning om hvorfor sykdom 

mer oppstår og hvordan de kan motvirkes. Det ville gi befolkningen økte kunnskaper 

om og forståelse for helseproblem er. Taushetsplikten er et hinder for at folk 

får innsikt i alt det god e som helsearbeiderne gjør og i de svakheter som finnes i 

h elseetaten . Taushetsplikten har blitt misbrukt til å skjule feil og dårlig arbeid 

blant helsepersonell. Videre er en streng taushetsplikt et visst hinder for teamarbeid 

og gruppearbeid. Taushetsplikten representerer o gså et hinder for at 

pasienter med sam m e lidelser finner fram til hverandre og blir til gjensidig hjelp 

og trøst. 

I Kina har man - ifølge Yngvar Løchen3 - ikke sosialarbeidere og psykologer. 

De so sia le problemer blir søkt løst gjennom nærmiljøet, og det blir ofte tatt 

kontakt med arbeidskamerater og naboer. L egene i Kina har ikke taushetsplikt. 

O perasjoner og annen legebehandling kan foregå offentlig. P asientene er deltakere, 

og folk kan væ re tilskuere til det hele. Et slikt åpent system fører utvilsomt til 

at folk får et nærm ere forhold til og større forståelse for sykdom m er og so siale 

problemer. 

Et annet eksem pel på et åpent system , som jeg selv har erfart, knytter se g til 

den italienske psykiatrireform. En pasient som ble tilbakeført til lokalmiljøet, vakte 

stor forargelse der. For å bøte på dette ble det tatt kontakt med ordføreren, og det 

ble arrangert et stort folkem øte hvor man drøftet pasienten. Her anførte man 

synspunkter som kunne føre til forståelse for hans problemer og toleranse 

overfor hans handlinger. Det ble framhevet at befolkningen ved sine holdninger 

og provokasjoner i stor grad måtte væ re ansvarlig for hans adferd. Problem ene 

ble i dette tilfelle søkt løst på en m åte som er uvant for o ss, og det skjedde uten at 

taushetsplikts- og personvernspørsm ål ble reist. Sam m e dag som dette ble vist 

på italiensk fjernsyn, kunne man gå i Peterskirken og s e på skriftestolene hvor 

det praktiseres en absolutt taushetsplikt. 

3 Y ngvar Løchen, Stol på egne krefter, Trom sø 1977, sæ rlig s. 85, 99. 123, 125 og 131.

- 168 - 

I vårt samfunn gjem m es helseproblem er og so sia le problemer bort i store 

helseinstitusjoner og byråkratiske organisasjoner, m ens andre deler av sam 

funnslivet er framme i d agens lys. F.eks. vet vi alle mye om trafikken som vi 

daglig ferdes i. Dersom h elsev esen et også i større grad kunne tre fram i 

sam funnslivet, ville vi kunne få bedre rede på hva som skjer der. Vi ville få større 

innsikt i helsespørsm ål og få større muligheter til selv å kunne ta vare på vår 

h else. 

1.4 Nærmere om problemstillingen her 

I flere offentlige utredninger og stortingsdokumenter er spørsm ålet om bruk av 

EDB i h elsev esen et drøftet.4 Her er også spørsm ålene om konfidensialitet og 

personvern tatt opp, men uten at det trekkes opp klare grenser for hvorvidt 

taushetsplikten stenger for etablering av persondatasystem er i helsesektoren. 

I det følgende er formålet å foreta en slik juridisk grenseoppgang. Framstillingen 

vil særlig knytte seg til store landsom fattende system er. Vi har allerede noen 

slike, og det er spørsmål om å opprette nye. 

Særlig kan det nevnes at det er spørsmål om å etablere et sentralt sykdom s- og 

skaderegister i N orge.5 Overlege Sverre Harvei og avdelingssjef Rolf Hansen 

ved S taten s institutt for folkehelse som har arbeidet med dette registret, har stilt 

m ateriale til disposisjon og gitt meg verdifulle impulser i forbindelse med utarbeidingen 

av denne artikkelen. 

2. B eg rep et tau sh etsp lik t (h oved m odeller) 

2.1 Problemstilling 

Taushetsplikten setter et forbud mot kommunikasjon av opplysninger. Det retter 

se g mot avgivere eller potensielle avgivere av opplysninger. Det setter ikke noe 

forbud mot å motta, lagre og bearbeide opplysninger. Her er imidlertid personregisterloven 

av stor betydning, se punkt 1.1 ovenfor. 

Det er endel uenighet blant jurister om begrepet taushetsplikt og hvor langt 

taushetsplikten rekker. Dette får betydning for hvorvidt den stenger for etablering 

4 S e sæ rlig N O U 1973:54 (Elektronisk databehandling i helsevesenet), N O U 1975:10 

(O ffentlig persondatasystem og personvern). St.m eld. nr. 35 for 1 9 7 8 -7 9 (Bruk av EDB i 

h elsevesenet) og Innst. S. nr. 178 for 1 9 7 9 -8 0 (Innstilling fra Sosialkom itéen om bruk av 

EDB i helsevesenet). 

5 S verre H arvei og Johan Lund i sam arbeid m ed Rolf H ansen, Sam m endrag av Notat 

om etablering av et nasjonalt sykdoms- og skaderegister (16. juni 1984), Utkast nr. I om 

Etablering av et sentralt sykdoms- og skaderegister (1. juli 1984) og Forprosjekt om 

etablering av et nasjonalt sykdoms- og skaderegister (1 5 . juli 1984).

- 169 - 

Professor Knut S. Selm er har oppstilt en nokså ekstrem utgave av organmo- 

dellen på helsevesenets område.® Han understreker at den tradisjonelle taus- 

hetspliktmodell er utilstrekkelig og at vi trenger «et nytt diskresjonsbegrep, som 

svarer bedre til den tekniske og organisatoriske virkelighet innen helsevesenet» 

(s. 118). Folkehelsen er en overordnet verdi i forhold til diskresjon, og av hensyn 

til folkehelsen er informasjonssystemet viktig. Informasjonsbehandlingen må 

imidlertid ligge innenfor helsesektoren, og utføres av personell som selv tilhører 

denne sektoren og som bruker sine egne maskiner. «Ettersom folkehelsen og 

m enneskeliv er overordnede verdier og ettersom datam askinen kan gi oss god 

hjelp til å fremme disse verdier, bør vi ikke nøle med å utvikle samordnede, 

autom atiske informasjonssystem er innenfor helsesektoren. Før vi gjør det, må vi 

skape et klart rettslig grunnlag og blant annet slå uttrykkelig fast at hverken leger 

eller pasienter kan tilbakeholde informasjon fra systemet» (s. 131). 

Selm er betrakter taushetsplikten som et forhold mellom den enkelte pasient og 

hele helseetaten. Den enkelte lege eller annen helsearbeider som pasienten 

møter, er bare en representant for og «innfallsporten til systemet» (s. 127). De 

opplysninger som vedkom m ende mottar, bør oppbevares av systemet og bør 

kunne meddeles alle som arbeider innen helsesektoren, og som trenger opplys 

ninger for å kunne løse sine oppgaver. I forholdet mellom helseetaten og det 

øvrige samfunn bør det imidlertid væ re vanntette skott. Det er her taushetsplikten 

bør væ re til hinder for kommunikasjon. Det skal svært mye til for at opplysninger 

skal kunne bringes ut fra helseetaten. 

Selm ers taushetspliktsmodell har viktige konsekvenser for mulighetene til å 

kunne bygge opp medisinske informasjonssystemer. Hvis hans syn på taushets 

plikten er juridisk holdbart eller autoriseres av lovgivende myndigheter, er veien 

åpen for etablering av et gigantisk EDB-basert informasjonssystem som kan 

inneholde en rekke medisinske opplysninger om alle nordmenn. Samtidig vil 

dette systemet væ re skjerm et slik at opplysninger ikke kommer utenfor helseper- 

sonellgruppene. 

Den modell som Selm er har oppstilt, er et tankevekkende alternativ til den 

tradisjonelle taushetspliktmodell. Den tar neppe sikte på å gi en korrekt beskri 

velse og sam m enfatning av gjeldende norsk rett. Likevel kan man ofte se at 

S elm er har blitt oppfattet slik. 

E tter min mening går Selm er for langt i å innskrenke taushetsplikten og 

pasientvernet. Hans modell har ikke blitt lagt til grunn i lovgivningen, f.eks. ikke i 

den nye legeloven, som ble vedtatt etter at Selm er skrev sin artikkel. Adgangen til 

å gi opplysninger til annet helsepersonell og m edhjelpere reguleres av en 

uttrykkelig bestem m else i legelovens § 34, se punkt 3.4 nedenfor. Andre bestem- 

e K nut S. Selm er, M edisinske inform asjonssystem er - en utfordrende blanding av 

velsig nelser og farer, i S elm er og Blekeli. D ata og personvern, Oslo 1977 s. 1 1 7 -1 3 2 .

- 170 - 

av helseregistre. I det følgende skal jeg gjøre rede for de ulike taushetspliktm o- 

deller som ser ut til å prege tankegangen hos dem i Norge som har beskjeftiget 

seg med denne problematikken. 

2.2 Den tradisjonelle taushetspliktmodell 

Først skal jeg si litt om den tradisjonelle og strenge taushetspliktmodell. I eldre 

juridisk litteratur om legers, presters og advokaters taushetsplikt møter man et 

klart hovedsyn på denne plikts hovedinnhold: Forholdet mellom legen og pasien 

ten, mellom presten og skriftebarnet, mellom advokaten og klienten framstilles 

som et en-til-en-forhold. 

Etter den tradisjonelle modell sitter legen og pasienten i et rom alene, og det er 

lydisolerte vegger mot omverdenen. De opplysninger som pasienten betror 

legen, skal ikke bringes videre til andre. Det samme gjelder forholdet mellom 

presten og skriftebarnet og mellom advokaten og klienten. Denne modellen er 

synliggjort i katolske kirker hvor man har skriftestoler med avlukke for skriftefaren 

og skriftebarnet. 

Hvis denne taushetspliktmodell legges til grunn, kan selvsagt helsearbeiderne 

ikke avgi opplysninger til dem som har ansvaret for helseregister. Taushetsplik 

ten gjelder overfor disse selv om også de tilhører helseetaten og/eller selv om de 

også har taushetsplikt. Etter denne modell blir taushetsplikten et effektivt hinder 

mot oppbygging av store og små helseregistre. Den enkelte helsearbeider kan 

imidlertid ha en personlig liten datamaskin (PC) som ingen andre har tilgang til. 

2.3 Organmodellen 

Etter denne modellen er det den enkelte etat, det enkelte forvaltningsorgan, det 

enkelte sykehus o.l. som har taushetsplikt. Det er altså ikke taushetsplikt mellom 

forskjellige personer som befinner seg i samme organ; taushetsplikten får bare 

betydning i forholdet mellom organet og omverdenen. 

Forvaltningsloven av 10. februar 1967 bygger tildels på et slikt syn på taus 

hetsplikten. Det gjelder særlig § 13 b nr. 5 og 6 hvor det heter at taushetsplikten 

ikke er til hinder for at «forvaltningsorganet» i visse tilfeller gir opplysninger til 

andre forvaltningsorganer og anmelder lovbrudd. Her avpersonifiseres altså 

taushetsplikten. 

Et tilsvarende syn på taushetsplikten har i stor grad vært lagt til grunn på 

sykehus. Innen den enkelte sykehusavdeling flyter opplysninger i stor grad fritt 

mellom alle ansatte, og taushetsplikten praktiseres først og fremst i forholdet til 

omverdenen. Enkelte har også sett sykehuset som en enhet, hvor opplysninger 

kan flyte innad, men hvor taushetsplikten er en barrikade mot at de flyter ut fra 

det enkelte sykehus. Hvis dette er holdbart, kan det enkelte sykehus ha sitt eget 

EDB-anlegg med medisinske opplysninger om alle pasienter, men de kan ikke 

gis videre til sentralt helseregister.

- 171 - 

meiser regulerer forholdet til om verdenen, hvor det på ingen måte er vanntette 

skott. 

2.4 Relativistiske taushetspliktmodeller 

Når man skal beskrive gjeldende norsk rett må det riktige utgangspunkt etter min 

mening fortsatt væ re at taushetsplikten er et forhold mellom den enkelte pasient 

og den enkelte helsearbeider. M en taushetsplikten er ikke absolutt. Hvor det 

foreligger hjemmel i lov eller sam tykke fra pasienten, kan opplysninger bringes til 

forskjellige grupper av utenforstående. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag 

for å m eddele seg til en annen at denne selv har taushetsplikt og/eller arbeider i 

sam m e etat. 

Helsearbeideren og pasienten inngår i et sosialt nettverk hvor en rekke andre 

personer og institusjoner befinner seg. Det er aktuelt for helsearbeideren å 

utveksle opplysninger med pasientens slektninger, venner, naboer, arbeidsgiver, 

trygdekontor, sosialkontor, politi, presse, forskning, forskjellige helseregistre og 

m ange andre. Når taushetspliktens rettslige innhold skal beskrives, må man etter 

min mening ta for seg forholdet mellom helsearbeideren og hver av disse 

gruppene. Man vil da finne ut at det kan, eventuelt skal, gis visse opplysninger i 

noen relasjoner, men ikke i andre relasjoner. Dette kan man bare finne ut ved å 

tolke gjeldende lovgivning. 

De lovbestemte unntak fra taushetsplikten har økt i de senere år. Bare på 

helsesektorens om råde er det ca. 50 bestem m elser som gjør unntak fra taushets 

plikten. På sam m e m åte som den private eiendom srett har blitt innskrenket ved 

nye lovbestem m elser, har taushetsplikten blitt innskrenket. Dette er uttrykk for en 

samfunnsform hvor kollektive interesser tillegges stadig større vekt enn enkeltin- 

dividenes interesser. Individuelle interesser må vike for samfunnsmessige inte 

resser. 

Det kan anføres m ange og sterke grunner for alle unntakene fra taushetsplik 

ten. Det gjelder f.eks. regler om melding av smittsomme og epidemiske sykdom 

mer, regler som gir muligheter for å drive medisinsk forskning, regler som tar 

sikte på å redusere forbruk av narkotiske stoffer og medisiner osv. Jeg skal 

komm e næ rm ere inn på noen av disse unntakene i punkt 3 nedenfor. Her vil jeg 

bare understreke at selve m engden av unntak bidrar til å uthule grunnprinsippet 

om at det foreligger taushetsplikt. 

Den relativistiske taushetspliktm odell er en bastard - en krysning av den 

tradisjonelle taushetspliktm odell og det åpne samfunn hvor alle kan snakke om 

det de vil med hverandre. I noen relasjoner har man taushetsplikt, mens man i 

relasjon til andre personer og institusjoner har en informasjonsplikt eller infor 

masjonsrett. 

Den relativistiske taushetspliktm odell representerer et blandingssystem, som 

er karakteristisk for de nordiske velferdsstater. På samme måte som vi har

- 172 - 

blandingsøkonomi, har vi også en blanding av regler om taushetsplikt og regler 

om rett og plikt til å meddele opplysninger. Den relativistiske taushetspliktmodell 

kan også benevnes som velferdsstatens taushetspliktmodell. 

2.5 Gradering av opplysninger 

En viktig taushetspliktmodell framgår av sikkerhetsinstruksen av 17. mars 1972. 

Den gjelder dokumenter som er av betydning for rikets sikkerhet, det internasjo 

nale forsvarspolitiske samarbeid eller som er av særlig betydning for forholdet til 

frem m ede makter. Etter instruksens § 2 skilles det mellom fire hovedtyper av 

opplysninger: Begrenset, konfidensielle, hemmelige og strengt hem m elige opp 

lysninger.7 

Opplysningene graderes her etter hvor mange og hvilke personer som skal ha 

tilgang til dem. Det er ikke slik at opplysningene kan flyte fritt mellom alle som 

tilhører sam m e organ. Det skilles mellom forskjellige personer, som i ulik grad gis 

adgang til forskjellige typer av opplysninger. 

Et sikkerhetsgraden dokument skal bare «gjøres kjent for personer som av 

tjenestlige grunner må kjenne innholdet», se sikkerhetsinstruksens § 6. Dette er 

et eksem pel på det såkalte «need to know-prinsippet». Dokum enter som er 

m erket strengt hemmelig, hemmelig eller konfidensielt kan bare gis til personer 

som er autorisert etter sikkerhetsinstruksens § 11. Autorisasjon skjer på grun 

nlag av en sikkerhetsklarering som innebærer at vedkommende finnes skikket til 

å behandle taushetsbelagte opplysninger. Spørsmålet om hvem som skal autori 

seres avgjøres av sikkerhetstjenesten, som ledes av forsvarssjefen. I hvert 

forvaltningsorgan har den øverste sjef, for eksem pel statsrådene i departem en 

tene, ansvaret for sikkerhetstjenesten. 

Tenkning som bygger på denne taushetspliktmodell, kan man også finne i 

utredninger hvor helsearbeidernes taushetsplikt og EDB i helsevesenet omtales. 

D et argum enteres for eksempel med at mindre sensitive opplysninger må kunne 

gis til personer og systemer som oppbevarer disse trygt og som selv har streng 

taushetsplikt. En slik tenkning ligger ikke til grunn for den nye legeloven, som 

etter min mening bygger på en relativistisk taushetspliktmodell. 

2 .6 Standardteorien eller rettighetsteorien 

Ved fastlegging av hvor langt taushetsplikten rekker, må man først og fremst 

undersøke gjeldende lovgivning. Ved tolkningen av bestem m elser om taushets 

plikt, er det to hovedsyn som gjøres gjeldende. De kan karakteriseres ved 

stikkordene standardteorien og rettighetsteorien. 

Trygve Leivestad har i en artikkel fra 1954 framhevet at taushetsplikten ikke er 

7 S e P e r Helset, Hem m elighold og dem okrati, O slo 1981, særlig s. 5 1 -5 2 , 9 3 -9 5 og 

2 2 0 -2 3 1 og Einar Høgetveit. Hvor hem m elig?, Oslo 19 81, særlig s. 3 7 -4 2 .

- 173 - 

noen absolutt plikt, men en rettslig standard.8 Hjemmel for dette syn finner 

Leivestad i rettsstridsreservasjonen, se punkt 3.14 nedenfor. Han uttaler blant 

annet at taushetspliktens «innhold vil i vesentlig grad m åtte bestem m es ikke ved 

direkte lovtolkning, men ved alminnelig rettsfølelse og det som blant leger 

betraktes som god læ geskikk». Det understrekes til stadighet i artikkelen at 

taushetsplikten er en relativ, vag, ubestemt, skjønnsmessig og elastisk norm. I 

stor grad fastlegges normens innhold under henvisning til alminnelig folkeskikk, 

sunn rettsfølelse, god legeskikk og legers vurderinger. 

S am m e syn på taushetsplikten er kommet til uttrykk i proposisjonene til ny 

legelov og ny jordm orlov.9 Det er ingen hemmelighet at begge disse proposisjo 

nene er konsipert av høyesterettsdom m er Leivestad. Synspunktene får større 

rettskildevekt når de inntas i lovforarbeider enn når de bare er å finne i en eldre 

tidsskriftartikkel. 

Jeg er meget skeptisk til en slik tøyelig og uklar taushetsplikt. Den represente 

rer et alvorlig skår i pasientenes rettssikkerhet. Idet man avgir en opplysning om 

seg selv til en helsearbeider, bør man i størst mulig grad kunne forutberekne hvor 

den senere lovlig kan havne. Etter min mening må det væ re en målsetting å 

oppstille mest mulig presise regler om hvor langt taushetsplikten rekker. Dette 

var etter min mening en hovedmålsetting for Legelovutvalget, som utarbeidet 

utkast til nye regler om taushetsplikt i legeloven. Jeg var sekretæ r for dette 

utvalget, og ved skrivningen av utredningen bygde jeg på en hovedtanke (teori) 

om at legenes plikter og pasientenes rettigheter skulle beskrives så nøyaktig som 

mulig i lovteksten. Etter rettighetsteorien må lovens ordlyd væ re den mest 

sentrale rettskildefaktor når gjeldende rett skal fastlegges. 

Spørsmålet om standardteorien eller rettighetsteorien skal legges til grunn får 

betydning for adgangen til å etablere medisinske informasjonssystemer. H el 

searbeiderens egne m eninger får stor betydning etter standardteorien, men 

mindre betydning etter rettighetsteorien. Hvis helsearbeiderne er positive overfor 

slike systemer, kan unntakene fra taushetsplikten etter standardteorien tolkes 

utvidende slik at adgangen til å etablere systemer blir stor. Hvis helsearbeiderne 

er negative til slike systemer, blir adgangen til å etablere dem begrenset. Etter 

rettighetsteorien vil helsearbeidernes mening ikke ha så stor betydning, mens 

større vekt vil bli lagt på lovens ordlyd, formål, forarbeider o.l. 

For min del er jeg tilhenger av rettighetsteorien, og den vil bli lagt til grunn i det 

følgende. Det kan få stor betydning for de konklusjoner som jeg trekker. 

» Trygve Leivestad, Læ gers taushetsplikt, Nordisk Tidsskrift for K rim inalvidenskab, 

19 54 s. 2 9 5 -3 1 3 . 

s O t.prp. nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 (O m lov om leger og om lov om tannleger) s. 1 7 9 -8 0 og 

O t.prp. nr. 32 for 1 9 8 4 -8 5 (O m lov om jordm ødre) s. 23.

- 174 - 

3. Unntakene fra taushetsplikten 

Grensene for taushetsplikten etter legelovens § 31 første ledd 

Som nevnt under punkt 1.2 er nesten alle opplysninger om pasienter som 

helsearbeidere sitter inne med, underlagt taushetsplikt. Men det må dreie seg om 

opplysninger som knytter seg til identifiserbare enkeltpersoner. Dette er i praksis 

opplysninger som knytter seg til en pasients navn og/eller fødselsnum mer. 

Dersom det dreier seg om mindre sensitive opplysninger kan mye tale for å 

tillate at de registreres hvis det er viktig av hensyn til folkehelsen og/eller 

institusjonens drift. Etter forvaltningslovens § 13 annet ledd foreligger det ikke 

taushetsplikt med hensyn til en persons «fødested, fødselsdato og personnum 

mer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted». Noe tilsvarende 

unntak er ikke oppstilt i legeloven, så etter denne loven foreligger det derfor også 

taushetsplikt om slike forhold. 

Dessuten må det framheves at det selv etter forvaltningsloven foreligger 

taushetsplikt dersom «slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold 

som må anses som personlige». Som regel vil det at en person er innlagt på 

sykehus si ganske meget om hans helsesituasjon. Og det at han ligger på en 

bestemt avdeling, vil ofte gi viktig informasjon om hvilken sykdomstype det dreier 

seg om. Dette omfattes av taushetsplikten. 

Taushetsplikten er ikke til hinder for at helsearbeideren selv skriver ned 

opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Den kan neppe heller væ re til hinder 

for at han lagrer og bearbeider slike opplysninger ved hjelp av EDB. Det er i 

relasjon til denne taushetsplikten i prinsippet uten betydning om medisinske 

opplysninger er ført i protokoller, på kartotekkort, på hullkort, hullstrimler eller 

magnetbånd. 

EDB kan gi muligheter til misbruk av taushetsbelagte opplysninger på en helt 

annen måte enn vanlige manuelle kartoteker og journaler. F.eks. kan den som 

har tilgang til flere registre, ved hjelp av EDB på en rask måte få tak i m engder av 

opplysninger om den enkelte pasient. Ved å sam m enstille opplysninger som 

ligger spredt på forskjellige steder, kan man få inngående kjennskap til den 

enkelte. 

Ofte kan EDB ikke anvendes uten at EDB-personell får tilgang til taushetsbe 

lagte opplysninger. Som det framgår av punkt 3.4 nedenfor, er det oppstilt visse 

begrensninger i helsearbeidernes adgang til å gjøre taushetsbelagte opplysnin 

ger tilgjengelige for annet helsepersonell og m edhjelpere. 

3.2 Samtykke etter legelovens § 32 

Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra pasienten, se legelovens § 32. 

Dette viser at den verner om en privat rettighet som pasienten har fri rådighet

- 175 - 

over. I en lærebok om sosialt arbeid uttales det: «Akkurat som en har rett til å eie 

ting, har enhver rett til å rå over sine hem m eligheter.»10 

Den omstendighet at taushetsplikten kan oppheves ved samtykke, gjør at det 

er mindre behov for andre innskrenkninger i taushetsplikten. Når taushetsplikten 

oppheves i samråd med pasienten, vil tillitsforholdet mellom pasient og helsear 

beider sjelden bli skadet. 

Medisinske registre kan opprettes over pasienter som selv er villige til å væ re 

med på dette. Men noen vil nekte å væ re med, og da blir registret mangelfullt. 

Dessuten er det tungvint å innhente samtykke fra alle pasienter. Sam tykke er 

derfor et lite tjenlig middel som grunnlag for å opprette medisinske informasjons 

systemer. 

3.3 Sakkyndig etter legelovens § 33 

Legelovens § 33 gjelder når en lege opptrer som sakkyndig for en oppdragsgiver, 

og pasienten har da m er preg av å væ re gjenstand for granskning enn å væ re 

vanlig pasient. 

Når det gjelder helseregistre, kan helsedirektøren/registret anses som 

oppdragsgiver og den enkelte helseinstitusjon/lege som oppdragsm ottaker (sak 

kyndig). Den sakkyndige kan da «uhindret av taushetsplikt gi oppdragsgiver 

opplysninger om forhold han har fått rede på under utførelsen av oppdraget». I 

det foreliggende tilfelle er det imidlertid spørsmål om å gi opplysninger som 

vedkommende har fått under ordinæ r medisinsk behandling, til et sentralt regis 

ter. Legelovens § 32 kan derfor ikke gi hjemmel for innhenting av taushetsbelagte 

opplysninger til bruk for helseregistre. 

3.4 Kommunikasjon av opplysninger innen helsesektoren etter legelovens § 34 

Legelovens § 34 gir en vid adgang til å bringe opplysninger fra en helsearbeider 

til en annen person som befinner seg innenfor helsesektoren. Bestemmelsen 

lyder: 

«Taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til annet helsepersonell eller 

m edhjelper av hensyn til undersøkelsen eller behandlingen av en pasient m ed m indre 

denne m otsetter seg dette, og det etter forholdene kan og bør respekteres. 

H elsepersonell og andre som sam arb eid er m ed eller bistår legen i hans virksom het har 

sam m e taushetsplikt som han.» 

Etter denne bestem m elsen kan legen gi opplysninger til «annet helsepersonell 

eller m edhjelper». Kommunikasjon kan skje innen den enkelte institusjon, m el 

lom forskjellige institusjoner og i forhold til privatpraktiserende leger, psykologer, 

’o B iestek, Klient - S osialarbeider, Kristiansand 1972 s. 13.

- 176 - 

fysioterapeuter og andre. Derimot kan det ikke skje kommunikasjon med trygde 

funksjonærer, sosialarbeidere og andre som befinner seg utenfor helseetaten. 

I legelovens forarbeider brukes begrepet «annet helsepersonell» om helsearbei 

dere som sam arbeider med leger på like fot og utfører arbeidsoppgaver på 

selvstendig grunnlag (team arbeid). Begrepet «m edhjelper» brukes om den som 

står i et underordningsforhold til legen og bistår ham i utøvelsen av hans virksomhet. 

Som eksem pel på grupper som ikke anses som helsepersonell, nevnes rengjø 

ringshjelp, kokker, kontorpersonale, maskinister, vaktm estre og vedlikeholdsar 

beidere. 1' Som helsepersonell må anses alle grupper som haregne profesjonslover 

eller som går inn under loven om godkjenning av annet helsepersonell. 

Det kan reises spørsmål om EDB-personell kan anses som «annet helseperso 

nell eller m edhjelpere». Kan helsearbeideren gi opplysninger og gjøre dokumenter 

tilgjengelige for EDB-personell? 

De har en helt annen utdanning og yrkeserfaring enn vanlig helsepersonell og 

deres tradisjonelle m edhjelpere. De driver ikke direkte pasientrettet virksomhet. 

EDB-personell kan i stor grad likestilles med vaktm estre og andre som stort sett 

utfører sam m e arbeid på sykehus som på øvrige arbeidsplasser. 

De opplysninger helsearbeiderne girtil annet helsepersonell, ersom regel knyttet 

til behandlingen av den enkelte pasient. Ved bruk av EDB gis det store mengder av 

opplysninger til en personalstab som opptrer ganske uavhengig av den helsearbei 

der som ble «betrodd» opplysningene. Dessuten kan man neppe få så sikre 

system er at opplysninger ikke blir tilgjengelig for ulovlig bruk. 

EDB-personell kan etter min mening neppe anses som helsepersonell. Det må 

gjolde når de befinner seg utenfor helsesektoren, men det må antakelig også gjelde 

selv om de befinner seg innenfor helsesektoren. Derimot er det mulig at de i slike 

tilfeller kan anses som legens medhjelper. 

Opplysninger kan gis til medhjelperen hvis det er «av hensyn til undersøkelsen og 

behandlingen av en pasient». Dette gir hjemmel for bruk av EDB i laboratorier, ved 

berekning av stråledoserved kreftbehandling og liknende pasientrettet virksomhet. 

Derimot gir legelovens § 34 ikke hjemmel for bruk av pasientopplysninger når 

formålet er forebyggende og planleggende helsearbeid. Det faller utenfor uttrykket 

«undersøkelsen og behandlingen av en pasient». Dette innebærer at § 34 er av 

begrenset interesse som hjemmel for å etablere store helseregistre. 

3.5 Anonymisering elter legelovens § 36 første ledd 

Plikten til å «iaktta taushet» brytes ikke hvis et tilfelle kan omtales slik at det ikke blir 

mulig å identifisere pasienten. 

Dette innebærer at det kan etableres helseregistre som ikke inneholder pasien- 

" N O U 1976:1 s. 9 4 -9 5 og O t.prp nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 s. 1 6 2 -1 6 3 .

- 177 - 

tenes navn, fødselsnum m er eller andre kjennetegn som er egnet til å identifisere 

den enkelte pasient. EDB kan benyttes i regnskapsføring, kontroll av lagerm ate- 

riell o.l. uten at det vil væ re i strid med taushetsplikten. 

I noen grad har helseregistre vært bygd opp ved bruk av andre num mer på 

pasienter enn fødselsnum rene. Hvorvidt dette fører til at man går klar av taus 

hetsplikten, avhenger av om mottakeren av opplysningene har mulighet til å 

bringe på det rene hvem opplysningene angår. 

Dersom det etableres et pasientnum m ersystem som brukes over alt eller i 

store deler av helseetaten, m å det antakelig likestilles med bruk av det ordinære 

fødselsnum meret. Et num m ersystem med begrenset anvendelsesom råde vil 

imidlertid kunne tilfredsstille kravet om anonymisering. Men hvis «nøkkelen» for 

transformering av pasientnum m er til fødselsnummer ligger i helseregistret, vil 

meddeling av opplysninger til det ikke gå klar av taushetsplikten. 

3.6 Forskning etter legelovens § 36 annet ledd 

O pplysninger kan brukes til forskning hvis pasienten samtykker, se punkt 3.2 

ovenfor. Men selv uten sam tykke fra pasienten kan opplysninger brukes til 

forskning hvis Sosialdepartem entet samtykker etter legelovens § 36. Dette er 

den eneste bestem m else i legeloven hvor offentlige myndigheter er gitt kom pe 

tanse til å dispensere fra taushetsplikten. 

Det har væ rt hevdet at legelovens § 36 ikke gjelder avgivelse av opplysninger 

fra sykehus, men at forvaltningslovens § 13 d da kommer til anvendelse.'2 Her 

gis departem entet fullmakt til å bestem m e at forvaltningsorgan kan eller skal gi 

opplysninger til bruk for forskning, og at dette skal skje uten hinder av organets 

taushetsplikt etter § 13. Denne bestem m elsen svarer stort sett til legelovens 

§ 36, og det er av mindre betydning hvilken bestem m else som anvendes. For min 

del synes jeg det er lite treffende og betegne et sykehus som et forvaltningsorgan 

når det driver pasientrettet virksomhet og mottar betroelser. Derfor bør legelo 

vens § 36 komm e til anvendelse. 

Etter dette blir det vanskelig å avgjøre hva som ligger i uttrykket «medisinsk 

forskning». Antakelig må det kunne tolkes nokså vidt. slik at det også for 

eksem pel om fatter utredninger som er av betydning for planlegging av helsetje 

nestene. Det innebæ rer at legelovens § 36 annet ledd kan gi hjemmel for 

etablering av en rekke forskningsregistre. 

3.7 Epidemiske og smittsomme sykdommer i følge legelovens § 39 

Det er viktig at helsem yndighetene har oversikt over slike sykdommer og kan 

hindre at de utbrer seg. Dette er bakgrunnen for legelovens § 39, hvoretter leger 

« S e Lars Jacob Blanck, P ersonvern og personregisterlov - sykehusets ansvar, H e ls e 

tjenesten , nr. 1/2 tor 19 85 s. 3 - 5 .

- 178 - 

har plikt til å «sende oppgave til helserådet over de tilfelle av epidemiske og 

sm ittsom m e sykdommer som han har iakttatt.» 

Bestem m elsen må sees i sammenheng med sunnhetsloven av 1860 §§ 14 og 

20, tuberkuloseloven av 1900 §§ 2, 4 og 12 og kjønnssykeloven av 1947 § 6. 

I henhold til denne lovgivning er det ganske stor adgang og plikt til å melde 

sm ittsom m e og epidemiske sykdommer. De fleste m eldingene er ikke person- 

identifiserbare. 

Når det gjelder smittsomme og epidemiske sykdommer, er det altså uttrykkelig 

gjort unntak fra taushetsplikten. På grunnlag av disse unntakene er det opprettet 

flere registre. Særlig viktig er meldesystemet for infeksjonssykdommer, som 

føres av Statens institutt for folkehelse, og tuberkuloseregistret og andre registre 

som føres av Statens skjermbildefotografering. Men disse unntakene gir ikke 

hjem m el for å etablere helseregistre, som skal omfatte sykdommer og skader 

som ikke ansees som epidemiske eller smittsomme. 

3.8 Fødsler etter legelovens § 40 

Etter legelovens § 40 første ledd skal lege gi melding om fødsler. Departem entet 

kan gi næ rm ere regler om meldingene. Bestem m elsen må sees i sammenheng 

med barnelovens og jordmorlovens regler om plikt til å melde fødsler. 

Det er opprettet et medisinsk fødselsregister, som har til formål å framskaffe 

informasjon til sentrale og lokale helsem yndigheter.13 Det skal gi grunnlag for å 

overvåke og føre tilsyn med helseforholdene for mor og barn. og for å iverksette 

tiltak med sikte på å fremme helseforholdene for mor og barn. 

Etter legeloven er det bare selve fødslene som skal meldes. I stor grad blir det 

imidlertid også krevd opplysninger om moren, om svangerskapet, om barnets 

tilstand, om det har funksjonshemninger m.v. Det medisinske fødselsregistret er 

for enkelte området av landet også utvidet til å omfatte visse opplysninger i 

barnets første leveår (ettårs-kontroll, fireårs-kontroll og førsteklasse-skole- 

undersøkelse). Dette er forskningsdeler som det nå visstnok er meningen å ta ut 

av registret. 

Det er tvilsomt om legeloven gir hjemmel til å registrere så utførlige opplysnin 

ger om moren og svangerskapet og om barnet etter fødselen. Departem entet har 

myndighet til å gi nærm ere forskrifter om hvilke opplysninger som skal gis uten 

hinder av taushetsplikten, men har enda ikke gjort det. Støtte for en ganske vid 

opplysningsplikt kan man imidlertid finne i en kgl. res. av 19. juni 1936 i henhold 

til den gam le legeloven, nærmere regler fra Sosialdepartem entet, to rundskriv fra 

13 S tatutter for Medisinsk Fødselsregister, fastsatt av H elsedirektoratet 14. novem ber 

1984.

- 179 - 

Helsedirektoratet av lø e e 1“ og uttalelser i legelovens forarbeider.15 

Datatilsynet har den 28. novem ber 1984 gitt konsesjon til å opprette det 

medisinske fødselsregistret, og det framgår av konsesjonsvilkårene hvjlke 

opplysninger som skal kunne registreres. Det kan reises spørsmål om Datatilsy 

net har gjennomtenkt tilstrekkelig hvilke opplysninger som kan innhentes fra 

leger og jordmødre uten hensyn til deres taushetsplikt. Dette skal jeg ikke gå 

næ rm ere inn på her, men bare understreke at man ikke alltid kan stole på at 

Datatilsynet våker over taushetsplikten, og lovgiveren har heller ikke uttalt at 

Datatilsynet skal gjøre det. 

Fødselsregistret viser at det kan væ re en tendens til at et register som er 

etablert, utvides til å om fatte nye opplysninger. Sosialdepartem entet burde ha 

gitt nærm ere og klarere regler om hvilke opplysninger som kan registreres med 

hjemmel i legelovens § 40. Det kan være noe tvilsomt hvor langt departem entets 

fullmakt går. Det må imidlertid væ re klart at departem entet bare kan tillate 

registrering av opplysninger i forbindelse med fødsler, og ikke i forbindelse med 

enhver innleggelse i sykehus. Legelovens § 40 kan derfor ikke gi hjemmel til å 

etablere et sentralt helseregister. 

3.9. Dødsfall etter legelovens §§ 40 og 41 

Etter legelovens § 40 første ledd skal det ikke bare gis melding om fødsler, men 

også om dødsfall. Etter § 40 annet ledd skal det gis melding om dødsårsak. Og 

etter § 41 skal det gis melding om unaturlige dødsfall. 

Legeerklæ ringene om dødsfall inneholder selvsagt avdødes navn. Dette er 

nødvendig av hensyn til dødsårsaksstatistikken og oversikten over befolkningen. 

Statistisk Sentralbyrå fører registret og praktiserer en streng taushetsplikt. Lege 

lovens §§ 40 og 41 kan ikke gi hjemmel til å etablere et sentralt helseregister. 

3.10. Andre meldinger etter legelovens § 42 

Legelovens § 42 inneholder en generell fullmakt til å pålegge leger plikt til å gi 

m eldinger og opplysninger. 

Det fram går av forarbeidene til § 42 at departem entet ved utformingen av 

forskriftene skal vise forsiktighet med å kreve opplysninger om pasienters navn .16 

Det skal gjøres færrest mulige innhugg i taushetsplikten.17 

M ed hjemmel i legelovens § 42 har departem entet fastsatt meldeplikt til kreft 

registret, til blindekartoteket og til Helsedirektoratet ved metanolforgiftning. Det 

er klart at Sosialdepartem entet kan innføre meldeplikt og helseregistre for andre 

14 H elsedirektoratets rundskriv nr. 6 7 /6 6 H .5. av 22. novem ber 19 66 og nr. 6 8 /6 6 H .5 av 

2 5 . novem ber 1966. 

is N O U 1976:1 s. 60 og O t.prp. nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 s. 1 0 7 -1 0 8 . 

O t.prp. nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 s. 242. 

” N O U 1976:1 s. 60 og O t.prp. nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 s. 117.

- 180 - 

sykdomsgrupper enn de som i dag er omfattet. Departem entet kan etter min 

mening for eksempel opprette et register over alle skader som behandles på 

sykehus og poliklinikker. Derimot er det tvilsomt om § 42 gir hjemmel til å pålegge 

meldeplikt for alle sykdommer og skader som behandles av leger. I alle fall kan 

det da ikke kreves opplysninger om pasientenes navn og/eller fødselsnummer. 

3.11. Kontroll med resepter etter legemiddellovens § 23 og apoteklovens § 23 

Etter legemiddellovens § 23 er en rekke helsepersonellgrupper pliktig til å gi 

helsedirektøren opplysninger om angitte tilfelle av misbruk av narkotika m.v. 

Bakgrunnen for § 23 er at man har sett bekjem pelsen av narkotikamisbruk som 

viktigere enn taushetsplikten. Det kan gis opplysninger om bestem te personers 

narkotikamisbruk eller mulige lovovertredelser. Helsedirektøren er gitt adgang til 

å gi disse videre til annet helsepersonell og/eller til politiet hvis det foreligger 

mistanke om lovstridig handling.18 

Den myndighet som helsedirektøren har, kan han delegere. I forarbeidene 

forutsettes myndigheten delegert til fylkeslegen.19 Det er imidlertid ikke adgang til 

å delegere myndigheten til å gi opplysninger til politiet. 

Legemiddellovens § 23 har nær sam m enheng med apotekerlovens § 23. Etter 

første ledd har apotekerne taushetsplikt, og det er selvsagt underlagt taushets 

plikt at en pasient bruker et bestemt legem iddel. Hjem mel for innskrenkning i 

taushetsplikten finnes i apotekerlovens § 23 annet ledd. 

Siden 1970 har apotekene gitt opplysninger om resepter på bedøvende midler, 

og disse blir registrert og bearbeidet ved elektronisk databehandling. Det er 

derm ed mulig å få oversikt over den enkelte leges forskrivning og den enkelte 

pasients forbruk. På denne måten kan man f. eks. få rede på narkotikamisbrukere 

som går fra den ene lege til andre leger og fra apotek til apotek for å få den 

ønskede mengde av narkotiske stoffer uten at noen skal oppdage det. 

Dersom kontrollen viser at enkelte leger har forskrevet påfallende store m eng 

der av bedøvende midler blir uttalelse om dette innhentet fra ham. Hvis han ikke 

kan gi en akseptabel begrunnelse, får han en advarsel. Samtidig blir det henstilt 

til legen å gi avkall på retten til å forskrive alle eller enkelte grupper av bedøvende 

midler. Det er ganske vanlig at legen etter å ha fått advarsel helt eller delvis 

fraskriver seg forskrivningsretten for et bestem t tidsrom. Dette EDB-baserte 

kontrollsystemet har ført til en ganske kraftig nedgang i det lovlige narkotikafor- 

bruket.20 

Denne systematiske kontroll av store m engder av resepter, representerer et 

Innstilling II fra kom itéen til revisjon av apotektovgivningen m .v., 1959 s. 40. 

19 O t.prp. nr. 71 for 1 9 8 1 -8 2 . 

20 Det vises til overapoteker Bjørn Jøldal, N arkotikaforskrivning og forbruk i Norge, 

Tidsskrift for Den Norske Læ geforening, 1972 s. 1 8 0 9 -9 1 1 og Joldal, H alvorsen og 

Haraldseid, l.c. 1975 s. 1765.

- 181 - 

prinsipielt og praktisk viktig innhugg i taushetsplikten. System et gir muligheter til 

å kartlegge folks medisinbruk, og det foreligger en risiko for at systemet kan 

misbrukes. Når den systematiske kontroll av resepter er akseptert, er det fordi 

det er svært viktig i bekjem pelsen av narkotikaproblem er. 

3.12. Sykehuslovens § 1 6 som gir helseinstitusjonene hjemmel til en viss bruk 

av EDB 

Etter lov om sykehus av 19. juni 1969 nr. 57 §16 andre ledd er styrem edlem m er 

og alt personale ved helseinstitusjoner pålagt taushetsplikt. I annet ledd er det 

gjort følgende unntak: 

«Taushetsplikten er ikke til hinder for at institusjoner eller personer som etter oppdrag fra 

institusjonens styre eller ansvarlige leder påtar seg å utføre sæ rlige oppgaver, får de 

opplysninger som er nødvendige for gjennom føringen av oppdraget. Enhver som i m edhold 

av slikt oppdrag får kjennskap til opplysninger som nevnt i første ledd har sam m e 

taushetsplikt som personalet.» 

Om bakgrunnen for denne bestemmelsen gir departem entet bare følgende 

bem erkning:21 «Annet ledd anses nødvendig av hensyn til bl.a. bruk av moderne 

databehandling, som i vesentlig grad rasjonaliserer sykehustjenesten, herunder 

regnskapsarbeidet.» 

Av denne korte bemerkningen fra lovens forarbeider og lovens ordlyd kan man 

ikke utlede så mye om i hvilken grad sykehuset kan benytte EDB som hjelpem id 

del. Det er klart at dette hjelpemiddel kan benyttes ved regnskapsføring og 

liknende oppgaver som knytter seg til sykehusets administrasjon. Det er imidler 

tid mer tvilsomt om §16 gir tilstrekkelig hjemmel til å benytte EDB i typiske 

medisinsk-faglige spørsmål. 

Et EDB-anlegg som bare inneholder opplysninger om pasienter på en 

sykehusavdeling og bare er tilgjengelig for personalet som trenger opplysninger 

til undersøkelser og behandlinger av en pasient, vil ha tilstrekkelig hjemmel i 

legelovens § 34 se punkt 3.4. ovenfor. Denne bestem m elsen kan imidlertid ikke 

gi hjemmel for et pasientadministrativt system av den type som er opprettet på 

Haukeland sykehus og Radium hospitalet.22 Her m å hjemmel i tilfelle søkes i 

sykehuslovens § 16. 

M en denne bestem m elsen kan etter min mening ikke gi hjemmel til at opplys 

ninger bringes fra det enkelte sykehus til et sentralt helseregister. Det skjer ikke 

etter oppdrag fra den enkelte institusjon, men etter pålegg fra sentrale myndig 

heter. 

2’ O t.prp. nr. 3 6 for 1 9 6 7 -6 8 (O m lov om sykehus m .v.) s. 113. 

» B eskrevet av Jan Dybdahl, N O M IS ved R adium hospitalet, H elsetjenesten , nr. 3 for 

19 85 s. 3 - 6 .

- 182 - 

3.13. Sykehuslovens § 17 og andre bestemmelser om helsedirektørens over 

ordnede ansvar og innsynsrett 

Helsedirektøren er den øverste faglige leder for landets helsevesen. Likevel har 

han ikke styringsrett overfor helsearbeiderne slik som arbeidsgivere har overfor 

sine ansatte. Helsedirektøren er bundet av det såkalte legalitetsprinsippet. Det 

innebæ rer at han trenger hjemmel i lov for å kunne føre tilsyn, gi instruksjoner og 

kreve opplysninger. Helsedirektørens myndighet kan delegeres til hans under 

ordnede i Helsedirektoratet og til fylkeslegene. Det er i de senere år innført flere 

bestem m elser som gir helsedirektøren myndighet til å innhente taushetspliktbe- 

lagte opplysninger. 

Etter sykehuslovens § 17 kan opplysninger gis til helsedirektøren uten hinder 

av lovbestemt taushetsplikt. I sykehuslovens forarbeider23 er denne paragrafen 

gitt følgende kommentar: 

-D e n n e bestem m else er ny i forhold til kom itéens utkast. Den åpner adgang for h elsed irek 

tøren til å m otta opplysninger som er nødvendige for at han skal kunne utøve det 

overordnede tilsyn m ed den m edisinske drift som er forutsatt i § 3, selv om disse 

opplysninger ellers er underlagt regler om taushetsplikt. 

Erfaringer har vist at det i enkelte - riktignok sjeldne - tilfeller av hensyn til pasientene 

bør væ re en slik adgang til å løse leger og annet helsepersonell ved helseinstitusjoner fra 

den taushetsplikt som m åtte væ re pålagt dem ved lov eller bestem m elser av annen art.» 

Unntaket fra taushetsplikten i sykehuslovens § 17 gjelder opplysninger som er 

nødvendige for at helsedirektøren skal kunne føre det overordnede tilsyn som 

han er pålagt i sykehuslovens § 3. Dette tyder på at helsedirektøren skal kunne 

skaffe seg en totaloversikt over det som skjer ved sykehusene. Et sentralt 

helseregister kan væ re et tjenlig middel for å nå dette mål. Men fra uttalelsen i 

lovforarbeidene ser det ut til at helsedirektøren bare i sjeldne tilfelle skal kunne 

innhente opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Dette kan tyde på at man 

har tenkt på at helsedirektøren skal kunne «rydde opp» i såkalte skandalesaker i 

helsesektoren. 

Tilsvarende bestem m elser som sykehuslovens § 17, er også inntatt legelovens 

§ 2 4 2\ kom m unehelsetjenestelovens § 6 - 3 ” , tannlegelovens § 24, tannhelse- 

tjenestelovens § 6 - 2 og lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjon- 

ene m.v. § 10. 

Det kan også vises til lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med 

23 Se næ rm ere om det tilsvarende spørsm ål for sosialarbeidere Asbjørn Kjønstad og 

E lse Ø yen, Taushetsplikt i sosialsektoren, Bergen 1980 s. 2 1 -2 4 og 7 5 -1 0 8 . 

2« N O U 1976:1 s. 14 og 6 1 -6 2 og O t.prp. nr. 1 for 1 9 7 9 -8 0 s. 123. 

25 Se O t.prp. nr. 36 for 1 9 8 0 -8 1 (H elsetjenesten og sosialtjenesten i kom m unene) 

s. 167.

- 183 - 

helsetjenesten. D enne loven gir regler om fylkeslegens tilsynsoppgaver og ble 

innført etter opphevingen av loven om de offentlige lægeforretninger av 26. juli 

19 12 .M Loven av 1984 inneholder ikke noe nytt i forhold til tidligere rett, og gir 

derm ed ikke noen selvstendig hjemmel til å innhente store mengder av opplysnin 

ger til et sentralt helseregister. 

3.14 Rettsstridsreservasjonen i legelovens § 31 annet ledd 

Etter legelovens § 31 annet ledd foreligger det ikke taushetsplikt når «det av andre 

særlige grunner m å anses rettmessig å m eddele opplysninger som er underlagt 

taushetsplikt». Sam m e rettstanke er uttrykt i straffelovens § 144. Her uttales det at 

bestem m elsen bare ram m er dem som «rettsstridig åpenbarer hem m eligheter». 

Denne rettsstridsreservasjon innebæ rer for det første at straff ikke kan ilegges 

når de alminnelige straffrihetsgrunner foreligger. Sam tykke er behandlet i punkt 

3.3 ovenfor. Nødverge og nødrett kan ikke gi hjemmel til å etablere helseregistre. 

Rettsstridsreservasjonen innebæ rer for det andre at ikke enhver overtredelse 

av taushetsplikten er straffbar selv om alle objektive og subjektive vilkår for straff 

foreligger. Det er bare den utilbørlige overtredelse av taushetsplikten som kan 

belegges med straff. 

I straffelovens forarbeider gjengis en uttalelse fra Medicinaldirektøren hvor det 

heter at straffelovens § 144 «alene tilsigter at ramme letsindig eller af uhæ derlige 

M otiver dikteret Aabenbarelse af Kaldshem m eligheder».27 

I en utredning om legers taushetsplikt fra 1959 uttales at det vil væ re rettmessig 

å gi opplysninger «i alle tilfelle hvor en interesseaw eining i den konkrete situasjon 

fører til at legen bør uttale seg, idet grensen mellom det rettmessige og det 

rettsstridige her nettopp vil avhenge av resultatet av en slik fornuftig interesseav- 

veining».*8 

Etter min mening kan dette ikke opprettholdes etter at den nye legeloven er 

vedtatt. Her er det inntatt relativt utførlige regler om taushetspliktens utstrekning, 

og derm ed har rettsstridsreservasjonen fått langt mindre betydning enn tidligere. 

Som fram hevet i punkt 2.6 om standardteorien, har Leivestad i stor grad forankret 

sine løsninger i rettsstridsreservasjonen. 

For at rettsstridsreservasjonen skal kunne benyttes må de hensyn som taler for 

å gjøre unntak fra taushetsplikten væ re langt m er tungtveiende enn de hensyn som 

taler for å opprettholde taushet. Det grunnleggende prinsipp er at helsearbeiderne 

skal iaktta taushet, og rettsstridsreservasjonen kommer bare til anvendelse i helt 

spesielle tilfelle. 

» O t.prp. nr. 3 3 for 1 9 8 3 -8 4 (O m lov om statlig tilsyn m ed helsetjen esten) s. 2 - 3 . 

2' S itert fra N O U 1976:1 s. 73 . 

2« Innstilling fra K om itéen til å utrede spørsm ålet om legers taushetsplikt m .v. (Lundeko- 

m itéen), 19 59 s. 104.

- 184 - 

Rettsstridsreservasjonen vil særlig være aktuell for opplysninger som ligger på 

grensen av å væ re underlagt taushetsplikt. Det kan gjelde mindre ømtålige 

opplysninger (jfr. forvaltningslovens § 13 annet ledd som er omtalt i punkt 3.1.) 

og tilfeller hvor pasienten vanligvis vil samtykke i at opplysninger bringes videre 

(jfr. punkt 3.2). Men det kan vanskelig tenkes at rettsstridsreservasjonen gir 

tilstrekkelig hjemmel til å opprette et helseregister. 

3.15. Forsøkslovens § 10 

Midlertidig lov om planlegging av og forsøksvirksomhet i sosialtjenesten og 

helsetjenesten utenfor institusjon av 19. november 1982 nr. 68 § 10 første og 

fjerde ledd lyder (svarer til tidligere lov av 11.juni 1976 nr. 82 §11): 

«Ved forsøksvirksom het som er faglig vel underbygget, kan Kongen sam tykke i avvik fra 

g jeldende sosial-, helse- og trygdelovgivning. 

Lovbestem t taushetsplikt kan fravikes i den grad det er ønskelig at en sak av hensyn til 

klienten eller pasienten, behandles av en faggruppe. Oet kan gis sam tykke til at det på 

forsøksstedet opprettes et registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt sosialtjenes 

ten og helsetjenesten sitter inne med opplysninger om de enkelte klienter eller pasienter 

og hvor opplysninger eventuelt finnes. Det skal ikke inneholde opplysninger om en keltper 

soners helseforhold m .v.» 

Bakgrunnen for bestemmelsen var ønsket om å foreta forsøk med hensyn til 

integrering av helseetaten, trygdeetaten og sosialetaten. Etter fjerde ledd gis det 

adgang til å fravike taushetsplikten i to tilfelle. Det er (1) for å muliggjøre 

team arbeid uten pasientens samtykke og (2) for å kunne opprette et felles 

registreringskartotek. 

Det er det siste som her er av interesse. Lovkonsipistene har først og fremst 

tenkt på et felles kartotek for de tre etater på lokalnivået, men ordlyden dekker 

også felles kartotek for flere institusjoner i et fylke eller i noen fylker. Det er 

imidlertid begrenset hva som kan stå i et slikt kartotek. Av lovforarbeidene 

fram går det også at det skal settes snevre grenser om det felles kartotek.29 

Et sentralt register som skal tjene forebyggende, planleggende og forsk 

ningsm essige formål på landsbasis, kan neppe opprettes med hjemmel i § 10 

fjerde ledd. Men det kan reises spørsmål om det kan opprettes med hjemmel i 

hovedregelen i § 10 første ledd. Denne regelen er helt generelt utformet og 

dekker også de områder som reguleres av annet, tredje og fjerde ledd. Det er 

bare i annet og tredje ledd at det uttales at det kan «ikke gjøres avvik» fra visse 

fundam entale regler. 

” O t.prp. nr. 44 for 1 9 7 3 -7 4 (Om midlertidig lov om planlegging av og forsøksvirksom- 

2 t i sosialtjenesten og helsetjenesten utenfor institusjon) s. 11.

- 185 - 

I fjerde ledd utlales det positivt at det kan gjores avvik fra taushetsplikten i 

visse tilfelle. Det kan hevdes at fjerde ledd ikke uttømmende regulerer de 

tilfelle hvor reglene om taushetsplikt kan fravikes ved «forsøksvirksomhet». 

Under noen tvil kom m er jeg til at § 10 første ledd gir hjemmel til å sette 

igang forsøksvirksomhet med et helseregister. 

Men for at det skal ansees å foreligge forsøk bør virksomheten begrenses 

til noen fylker og til noen år. Hvis virksomheten blir om fattende kan den 

miste sitt preg av forsøk. Under slik forsøksvirksomhet kan man også få 

utprøvd hvor mye relevant informasjon som tapes ved at opplysninger om 

sykehusopphold, diagnoser, operasjoner o.l. ikke knyttes til navn eller fød 

selsnummer. 

4. H o vedsyn sp u n k ter 

4.1. Oppsummering av gjeldende rett 

Det foreligger ingen lovbestem m else som klart gir hjemmel til å etablere et 

sentralt helseregister som inneholder en rekke medisinske opplysninger om 

alle i vårt land. Hvis det gis samtykke fra de enkelte pasienter eller opplys 

ningene anonymiseres, er det klart at et register kan opprettes. 

Flere bestem m elser gir en viss støtte for å etablere et helseregister eller 

deler av det. Det er særlig legelovens § 36 annet ledd om medisinsk forsk 

ning, legelovens § 42 om departem entets adgang til å gi pålegg om andre 

meldinger, sykehuslovens § 16 som gir helseinstitusjonene hjemmel til en 

viss bruk av EDB, og sykehuslovens § 17 og andre bestem m elser om helse 

direktørens overordnede ansvar og innsynsrett. 

Det kan reises spørsmål om disse bestem m elsene tilsam men kan gi til 

strekkelig hjemmel til å opprette et sentralt helseregister. Etter min mening er 

dette tvilsomt, men jeg er mest tilbøyelig til å besvare det benektende. Et 

register som bare om fatter visse sykdommer og skader, må imidlertid kunne 

etableres med hjemmel i legelovens § 42. 

Dessuten gir legelovens § 3 6 første ledd og forsøkslovens § 10 etter min 

mening tilstrekkelig hjemmel til å starte opp med forsøksvirksomhet. Et slikt 

forsøksregister bør begrenses slik at det ikke vil representere en «sniketable- 

ring» av et større register. Det kreves samtykke fra departem entet til for 

skning og fra Kongen til forsøk. Dessuten kreves det i begge tilfelle konse 

sjon fra Datatilsynet for å kunne opprette registret. 

Siden hjem m elsgrunnlaget for å opprette et sentralt helseregister er tvil 

somt, bør spørsm ålet avklares på lovgiverplan. Det dreier seg om et viktig 

samfunnsspørsmål hvor en avveining av de motstridende interesser bør skje 

gjennom en faglig og en politisk prosess. Et register bør ikke etableres ved 

at bestem m elser som er gitt med henblikk på helt andre forhold, legges på 

strekk.

- 186 - 

Når det skal tas stilling til om det bør innføres en bestem m else som gir hjemmel 

til å etablere et register, er det flere hensyn som gjør seg gjeldende. I det 

følgende skal noen hovedsynspunkter nevnes. 

4.2. Hvor ømtålige opplysninger skal registreres? 

Det er selvsagt viktig hvor følsomme opplysninger som skal registreres. Det at 

man har ligget på sykehus et visst tidsrom er nok underlagt taushetsplikt, men er 

noe de fleste ikke har ønske om å holde hemmelig. Hvis bare slike opplysninger 

registreres er det neppe mange som reiser innvendinger mot et register. 

På den annen side vil mange diagnoser og operasjoner væ re meget følsomme, 

for eksem pel psykiatriske sykdommer og kjønnssykdommer. Selv om det også 

finnes diagnoser og operasjoner som er «banale», vil en registrering av diagno 

sen og operasjoner vekke motforestillinger hos mange. 

M indre betenkelig er en registrering av sykehusavdeling, selv om dette i 

mange tilfelle også kan fortelle ganske mye om hvilke sykdommer pasienten kan 

ha. En registrering av hvilket sykehus vedkom m ende har vært innlagt i, f.eks. 

Radiumhospitalet, kan også væ re avslørende. Men generelt kan det antas at 

registrering av sykehus og sykehusavdeling er lite betenkelig. 

Det har også betydning om de registrerte opplysninger knytter seg til navn og 

fødselsnum mer eller om de knyttes til en egen nummerering for helsesektoren. 

Navnet er selvsagt del de fleste kjenner igjen m edm ennesker på. En liste over 

fødselsnum m er og diagnoser vil gi svært lite personrettet informasjon til de fleste 

som leser listen; vi kjenner ikke hverandres fødselsnum mer. Bruk av et eget 

nummereringssystem for helsesektoren vil nok bli ansett som nokså «ufarlig». 

Men det synes ikke å væ re noen god løsning hvis vi i vårt samfunn får et tosporet 

system med både fødselsnummer og pasientnummer. 

4.3. Hvor sikkert blir registret? 

Det er av stor betydning hvor sikkert et sentralt helseregister vil bli mot ulovlig 

bruk. Låser, nøkler, passord, om systemet ligger utenfor eller innenfor helseeta 

ten er av betydning. Det er også viktig hvor m ange og hvem som lovlig vil få 

befatning med opplysningene. Datasikkerhet er viktig for om et register bør 

opprettes. 

4.4. Hvor omfattende blir registret? 

De registre som har hjemmel i gjeldende lovgivning, er begrenset til visse 

begivenheter (fødsler og dødsfall) og til visse sykdommer (smittsomme og 

epidemiske sykdommer, kreft, blindhet o.l.). Et sentralt helseregister vil få et helt 

annet omfang enn tidligere registre. I løpet av noen år vil store deler av den 

norske befolkning væ re registrert med mange av sine sykdommer. 

Et register med et slikt omfang vil kunne vekke motforestillinger i befolkningen.

- 187 - 

Riktignok har registreringen av resepter med hjemmel i legem iddellovens § 23 og 

apotekerlovens § 23 allerede et ganske stort omfang, men det har blitt godtatt 

fordi det er bred enighet om å bekjem pe narkotikaproblem et. Noen tilsvarende 

grunn kan ikke finnes for å etablere et sentralt helseregister. Men det kan anføres 

andre tungtveiende grunner for å etablere et slikt register. 

4.5 Hva skjer på det internasjonale plan? 

Det bøfr selvsagt ikke væ re avgjørende for om vi i Norge skal opprette et sentralt 

helseregister hvorvidt det er gjort i andre land. M en erfaringer fra andre land kan 

lære oss mye om hvor nyttig et register kan væ re og hvilke skadevirkninger det 

kan ha. Det at W H O anbefaler at et register skal etableres, og at det blir fulgt opp i 

m ange land, må ansees som et selvstendig argument. 

4.6. Hvor viktig blir registret? 

De er selvsagt viktig at helsem yndighetene kan få en bedre oversikt over hvordan 

helsevesenet fungerer og hvordan ressursene kan utnyttes mer effektivt enn i 

dag. Det kan gi befolkningen bedre helsetjenester og/eller spare samfunnet for 

økonomiske uttellinger. 

4 .7. Befolkningens redsler for registrering 

Jeg har allerede nevnt den motstand som helseregistre kan møte i deler av 

befolkningen. Det er viktig å ta hensyn både til den rasjonelle og den irrasjonelle 

motstand. M ange reagerer sterkt mot å bli registrert, kontrollert og overvåket, 

selv om det kan væ re ufarlig for dem. For at befolkningens holdning skal kunne 

bygge på et mest mulig rasjonelt grunnlag, er det viktig at det gis opplysninger om 

hva registreringen egentlig innebærer. 

Her er det viktig å peke på farene ved å etablere et sentralt helseregister på et 

tvilsomt juridisk grunnlag. Dette kan føre til m ediaoppslag som vekker skrekk og 

redsler i befolkningen. Et eventuelt register bør derfor søkes etablert gjennom en 

ordinær faglig og politisk prosess som munner ut i en lovendring. 

4.8. Uthuling av prinsippet om taushetsplikt 

Spørsm ålet om det bør anbefales en slik lovendring avhenger av ens holdning til 

taushetsplikt og personvern på den ene side og registrets betydning for helseeta 

ten og pasientene på den annen side. 

Det er allerede gjort mange unntak fra taushetsplikten, og det kan hevdes at ett 

unntak til vil bli av relativt liten betydning. Det er som å bæ re staur: Bæ rer du den, 

så bæ rer du den også. 

Til slutt kan det imidlertid bli for tungt. Hvis unntakene fra taushetsplikten blir 

svært m ange og vidtgående, vil det bli lite igjen av selve prinsippet om taushets 

plikt. Taushetsplikten kan bli mer en ideologi enn en realitet. Helseetaten og

velferdsstaten «sier» til befolkningen at den kan komme å betro seg, for her er 

det taushetsplikt. Men hvis realiteten blir at taushetsplikten legger få bånd på 

velferdsstatens tjenere, kan det hende at pasientene til en viss grad «svikter» 

velferdsstaten. En del vil ikke gå til helseetaten og velferdsstaten med sine 

sykdom m er og problemer hvis opplysningene om dem lovlig og ulovlig kan sive ut 

i forskjellige retninger. 

Jeg har ikke med dette villet uttalt at grensen nå er nådd og at etablering av et 

sentralt helseregister vil få begeret til å flyte over. Det viktigste er å understreke 

at ethvert unntak fra taushetsplikten bidrar til å uthule selve prinsippet om 

taushetsplikt. 

4.9. Konklusjon 

G jeldende lovgivning gir en viss støtte, men neppe tilstrekkelig hjemmel til å 

etablere et sentralt helseregister. Redsler i deler av befolkningen overfor EDB- 

registre tilsier at et sentralt helseregister ikke bør etableres på det nåvæ rende 

tidspunkt. 

Det anbefales at man i første omgang igangsetter forsøk med et register i noen 

fylker i et begrenset tidsrom. De hensyn som taler for og imot et perm anent og 

landsom fattende register utredes nærmere. Det tas så stilling til om det bør 

frem m es lovendringsforslag når denne forsøks- og utredningsperiode er ferdig.

Peter Seipel : 

- 189 - 

ADI3 - upptagningars offentlighet 


Nordisk årbok for rettsinformatikk 1984 . side 105

- 191 - 

10. ADB-upptagningars offentlighet 

Peter Seipel 

10.1 Bakgrund 

Dcnna uppsats handlar om några problem som rör tillämpningen av den 

svenska offentlighetsprincipen på myndigheternas ADB-system. Problemen 

är av grundläggandc art och möter också i andra länder som infört insyns- 

inöjligheter liknande dem i Sverige, t ex USA, Canada och Australien. 

Uppsatsen är en avkortad version av en utredning som nyligen avslutats vid 

Institutet för rättsinformalik i Stockholm (IRI-rapport 1983:8, ’’Offentlighetens 

begrepp. TF, ADB och allmänna handlingar” av Peter Seipcl). 

I Sverige liksom på andra håll medfor konfrontationen mellan myndighe- 

ternas ADB-anvåndning och insynsrätten enligt offentlighetslagstiftningen 

att den traditionella inriktningen på en rått at ta del av ’’handlingar” måste 

ifrågasåttas. Grundfrågan gåiler: skall offentligheten omfatta inte bara 

handlingar av traditioneilt slag utan också information som registrerats på 

media vilka forutsåtter maskinell hantering och bearbetning? Denna 

grundfråga omfattar inte bara datormedia utan dårtill allehanda ’’tekniska 

upptagningar” såsom bandspelarband och videoskivor. 

1949 års tryckfrihetsförordning (TF) innehöll ingen uttrycklig reglering 

av tekniska upptagningar. Forst genom Offentlighetskommitténs betånkan- 

de år 1966 framlades ett forslag att låta TF:s regler om handlingar gålla 

också ’’upptagning som måste återgivas för att kunna låsas eller avlyssnas” . 

Forslaget ledde emellertid inte tili lagstiftning. I råttspraxis rörde sig utveck- 

lingen i denna riktning under 1960-talet och år 1971 slog Regeringsrätten 

fast att TF:s begrepp ’’handling” enligt gallande rått fick anses omfatta 

också datormedia. Upptagningar på elektrisk våg år, menade Regeringsrätten, 

liksom det skriftliga meddelandet en form för att lagra och bevara upp- 

lysningar och ordet ’’handling” behöver inte ges en så begränsad betydclse 

att det inte omfattar också en sådan upptagning. 

I lagstiftningsarbetet togs nästa steg genom 1972 års betänkande av 

Offentlighets- och sekretesslagstiftningskommittén (OSK), SOU 1972:47, 

’’Data och integritet” . Komrnittén föreslog en separat reglering av ’’allmänna 

upptagningar for automatisk databehandling” , parallell med regle- 

ringen av övriga, traditionella handlingar. Denna väg valdes emellertid inte

- 192 - 

utan de år 1973 reviderade lagreglerna likstållde ADB-upptagningarna med 

handlingar och kompletterade reglema om handlingar med vissa sårregler 

for upptagningar. 

Anpassningen av ofientlighetsprincipen till ADB fordes vidare genom 

OSK:s slutbetånkande, SOU 1975:22, som ledde till ytterligare åndringar i 

T F, vilka trådde i kraft år 1978. Det var nu fråga om en oversyn av 1973 års 

’’provisoriska” reglering. Ett centralt sporsmål gållde hur pass vidstråckt 

insynen i myndigheternas ADB-material bor vara. O SK hade i sina båda 

betånkanden fast avgorande vikt vid myndighetens egen forfoganderått over 

data, vilken avsåg både myndighetens faktiska mojligheter att ta fram upptagningar 

ur ADB-system och, i synnerhet, myndighetens råttsliga befogen- 

het hårvidlag. Allmånheten skulle enligt OSK.s forslag t ex inte ha rått att 

få del av en upptagning som myndigheten enligt ett avtal med en privat firma 

inte sjålv fick overfora till låsbar form. Skalet till denna restriktivitet låg i 

omsorgen om skyddet av data i myndigheternas personregister men den fo- 

reslagna begrånsningen gick långre och omfattade alla slag av uppgifter och 

ADB-hanteringar. 

Vid departementsbehandlingen, som ledde till de nu gallande reglerna i 

TF, gjordes OSK:s råttsliga forfogandekriterium till undantagsregel med 

direkt tillåmpning endast på personregister. Upptagningar i sådana register 

kan inte vara allmånt tillgångliga enligt TF hos en myndighet om denna cn- 

ligt lag eller forordning eller sårskilt beslut som grundar sig på lag (fråmst 

Datainspektionens beslut) saknar befogenhet att overfora upptagningarna 

till låsbar form. 

Enligt huvudregeln år det emellertid primårt myndighetens faktiska till- 

gång till ADB-upptagningar som avgor i vad mån dessa kan anses forvarade 

hos myndigheten och dårmed kan bli allmånt tillgångliga enligt TF. 

Utredningsarbetet gick vidare genom Datalagstiftningskommittén 

(DALK) som år 1980 presenterade ett betånkande SOU 1980:31, ’’Offent- 

lighetsprincipen och ADB” . DALK valde att bibehålla regleringen i TF 

men foreslog att denna borde kompletteras med en sårskild lag om enskilds 

rått att ta del av upptagning for ADB rn m. Syftet med den sårskilda lagen 

skulle vara att både klargora och komplettera TF:s regler om upptagningar. 

Forslaget accepterades såtillvida att reglerna i T F om ADB-upptagningar 

låmnades oforåndrade. Vidare infordes många av de av DALK foreslagna 

kompletterande beståmmdserna om ADB som nya regler i 15 kapitlet sekre- 

tesslagen (1980:100). Det gåiler skyldigheten for myndigheterna att ordna 

sin automatiska databehandling med beaktande av ofientlighetsprincipen 

och sårskilt allmånhetens ratt att sjålv fa utnyttja datorterminal for att finna 

och få del av allmånna handlingar. Det gåiler vidare de nårmare forutsatt-

- 193 - 

ningarna für tleiina rätt för cnskilda att få begagna terminal, myndigheter- 

nas skyldighet att beskriva sin ADB-verksamhet och att i övrigt informera 

enskilda så att de kan ta dcl av ADB-upptagningar. 

Inte heller dessa lagäridringar har inneburit sista steget. Osäkerheten om 

hur T F bäst bör utformas med hänsyn tili informationstcknologin består. På 

initiativ av Justiticdepartmcntet har de grundläggande frågorna studerats 

vid Institutet för rättsinformatik vid Stockholms universitet och rapporten 

(IRI-rapport 1983:8, se ovan) är när detta skrivs foremål för berörda myndigheters 

övervägandcn. 

10.2 Förvarad handling och tillgänglig upptagning 

Offentlighetsprincipen har sedan länge betytt en möjlighet att få tillgång tili 

vad som naturligt kan upplattas som en materialiserad inforinationsenhet 

som enkelt kan tillhandahållas allmänheten. Insynen har således gållt och 

gäller handlingar vilka förvaras hos en myndighet. Begreppet ’’förvarad 

handling” kan således uppfattas som ett avgrånsande kriterium som har att 

göra med hur informationsinnehållet är tillgängligt och organiserai. 

Vid traditionella framställningar i skrift- eller bildform är det framför allt 

själva begreppet ’’handling” som tjänar tili avgränsning och strukturering 

medan förvaringskriteriet spelar en underordnad roll. Avgränsningen skall 

ske dels ’’nedåt” , dels ’’uppåt” och det forekommer också avgransningsfrå- 

gor av mer svàrbestâmd art. Vid avgränsning nedåt handlar det om att skilja 

’’handling” från ’’uppgift i handling” och ’’delar av handling” . Vid avgränsning 

uppåt handlar det om att fastställa vad som är en och vad som är 

fiera handlingar. De mer tveksamma frågorna rör t ex synen på information 

som hârlcds ur en eller fiera handlingar och vad som kan begäras fram som 

en enhet för att söka vidare i — frågan om vad som är ’’sökenhet” . 

Vid traditionella framställningar i skrift eller bild mötcr vissa avgräns- 

ningssvårigheter. De anknyter inte bara till hur ordet ’’handling” bör forstås 

enligt allmänt språkbruk utan också till mer specifikt rättsliga övervä- 

ganden som har att göra med tre forhållanden: 

(a) Det gäller först hanterbarheten som en fysisk enhet. Denna är ofta påtaglig 

genom handlingens fysiska egenskaper — ett brev, en promemoria, en 

pärm med diarietalonger, en akt i ett visst ärende, ett kortregister. 

(b) För det andra möter ett krav på tillrdckligt noggrann identifienng av vad sö- 

kanden önskar tillgång till. Huvudregeln är att handlingen måste identifieras 

tillräckligt noga för att den skall kunna återfinnas utan att detta förutsät- 

ter någon utredning eller liknande arbetsinsats från myndighetens sida. 

(c) Atkomligheten som en enhet, slutligen, har att göra med både vad som kan

- 194 - 

låmnas ut som en enda handling (’’tillgångsenheten” ) och vad som kan vara 

tillgångligt for att soka i (’’sokenheten” ). Några exempel på vad som kan 

uppfattas som en sokenhet år ett diarium, ett prejudikatregister och ’’dagens 

post” . 

Når det gåiler ADB-upptagningar moter samma principiella avgråns- 

ningsfrågor som vid traditionella framstållningar i skrift eller bild. Men for- 

hållandena kompliceras beroende på att sambandet mellan å ena sidan såt- 

tet att fysiskt registrera och hantera data och å andra sidan datas logiska 

ordning och åtkomlighet inte år lika entydigt och låst. Vidare ger ADB- 

teknikens mojligheter till informationsbehandling offentlighetsprincipen en, 

åtminstone teoretiskt, långre råckvidd och åndrar dårmed forutsåttningarna 

for synen på dess åndarnål och på principen att myndighet och allmånhet 

skall vara likstållda når det gåiler tiligången till handlingar/upptagningar. 

I sjålva begreppet ’’upptagning” ligger ånnu mindre ån i bcgreppet 

’’handling” ( = framstållning i skrift eller bild) någon klar avgrånsning upp- 

åt eller nedåt (minsta tillgångliga enhet, storsta tillgångliga enhet). Med 

upptagning avses enligt lagforarbetena till åndringarna i T F en konstella- 

tion av maskinlåsbara data som har sakligt samband och som alltså logiskt 

hor samman. Medan begreppet ’’framstållning” år neutralt till informa- 

tionssammanhanget indikerer således begreppet ’’upptagning” att det 

handlar om ett meningsfullt meddelandc av något slag. 

En upptagning kan bestå av t ex en post i ett personregister vilken inne- 

hållcr upplysningar om en viss, nårmare identifierad person. En sådan post 

kan vara en fysisk sårskiljbar enhet i ett magnetbandsregister vilken soks 

fram med t ex personnummer som nyckel. Den kan också tånkas vara en 

post som genereras i ett s k databashanteringssystem med formåga att gene- 

rera många olika slags (person)poster beroende på behov och utan snåv lås- 

ning till hur data fysiskt lagrats på minnesmedier. I ett sådant system finns 

ett globalt databeskrivningsschema med hog generalitet. De olika anvånd- 

ningsprogrammen arbetar med sårskilda ’’subscheman” som innebar avgrånsning 

och speciell strukturering lor respektive anvåndningsprograms 

behov. En upptagning kan också vara t cx textdelar som kan kopplas samman 

i ett datoriserat informationsåterllnningssystem — t ex ’’upphovsman 

NN — titel 1 — sammandrag; t i tel 2 — sammandrag — recension 1 — 

sammandrag — etc.” 

Sammanfattningsvis gåiler att mojligheterna att elektronisk hantera, 

identifiera och lor sokning tillråttalågga data år stora och att det år i forhål- 

lande till dessa mojligheter som allmånhetens rått till insyn skall diskutcras. 

Detta innebar en lorskjutning i synsåttct jåmlorl med forhållandet vid framstållningar 

i skrift eller bild, dår dokument, kort och liknande fysiska data-

- 195 - 

bårare gcr struktur åt insynsmojligheterna. 

Forvaringskriteriet kan bctråffande upptagningar inte ta sikte på databå- 

rarens, t ex skivrninnets fysiska lokalisering, dvs befintligheien, utan måste 

avse åtkomligheten i vidare mening. Således gåiler enligt TF 2:3 att cn upp- 

tagning anses forvarad hos en myndighet om upptagningen år tillgånglig fôr 

myndigheten fôr ôverfôring till uppfattbar form. Håri ligger såvitt gåiler 

ADB-upptagningarna inte bara att en utskrift i någon form kan åstadkom- 

inas från ett maskinlåsbart medium. Det år också fråga om mojlighcterna 

att sammanstålla, sôka fram, jåmfora och på andra satt hantera data med 

hjålp av tillgångliga datorprogram. Det år dock inte den rent teoretiska môj- 

ligheten att åstadkomma t ex ett visst urval eller bearbetning som år avgô- 

rande. I stållet beståms tillgångligheten och dårmed mojlighcten till insyn 

av vad som enkelt kan åstadkommas genom rutinmåssiga insatser från myndighetens 

sida. 

Vad som år cn rutinmåssig insats sammanhångcr dels med hur myndighetens 

egen informationshantering vid olika tillfallcn år ordnad, dels med 

ADB-teknikens sôk- och sammanstållningsmojlighetcr som sådana. Enkelt 

uttryekt kan cn upptagning anses tillgånglig, åven om den inte hittills tagits 

fram i myndighetens verksamhet, i den mån datastrukturen och tillgångliga 

datorprogram dirckt eller med smårre justeringar tillåter att uttaget kommer 

till stånd. Avgôrande år vad som kan ske genom en enkel arbetsinsats 

och utan nåmnvårda kostnader eller andra komplikationer. 

Situationerna når en ADB-upptagning kan anses fôrvarad hos en myndighet 

och dårmed kan komma att bli en allmån handling år av många slag. 

Myndigheten kan ha en egen lokal dator och tillgångliga datorprogram. 

Detta blir allt vanligare efterhand som datorem a blir allt billigare och enklare 

att installera. Myndigheten kan också tånkas ha datorprogram men ingen 

egen dator eftersom kôrningarna sker på annat håll. Hårvid kan det vara 

fråga om att fysiskt transportera både program och datamedia till datorut- 

rustningen. Allt vanligare blir det att myndigheter via telekommunikationer 

har tillgång till datasamlingar och datorprogram på andra håll. Sådana da- 

tornåt kan ha en enkel struktur med några få utspridda terminaler som ar- 

betar mot en central dator, men de kan också vara komplcxa och bestå av 

många samverkande datorer, datorprogram och datasamlingar utplacerade 

på olika håll i nåtet. Slutligen kan det tånkas att myndigheten varken har 

terminaler, egen dator eller egna datorprogram men genom avtal mcllan 

myndigheten och någon utomstående far sin databehandling utfôrd på annat 

håll. Också ett sådant arrangemang grundat på en overenskommelsc om 

tillgång till ADB-resurser innebår att upptagningar i motsvarande utstråek- 

ning anses fôrvaradc hos myndigheten.

- 196 - 

Som framgår av det ovanståcnde är det primärt myndighetens faktiska 

tillgång till en ADB-upptagning som bestämmer allmänhetens insynsmöj- 

ligheter. Indirekt inverkar myndighetens arbetsuppgifter enligt författ- 

ningar, instruktioner m m eftersom dessa avgör hur myndigheten ordnar 

(bör ordna) sina informationsbehandlingssystem. Dessutom kan, som det 

sista exemplet visar, myndighetens möjligheter enligt avtal att få databehandling 

utford spela en roll. For personregister (både ined och utan ADB- 

teknik) gäller en undantagsregel som innebar att myndighetens rättsliga be- 

fogenheter att ta fram upptagningar är direkt utslagsgivande, däremot inte 

den faktiska tillgången till dessa. 

Sammanfattningsvis lar förvaringskriteriet olika innebörd vid traditionel- 

la handlingar jämfört med ADB-upptagningar. Vid handlingar bürdet fråga 

om var fysiska databärarc befinner sig medan det vid ADB-upptagningar 

primärt gäller sök- och sammanställningsmöjligheter. Forhållandena kan 

forenklat beskrivas som i figur 1, sidan 111. 

10.3 Kriterierna ’’inkomm en” och ’’upprättad” 

För att en handling skall bli allmän krävs utöver att den förvaras hos en 

myndighet också att den är antingen inkommen till myndigheten eller upprättad 

hos denna. Också dessa båda kriterier innebär särskilda övervägan- 

den för ADB-upptagningarnas del. H är begränsar vi oss till några korta 

kommentarer. 

Vad som är en inkommen ADB-upptagning avgörs genom en koppling 

till förvaringskriteriet, alltså enligt huvudregcln till den faktiska tillgänglig- 

heten. En upptagning är således inkommen när annan har gjort den till- 

gänglig för en myndighet så att myndigheten kan overfora den till uppfatt- 

bar form. Detta kan t ex ske genom att någon överlämnar ett magnetband 

till en myndighet med uppgifterom hur data ärordnade m m så att myndigheten 

kan datorbearbcta bandet. Det kan också ske genom att myndigheten 

genom överenskommelse med t ex en privat databasinnehavare far tillåtelse 

och möjlighet att via terminaler nå och använda databasen. 

Till frågorna hör vad som skall anses inkommet och vid vilken tidpunkt 

detta skall anses ha skett. I fallet med databasen kan man antingen se saken 

så att databasen i dess helhet är ’’inkommen” i och med att den blivit till- 

gänglig för sokning m m eller så att endast de data som myndigheten overfort 

till sina terminaler skall anses inkomna. Rimligast är att välja differenti- 

erade synsätt som tar hänsyn till vilken datahantering det är fråga om och 

vilken ’’tillgänglighet” databasägaren skapar för myndigheten. Avgörande

Fram ståU ning i skrift e lle r b ild 

ADB-upptagningar 

- 197 -

- 198 - 

blir de sammanstållnings- och urvalsmojligheter som faktiskt stålls till myndighetens 

forfogande. 

På liknande sått får man resonera når det gåiler tidpunkten for inkorn- 

mandet. Avgorande år således når någon annan ån myndigheten vidtar så- 

tlana åtgårder att ADB-materialet blir tillgångligt. Någon faktisk låsning eller 

utskrift av upptagningar hos myndigheten behover som huvudregel inte 

ha skett och inte heller någon diarieforing eller liknande registrering. Man 

kan givetvis ifrågasåtta om en sådan losning år låmplig for alla situationer 

och om inte regler behovs som nårmare preciserar tidpunkten, inte minst 

når telepost- och telekonferenssystem får spridning. 

Redan idag har många myndigheter mojligheter att anvånda ADB- 

system i andra lånder via fjårrkommunikation i datornåt. Sådana datornåt 

kan ge direkt åtkomst till omfattande datasamlingar och datorprogram i andra 

lånder. En konsekvens av TF:s reglering år att den svenska offentlig- 

hetsprincipen kommer att tillåmpas också på sådana utlåndska databaser 

och datorprogram. Lika litet som man kan låta informationsinnehållet som 

sådant primårt beståmma huruvida en handling skall anses inkommen eller 

ej kan man fasta någon vikt vid informationens nationalitel, inklusive dess 

nationella lokalisering. I och med att upptagningar anvånds eller år mojliga 

att anvånda hos en svensk myndighet ingår de i dennas informationsinne- 

hav och bor i princip omfattas av oftentlighetsgrundsatsen. En annan sak år 

att detta kan leda till komplikationer i det internationella umgånget, vilka 

eventuellt på sikt måste losas genom sårskild lagstiftning och kanske genom 

(utbyggda) internationella dverenskommelser. Idag kan också sekretessla- 

gen komma till anvåndning i vissa situationer dår utlåndska upptagningar 

behover skydd mot insyn. 

Kriteriet ’’uppråttad” skall for ADB-upptagningarnas del ha samma in- 

nebdrd som for vanliga framstållningar i skrift eller bild, dvs samma uppråt- 

tanderegel gåiler for alla typer av handlingar. Huvudskålet år att den fakti- 

ska befintligheten liksom tillgångligheten saknar sjålvståndig betydelse for 

kriteriet ’’uppråttad” . Detta utesluter inte att vissa svårigheter moter for 

just ADB-upptagningarnas del, bl a att avgora vad som skall kråvas for att 

anse t*n upptagmng expedierad i samband med overforing av data i datornåt. 

Bland specialreglerna om uppråttande har framfor allt regeln om ’’fortlo- 

pande register” intresse. Principen år att register och forteckningar som fors 

fortlopande och har en obeståmd livslångd anses uppråttade så snart de far- 

digstållts lor inforing. ADB-system innehåller regelmåssigt sådana register 

men att skilja ut dcrn kan vara mer ån trivialt speciellt som det råttsliga re- 

gisterbegrcppet inte nodvåndigtvis overensståmmer med det ADB-tckniska.

- 199 - 

10.4 Sokning 

Innebdrden av råtten att få del av upptagningar måste diskuteras mot bakgrund 

av ADB-teknikens mojligheter till sokning, urval och sammanstållning. 

Dessa mojligheter har numera ulvecklats dithån att de knappast långre 

kan jåmforas med sina motsvarigheter vid manuell informationshantering. 

ADB-upptagningar kan tas fram genom sokning i enkel ordningsfoljd 

(’’visa nåsta” ). De kan också tas fram genom sokning som utgår från ett 

unikt identifieringsbegrepp eller soknyckel, t ex ett personnummer eller en 

fastighetsbeteckning. M an talar ibland om ’’namnorienterad sokning” . 

Sokningen kan också inriktas på egenskaper och egenskapskombinationer 

hos objekt, dvs ta sikte på de meddelanden som hånfor sig till ett eller flera 

objekt. Det kan t ex galla alla objekt som har en viss egenskap eller ett visst 

varde på en egenskap — t ex att utgora prejudicerande beslut, att vara fodd 

efter visst år, att ha betecknats med två givna sokord i kombination, etc. 

Sokvillkoren kan formuleras mer eller mindre fritt beroende på ADBsystemets 

uppbyggnad. Det kan handla om på forhand bcståmda sokbegrepp, 

om sokning i lopande texter efter ord och ordkombinationer eller om 

samtidig anvåndning av dessa båda tekniker. Datatekniskt och metodmåssigt 

utvecklas kontinuerligt nya mojligheter. I en riktning innebar utvecklingen 

sokning genorn s k innehållsadresscring, dvs lokalisering direkt i datorminnet 

av upptagningar med visst informationsinnehåJl. I en annan riktning 

innebar den att datorprogram gor det mojligt att soka med ledning av 

vagt formulcrade likhets- och slåktskapsforhållanden: ” sok fram årenden 

som liknar det jag just nu ser på!” Sokningen kan då baseras på t ex analyser 

av texten i olika dokument for att faststålla dokumentens nårhet till varandra 

i en ’’semantisk rym d” . Metoder av detta matematiskt-lingvistiska 

slag anvånds redan idag rutinmåssigt i vissa soksystem for bl a juridiskt m aterial. 

H år blir det fråga om betydligt mer avancerad datorbearbetning ån 

vid enkla likhetsjåmforelser for att t ex fmna en upptagning med viss identitetsbeteckning, 

t ex ett diarienummer. Vi kommer dårmed in på frågan om 

sokning i enklare mening jåmford med databearbetning. For ofTentlighetsprincipens 

del har man att ta stållning till i vilken utstråekning allmånheten 

har rått att få del av upptagningar vilka år resultatet inte av enkla urval och 

sammanstållningar utan av bearbetningar med datorprogram av givna indata. 

Antag till exempel att en myndighet har ett simuleringsprogram och 

att någon begår att få veta vad som hånder om man matar in vissa uppgifter 

i detta. År det då fråga om en begåran att fa ta del av en tillgånglig upptagning? 

Svaret bor vara nekande for gållande råtts del men detta utesluter inte

att tolkningsproblem kan uppstå eftersom grånsen mellan framsdkning av 

(existerande) upptagningar och utforande av databcarbctning varken år 

skarp eller entydig. 

Mojlighetema att enligt T F och sekretesslagen finna och få del av upptag- 

ningar kan kopplas till nedanstående schema (figur 2): 

GÀNGEN 

underlag fôr formulering 

av begåran 

formulering av 

begåran 

bedômning 

framtagning 

bedômning 

utlâmnande 

Fig. 2. 

AVGRÀNSNINGSFRÀGOR M. M. 

sôkenhet, sôkhjàlpmedel, 

assistans 

urvalskriterier, samman- 

stållningskriterier 

tillgångsenhet 

tillgéngsform 

Offentlighetsprincipen år genom sin konstruktion och av tradition svagt ut- 

vecklad vad gåiler sôkmôjligheter. Den handlar — i koncentrat — inte om 

råtten att skafia sig kånnedom om vilka handlingar man bôr ta del av, utan 

om råtten att ta del av handJingar som man kan peka ut. 

Betråfiande ADB-upptagningama år grundregeln att allmånheten har 

rått enligt T F att få del av upptagningar i den m ån dessa kan tas fram genom 

rutinbetonade åtgårder från myndighetens sida, men endast då. Den- 

na grundregel grånsar emellertid så att såga inte direkt mot de traditionclla 

åliggandena att bitråda med upplysningar såsom en form av service. Dår- 

emellan finns ett skikt av nya regler i sekretesslagen som tar sikte speciellt på 

myndigheternas ADB-system och som får betydelse for allmånhetcns môj- 

ligheter att sôka sig fram till relavant information. Myndigheterna år således 

enligt sekretesslagen 15:9 skyldiga att ordna sina ADB-system med bc- 

aktande av insynsråtten enligt T F och speciellt av det intresse som enskilda 

kan ha att sjålva få begagna terminaler m m for att ta del av allmånna handlingar. 

I anslutning hårtill stadgar 15:10 att myndighet på begåran skall be- 

reda enskild tillfallc att sjalv anvånda terminal eller annat tekniskt hjålpme- 

del som myndigheten forfogar ôver for att ta del av upptagning for ADB. 

Någon ovillkorlig skyldighet år det inte fråga om utan åliggandcts omfatt- 

ning sammanhångcr med iniressct av insyn och de praktiska hindren for att

- 201 - 

ordna insyn — man kan (ala om cn ’’proportionalitctsgrundsats” . M er prc- 

cist gäller att myndigheten inte är skyldig alt tillhandahålla terminal om sö- 

kanden skulle få tillgång till upptagning som inte anses som allmän handling 

hos myndigheten, om hinder möter på grund av bestämmelse om sekre- 

tess, om det finns fara for forvanskning eller förstöring av data eller om det 

foreligger hinder i form av hänsyn till arbetets behöriga gång. Möjligheten 

att själv få använda terminal är således kringskuren av villkor som är både 

vida och vaga. 

I den mån myndigheterna ställcr prescntationsterminaler till allmånhe- 

tens förfogande har det betydelse både hur själva sökhjälpmedlen utformas 

och vad som tillhandahålls som en sökenhet, dvs vad man på en gång får sö- 

ka i. För sökhjäJpmedlens del handlar det både om for allmänhcten tillgäng- 

liga beskrivningar av söktekniken och sökmöjlighetema och om själva 

sokspråket. På bl a diarieforingsområdet har en utveckJing inletts som går 

ut på att direkt utforma sökprogrammen så att de passar allmänhetens in- 

tressen och kunnande om tcrminalanvändning. En metod är att tillhandahålla 

speciella s k sökmenyer utöver dem som myndigheten behöver i sitt 

eget arbete. 

Man kan tänka sig att en myndighet begränsar sökmöjlighetema för all- 

mänheten jämfört med dem som står till myndighetens eget förfogande. Det 

ligger nära till hands att uppfatta talerätten mot sådana begränsningar på 

samma sätt som talerätten inot vägran att utlämna cn handling eller att 

överhuvudtaget ge tillgång till terminal (jfr nedan). Givctvis blir det väsent- 

ligt att begränsningarna gcs klart till känna för att en talcrätt skall ha någon 

mening. 

Såvitt gäller begreppet ’’sökenhet” rör man sig på ett nytt och högst osä- 

kert område. Bestämningen sam m anhänger med (a) hur myndigheterna 

strukturerar sina ADB-system för insyn (jfr ovan), (b) vilken utsträckning 

handlingsbcgreppet ges (jfr diskussionen ovan om avgränsning "u p p åt” 

och ’’nedåt” ), (c) skyldigheten att tillhandahålla handling i icke sekretess- 

belagda delar enligt T F 2:12, (d) kraven på precisering av en begäran att få 

ta del av en uppsättning handlingar (jfr ’’dagens post” ) och (e) arkiverings- 

reglema. 

H är mötcr en blandning av obligatorium, proportionalitet och skönsmäs- 

sighet som både från teoretisk och praktisk synpunkt är svår att handskas 

med. Det finns starka skäl att ägna begreppet ’’sökenhet” fortsatt uppmärk- 

samhet i lagstiftningssammanhang. M an kan t ex tänka sig att i lagstiftning 

faststålla åtminstone vilka kriterier som bör styra ADB-systemens Organisation 

i sökenheter. Vad man f n har att hålla sig till är framfor allt uttalanden 

i lagförarbeten att det är viktigt att allmänheten ges möjligheter att fritt söka

i myndighetemas datorbaserade diarier och beslåktade datasamlingar. Når 

det galler storre, komplexa datasamlingar som innehåller många slags upp- 

tagningar med olika status i ofTentlighetshånseende har Regeringsråtten ut* 

talat sig for en parallell med myndighetemas traditionella arkiv; allmånhe- 

ten har inte någon rått att i arkiv eftersoka icke nårmare preciserade handlingar. 

Den som onskar fa del av datorlagrade uppgifter maste ange vilka 

upptagningar hans onskan avser och endast dessa upptagningar skall, efter 

ganskning av innehållet, tillhandahållas (RÅ 1980 2:42). En från offentlig- 

hetssynpunkt ostrukturerad databas kan enligt detta synsått inte utgora en 

sokenhet. Detta innebår att insynsintrcsset riskeras om myndigheterna till- 

låts att anvånda databaser med från ofientlighetsreglemas synpunkt blandat 

och oskiktat innehåll. Frågan om ofientlighetstrukturen hos myndighetemas 

ADB-system blir med andra ord central. 

En presentationsterminal bchdver inte fysiskt utgoras av någon sårskild 

datorutrustning. Avgorande år om ADB-systemet och rutinerna kring detta 

år så inråttade att någon av myndighetens (vanliga) terminaler kan utnytt- 

jas av allmånheten utan att man vid sokningen far tillgång till upptagningar 

som inte år allmånna, eller till sckretessbelagda uppgifter, eller att det finns 

risker for att data forvanskas eller forstors gcnom avsiktliga eller oavsiktliga 

åtgårder, eller att arbetets behoriga gang hindras. Om ingct av dessa hinder 

foreligger skall den enskilde ha rått att fa begagna terminal for egna sokningar 

åven om myndigheten inte betecknat dcnna som presentationstermi- 

nal eller ens uppfattat den som en sådan. Den enskilde kan fora talan mot 

ett beslut att vågra terminalanvåndning enligt samma regler som gåiler om 

talan mot beslut som innebår avslag på en begåran att få ta del av allmån 

handling. Provningen år emellertid begrånsad till frågan om ADB-systemet 

och kringliggande rutiner faktiskt år så inråttade att forutsåttningarna for 

egen terminalsokning år uppfyllda. E>en kan således inte omfatta frågan om 

myndigheten bort utforma sitt ADB-system på annat sått for att tillmotesgå 

offentlighetsprincipens krav. Det finns med andra ord ingen lalerått som di- 

rekt tar sikte på myndighetemas sått att inråtta sina informationssystcm. 

M an bor uppfatta detta som en klar svaghet hos offentlighetslagstift- 

ningen. Den har att gora med reglernas traditionella orientering mot situa- 

tioner når någon begår att fa ut ett identifierat dokument. Det år en nyhet i 

ofTentlighetssammanhang att regleringen också bor orienteras mot hur in- 

formationsbehandlingen som helhet år ordnad och, i synncrhet, mot vad vi 

åven talat om som ’’offcnilighetsstrukturen” . Generellt sett innebår detta 

att det råttsliga intresset forskjuts från myndighetemas hantering av enskil- 

da fall till deras utformning av sina informationsbehandlingssystcm. Fenomenet 

ror inte bara offentlighctslagstiftningen utan kan ofta iakttas inom

- 203 - 

datarätten. Dct sam m anhänger med alt hantcringcn av cnskilda fall förut- 

bcstäms genom utformningen av ADB-systemcn. Dct ärdärför naturligt att 

denna utformning tilldrar sig primärt rättsligt iniressc. 

Myndighetens bedömning av urvals- och sammanställningsmöjligheter 

enligt figur 2 rör olika förhäJlanden. För det första måste myndigheten (be- 

fattningshavaren) ta ställning till om de kriterier sökanden anger är tillräck- 

ligt preciserade i förhällande till sökmöjlighetcrna för att skyldighet skall fö- 

religga enligt T F att tillmötesgä framställningcn. Nivån på kraven är inte 

entydigt fixcrad utan relativ, dvs den sammanhänger med hur myndighetens 

databehandling är ordnad. Bedömningen kan givetvis också komma in 

på överväganden som rör sekretess. Av särskilt intresse i ADB-samman- 

hang bür schabloniserade förhandsbedömningar som läggs till grund för utformning 

av de datorbaserade sökmöjligheter som ställs till allmänhetens 

förfogande. H är kommer man åter in på frågor som rör ’’ofTentlighetsstruk- 

turen” . Slutligen avser myndighetens bedömning enligt figur 2 vad som 

kan utgöra en ’’tillgångsenhet” , dvs en tillräckligt avgränsad datakonstella- 

tion. 

Den för allmänheten enligt T F tillgångliga upptagningen skall ses som 

något funktionellt bestämt. Detta innebär att det är det aktuella ADB- 

systemets sök- och sammanställningsmöjligheter vid den aktuella tidpunk- 

ten som bestämmer vad som utgör en tillgångsenhet. Nyckelkriteriet är 

’’rutinbetonade åtgårder” . M an skall alltså ställa frågan vilka upptag- 

ningar/enheter myndigheten med rutinmässigt använda sök-, urvals- och 

sammanställningsmöjligheter kan överföra till läsbar form. Däremot skall 

man inte söka efter något visst fbcerat informationsinnehåll, givet en gång 

för alla och oföränderligt som texten i ett dokument. Det må vara att ADB- 

upptagningar i åldre och stelt upplagda informationssystcm kan leda tan- 

kam a åt detta håll. M en generellt sett går informationstcknologin mot en 

atomisering av grunddataelementen som å ena sidan gör det svårt att tala 

om fixerade datakonstellationer och å andra sidan far uppmårksamheten att 

koncentreras på just sök- och sammanställningsmöjligheterna. Ett exempel 

kan belysa detta. 

Antag att en myndighet bedriver tillsynsverksamhet av något slag och 

därvid använder sig av ett databashanteringssystem som även är kombinerat 

med avancerad IR- (informationsåterfinnings-) teknik. I databasen lagras 

dels beskrivningar i löpande text av bl a de olika tillsynsobjekten, dels 

många uppgifter i Strukturbunden form. Bland de senare finns t ex en kopp- 

ling mellan olika rååm ncn och olika tillsynsobjekt. Kopplingen anger i vilka 

tillvcrkningsprocesser ett visst rååmnc anvånds hos ett visst tillsynsobjekt. 

Antag nu att myndigheten rutinmässigt använder datorprogram och data-

scheman som gôr det môjligt att kombinera en sôkning i beskrivningarna ef- 

ter uttaJanden om hålsorisker med en sôkning som avser anvåndningen av 

ett visst rååmne i tillverkningsprocesser. Resultatet av sôkningen/samman- 

stållningen blir således att man lar veta i vilka tillverkningsprocesser ett visst 

rååm ne har anvånts når det forekommit rapporter om hålsorisker; de till- 

synsobjekt det år fråga om behôver inte nodvåndigtvis anges. O m nu denna 

information kan tas fram med rutinbetonade åtgårder genom textdatabas- 

systemets uppbyggnad och ingen sekretessbeståmmelse år tillåmplig så bôr 

den vara tillgånglig fôr allmånheten såsom en hos myndigheten fôrvarad 

handling. Poången år att informationsteknologin i allt stôrre utstråckning 

innebar att databasemas informatinsstrukturer och datakonstellationer korsar 

och skår ôver i varandra. Det blir dårmed allt svårare att tala om upp- 

tagningar som år fixerade en gång fôr alla och endast i den formen tillgång- 

liga fôr allmånheten. Detta innebar givetvis problem fôr offcntlighctsrcgler- 

na och kråver ett visst nytånkande både hos lagstiftaren och myndigheterna. 

Sekretessfrågorna kompliceras, registreringsreglerna blir svårare att tillåm- 

pa och hela frågan om råckvidden av allmånhetcns insyn får en ny inne- 

bôrd. 

10.5 Korta slutord 

Lagstiftningen om offentlighet och sekrctess år ånnu långt ifrån fardigut- 

vecklad i forhållande till myndighetemas ADB-system. Detsamma galler 

tillåmpningen av lagstiftningen vid utformningen av ADB-system och 

råttspraxis i både ôvergripande frågor och detaljer. En central fråga fôr når- 

varande gåiler vilka krav som skall stållas på ofTentlighetsstrukturen hos 

myndighetemas ADB-system. Det år viktigt att ån en gång betona den fôr- 

skjutning som sker av det råttsliga intresset mot sådant som ror systemut- 

formning och generella systemlôsningar. Tillsvidare kan TF:s nuvarande 

grundbegrepp ’’handling” , ’’upptagning” m fl behållas. På sikt kan det bli 

nodvåndigt att komplettera dem med ytterligare begrepp och bestamningar 

som ger tillråcklig stadga åt offentlighetsprincipens tillåmpning på ADB- 

systemen. Sist men intc minst finns på detta råttsområde centrala råttspoli- 

tiska sporsmål som gåiler både tolkningen av gallande rått och offentlig- 

hetsgrundsatsens fortsatta utveckling.

Peter Seipel : 

- 205 - 

Inform ation i paket och hitar 


Nordisk årbok for rettsinformatikk 1984 . side 9

- 207 - 

1. Information i paket och bitar* 

Peter Seipel 

En dag lar du en sak. Du skakar på den och det skramlar. Inuti visar dct sig 

ligga en massa smådelar i största oordning, huller om buller. Dct finns 

ingen anvisning eller antydan om vad man skall göra med dem. Förvirrad 

kastar du skräpet i papperskorgen. Du är fem år och har aldrig hört talas om 

ett pussel. 

O m du varit några år aldre och erfarnare skulle asken och innchållet utan 

vidare forklaringar ha sagt dig: ”Jag är ett pussel; du kan lägga ihop bitarna 

så att dom blir till den bild som finns ovanpå asken. ’ ’ Glad i hågen skulle du 

ha börjat lägga pusslet. 

Det kan tänkas att pusslet är enkelt, att dct bara går att åstadkomma en 

enda bild t ex bilden av ett stort rött A. Men kanske är det ett pussel där bitarna 

är klossar som var och en har sex sidor. Med ett sådant pussel kan du 

lägga minst sex olika bilder. Och tänk dig att dct på varje kloss finns sex 

bokstäver, en på var sida. Med bara fyra klossar kan du då fa ihop minst 

tolvhundranittiosex kombinationer. En del av dem är riktiga ord — FYRA, 

M YRA, DYRA. Andra är det inte — AGIR, PU R T , VRIK. Andra är litet 

mitt emellan — SLIR, PR U T , HO N K . 

Tankeleken med pusslet kan tjäna som bakgrund till några ord om information 

och informationsmedier. 

Information har rnånga samband med ordning. Det måste till ordning om 

information skall kunna uttryekas, registreras, bearbetas, formedlas och tas 

emot. Arbetet med pusslet går ut å att ordna och pusslet ger möjlighcter till 

ett antal olika ordningar. M an kan också säga att pusslet både ger och be- 

gränsar möjlighetcrna att hantera information. Detta gäller inte bara pussel 

utan alla de medier som kan komma i fråga for att hantera information. 

Möjligheterna och begränsningarna ligger både i de tecken vi använder, 

t ex bokstäverna i ett alfabete, och i mcdiets fysiska egenskaper, t ex hur lätt 

eller hur svårt det är att forma och radera ut tecken. 

Låt oss tränga litet djupare in i detta och jämföra runstenen, boken och 

den automatiska databehandlingsmaskinen, datorn. 

H ur myeket information kan man tänka sig att registrera på en runsten? 

* Insiallationsförcläsning hos HSRF den 30 september 1982.

- 208 - 

Det tar sin tid att rista och knacka och runslingorna tar plats. Vanligen blir 

det inte sårskilt myckct: ’’Leif reste stenen efter sin broder Ane som dog i 

österled” . Jäm för det med hela historien om Röde O rm som ryms i en enda 

bok som inte vager mer än några hekto. Varje boksida rymmcr så dår en 

trettio till sextio runstcnar. Och vad skall man säga om datorn? Dår kan hela 

bibliotek få plats på ett fåtal magnetskivor och magnetband. En liten 

hemdator med sjålvaktning har skivminnen som rymmer två till trehundra 

boksidor. 

Information på runstcnar år ganska svårhanterlig. Den sitter dår den sitter 

så att såga. Den som på vikingatiden ville ha reda på allt som ristats om 

folk som forsvann i österled fick vara så god och traska landet runt och leta 

reda på alla aktuella runramsor. 

Fotnoter på runstenar ser man sållan. Det gör man dåremot i böcker. En 

bok år ofta en ingång till en mångd andra böcker. Jag slår till exempel upp 

en viss lag i den svenska lagboken. Vid en viss paragraf i lagen finns det 

hånvisningar till råttsfallsreferat som rör just den paragrafen. Och råttsfalls- 

referaten kan i sin tur innehålla hånvisningar. Den ena texten leder till den 

andra och så vidare. Men sökandet fördröjs om en bok som jag behöver år 

utlånad. Det kan också ta forsvarlig tid att hitta refcrenser som finns gömda 

inne i långa texter. 

I datorn år mojlighetema större och mer fiexibla ån i boken når det gåiler 

att ordna vågvisare i inforrnationen. En styrka hos datorn ligger just i for- 

mågan att hålla reda på många och korsande hånvisningskedjor. Och hoppen 

från det ena till det andra kan ske på bråkdelar av sekunder i stallet för 

som i böckernas vårld på minuter och timmar. Dessutom behöver jag inte 

råka ut för att inforrnationen år utlånad. Datorn såger inte: ’’Ledsen, råtts- 

fall 1981 nr 8 år just nu under låsning på Oskarssons bildskårmsterminal” . 

I stallet gör den snällt och mikrosekundsnabbt ytterligare en elektronisk ko- 

pia som jag kan låsa på min egen skärm. Men det kan naturligtvis hända att 

datorn såger: ’’Ledsen, vi har driftavbrott hela eftermiddagen så det blir till 

att lufsa ned till biblioteket — om ni nu har något bibliotek kvar” . 

Information på runstenar är stationär. Information i böckcr följer med 

boken. Information i datorer kan genom datakommunikation elcktroniskf 

förflyttas dit dar den skall användas. Avstånden kan vara tusenmila. 

Information på runstcnar är fixerad. Information i böcker likaså — om 

man inte tar till lösbladssystem, ändringsblad och supplement. Information 

i datorer är förändringsbar, okombinerbar och omstrukturerbar. Inte ens 

minnet av vad som stod förut behöver i och för sig finnas kvar. 

Sammanfattningsvis gcr oss olika medier heit olika möjligheter at( regist- 

rcra informationens smabitar och paketera och hantcra dem på olika vis.

- 209 - 

. . . " - 

Datorn ger oss friheter som vi tidigare inte haft och som vi ännu inte fulli ut 

forstår. Datorn år Herm ann Hesses drömda glaspårlespel i elektronisk version. 

Vilka spel skall vi spela? Vem gör upp spelets regler? Vilka år syflena 

med spelet? 

Låt oss se på frågorna for den råttsliga informationcns del. I det tryckta 

ordets vårld har beståmda arbetsvanor och synsått utvccklats. Vissa publi- 

kationer som lagboken, rätlsfallssamlingar och handböcker brukar konsulte- 

ras. Man har vant sig vid att acceptera årslånga våntetider innan domstols- 

avgöranden kommer i tryck. M an godtar att det hör till undantagen alt på 

det lilla advokatkontoret i landsorten leta fram och studera propositioner 

och utskottsbetånkanden. M an finner det naturligt alt det kan kråva års- 

långt arbete att skaffa sig en totalöverblick över informationsmalerialet in- 

om ett visst råttsområde: forfattningstexter, myndighetsanvisningar, utlå- 

tanden, avtalstexter, bedömningsstandarder och så vidare. Mycket av detta 

år inte naturens en gång for alla givna ordning utan sammanhånger med 

hur informationen tradiiionellt har varit forpackad och hur den brukar ex- 

pedieras. Det sam manhånger med arbctsinsatsen for att finna relevant information 

och med tidsåtgången for att fa tillgång till information. 

I och med datormediets intråde har forhållandena börjat åndras. Det blir 

nu efterhand möjligt att göra olika slags juridisk information sökbar och åt- 

komlig på ett helt annat sått ån tidigare. En sokning vid datorterminal kan 

till exempel på några minuter ge möjlighet att överblicka material som tidigare 

krävde timmar och dagar: författningar, pågående lagstiftning, råtts- 

fall, formulår, anvisningar, litteratur och så vidare. Möjligheterna år olika 

vål tillvaratagna i de datoriserade juridiska informationssökningssystem 

som existerar i olika lander idag. De olika söksystemen år också i olika grad 

hjålpsamma mot anvåndaren. 

Naturligtvis år internationella sokningar möjliga i den mån de år av in- 

tresse. Att t ex söka i amcrikanskt råttsfallsmaterial från terminaler i Europa 

år idag en rutinmåssig möjlighet och vem som så önskar kan via det euro- 

peiska datanåtet utnyttja till exempel råttsligt material från de Europeiska 

Gemenskaperna som finns lagrat i en dator i Bryssel. Sådana internaiionclla 

sokningar går i princip lika snabbt att utfora som sokningar i datorlagrat 

material i det egna landet. 

Det år inte bara möjligheterna att hålla stora juridiska materialsamlingar 

sekundsnabbat sökbara som har intresse. Datormediet tillåter också att sjål- 

va råttsreglerna mer eller mindre direkt låggs in i datorer eller, rattare sagt, 

i datorprogram och datastrukturer. Detta kan ske i olika former. Det kan rora 

sig om en diskret vågvisning som far den frågande att ta del av just de tex-

. Ê 

T 

- 210 - 

ter som anses viktiga att studera då man löser ett visst rättsproblem. Del kan 

också vara fråga om ett direkt datorproducerat svar på en ställd fråga. Här 

kommer man in på vad som kallas artificiel] intelligens eller maskinintelli- 

gens och som rör möjligheterna att fa datorer att åstadkomma synpunkter, 

svar och problemlösningar som hittills har krävt mänsklig medverkan och 

bedömning. Diskussionen om tillämpningar av artificiell intelligens inom 

juridiken har alis ingenting av fantasteri över sig. Bland annat kan man notera 

att en så respektabel organisation som Europarådet år 1981 ordnade ett 

symposium om dessa frågor. 

Hittills har jag resonerat som om inga problem fanns. Det är naturligtvis 

missvisande. De nya möjligheter som datormediet ger att paketera och distribuera 

information innebar en rad frågor och krav på ställningstaganden. 

Detta blir särskilt uppenbart om man inte begränsar diskussionen till rent 

rättslig information utan låter den omfatta information överhuvudtaget, 

t ex nyheter, konstruktionsritningar, uppgifterom naturtillgångar, ärenden 

hos myndigheterna, banktillgodohavanden och vad vi nu allt kan tänka oss: 

Ingen del av informationssainhället kommer i längden att forbli opåverkad 

av det nya mediet. 

De problem jag syftar på har bland annat att göra med hur och av vcm Informationen 

pakcteras. Datoriserad informationsformedling kan användas 

for styrning och likriktning. Informationspakelen kan standardiseras genom 

de frågor som är möjliga att ställa och genom de satt på vilka svaren fram- 

ställs. Naturligtvis har det betydelse redan vilka leverantörcr av informa- 

tionspaket som överhuvudtaget tillåts medverka. 

N är det gäller just rättslig information kompliceras forhållandena av att 

de traditionella gränserna mellan lagstiftning, rättstillämpning ochjustitie- 

forvaltning maste diskuteras i en ny miljö. Det är till exempel möjligt att 

lagstifta i form av datorprogram. Det är möjligt att Iägga in obligatoriska 

hänvisningskedjor som kopplar ihop laglexter, rättsfall och tillämpningsan- 

visningar. Det är möjligt att låta datorn fastställa om en räusregel skall vara 

analogivis tillämplig på ett fall som inte forutsågs vid rättsregelns tillkomst. 

Samtidigt ger datormediet tidigare oanade möjligheter (ill mångfald. 

Samm a grundläggande informationsbitar kan av olika informationsleveran- 

törer paketeras på olika satt. Den ene kan välja att koppla vissa rättsfall och 

kommentarer till ett visst lagstadgande, den andre kan välja delvis andra 

rättsfall och delvis andra kommentarer. Den ene kan utforma ett datorprogram 

som leder till ett visst svar på en ställd fråga, den andre ett datorprogram 

som leder till ett annat svar. Datormediet har formåga att samtidigt 

härbärgera en mängd parallclla och övcrlagrade informationsordningar.

-211 - 

D et fö rh a lle r sig faktiskt på det viset även om den u tv c c k lin g vi h ittills v a ril 

m ed om visa r lo rskräckandc m ånga exem pel på ensidighet, e n k e lrik tn in g 

och en fald. 

Både nar det g a lle r rent ju r id is k in fo rm a tio n och in fo rm a tio n av annat 

slag står vi således in fo r u p p g ifte n att u tfo rm a regler fö r cn ny ty p av in fo r- 

m a tio n s fb rm c d lin g . S ty rn in g , stan d a rd iserin g och m onopoliserin g ä r m o ti- 

verade i vissa sam m anhang. M å n g fa ld , kon kurre n s och m o ts trid ig h e te r i 

andra . U p p g ifte n kom pliceras av a tt d a to rm e d ict inte utvecklas i ett rä tts lig t 

v a ku u m utan a ktu a lis e ra r till exem pel regler om te le tra fik och tele m onopol, 

y ttra n d e frih e t och ra d io - och tevesändningar. 

M ö jlig h c te rn a att snabbt om paketera in fo rm a tio n leder också till en rad 

rattsfrå g o r. T a g till exem pel o ffe n tlig h e ts p rin c ip e n som idag gcr e n v a r rätt 

att fa ta del av d a to rla g ra d e u p p g ifte r som m yndig hetern a h a r tillg å n g till 

via b ild s k ä rm s te rm in a le r och te le lin je r. M a n kan här tänka sig två m ö jlig - 

heter. Den ena in n e b ä r a lt a llm ä n h e tc n endast fa r begära fra m ju s t de in fo r- 

m ationspaket som m y n d ig h e te r själv an vänder sig av. Den a n d ra in n e b ä r 

att allm änhete n skall få paketera om in fo rm a tio n s b ita rn a h u r som helst och 

ta fram varje tä n k b a rt in fo rm a tio n s p a k e t som det finns intresse a tt ta del av. 

G ällande rä tt b e fin n e r sig någonstans m itt em ellan. D et ä r heit kJart att vi 

ta la r om något a n n o rlu n d a jä m fö rt m ed cn klassisk begäran att la se en viss 

h a n d lin g , ett v a n lig t d o k u m e n t m ed fram sid a och baksida, fy ra h ö rn och 

n o rm a l, läsbar text. 

O m p a ke te rin g sp ro b le m e t h a r också andra rättslig a aspekter. N å g ra av 

dem rö r upph o vsrä tte n . V ilk e t skydd har m an t ex m ot att någon m ed da- 

torns h jä lp p lo cka r isär in fo rm a tio n s p a k e t, säg exem pelvis p ro d u k tb e s k riv - 

n in g a r, och sedan o m k o m b in c ra r b ita m a till nya paket e lle r in fo g a r dem i 

an dra paket? O ch s a m m a n s tä lln in g s p rin c ip e rn a fö r de nya paketen kanskc 

h a r plagierats från an na t h å ll. P roblem en ä r givetvis kända frå n tid ig a re , 

m en datoriscrade fö rfa ra n d e n ger dem en helt annan a k tu a lite t och dim ensi- 

on än fö ru t. M a n tving as ställa h ä vdvu n n a upphovsrättsliga p rin c ip e r u n 

der ny diskussion, t ex p rin c ip e n att fakta måste fa användas fr itt och att 

m etoder in te kan upphovsrättsskyddas. T ill råga på a llt fa r m an in frågan 

om en d a to r kan vara u p phovsm an och i så fall till vad. 

O m p a k e te rin g s p ro b le m av annan a rt stöter vi på i diskussionen om sam- 

k ö rn in g a r av stora d a to rre g iste r. I fråga om persondata finns idag vissa reg 

le r i datalagen. H u v u d p rin c ip e n ä r att m an skall vara re s trik tiv m ed att 

m edge o m p a k e tc rin g a r som in n e b ä r att in fo rm a tio n om in d iv id e r länkas 

ih op på än det ena än det a n d ra sättet. M e n det ä r k la rt; ju b ä ttre det tekn i- 

ska m ö jlig h e te rn a b lir att k o n tro lle ra , jä m fö ra och sam m anställa, desto m er 

n a tu rlig r ter det sig att också u tn y ttja dessa m ö jlig h c tc r för att bekärnpa eko-

n o m is k b ro tts lig h e t, m otverka missbruk av form ån er, kon tro lle ra låm nade 

u p p g ifte r och foren kla uppgiftslåm nandc. Det ar fråga om en balansgång 

d a r hansyn m åste tas till den personliga in te g rite te n , kvaliteten hos in fo rm a - 

tio n s s a m m a n s tå lln in g a r, villig h e te n hos m edborgarna att lam na u p p g ifte r 

och så vid a re . Sam m a behov av balansgång finns egentligen också n å r det 

g a lle r o m p a k e te rin g av in fo rm a tio n om foretag och org an isatio ne r. I forstå 

h a nd å r det h å r fråga om in fo rm a tio n och hanteras i m yndigheternas dato- 

re r. V a d som sam lats in fo r ett syfte kan också vara a n våndbart fôr fiera a n 

d ra , kanske t ill och med i m yndighetens egen uppdragsverksam het. M e n 

det å r in g a lu n d a sjå lvkla rt att m o jlig h e te rn a till om p ake te ring skall få ut- 

n y ttja s uta n begrånsningar. 

I d e tta sam m anhang stôter vi också på fenom enet att p riv a ta och o ffe n tli- 

ga in fo rm atio nssystem a lltm e r g lid e r ôver i vara ndra. En forskare h a r sagt 

a tt beroendena och datafiôdena m ellan den p riv a ta och den o ffe n tlig a sek- 

to rn å r på våg att skapa en ’ ’p rifte n tlig ” sektor. L a gar och fo ro rd n in g a r styr 

t ex up pb ygg nad en av den p e rsonala d m in istra tiva in fo rm atio nsbehand- 

lin g e n hos fôretagen och sam hållelig rcg le rin g bygger i våxande utstråck- 

n in g på a tt in fo rm a tio n av olika slag snabbt kan utvåxlas m ellan de båda 

sektorernas datorsystem . 

A m n e t o ffe n tlig t och p riv a t har också en annan sida. 1 de nåt fô r datatra- 

llk som å r på vag att byggas upp n a tio n e llt och in te rn a tio n e llt kan in fo rm a 

tio n vara å tk o m lig i olika utstråckn ing. V iss in fo rm a tio n kan vara fbrbehål- 

len en sluten krets, annan in fo rm a tio n kan vara tillg å n g lig fô r en stôrre 

g ru p p , t ex en branschorganisation, och ytte rlig a re annan in fo rm a tio n kan 

vara a llm å n t tillg å n g lig . Beslut om tillg å n g lig h e te n kan fattas med ogon- 

b lic k lig ve rka n . I m ånga verksam heter k o m m e r det att visa sig vara av a llt 

m e r k ritis k betydelse att inte stållas u ta n fô r in fo rm a tio n s m ô jlig h e te r — det 

m å gålla platsbo knin g, be taln ingstra nsa ktioner, litte ra tu rs ô k n in g , fastig- 

hetsprise r eller något annat. A tt ha p o rtfo rb u d i da tornå te n kan vara lika 

m ed snabb och såker fô rtv in in g och dôd. 

F orsknin g e n inom rå ttsin fo rm a tiken sysslar med alla de frå g o r sorn ja g nu 

m era a n ty tt ån redovisat. Den sysslar från rattsliga u tg ång spu nkter m ed att 

fôrsôka forstå h u r inform ationsresurser hanteras, skyddas och u tn y ttja s bå 

de i d a to re r och i andra sam m anhang. Den sysslar med ju ris te rn a s in fo rm a - 

tio n s a n v å n d n in g och ser som en av sina viktigaste u p p g ifte r att b id ra till att 

d a to rm e d ie t b lir till gagn for råttsord nin ge n, fôr m edborgarna och fôr satn- 

h å lle t. A tt’ det skall b li på det viset å r alis ingen sja lvkla rhet. T v a rto m ford- 

ras både m oda, forutseende och eftertanke.

0 

Jon Bing : 

IN F O R M A T I N L A W 

G jengin fra : 

- 213 - 

Jm nal of M ed ia Law and Practise , 1981 . side 219 - 239

- 215 - 

Information Law? 

Jon Bing 

A survey is given oj some legal fields in which information technolog \ 

is causing change. Two main causes are identified - the double nature 

o f a computer program as a 'machine' and a 'set o f instructions', 

and the fact that computer technology makes it possible to trade in 

information without engaging in a similar trade in goods (books, films 

etc.). The survey embraces such different topics as patent and 

copyright law. tax law. criminal taw. data protecuonetc. The tentative 

conclusion is that the common cause for concern justifies the tag 

'information law' on this emerging set o f legal problems 

1. Introduction: Information as Subject to Legal Norms 

The computer has set information free. Traduionally, information has been 

chained in words to a page. Modern technology — especially computer- 

based technology — has liberated the words from the medium. A text or a set 

of characters is more appropriately viewed as something separate, rather 

than a property of a page, a book, a stone slab, or a film strip. 

This liberation of informât ion has créa ted some difficulties in law. The law 

has a number of rules which one — in asuperticial way — would be prepared 

to describe as ‘regulations of information*. On closer inspection, however, it 

frequently becomes apparent that the information as such is not the subject 

of the legal norm, but something else — a physical object like a book or a 

document, which is closely associated with the information. When liberated 

from the medium, legislative technique comes up against severe problems. 

These problems may be of a rather formal nature, but behind that one may 

discern the glimmering of law struggling to cope with the problems of new 

technology. 

Examples will be given below in sec. 3. But as an initial illustration, one 

may take the problem of crimes involving‘property’. Theft, for instance, is in 

most jurisdictions defined as removing ’property' in the sense of removinga 

physical object. And the problem has been raised whether computerized 

data or computer programs qualify as ‘property’. Actually, one does not 

even have to look as far as computer technology to see an illustration of this 

problem. One example would be documents containing very valuable 

information such as blueprints, formulae etc. Such a document may be easily 

photocopied, and the original returned to the file. The information would

then be secured without any physical objects (the pages or documents) 

actually being removed One might construc the removal of the papersfrom 

ihe photocopying machine as representing the removal of physical objects 

but obviouslv the flaw in this example may be avoided by introducing a pay 

copier in the proximity ol the documents to be copied. 

This simple example highlights the problem: do the conventional thelt 

acts also embrace a thelt o f ‘information”? The example also indicates the 

intimate relationship between computer technology and modern 

ieprograph> Actually, there is a irinitv of new technological devices which 

will come wkhin the focus of this paper computers, reprographers and 

telecommunication devices. 

The example above, where documents were copied, has actually been 

taken to court in Hancock v Decker (379 F.2nd 552 (1967)). Hancock 

photocopied 49 computer programs belonging to his employer, the Texas 

Instrument Automatic Computer Corporation and tried tosell these toone 

of us clients. Texaco, lor $5 million. His defence counsel argued that as no 

original documents had been stolen, no property had been taken. But 

Hancock *as found guilty as the court held that the programs in fact were 

property. 

In a U.S. District Court case, the same reasoning was applied in relation to 

the U.S. wire fraud statute. Seidlitz had at one time been the employee of a 

computer bureau. Optimum Services Inc. On leaving this bureau, he 

exploited his knowledge of the access codes of the bureau and — by a dial-up 

terminal — retrieved portions of a sophisticated computer program. The 

court held that this had the purpose of ‘obtaining money or property’ 

according to the meaning of that act. Seidlitz had, however, also been 

charged with violating the interstate transportation of stolen property 

statute, and on this issue the court ruled otherwise. As the valuable 

information never left the physical structure of the computer.no property 

was stolen — and the U.S. District Court for the District of Maryland was 

unwilling to qualify impulses carried through a telephone wire as sufficient 

for invoking the act (Bequai 1978:38-39). 

These cases demonstrate the point that the legal status of information per 

se has already become an issue in some jurisdictions. The conventional legal 

categories — e.g. the category known as ‘property’ — do not as a matter of 

course apply to 'information*. 

In order to tackle this issue, one should perhaps initially take a closer look 

.i! the concept o f ‘information’ itself, which will be done below in sec. 2. In 

m.v 3 some examples of the problems which may arise will be given. And 

finally . in sec. 1 the possibility of establishing'information law* as a separate 

discipline will bcbrielly addressed

- 217 - 

2. Information — the Concept 

In most legal contexts, the word‘information’ is used loosely as a term which 

may be a synonym — lor instance — to ‘data’ or ‘news' or ‘reports’ etc. In 

information science, the word is used with a more specific meaning, but here 

also definitions van according to the pragmatics of the use. Two main 

definitions may, however, be discerned. 

The first is based on thecommunication theory formulated by Shannon in 

1948. According to this theory, information is defined in terms of the 

probability of the occurrence of a certain event or the reception of a certain 

message. The less probability of the occurrence of the event or the reception 

of the message, the higher information contained by that event or that 

message. In this way the information contained by rarecharactcrslike‘-f’or 

V will be higher than that contained by commonplacc characters like *?’ or 

*c‘. The same would apply to words like ‘dolus’ or ‘copyright' compared to 

words like ‘the’ or ‘for’. 

By way of illustrât ion, one may refer to the well-known game, in which one 

person thinks of a word in his mind, and the others are to guess that word 

letter by letter. If the word is 'lawyer', it probably would take a number of 

guesses to determine the first letter ‘l‘; to determine the next letter ‘a* would 

be quite a bit easier. A nd if one has proceeded as far as ‘la wy‘, t he completion 

of the word with the last two letters would be trivial. 

Mention is made of the concept of information in communication theory 

only to stress that this concept is very formal, and rather removed from the 

intuitive meaning implied by everyday use. Communication theory is 

concerned with signs and their formal properties.lt docs not seem to offer an 

appropriate basis for the discussion o f ‘information law’. In that context, 

‘information’ should be given a semantic rather than a syntactic 

interpretation. 

In information and computer science, ‘information’ is usually taken as 

‘knowledge or new knowledge’. It is conventional to distinguish between 

‘data’ and ‘information*. In order for data to be transformed into 

information, it has lo be received and understood by someone. As long as 

these two conditions are not fulfilled, the data remains a collection of 

characters and is not transformed into knowledge. 

A simple example borrowed from Abramson (1963:2) may clarify the 

relationship. The phrase ‘le soleil brille’ will only yield information tosome 

readers. Firstly, the reader has actually to read the phrase(communicaiion). 

and secondly he must beabletounderstand French (understanding). A more 

legalistic example may be offered. In everyday speech the words ‘domicile’ 

and ‘residence’ are perhaps synonyms, but to a private international lawyer 

the words will have different implications. Both words will, however, yield 

information to the layman as well as to the lawyer.

Defining the concept o f ‘information' in this way. it becomes relative. 

Different individuals will, due to their differing backgrounds and 

knowledge, understand identical sets of data in different ways, and 

consequently have different information communicated to them by the same 

data. 

For our discussion of ‘information law’, this would seem a more 

appropriate starting point. Further refinements of the definition could be 

put forward, but the main point of this section is to underline the point that 

‘information* should be viewed as an understanding, something existing in 

the mind of a reader. 

Actually, there are a number of words which arc rather closely related to 

the idea of ‘informât ion'. The word‘sign’is a very general term, denoting any 

symbol which may be associated with meaning. A typical sign is a letter ora 

number, but a sign may also be a sentence, an action, a pictureetc. (Stamper 

1973:18). What in a given situation is to be identified as a sign, will then 

depend upon the pragmatics of the situation. The word ‘signal’ is nearly a 

synonym for ‘sign’, perhaps most frequently used for a t ransient sign like an 

electric signal ora light signal. In psychology, the words ‘sign’ or‘signal’are 

often used with the same meaning as the word ‘stimulus’, cf. the wide 

interpretation o f ‘sign’ noted above. 

The word ‘data’ is used in a way akin to the word ‘sign’. By ‘data’one does, 

however, often imply that the da ta may be interpreted as information — data 

is potentially information, while a sign (for instance a single letter out of 

context) is not necessarily intended to convey information. 

Such terminology offers a simple three-level structure: data (which is 

potentially information), information and relevant information. When data 

lakes the form of text, the transition from data to information for a reader is 

trivial and without any problems. This effortless transition from data to 

information may make the distinction rather superfluous for most legal 

discussions. It would nevertheless seem thatthisdistinctionisproductivefor 

the discussion in this paper of legal norms regulating information. 

Without going into detail, one might point out that there are some 

inherent problems in the definition given above. For instance, it should be 

noted that old inform ation is also inform ation. Langefors (1970:59) 

qualifies information as ‘any kind o f knowledge or message that can be used 

to improve, or make possible a decision*, relating it to the traditional 

definition of information as ‘data of value indecision making’(Yovits/Emst 

1967:280). There would seem to be a problem o f defining something as 

‘information’ when no decision is to be taken — even when ‘decision’ is 

understood in the rather vague meaning of ‘making up one’s mind'. The 

attempts to phrase a definition should, ho we ver.be assessed for the use made 

of these definitions. For the purposes of this paper — and, one may venture

- 219 - 

to suggest, for aJl legal contexts — the simple definition presuming 

information to be data communicated and understood, will suffice. 

3. Exam ples o f Legal Regulation o f Information 

In this section a number of examples will be pul forward which demonstrate 

the problems encountered in trying to fit information within the established 

legal categories. These will largely be drawn from the Norwegian legal 

system but, to some extent, examples from other jurisdictions will be cited. 

As the aim is only illustrative, this limitation will, hopefully, not be too 

constraining. 

3 1 T H E SOFT M A C H IN E 

The problem of the legal classification of information arose first with the 

argument over the patentability of computer programs. 

A computer program is a set of instructions to a computer which causes 

the machine to solve a certain task. The instructions may take the form of a 

set of sentences written in an approximation of English: however, it reads^s 

an artificial language wit h a very strict syntax and a strictly limited number of 

possibilities. These instructions are then interpreted by already existing 

programs residing in the computer, and taken all the way back down intoan 

elementary form which is directly exploited by the computer when solving 

the task for which the program is written. 

Actually, in principle a program may also be represented as a piece of 

machinery — as wiring or microcircuitry. The manufacturer’s choice is 

based on acost-bcnefit assessment,either toproducea hard-wired computer 

which is dedicated to a limited range of tasks, or to produce a more versatile 

programmable computer. But word processing systems, on the other hand, 

come both as hard-wired dedicated computers and as general computers 

programmed as word processors. 

There is. therefore, a functional identity between what looks like a 

conventional machine (the hard-wired computer) and what looks like a set of 

sentences (a computer program ) It would seem that the first category should 

be regulated by legal norms as any other piece of hardware being produced. 

And this has indeed been the case. The problem has arisen in respect of the 

second category, which functionally is a machine, but which 'in reality’ is a 

set of instructions containing information. 

It is not difficult to point out the differences between the hard-wired 

version and the computer program A computer program is not necessarily 

associated with any single piece of equipment It may be represented as a text 

written down on a sheet of paper, it ma> be transmitted through a wire as a 

series of impulses. It is. in fact, very similar to a text, for instance an 

instruction for the use of a domestic machinc. But there is this important

difference — the computer program does the job of a machine: it is indeed a 

soft machine. 

W hen looking tor legal protection ol computer programs, the possibility 

of having programs patented looked quite tempting Patent law may be 

viewed as rather directly addressing the problem of handling ‘information*. 

The privilege awarded the inventor protects the idea he has patented from 

infringements, making at the same time the information represented by his 

innovation publicly available — in this way being productive for a liberal 

exchange of ideas in society But patents are not awarded to ideas as such — 

scientific discoveries or abstract ideas cannot be awarded patents, it has to be 

an 'invention’ This implies that the invention has tobcofacertaintechnical 

nature. 

At the beginning of the I97(K there were — especially in the U.S. — legal 

arguments a> to whet her computer programs were patentable or not (Tapper 

1978:5-9). The uncertainty obviously is inherent in the nature of the 

computer program, being on the one hand very similar to a machine and 

those inventions traditionally awarded patents, and on the other hand quite 

similar to a formalized way of describing an idea, akin to a mathematical 

formula which is not patentable. Lindgaard (1972:282-283) has observed that 

the Norwegian Patent Office has awarded patents to what in its opinion is a 

computer program, while the Office maintains that their practice excludes 

patents to computer programs. The description of the device given in the briefs 

may be sufficient to tip the scales and make the qualification as an ‘invention* 

more appropriate than an ‘idea’ in certain cases. 

This dilemma has in many jurisdictions caused amendments of the patent 

legislation. The European Patent Convention would seem to exclude patents 

being awarded to computer programs, stating rather bluntly in its 

Guidelines 

If the contribution to the known art resides solely in a computer 

program then the subject matter is not patentable in whatever manner 

it may be presented in the claims. (Niblett 1980:32) 

The issue is hardly resolved by this intervention, however. In U.K. law. a 

distinction has been made between a computer program as such, and an 

invention which includes a computer program, and Niblett ( 1980:32) points 

out that the new U K Patent Act docs not exclude patents being awarded to 

claims expressed as a computer programmed in a novel way when all the 

other requirements ol patentability arc met 

And lor U S law. (he issue still is very much alive after two recent 

decisions. Diamond v. Diebr (49 USLW 4194) and Diamond v Bradley (49 

ISLU 4250). which seem to favour patents being awarded to computer 

pnij*r.ims under ccrtain circumstances (Cl. TR 9 /1981 4-5> 

I ndcrsianding programs ;h a special type ofinformation. the problems in

- 221 - 

pa»ent law arc crcalcd bccause this type of information does not fit 

comfortably within the categories ‘invention’ and ‘nol-invcntion’. And this 

problematic aspect of computer programs has also appeared in other 

contexts. 

One example involves (he application of the sale of goods acts. In 

Norwegian law. this act (of 24 May 1907) is restricted to the sale of 

'moveables’. And the court has in one case held that contracting for the 

development of a computer program constitutes a sale of a mo\ cable for the 

purposes of this statute (Blanck 1980:1). This interpretation has been 

contested (Focyen 1973), but it is perhaps not too far-fetched, as the 

similarities between the sale of a program and, for instance, an instruction 

manual may be striking to the court. The problem is perhaps not too 

different from the one discussed initially in respect of criminal law. This 

example may be considered trivial. But in the international trade of 

computer goods and services, it may have certain consequences. The choice 

of law in respect to the sale of goods (moveables) is governed by the 1951 

Hague Convention (which for Norway is incorporated by astatuteof3 April 

1964) Private international law very often works by qualifying which set of 

rules should be applied. If the sales of computer programs are considered 

sales of moveables, the choice of law is determined by this convention (for 

those jurisdictions to which it applies) rather than by any other private 

international rules qualifying the contract, e.g. relating the contract to the 

legal system to which the underlying transaction has the closest and most 

substantial connection (Bing 1979a). 

The similarity to a physical object on the one hand and to intellectual 

property on the other hand may make the categorization of computer 

programs as ’moveables’ (or ‘goods’) uncertain. And this uncertainly may 

ha\e substantial implications for the law affecting computer programs. 

This is reflected, perhaps not too surprisingly, in the field of tax law. 

Relying once more on Norwegian law. one may examine the VAT statute of 

19 June 1969. In this statute, a distinction is made between ‘goods’ and 

‘services’. All transactions involving goods are. in principle.subject to VAT. 

w hilc all transactions involving services arc, in principle.exempt from VAT. 

From the latter rule major exceptions are made, making in practice most 

transactions involving services subject to VAT. But some services are still 

exempt from VAT. By an amendment under a statute of 8 .lune 1973, 

transactions involving computer programs were madeexempt from VAT. It 

is doubtful whether this w as intentional, but the Ministry of Finance decided 

that the isolated development of computer programs was not subject to VAT 

(decision of 10 June 19741. 

The interpretation may be controversial, at least in respect tosome ol the 

categories o f services made subject to VAT by the statute (Bing 1976). But in 

this context. the interesting aspect is the way in which the tax authorities

- 222 - 

toped with the law. A new distinction was made bei ween 'program products' 

and ‘development of computer programs'. The first category was taken to 

include standard programs, and the authorities decided that this was to be 

considered as ‘goods' under the law. 

Again, the decision is understandable as the similarity between the 

standard computer program and a physical object is strong (and the 

comparison was made to a set of plans for the construction of a standard 

house). But, according to the VAT Statute, ‘goods' aredefined as ‘physical 

objects’ (sec. 2). It would seem extremely difficult to maintain that a 

computer program residing in the computer or communicated by 

telecommunication links may be appropriately described as a ‘physical 

object’. Also, one maybe rat her critical of the distinct ion between‘standard' 

and ‘customized’ programs, a distinction which perhaps is only appropriate 

for the big software houses or computer vendors. Standard programs arc 

often adapted to the customer’s special needs, and development of 

individualized solutions often involves the fitting together of different 

standard pieces. 

Without going further into the details of Norwegian law, it is interesting to 

observe that the double nature of computer programs resulted in authorities 

making a rather doubtful categorization (which in practice causes no great 

headache for the computer industry — even when it has direct consequences 

of an economic nature). Perhaps thisisduelothe 1973amendment, whichas 

a by-product excluded transactions involving computer programs. It is. 

nevertheless, slightly disturbing that these distinctions arc made quite ad 

hoc. with little discussion or awareness of the main aspects of the 

categorization. 

Though the detailed example above has been extracted from Norwegian 

law. there are many indications of similar problems arising in other 

jurisdictions with respect to VAT, sales taxes or similar taxes. In the U.S.. the 

main problem would seem to be whether to qualify computer programs as 

tangibleor non-tangible property. Statelawseemstobcevolvingrapidly. In 

a recent Illinois decision, the Use Tax Act on tangible property was found not 

to be applicable, and the court argued for the difference between computer 

programs and other media, such as magazines, movies, phonograms, and 

books (CLTR 11 / 1981:5):5/9/81: in those cases, the 

media used are the only practicable ways of preserving those articles. 

Thus, while those articles and the tapes are similar in that they 

phvsically represent the transfer of ideas or artistic processes, a more 

significant distinction is that those articles arc inseparable from the 

ideas or proccsse.s, whereas computer programs a re separable from the 

tapes. Not only may software information be conveyedany numberol 

In a d e c is io n .»I 16 J a n u a ry IV 7 8 this d is tin c tio n was a b a n d o n e d , a n d c u r r e n tly . ill tra d e in 

c o m p u te r p ro g ra m s , c f r C tir is lo p h e r s e r i/F o e > e n 1981 282

- 223 - 

ways, bin 11 may even be copicd off the tapes andstored, usinganothcr 

medium. In short, it is not the tapes which are the substance of the 

transaction, it is the information. 

The argument can be pursued to a related area of law. customs and tariff 

law. Again the double nature of computer programs hascauscd difficulties. 

Obviously a computer program can be transferred from one country to the 

other by a telecommunication network. Information transferred through 

the telecommunication network is not subject to customs, and this simple 

and basic rule is applied also to the soft machine, the computer program II 

imported on a separate medium, for instancea magnetic tape, a tax is levied 

based on the actual weight of the medium. The program is not considered a 

property of the medium, and is consequently not taxed directly. The actual 

tax is in this case rather trivial. 

There is, however, a pending recommendation to include not only the 

price of the medium, which today is — at least in Norway — determined by 

the weight of the medium, but also an element corresponding to the cost of 

recording the program on the medium. As a general rule, this issuggested to 

be 100 per cent of the cost of the medium, doubling the current trivial tariff 

(Nygaard 198 lb: 17). 

If imported residing in a computer, the program is handled differently. 

The value of the computer would then seem to reside in two components, the 

hardware and the software. If imported by themselves, the programs would 

be made subject toa trivial tax. When imported as part of the computer, the 

programs arc considered a property of the hardware, and a different rule of 

the customs regulations is applied. It would seem that only programs of a 

basic nature should be taken into consideration — ‘the hardware-related 

software which is necessarily supplied by the hardware manufacturer* 

(Nygaard 1981b. 14). But as it is in practice difficult for the custom 

authorities to make this type of distinction, the Norwegian authorities, at 

any rate, take into consideration any type of programs integrated in the 

equipment. 

This again may be an understandable and simple way of solving a 

problem, causing in practice no great conflicts. But it does highlight the 

problem caused by the soft machineofthe computer program. Itwouldsecm 

rather difficult to justify that the same computer program could be imported 

'Aithout attracting liability if transmitted through the telecommunication 

network, but made subject to customs inspection and tax if imported with a 

computer. So far, these inconsistencies are perhaps no more than curiosities 

But as the computer industry has moved on top of the ranked list of most 

important industries,such inconsistencies have — and will haveeven higher 

— economic consequences. If not for the sake of the tidiness of legal 

structures, then these consequences will force some coherence on the rules 

applying to computer programs.

3.2 T H E INVISIBLE COPIES 

So far the discussion about ‘information' has been restricted to computer 

programs. The double nature of software makes them the main example of 

the qualification problem created by the computer. 

What is interesting also, however, is information in the form of 

computerized texts. There may be several reasons for computerizing texts. A 

major reason is the possibility of word processing and text retrieval. Word 

processing is currently showing its advantages to lawyers. And text retrieval 

systems will via commercial services such as EUROLEX, LEXIS or 

WESTLAW, or by public services like CELEX (in the near future), be a 

feature as familiar to the lawyer as digests or case reports are today. 

Copyright law is, perhaps, to many the major example of law relating to 

‘information*. Bearing our definition of information in mind, it is easy to 

demonstrate, however, that copyright law does not apply to ‘information’, 

but rather to something known as the ‘work’. The notion of the work which is 

subject to copyright is incorporated in the major international conventions 

governing this area (the Bern Convention and the Universal Copyright 

Convention) but there may be national variations in the understanding of 

this basic concept. The ‘work’ is certainly not the idea basic to or the 

understanding derived from, for instance, a novel. It is rather the idea as 

represented by the novel — a concept fusing the information to the data, to 

use the terms introduced in sec. 2. The concept of a “work’ has been subject to 

philosophical discussion of high quality, and it would be treading on 

dangerous ground to venture further into a description of what a work 

‘really’ is. It is sufficient for our purposes to point out what it is not:a work is 

not information in the meaning defined above. 

Computers have also created problems in this respect. The major one is 

associated with the case of the ‘invisible copies', to use a phrase coined by 

Keplinger (1970). This takes the problem back to an early U.S. case, Withe- 

Smith Music Publishing Co. v. Apollo Co. (209 U.S. I( 1908)). In this case it 

was held that the representation of a piece of music on a perforated roll of 

metal did not constitute a copyright infringement, since the roll could not 

readily be read by the naked eye (to remain with our initial terminology, the 

roll would remain data to the untrained eye). The argument has been made 

that if this was true for the perforated roll of metal in an automatic piano, it is 

even more true for the representation of data in a computer. But as Tapper 

has pointed out (1978:18), there arc some grounds for distinguishing the 

Apollo case from cases involving the computerization of works. 

In relation to the possible copyright protection of computerized data, 

interest has once more centred on the programs — which in most 

jurisdictions are thought to be subject to copyright. But the argument is more 

general, and may be applied to any work in computerized form. The problem

- 225 - 

presented has been whether the computerization does b> itself constitute an 

infringement. It would seem that a solution has been offered for the U.S. b> 

the Copyright Act of 1976, which is interpreted to qualify the computerized 

representation of a work as a 'copy*. The position in the U.K.seems lessclear 

(Ploman/Hamilton 1980:172). 

Even accepting — as in Norwegian la w — t hat a computerized version of a 

work is a copy, and extending the protection tothe input stage, the problems 

are not all solved. The concept of a ‘copy* in copyright law may be 

insufficient to handle the computerized technology. Retrieving a work, the 

reader may want to display the text on the screen ofa terminal What he then 

reads is no copy of the work (at least if the terminal is "dumb’) — the image is 

loo transient to qualify as a copy. Neither is he vie wing a copy, as he would be 

if he had been inspecting an image of a page transmitted by a television 

camera. The difference is that the television image is an image of a copy 

residing in the studio, while the image on the terminal screen — though to a 

certain extent being governed by the master copy residing in the computer — 

is determined by the properties of that terminal, for instance the character 

set. Actually, at least in Norwegian copyright law.thisshouldbequalificdas 

•performing’ the text — a contemporary development of the text-book 

example of performing a painting in form of a tableau on stage! (Bing 

1980:33-35). 

Again, this perhaps docs not amount to much more than a legal curiosity 

— but as the operation of the legal rules is governed by these qualifications, 

it may also be regarded as symptomatic of developments which will have to 

be taken into account in the future. 

An area different from that of copyright law. but related in so far as it is 

also associated with publishing, is the civil and criminal responsibility for 

publishing newspapers, journals etc. Usually the criminal code will have 

special provisions making an editor of, for instance, a periodical liable for 

erroneous or slanderous items in his publication. Computer technology has 

introduced new forms of ‘publishing’, and ’data-base publishing’ has 

already become a new field for the venturesome publishing house. Systems 

like the British Prestel has made computerized publishing a new element in 

the mass media. 

Obviously a similar need to attribute liability to a specific, identifiable 

editor exists in relation to these new fields. There is also the corresponding 

need to exclude from liability those associated with the publishing only as 

technical staff. But the phrasing of the criminal code may not be drafted to 

accommodate the ‘invisible publications' of the computer age. In a 

Norwegian study, Nygaard (1981c) has pointed out that the use of words like 

‘printed matter’, ‘periodicals*, etc. in the relevant provisions may exclude 

their direct application to computerized media. 

But the invisible copies arc not restricted to the area of literature and

Hmirn,iK Another area, of considerable interest, is that ol" ‘freedom ol 

information'. Here, the word ‘information* t> used for describing this sort of 

law Hut the word is not used as delmed above — more, per haps, as a slogan 

In Norway. the Freedom of Information Act of 19 June 1970 is restricted 

to granting the individual a right to inspect 'documents'. If governmental 

I lies are coin pu ter i/ed. the concept of a doc umentcsca pesas a rcfercnce to an 

easily identifiable physical object. Structuring data in computerized files 

into units is a matter of convenience, and may often be specified by the user. 

The units cannot be identified with 'documents' in a manual file, making the 

application of the concept rather uncertain At present. I he view taken by the 

Norwegian Ministry ol Justice is that computerized files are wholly outside 

the scope of the Freedom of Information Act. a view which is, however, 

contested (Wilhelmsen 1978). Obviously this position cannot survive the 

current revision of the Act. 

l his rather formal problem has also been encountered in the freedom of 

information legislation of other countries. In the U.S., a decision by the 

Ninth Circuit Courts of Appeal (Long v. Internal Revenue Service, 2 May 

1979) held that the Freedom of Information Act applied to magnetic tapes as 

to any other written public record, and a Swedish case decided by the 

Supreme Administrative Court in 1971 (Ra 1971 ref. IS) argued that the 

document concept should not be interpreted restrictively but should cover 

all methods and media used to record information (cf. Scipel 1981:25-26). 

In respect to freedom of information legislation Sweden is, of course, a 

highly interesting example. The Swedish legal system has contained such a 

principle since the middle of the eighteenth century, making it very much a 

part of the legal and administrative tradition The basic rules have been 

extended to computerized files. Nevertheless, the problems of applying this 

principle to computerized files held by public authorities have been 

numerous Ina recent majorstudv Seipel ( 1981 ) examines in somedetail the 

principle applied to computerized files, and especially to the type of 

computer systems known as ‘teledoc systems* — a system for the 

communication of messages in the for mol lexis between terminal users. This 

studs uncovers numerous problems with ‘liberated information' arising 

Irom the different nature of a computer system compared to a conventional 

system, and leads Seipel ( 1981:85) to call for an urgent revision in order to 

maintain the principle of openness in an increasingly automated 

en\ ironment for administrative and judici.il activities. 

I inallv. consideration should he given to what are known a s ‘electronic 

Hinds iraivder-*’ In the li.S . this term i> defined bv the Electronic Fund 

I r.inslei Act ol 197,s. paragraph 903(6) as 

any transfer of funds, other than a transaction originated by cheque, 

draft, or similar paper instrument, which is initiated through an

- 227 - 

clcciromc terminal, iclcphomc instrument, or computer or magnetic 

tape as to order, instruct, or authorize a financial institution to debit or 

credit an account. .. 

EFT may be used, however, for a slightly wider category of computer 

services, including those cases where a computerized message replaces a 

traditional legal document, and cases where there are changes made in the 

regulatory environment in order to accommodate a computerized rather 

than a paper-based system (Bing/Forsberg/Nygaard 1981:77-79). 

In the first case, the conventional paper document disappears and is 

replaced by an 'invisible copy’, a computerized message. The legal rules 

traditionally applied to the paper documents (for instance a negotiable 

instrument like a promissory note or a bill of lading) are then applied to the 

authentic data of this computerized message. This implies that the message 

retains the functions of the paper document and that the legal rules 

themselves do not require a paper document. As long as only certain 

functions of the document are required, these functions may. perhaps, also 

be fulfilled by a computerized message. It is a point of interest to observe that 

currently a number of international trade agreements are beingamended or 

drafted in such a way that computerized systems w ill be permitted within the 

framework created by the instrument. 

One of the major concerns in this development towards EFT is the 

problem of authentication. Obviously a computerized message may be 

tampered with, without leaving physical evidence. Paper documents have 

been around for long enough for the risks to be known. The change to a 

computerized system represents an unpredictable change in these risks, and 

this may make the parties involved reluctant to rely upon EFT services. 

The problem is closely associated with the legal technique for regulating 

the information represented by, for instance, a promissory note. This 

regulation is designed to control information, but achieves this by way of 

making the physical carriers of information subject to the legal norms. For 

the transition to computerized environments, novel waysof regulation have 

to be found. As to the problem of authentication mentioned above, on? 

solution which has been suggested is the use of public-key cryptosystems 

(Henriksen 1981: Reinskou 1980). Such functions have twin codes, a and b. 

A message coded by a, can only be decoded by b. As there is no feasible way of 

calculating a from b, b may be published. II a message can be decoded by b. 

then this is proof of originating with the party able to code the message by a. 

and consequently, establishing the authenticity of the message. By relating 

legal rules to this mechanism, one may have a technique of actually making 

the ‘liberated information' — the computerized message — subject to the 

legal norms rather than a physical object carrying the data. 

The problem of authentication is linked to thelawofevidence. In common 

law countries it would seem that the law of evidence creates problems for

- 228 - 

using computer printouts etc. as evidence before a court of law. The main 

obstacle to the admissibility ol computer output as evidence would seem to 

be I he traditional hearsay rule ( Tapper 1978 149-180. Bender 1979). 

In this section, some examples have been offered of legal problems arising 

from the fact that computers allow texts or data to be represented without 

being associated to any physical object like a paper, making those rules 

designed to control 'information' indirectly by controlling these physical 

objects — 'copies’, ‘documents’, ‘negotiable instruments* etc. — 

inadequate. But though this observation may be rather easy to make, it is far 

more difficult to arrive at a well-founded proposal for redesigning these legal 

norms in order to make them more appropriate for a computerized 

environment. The lack of constructive suggestions is, perhaps, one of the 

factors making the possible use of public-key cryptosystems intriguing. For 

the rest of the problems, one will have to wait for more settled attitudes and 

perhaps also somewhat more penetrating analyses and practical examples 

before viable solutions can be found. 

3 3 C O N T R O L L IN G D A T A 

Above, the case of the invisible copies has been discussed — a case created by 

the replacement of conventional paper documents with computerized 

versions of the same documents. A major development in recent years has 

been the creation of data protection legislation — which at least has the 

computer as the cause for its existence. 

The term ‘data protection legislation* is used according to the established 

terminology for this new body of legislation which regulates the use of 

personal data, both in manual and computerized systems. The traditional 

term is ‘privacy*, but the traditional implication ol this ‘right tobe let alone’ 

is inappropriate for the emerging data protection legislation. It would be fair 

to maintain that at least the European legislation (by autumn 1981 eight 

European countries have such legislation: Austria, Denmark. France. 

Germany. Iceland, Luxembourg. Norway, and Sweden — as well as the 

Slates of the Federal Republic of Germany) is more closely related to the la w 

of public administration than to the law of individual liberties. 

This body of law reveals several common features. It is designed to 

increase the control by the individual over the use of data relating to himself 

The data subject is given several rights in respect to a record keeper — 

foremost is perhaps the right to inspect one’s own file and to have misleading 

data corrected or supplemented 

In describing data protection legislation, one frequently uses the words 

‘data’ or ’information’ As this legislation has been drafted to control 

computerized systems, one obviously does not relate the legal norms to 

physical objects representing data, but somehow relates them to the 

‘liberated information* ofsuch systems. It would, however, be misleading to

- 229 

- 

maintain that 'data' as such is the subjcct of legislation. The basic concept is 

the notion of an organized collection of data — what may be termed a 

‘personal data system’. The definitions do actually vary considerably from 

country to country. A common characteristic is the inclusion of 'personal' 

information. In addition, however, other requirements have to be fulfilled 

In some countries the system has to be computerized, in other countries it has 

to be organized in a ccrtain systematic way, or t here arc conditions in order to 

facilitate retrieval. 

As an example, take the concept of data in German law — ‘Daiei’. This is 

defined in Sect. 2(3) no. 3 of the Federal Data Protection Act as 

a collection of data which is assembled on a uniform basis and can be 

recorded and arranged according to specific features and rearranged 

and evaluated according to other specific features, irrespective of the 

methods used. 

This complex definition should illustrate that the legislation rests on a far 

more sophisticated concept than the concept of ‘data’ or ‘information’ as 

presented initially. For instance, the definition is interpreted to require three 

or four (the literature is not definite) ‘features’ in the system which allow 

sorting. (For a brief discussion of the various basic system concepts, see Bing 

1979b.) 

The data protection legislation docs, however, within the limits defined by 

the basic system concept, relate the legal norms directly to the data present 

within the system. Therefore it can be seen as an example of how to approach 

the problem of regulating data direct ly. The system concept is as much a legal 

construct as the conccpt of a ’work’ in copyright law or ‘invention’ in patent 

law. But it is just used to define the area of application of the legislation. 

Within this defined area, the legal rules apply directly to the data or the 

information regardless of how this is represented. 

This point can be generalized: if data is to be made subjcct to legal norms, it 

is difficult to go directly for the data as such. There is so much data floating 

around in different forms that it may first be necessary to define an area of 

application, and only then move to regulate data as qualified by certain 

characteristics within that area 

3.4 T H E LA W O F C O N F ID E N T IA L IT Y 

A very traditional area of law is that which comes closest to establishing 

regulation of information as such. As a common denominator one could 

perhaps use the characteristic indicated by the title of this section — ‘the law 

of confidentiality’. But included are more types of norms than perhaps 

traditionally understood by this phrase. 

A starting point could be the traditional confidentiality to which a priest, a 

medical doctor or a civil servant (as well as a number of other professionals)

are subject. This confidentiality is crcatcd to make communications in 

certain situations privileged. The information received, for instance, by the 

civil servant in the course of his duties cannot be communicated to a third 

party unless there arc specific provisions nuking an exception to the 

confidentiality. This type of legislation explicitly controls the communication 

as such. The ‘information' really is not subject to the regulation, but in order 

for a communication to be successful, information (in the defined meaning 

given above) has to be conveyed to a third party. Though the legal norms 

qualify the communication as the essential element, this action must 

n e c e s s a rily contain data being communicated to and understood by 

another. 

A related set of norms imposes restrictions on the communication of 

certain categories of information such as ‘trade secrets' or ‘information 

pertinent to national security'. Again, the element in focus is the act of 

communication. But this act has to contain a certain type of information. In 

the former example, this information was mainly qualified by its source — 

the client of the civil servant. But in this case, the data is qualified by its 

content. In order to determine whether this norm has been violated, one will 

have to qualify information as such — determine whether, for instance, the 

information belongs to that category known as ‘trade secrets’. This set of 

norms is perhaps even closer to a direct regulation of information. A similar 

example may be the traditional norms on privacy. These are really a rather 

heterogeneous set of norms, but include at least two major groups. One is the 

communication of information of a very private or intimate nature, 

regardless of its truth — in the terminology of the Norwegian criminal code 

sec. 390, information on ‘personal or domestic relations’. The second is the 

communication of defamatory information, information which is untrue, 

misleading or plain abuse. Communication is once again the essential 

element, but the nature of the information communicated also has to be 

determined — does it belong within the category ‘personal or domestic', the 

category of ‘true’ information, or the category o f ‘abuse’? 

Similar sets of legislative provisions would also restrict the 

communication of some other categories of information, for instance 

information of a ’blasphemous’ or of a ‘racist’ nature, both types of 

restrictions which may be found in the Norwegian criminal code along wit ha 

few other marginal examples. 

In this context, one might also refer to the regulation in somecountries of 

advertisements. This is a not uninteresting issue, as the freedom of the press 

in many countries — Norway being one of these — is a constitutional right, 

making restrictions on advertisements not trivial legislative interventions. 

Nevertheless restrictive norms have been introduced for the advertisement 

of alcoholic beverages and tobacco, as well as medicine In this respect also 

the essential element is the communication, but in this cast the

- 231 - 

communication has it» lake the form ol an 'advertisement'. Also, one has to 

qualify the information as, for instance, relating to ‘alcoholic beverages’. 

This would seem to imply an observation rather than a decision, but in the 

eurl> d.i\s of the restrictive legislation, at least in Norway, ingenious 

borderline cases could be found — like the advertisement showing two 

terriers, one of them saying'Do you know what I have in mind, Whiicy?’.and 

the other answering. 'Yes. but 1 ain’t allowed to tell, Blackie.’ 

' 5 C O N C L U S IO N 

The examples above in sec. 3.4 demonstrate that direct regulation of 

information is both possible and has a tradition in our legal systems. This 

icuulation actually controls the flows of information in society — a control 

which often has to be contained within strict limits by constitutional 

provisions 

This may actually indicate that it is difficult to envisage this type of legal 

norm being very much extended. The indirect control of information 

through the control of physical objects or even legal constructs like'personal 

data system’ or, indeed, ‘invention’ may be easier thandirectcontrol. Direct 

control implies that someone is in control, and this ‘someone’ may, by 

exercising his control, obtain a relation to information akin to that of an 

owner in relation to property. That would seem to be a very precarious basis 

for future development. In the past, legislators jealously guarded the right of 

individuals to freely communicate their ideas, and thisfreedom is,of course, 

lundamental to democratic societies. 

Direct legal control of information may imply some sort of'control of 

ideas*, and would hardlv seem to be a desirable dirccîion in which to go But 

this warning may be equally true for the indirect control of information, 

thouuh it is obviously easier to understand the consequences of such limited 

regulation. Also, it would be rather far fetched to construe traditional 

disciplines of law like copyright as a problem from this perspective. But 

computer technology has set information free and created a need for 

reassessing the old categories and concepts. In this reassessment one should 

bear in mind the different values involved. Many indications point towards a 

future where information is a commodity subject to trade, and the law 

should develop a regulatory environment which could accommodatc the 

trade in information services while upholding the traditional ideal of the 

Ireedom ol information and ideas 

4. Information La* 

The term ‘information law’ is believed to have been first used by Fiedler 

11970). cf. Lglofl/Werckmeister 1976:281. who used il in the sense o f ‘legal 

regulation of information technology*. Though the term indicates a rather

- 232 - 

general discipline, it was used mainly to address ihe issues created by 

computer technology. It is, however, very difficult to discuss the problems of 

computer lawwithoutextendingthediscussion into more general issues. Hie 

discussion of data protection law very clearly demonstrates this Though the 

starting point is computer technology, obviously the inclusion of manual 

systems would imply a wider area of application. Within public law. data 

protection and the rules of access to one’s own file etc. has to be integrated 

with freedom of information law, the law on administrative procedures etc. 

Also, computer technology cannot be discussed properly without going in to 

communication technology. And if this area is entered, it isdifficulttoavoid 

the more general or parallel problems of telecommunication la w(relating to 

the post and telecommunication authorities), broadcasting, cable television, 

videograms and traditional films — cf. the example provided by Lenk’s 

anthology ( 1976) within the area of ‘information law and communication 

policy' which addresses the legal problems of cable television and broad 

band communication. 

This is perhaps a basic dilemma in using ‘information law’as the name for 

a field of law, identified, for instance, by Egloff/Werckmeister 1976:281 and 

Seipel 1976:296. This dilemma is present even when Seipel opts for the more 

restrictive term ‘computing law’. 

Several attempts have been made to solve this dilemma by suggesting 

definitions or strategies for restricting the field. Egloff/Werckmeister have 

suggested concentrating on the relation between the information producers 

and products (1976:293). Steinmueller has proposed information law and 

policy as a context for information and communication science ( 1976:19). 

But these attempts to unify different trends, to delimit the field or find a 

common denominator of the different problems do not solve the basic 

problem. The observation made by Egloff/Werckmcistcr (1976:283) is 

probably very much to the point: there is hardly any social issue, and, 

consequently, hardly any legal issue, which is noi at least indirectly related to 

the communication or handling of information. Information law has 

therefore the potential of engulfing the total area of law as long as it is used 

only to qualify the area where legal norms have some relation to data or 

information. 

From this perspective, the collection of issues sketched above in sec. 3 

becomes arbitrary. They represent legal issues in whichtheproblemsrclated 

to information are an irritant. When scratching this sore spot, one realizes 

that the cause is somehow related to information, and one applies the label 

‘information law’. There may be a lot of other issues where the law is as 

closely related to information in addition to those indicated above, but as 

long as information is no irritant, as long as the issue does not develop intoa 

sore spot, the label o f ‘information law’ is not so applied. 

The resulting collection of issues may indeed present a jumble of odd bits

- 233 - 

and picccs. To insist on making this collection a ’legal discipline' may 

perhaps be inappropriate. The term 'discipline' has an academic nng which 

would seem to require some stronger justification than a common itch. 

Though reluctant to describe the collected issues as a discipline, one should 

realize that pragmatic reasons may be equally sound compared with more 

formal reasons for collecting problems umbrella-fashion. Tapper, one of the 

British authorities using the term ‘computer law’, justifies this by merely 

observing lhai it is a label for ‘the framework of legal rules within which' the 

computer user has to work ( I978:xxiv) AndSeipel( 1977:299)alsoconcludes 

that the discipline currently is not a matter of definitions, but a choice of 

strategies. At present, he maintains, extensive strategies are called for. 

Information law may also be seen as a slogan rallying lawyers to 

concentrated and increased efforts on the itchy spots where information 

creates legal problems. Burkert in a recent paper (1981:5-6) has identified 

‘technology law’ as a strategy adopted to regulate technological 

developments where the tools for assessing technology or the economic 

system are insufficient. This is also a rather pragmatic understanding of the 

concept, making it more of a slogan than an academic term. 

In this sense, information law is necessary and important. The 

development of information technology causes major social changes. As the 

cause is identical, the legal problems should be viewed as related, even when 

appearing in separate disciplines of law. The common impetus in both the 

social and the legal system creates a need for a new, interdisciplinary 

discipline which creates the framework for a coherent response to this 

change. This new area may perhaps appropriately be named ‘information 

law’ It may contain heterogeneous legal issues It also may be defined in a 

pragmatic way. It may even be of some temporary use, to be abandoned 

when the rate of development tapers off, and a new stability is established 

However, for now it would seem precarious to prophesy that the rate of 

development will rccede in the foreseeable future. By then, information 

technology will have become such an important and integral part of society 

that a fresh justification for collecting legal issues under the label of 

'information law* certainly will exist. 

Seeing information law as a slogan for an interdisciplinary field created by 

rapid technological change may imply that the issues discussed under this 

term ma\ vary and change m the future — but it also signifies a belief in the 

enduring need for the perspective indicated bv that same slogan 

L IT E R A T U R E 

Abramson. Noram (1963) Information theory and Coding; M cGra» Hill. New York

- 234 - 

Bequai, August (1978) Computer crime; Lexington. Lexington. 

Bing. Jon( l976)’Merverdiagift.investeringsavgiftogdaiamaskinprogrammcr'./Y>iv;crr// 10 

• 112. 

Bing. Jon (1979a) 'The computer in private international law'; Computers, contracts A tow. 

Bmg. Jon (1979b) * "Personal data system" — a comparative perspective on a basic concept in 

privacy legislation*; Bing/Selmer 1980:72-91. 

Bing. Jon (1980) 'Opphavsrettslige aspekter ved datamaskinbaserte informasjonssystemer': 

Jus. tele og data /, TELSAM -rapport nr. 6. Televerkets forskningsinsiuti. Kjeller. 

Bing. Jon/Forsberg. Peiter/Nygaard. Erik (1981) ‘Legal issues related lo transborder data 

flows'. D S T l/IC C P /81.9. O E C D . Paris 

Bing. Jon/Selmer. Knut S. (I9 8 0 M DecaJeof Computers and L aw. Norwegian University Press. 

Oslo. 

Bing. Jon/Selmer, Knut S. (1981) Inform ation law andpohcv: Computer/Luw Journal, special 

issue (forthcoming). 

Blanck, Lars Jakob (1980) Dommer og kjennelsei lEDB-rett: Norwegian University Press. Oslo. 

Burkert, Herbert (1981) ’Institutions of data protection — an attempt of a functional 

explanation of European national data protection laws'. Bing/Selmer 1981 

Christophersen. Odd-Einar/Foeyen. Arve (1981), EDB-anskaffelser, Norwegian University 

Press, Oslo. 

C LTR 9/1981 Computer Law and Ta.x Report: 'Is software patentable? Supreme Court sjvs 

maybe’ 

C LTR 11/1981 Computer Lay*■ and Tax Report: 'Software taxes — a tale of three states'. 

Egloff. Willi/Werckmeister. Georg (1976) ‘Kritik und Voruebcrlegungen zum Gcgenstandcs- 

bereich von Informationsrecht': Steinmueller l976a:280-294 

Fiedler, Herbert (1970-71) 'Automatisierung im Rccht und juristische Informatik'. Juristische 

Schulung. 5 parts. 

Foeyen. Arve (1973) ‘Voldgiftsdom om databehandling’: Lov og ren 376-379. 

Henriksen. Roger (1981) Legal questions o f security; Nordic Legal Committee. Oslo. 

Kent. Allcn/Taulbee, Orrin E /Beizer. Jack/Goldskin. Gordon D. (l967)/.7m/i»w< huiullinv 

o f information: Testing & evaluation: Thompson. Washington 

Keplinger. M S (1970) ’The case of the invisible copics’; Revue internationale tlu ilro tt tTauteur. 

Octobre 3-31. 

Langefors. Boerje (1970) Theoretical analysis o f information systems'. Studentlitteratur/ 

Akademisk forlag. Lund/København. 

Lenk. Klaus (1976) Informationsrechte undKom m unikaiionspoliiik: Eni« tcklung\pei \peknven 

undKom m unikaiionspoliiik. Toeche-Mittler. Darmstadt. 

Lingaard, Jytte (1972) ’Om den patentrellige beskyttelse af datamaskinprogrammer i 

Skandinavien': Tidsskrift fo r rettsvitenskap 257-294. 

Niblett, Bryan (1980) Legal protection o f computer procrams. Oyez. London 

Nygaard. Erik (198 la) To datarett slier arbeider: Tollog anwar. Papers on Computers and Law 

no. 47. NRCCL. Oslo 

Nygaard. Erik (198 lb): Toll p/i datamaskiner og utstvr'. Nvgaard 1981.1 

Nygaard. hrik 11981c) V\n>var tor informasjonsformidling': Nygaard 1981.1 

Ploman. Edward W /H am ilton. L. Clark (1980) Copyright Intellet n u ll p m p tu i in ih. 

:nf->rm.i';-'r 07 p . i».«-; ^ K?uan Pa»:! I in -^ir

- 235 - 

Remskou. Knui Helge 119801 K onoisem enter og EDB, Marius no 59. Oslo Revised version 

appears m English as ‘Bills of Lading and A DP' in Journal ofM edia La* and Practice, Sept 

1981. 

Seipel. Peter (1977) Computing I js* . Liber, Stockholm 

Seipel. P e te r (1981) ‘Teledoc and open records'. Bing/Selmei 1981 

Stamper. Ronald (1973) Information. B T Batsford. London 

Steinmueller. Wilhelm ( 1976a)lnform a iio n irechiundlnform a iio n sp olink.Oldenburg, Munich 

Steinmueller. Wilhelm (1976b) •Informaiionsrecht und tnformationspolmk’; Siemmuellet 

1976a: 1-20 

Tapper. Colin (1978) Computer law. Longman. London 

W ilh e lm s e n . Jan-Fredrik (1 9 7 8 ) Puhltkum s adgang nl forvaltningens presedenser. Papers on 

Computers and La» no. 30. N R C C L . Oslo. 

Yovits, M C./Ernst. R L. ( 1967) ‘Generalized information systems', K en t/O rrin/B elM r/ 

Goldskin 1967:279-290

Olav Torvund : 

Betalingsformidling 


- 237 - 

Betalingsformidling . COMPLEX 6/83 . kap . 2 . 5 og 6

- 239 - 

K a p it t e l II: 

AUTOMATISERTE BETALINGSSYSTEMER 

1. Funksjonene i e t b e t a lin g s s y s t e m 

1. 1 In n le d n in g 

1 .2 K o rtb a se rte b e t a lin g s s y s t e m e r 

1.3 T rek a n fo rh o ld i b e t a lin g s f o r m id lin g e n 

2. T erm in ologi 

2.1 G e n e r e lt om ik k e-tv u n g n e b e t a lin g s m id le r 

2 .2 L e g it im a s j o n s - og ID -k ort 

2 .3 In te r n e og e k s te r n e k o r tsy s tem e r 

2 .4 In n d e lin g e t t e r op p gjørsform 

2 .5 In n d e lin g e t t e r k o r t t J e n e s t e r 

2 .6 A u tom atiske og m an u elle system er 

2 .7 K orttek n ik k 

3. A u to m a tiser in g 

3. 1 In n le d n in g 

3 .2 U tv ik lin g e n av s e l v b e t j e n t e b a n k term in a ler 

3 .3 S a lg s s t e d s t e r m i n a l e r 

3 .3 .1 K o r ta u to r is a s J o n s te r m in a le r 

3 . 3 . 2 E le k t r o n is k e k a s s a r e g i s t r e 

3 .3 * 3 K Jøpeautom ater 

3 . 3 . 4 U t v ik lin g e n av s a l g s s t e d s t e r m i n a l e r 

3 .4 B r u k er ter m in a ler 

3 .5 T e le d a ta i b e t a lin g s f o r m id lin g e n 

N oter t i l k a p i t t e l II 

K a p it t e l V: 

PENGEKRAVSRETTSLIG REGULERING 

1. Utgangspunkter fo r d r ø f t e ls e n 

1.1 In n led n in g 

1.2 Prim æ ravtaler i s y s te m e t 

1.2.1 K ortet b e n y tte som k v i t t e r i n g o g / e l l e r 

le g it im a s j o n s t e g n 

1.2.2 In ter n e b e ta lin g s k o r t s y s t e m 

1.2.3 Minibank 

1.2.4 S a lg s s t e d s t e r m in a le r 

1.3 Sekundære a v t a le r 

2 . G jennom føring av tr a n sa k sjo n en e 

3. F o r h o ld e t mellom d e b ito r og k r e d ito r 

3.1 In n led n in g 

3.2 Hva s la g s opp gjør må k r e d it o r godta?

- 240 - 

3-3 R ik tig sted fo r o p p f y l le ls e 

3 .3 .1 Noen u tgan gsp un kter 

3 .3 .2 B e ta lin g t i l k r e d ito r s konto 

3 .4 R isik o for beløp under frem sen d else 

3 .5 Når er b e lø p e t kommet fram t i l k r e d ito r ? 

3 .6 Ansvar for tap 

4. F o rh o ld et mellom b e t a lin g s f o r m id le r og b e t a le r 

5. F o rh o ld et mellom b e ta lin g s f o r m id le r og 

b e ta lin g s m o tta g e r 

6. D ir ek tek o b led e system er 

7. A n sv a r sfo r d e lin g mellom aktørene i b e t a l i n g s - 

f o rm id lin g en 

8. U n d erlev era n d ø rers an svar og b e t a lin g s f o r m id le r s 

an svar for d eres f e i l 

9 . S ta n sn in g og t i lb a k e k a l l av b e ta lin g 

10. I h v ilk e n grad kan d e b it o r s i n n s i g e l s e r fr a d et 

u n d e r lig g en d e fo rh o ld g jø r e s g jeld en d e mot 

b e ta lin g s f o r m id le r ? 

N oter t i l k a p i t t e l V 

K a p i t t e l VI: 

BEVIS OG BEVISBYRDE I DOKUMENTLØSE SYSTEMER 

1. G e n e r e lle u tgan gsp u n k ter 

2. Problem er med å k la r le g g e faktum 

3. M in ib ank avtalen 

4. B e v is , b ev isb y rd e og bevisbedøm m else 

4.1 Innledning 

4 .2 M u lig h eter fo r f e i l i system et 

4 .3 B ev isv u r d e rin g i den konkrete sak 

5. K o n f lik t lø s n in g u te n fo r dom stolene 

N oter t i l k a p i t t e l VI

Kapittel II. 

AUTOMATISERTE BETALINGSSYSTEMER. 

1. Funksjonene i e t b e t a lin g s s y s t e m . 

1 • 1 

- 241 - 

Et b e ta lin g s s y s te m sk a l g jø r e det m ulig å o v e r fø r e v e r d ie r i 

form av b e t a lin g s m id le r fra A t i l B. B e t a lin g s m id le r kan være 

s e d le r og mynt, fo r d r in g e r (også k o n ta n te r kan reg n es for f o r 

d r in g e r ) , innskudd på konto og u b en y tted e b eløp av in n v ilg e d e 

k r e d i t t e r . A lle b e t a lin g s m id le r må kunne k o n v e r te r e s t i l s e d le r 

og mynt. 

For å kunne o v e r fø r e b e t a lin g s m id le r er d et nød vendig å bet 

j e n e seg av b e t a l in g s i n s t r u m e n t e r . D e tte kan være s e d le r og 

m y n t, o m s e t n i n g s g j e l d s b r e v , a n d re g j e l d s b r e v , s j e k k e r , 

k o n to k o r t, g ir o , o . s . v . 

R egner v i k o n t a n t e r f o r f o r d r i n g e r , s e r v i a t a l l e 

b e ta lin g s in tr u m e n te r er in fo rm a sjo n sb æ rere som r e p r e s e n t e r e r 

in form asjon om en u n d e r lig g en d e fo r d r in g . Det er her inform asjo 

n en som r e p r e s e n te r e r v e r d ie n , mens b e t a lin g s in s t r u m e n t e t er 

e t m iddel for in fo r m a s jo n s fo r m id lin g . At d e t er inform asjonen 

som r e p r e s e n te r e r v e r d ie n , kommer k l a r e s t fram der det ikke 

b e n y t t e s noe t r a d i s j o n e l t b e t a l i n g s i n s t r u m e n t , f . e k s . ved 

o v e r fø r in g av m u n tlig e f o r d r in g e r 1^. 

Den e n k le s t e og t r a d i s j o n e l l e måten fo r b e t a lin g s o v e r f ø r in g 

er o v e r le v e r in g av k o n ta n te r . Vi kan også ta med k r e d it t i 

denne sammenheng2 ^. A k jøp er en vare e l l e r t j e n e s t e fra B og 

få r henstand med b e t a lin g e n . B e lø p e t v i l da b l i b e t a l t på e t 

se n e r e tid sp u n k t. Ved denne s i s t e type tr a n s a k s jo n e r d et nødven 

d ig å ha et system hvor k jø p e t r e g i s t r e r e s , s l i k at B har noe 

å gå ut i fra når han sk a l s k r iv e ut reg n in g t i l A. 

Dersom d et ikke er h e n s ik ts m e s s ig å o v e r b r in g e b e t a lin g e n 

p e r s o n l i g , kan d e b ito r b e n y tte seg av e t e l l e r ann et system for 

å o v e rb rin g e b e ta lin g e n - e t b e t a l in g s f o r m id li n g s s y s t e m . Det

e n k l e s t e er her et ren t tr a n s p o r to p p d r a g . A l e v e r e r en konvol 

u t t t i l C som så b r in g er denne t i l B. D e tte kan s k je ved 

p r i v a t t r a n s p o r t e l l e r gjen n om p o s t v e r k e t ved v e r d i b r e v . 

V erd ib rev er p o s tv e r k e ts e l d s t e b e t a lin g s f o r m id lin g s s y s t e m , men 

d e t er r e d u s e r t i omfang e t t e r at andre former for b e t a l i n g s 

fo r m id lin g er in n fø r t . I dag brukes d et mest ved p e n g e tr a n sp o rt 

t i l og fra b e t a l in g s s t e d e r , i f ø r s t e rekke t i l p o s tk o n to r e n e , 

O \ 

men også i noen grad t i l banker . 

B e t a lin g s f o r m id lin g kan g jen n om føres som e t tra n sp o rto p p d ra g 

også der d et b e n y tte s e t ann et b e ta lin g s in s t r u m e n t enn kont 

a n t e r , f . e k s. sje k k , men tr a n sa k sjo n en er da ikke s l u t t f ø r t 

med endt tra n sp o rto p p d ra g . 

Tredjemann kan også tr ek k e s mer d ir e k te inn i b e t a l i n g s 

fo r m id lin g e n ved at denne på d e b it o r s anmodning b e t a l e r b e lø p e t 

d i r e k t e t i l k r e d ito r . D ette kan s k je enten ved at tredjem ann 

b e t a l e r t i l k r e d ito r og d e r e t t e r k rever inn b e lø p e t hos d e b it o r , 

e l l e r d e b ito r kan f ø r s t b e t a le t i l tredjem ann som d e r e t t e r 

b e t a l e r t i l k r e d ito r . D iss e b e t a lin g e n e behøver ikke s tå i noen 

d i r e k t e sammenheng. D eb ito r kan ha en f a s t a v t a l e med t r e d j e 

mann a t denne sk a l b e t a le t i l k r e d ito r e t t e r h v e r t som dennes 

krav f o r f a l l e r , og med jevn e mellomrom kreve inn e t sa m let beløp 

hos d e b it o r , e l l e r d e b ito r kan in n b e t a le t i l tredjem ann på f o r 

hånd og anmode denne å b e ta le ut av d e t t e tilg o d e h a v e n d e e t t e r 

h v e r t som kravene f o r f a l l e r . 

En anmodning fra d e b ito r om at e t beløp sk a l b e t a l e s kan 

en ten sen d es d ir e k te fra denne t i l tredjem ann som så b e t a le r t i l 

k r e d i t o r , e l l e r den kan sen d es t i l k r e d ito r som så p r e s e n te r e r 

den f o r tr ed jem a n n og f å r d e t a k t u e l l e b e l ø p e t u t b e t a l t . 

B e t a lin g s f o r m id lin g er da ikke len g er tr a n s p o r t av f y s is k e 

g j e n s t a n d e r , men fo r m id lin g av in fo r m a sjo n . 

I p r a k s is sk jer det o f t e ingen u t b e t a l i n g . B e lø p et o v e r 

f ø r e s fra en konto t i l en annen, og det h e le b l i r en ren bok- 

fø r in g s o p e r a s j o n . I 1976 var 71,1 % av a l l e b e t a l in g s f o r - 

m id lin g s tr a n s a k s jo n e n e i bank o v e r fø r in g fra konto t i l konto. 

T ils v a r e n d e i p o s tv er k e t var 4 8 ,4 %. Jeg v i l anta a t denne 

an d elen er økende. I a l t b eh a n d let bankene 140 m i l l . og p o s tv 

e rk et 2 4 3 ,3 m i ll . b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r det å r e t* ^ .

- 243 - 

D e tte r e i s e r to hovedspørsm ål i fo r h o ld e t mellom d e b ito r og 

k r e d i t o r : 

Når kan man an se b e lø p e t for å være hos k r e d ito r ? 

Når kan v i an se en annen lø s n in g fo r å være a v t a l t , en ten 

u t t r y k k e l i g e l l e r f o r u t s e t n i n g s v is ? 

I t i l l e g g t i l d e t t e kommer en rekke sp ørsm ål om b e t a l in g s - 

f o r m id le r s an svar o v e r f o r d e b ito r og k r e d it o r . V idere kommer 

a n s v a r s - og r is ik o f o r d e l i n g e n mellom de i n s t i t u s j o n e r som d e lt a r 

ved g jen n o m fø rin g en av b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e n . 

For å kunnne d r ø f t e d is s e spørsm ål er d e t nød vendig å se på 

hva s l a g s a v t a l e r system en e bygger på, og hvordan tr a n sa k sjo n en e 

g jen n o m fø res i s y s t e m e t . 

Med p r im æ ra v ta ler menes her a v t a le r mellom b e t a lin g s s y s t e m e t 

og d e t s b ru k ere, og a v t a le r mellom sam arbeidend e b e t a l i n g s 

i n s t i t u s j o n e r . S e k u n d æ r a v ta l e r b r u k e s om a v t a l e r m ellom 

b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n e og d eres u n d e r le v er a n d ø re r av t j e n e s t e r . 

1 .2 _ P rim æ ra v ta ler i s y s t e m e n e . 

1 .2 .1 K o rtet b e n y t t e t som k v i t t e r i n g o g / e l l e r l e g i t i m a s j o n s 

teg n . I denne sammenheng b e n y tte s ikke k o r t e t i b eta lin g ssa m m en - 

heng. Det er kun e t le g it im a s j o n s t e g n , men kan som sådan være 

en k v i t t e r i n g fo r en u n d erlig g en d e b e t a lin g s t r a n s a k s j o n , f . e k s. 

som k v i t t e r i n g på b e t a l t p a r k e r in g s a v g if t . Men d et kan også 

være l e g it im a s j o n som ikke er k n y tte t t i l noen b e t a l in g , f . e k s. 

a d g a n g ste g n t i l en b e d r i f t . 

Vi kan her s k i l l e mellom kort hvor d et ikk e b e n y tte s noen 

p e r s o n l i g kode ved sid e n av, s l i k a t d et kan b e n y tte s av a l l e 

som har k o r t e t i hende. D ette kan v i k a l l e ih en d eh a v erl 

e g i t i m a s j o n . På den andre sid en har v i så de l e g i t im a s j o n s k o r t 

hvor d e t i t i l l e g g må b e n y tte s en PIN-kode fo r i d e n t i f i k a s j o n . 

Denne s i s t e gruppen v i l være mest a k t u e ll der d et b e n y tte s som 

a d g a n g s t e g n . 

Da k o r t i denne gruppen ikke b e n y tte s t i l b e t a l in g , v i l de 

ik k e b l i b e h a n d le t nærmere.

1 . 2 . 2 I n te r n e b e t a lin g s k o r t s y s t e m e r . D ette er k o rt som bare 

kan b e n y tte s ved kjøp av varer e l l e r t j e n e s t e r i d et firm a som 

har u t s t e d t k o r t e t . Det er her bare en a v ta le mellom k o r th o ld e r 

og k o r t u t s t e d e r . Den e n k e lte tra n sa k sjo n u t f ø r e s in n e n fo r 

rammen av den in n g å tte a v t a l e . Det e n e s te s l i k e system som er i 

d r i f t i Norge er N o ro l-k o rt sy s te m e t. 

1 . 2 . 3 M in ib ank. M inibanksystem et kan også i u tg a n g sp u n k te t 

b e t r a k t e s som e t in te r n t system h v is man bygger på f u l l s t e n d i g 

i d e n t i f i k a s j o n mellom de d e lta g en d e banker. 

I denne sammenhengen er det im id le r t id nød vendig også å se 

på f o r h o ld e t mellom de d e lta g en d e banker for ig j e n å kunne se på 

f o r h o ld e t mellom k o r th o ld er og den bank hvor tr a n sa k sjo n e n u t 

f ø r e s . 

De prim æ ravtaler som inngår i m iniban ksystem et er: 

K orth old er må ha en k o n to a v ta le med s in bank. Den bank som 

har u t s t e d t d et a k t u e lle kort v i l i d et fø lg en d e b l i k a lt k o n to - 

ban k . D ette v i l norm alt være en s j e k k - d is p o n ib e l k o n to , men 

noen nødvendig f o r u ts e tn in g er d et ik k e. In n en fo r rammen av 

denne a v ta le n må det så in n gås a v ta le om at kon toen sk a l kunne 

d is p o n e r e s med m iniban kk ort. 

I t i l l e g g er det nødvendig med a v t a le r mellom de banker som 

d e l t a r i m in ib an k system et, s l i k at d et er m ulig fo r k o r th o ld e r å 

b e n y tte andre m inibanker enn den som d r iv e s av den bank han har 

k o n t o f o r b in d e ls e med. D ette er i p r a k s is g jo r t gjennom en sama 

r b e id s a v t a l e in n g å tt mellom de to b a n k fo ren in g er, og som de 

e n k e lt e banker som d e l t a r , har s l u t t e t seg t i l . De kan ha 

s l u t t e t seg t i l som a k tiv e e l l e r p a s s iv e d e l t a g e r e . A k tive 

d e l t a g e r e er banker som s e lv i n s t a l l e r e r en e l ] e r f l e r e m in ibanker 

som inngår i b an kau tom atsam arbeid et. P a ssiv d e lt a g e r er 

en bank som ikke s e lv i n s t a l l e r e r bankautomat, men som ønsker å 

t i l b y s in e kunder b a n k a u to m a ttje n e s te r . Den bank som den 

b en y tte d e term in al s tå r t i l k n y t t e t v i l i det fø lg en d e b l i k a lt 

tr a n sa k jo n s b a n k .

- 245 - 

In n en fo r rammen av d is s e a v t a l e r u t f ø r e s så den e n k e lte 

tr a n s a k s jo n , som kan se s som en a v t a l e mellom k o r th o ld e r og 

tr a n sa k sjo n sb a n k . 

1.2.M S a l g s s t e d s t e r m i n a l e r . U tg a n g sp u n k tet her er a t k o r th 

o ld er må ha en m in ib an k avtale med s i n bank. Denne u t v id e s så 

t i l også å dekke s a l g s s t e d e r . 

B r u k er ste d e t inngår en a v t a le med s in bank - tr a n s a k 3 jo n s - 

banken. 

D et er også nødvendig med en a v t a l e mellom bankene t i l 

svaren d e sa m a rb eid sa v ta len om m in ib a n k er, som o m fa tte r s a l g s - 

s t e d s a u t o m a t e r . Her er det v e l og så n ød vendig a t de e n k e lte 

s a l g s s t e d e r s l u t t e r seg t i l en s l i k a v t a l e . Noen s l i k sama 

r b e id s a v t a le er e t t e r hva jeg k je n n er t i l , ennå ikke in n g å t t. 

Den e n k e lte tra n sa k sjo n in n gås så in n e n fo r rammen av d is s e 

a v t a l e r . 

1.3 Sekundære avtaler. 

Med sekundære a v t a le r f o r s t å s a v t a l e r som in n g å s med underle 

v e r a n d ø r e r av t j e n e s t e r som er n ø d v en d ig e f o r u t s e t n i n g e r for 

d r i f t av s y s te m e t, men som ikke in n g å r i a v t a le n e mellom d e l 

ta g e r n e . D ette v i l g je ld e d a t a s e n t r a l e r og le v e r a n d ø r e r av 

kommunikasjon, i f ø r s t e rekke T e le v e r k e t . 

2. G jennom føring av tr a n sa k sjo n e n e . 

De r e t t s l i g e spørsm ål som r e i s e r seg ved in n fø r in g av nye 

b e t a lin g s s y s t e m e r kan d e le s i to g ru p p er. Den f ø r s t e g j e ld e r de 

t r a d i s j o n e l l e r e tts s p ø r s m å l innen b e t a l in g s f o r m id li n g e n , og hva 

3 la g s en d r in g e r i r eg u le rin g en av d i s s e som fo r å r s a k e s av ny 

t e k n o l o g i . Den andre gruppen er nye r e t t s s p ø r s m å l som k n y tte r 

seg d i r e k t e t i l in n fø rin g e n av den nye t e k n o lo g ie n , fo r d i t r a n s 

a k s jo n e n e ikke len g er v i l være k n y t t e t t i l noe t r a d i s j o n e l t 

dok um ent.

Vi kan s p l i t t e tr a n sa k sjo n en i tr e s t a d ie r : K jøp et sk a l 

f ø r s t r e g i s t r e r e s : Hvem som k jøp er ( d e t t e er ikk e n ød ven d ig ved 

k o n ta n t k j ø p ) , hva som b l i r k jø p t og p r is e n . På b a s is av d i s s e 

o p p ly s n in g e r må d e t s k r iv e s ut en form fo r fa k tu r a . F ø r s t e t t e r 

a t d e t t e er f o r e t a t t , i v e r k s e t t e s s e lv e b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e n . 

R e g is t r e r in g e n kan sk je h e l t a u to m a tisk . Når man f y l l e r 

b en sin s t å r o f t e t e l l e v e r k e t på pumpa i f o r b in d e ls e med k a s s a - 

r e g i s t r e t . Det kan v id e re b e n y tte s f o r s k j e l l i g e k od er, f . e k s . 

s tr e k k o d e r , som kan l e s e s m a s k in e lt. Varene må g je r n e s t y r e r s 

m anuelt fo r b i r e g i s t r e r i n g s e n h e t e n , og d et kan d e r fo r være en 

smaksak h v o r v id t man v i l regne en s l i k r e g i s t r e r i n g fo r a u to 

m a tisk . Det kan også være en b lan d in g av a u to m a tisk og m anuell 

r e g i s t r e r i n g , f . e k s . når man f y l l e r b e n s in , noe som r e g i s t r e r e s 

a u to m a tisk , og i t i l l e g g k jøp er en a v is e l l e r noe an n et som b l i r 

r e g i s t r e r t m a n u elt. 

F a k tu r e rin g e n v i l i de a l l e r f l e s t e t i l f e l l e r s k j e a u to 

m a tisk . E tte r at r e g i s t r e r i n g er f o r e t a t t , v i l k a s s a - a p p a r a t e t 

regn e ut summen og sk r iv e ut en n o ta . Denne kan in n e h o ld e bare 

de r e g i s t r e r t e summer, e l l e r også in form asjon om varek ode e l l e r 

varen avn , kunde o . s . v . 

O fte v i l d e t være h e n s ik ts m e s s ig å se r e g i s t r e r i n g og fa k tu 

r e r in g som en o p e r a sjo n : E tte r at a l l e v arer er r e g i s t r e r t , 

reg n er k a s s a - a p p a r a t e t ut hva som sk al b e t a l e s . Men system en e 

kan også være b y g g et opp med f l e r e lo k a le r e g i s t r e r i n g s e n h e t e r , 

s l i k a t f l e r e u avh en gige r e g i s t r e r t e tr a n sa k sjo n er sa m le s på en 

fa k tu ra som s k r i v e s ut s e n t r a l t i s y s tem e t. N o r o l-k o r t s y s te m e t 

fu n g er e r på denne måten. 

E tte r at kunden har m o tta tt s in fa k tu ra , kommer v i over i 

b e t a l i n g 3 3 t a d l e t . T ransak sjon en er a v s l u t t e t når b e t a l in g er 

f o r e t a t t , h v i l k e t v i l s i når pengene har kommet fram t i l 

k r e d it o r . Ved de a lm in n e lig e kon tan tk jøp s k j e r b e t a lin g e n mot 

fa k tu r a , og k Jøp sgJen stan d en u t le v e r e s mot b e t a lin g e n . Men 

b e n y tte r d e b it o r seg av e t e l l e r annet b e t a l in g s f o r m id li n g s - 

sy stem , s k y t e s d et inn en ny p r o se ss mellom fa k tu r e r in g e n og 

b e t a l in g e n . 

Det er v a n lig å d e le opp gjørsform ene inn i to hovedgrupper: 

Kontant og k r e d i t t . Kontant er b a sert på a t d et som sk al

- 247 - 

p r e s t e r e s ( s a lg s g j e n s t a n d e l l e r t j e n e s t e ) , sk a l u t v e k s le s mot 

kjøpesummen, og a t ingen p l i k t e r å b e t a l e e l l e r p r e s te r e uten 

m o t y t e l s e - ^ . K r e d itt i e t t o - p a r t fo r h o ld kan en ten y t e s 

a ) 

av fo r s k u d d s b e t a lin g e l l e r b e t a lin g s h e n s t a n d . 

i form 

De f o r s k j e l l i g e b e t a lin g s f o r m id lin g s s y s t e m e n e g ir m ulige 

o p p g jø r s m å te r , p r a k tis k e måter fo r å få u t f ø r t en b e t a l i n g s 

t r a n s a k s j o n , men f o r t s a t t er u tg a n g sp u n k te t a t b e t a lin g ikke har 

fu n n et s te d fø r b e t a lin g har kommet fram t i l k r e d it o r . Det kan 

d e r fo r være behov fo r en y t t e r l i g e r e p r e s i s e r i n g av son d rin gen 

m ellom k o n ta n t og k r e d i t t . 

En f o r u t s e t n i n g for at k r e d it o r v i l o v e r le v e r e s in y t e l s e 

uten s a m tid ig å få b e t a l in g , er a t han har t i l s t r e k k e l i g tr y g g 

h et fo r a t han sid e n v i l m otta b e t a l i n g . Denne try g g h eten 

bygger på to kom ponenter: T i l l i t t i l d e b it o r og t i l l i t t i l d et 

system han b e n y tte r seg av. T i l l i t e n t i l d e b ito r er avgjøren d e 

for om k r e d it o r v i l kreve b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e n i g a n g s a tt før 

k r e d it o r e r l e g g e r s in y t e l s e . Det b l i r e t spørsm ål om h v o r v id t 

k r e d ito r v i l påta seg r is ik o e n fo r k jø p e r s b e t a lin g s e v n e og 

- v i l j e , s l i k a t en b e t a lin g s t r a n s a k s j o n se n e r e v i l b l i iv e r k 

s a t t . T i l l i t e n t i l sy s tem e t er a v g jø r en d e for h v o r v id t den 

t i l b u d t e op p gjørsm åte b l i r g o d t a t t , der k r e d it o r ikke v i l påta 

seg denne r i s ik o e n . 

Også der k r e d it o r g ir o p p g jø r s h e n s ta n d , er d et nødvendig med 

en v i s s t i l l i t t i l s y s te m e t, men den få r her en annen k a r a k te r . 

Her er d e t d e b it o r som må kunne s t o l e på a t den tr a n sa k sjo n han 

s e t t e r i gang b l i r gjen n o m fø rt, s l i k a t han ikke b l i r k r e v e t en 

gang t i l fo r samme b elø p . K red ito r v i l her kunne h old e seg t i l 

d e b it o r om s y s tem e t s v i k t e r , og har her p å t a t t seg r is ik o e n for 

b e t a l in g v i l s k j e . 

Har k r e d it o r ikke p å t a t t seg r is ik o e n fo r at b e t a lin g v i l 

s k j e , må han kunne hold e seg t i l s y s te m e t fo r d et t i l f e l l e a t 

d e t ik k e er dekn ing fo r den i g a n g s a t t e tr a n s a k s jo n . Det er 

d e r f o r n ø d v e n d ig a t s y s t e m e t s t i l l e r en g a r a n t i o v e r f o r 

kred i t o r . 

Det kan e t t e r d e t t e syn es h e n s ik t s m e s s ig å d e le t r a n s 

a k s jo n e n e inn i tr e grupper: K on tan t, hvor k r e d ito r e r le g g e r

- 248 - 

s i n y t e l s e mot p e n g e r , b e t a l i n g s h e n s t a n d med g a r a n t i og 

b e t a lin g s h e n s t a n d uten g a r a n t i. 

T i l p a s s e t t r a d i s j o n e l l k j ø p s r e t t s t e r m in o l o g i , kan b e t a l i n g s 

hen stan d med g a r a n ti s e s som le v e r in g mot b e ta lin g s d o k u m e n t. 

D e tte b l i r nærmest e t m otstykke t i l b e t a lin g mot t r a n s p o r t - 

dokum ent, noe som er v a n lig ved d is t a n s e h a n d e l^ . Det er 

i m id le r t id ikke h e ld ig å in n fø r e e t s l i k t dokumentbegrep i en 

f r e m s t i l l i n g 

a k s jo n e r . 

som p rim æ rt t a r s i k t e på d o k u m e n tlø s e t r a n s 

Vi kan s k i l l e mellom system er hvor b e t a lin g s f o r m id le r g ir 

g e n e r e l l e g a r a n tie r for tr a n sa k sjo n e r av en v i s s ty p e , og 

s y s te m e r hvor den e n k e lte tr a n sa k sjo n g a r a n te r e s . Det s i s t e har 

v i h v is d et b e n y tte s b e k r e fted e sje k k e r e t t e r s je k k lo v e n s § 25, 

og i sy stem e r hvor det f o r e t a s d e k n in g s k o n tr o ll av den e n k e lt e 

tr a n s a k s j o n . Det kan godt ten k es begge d e le r in n en fo r e t 

sy s te m , f . e k s . s l i k a t d et er g i t t en g e n e r e ll g a r a n ti fo r 

t r a n s a k s jo n e r opp t i l e t bestem t b e lø p , men at s t ø r r e t r a n s 

a k s jo n e r må god k jen n es s æ r s k i lt . 

Ved d e k n i n g s k o n t r o l l kan d e t r e i s e s s p ø r s m å l om når 

b e t a l in g s f o r m id le r har p å t a t t seg en s e lv s t e n d ig b e t a l i n g s 

f o r p l i k t e l s e , og når d et bare er g i t t u fo r m e lle o p p ly sn in g e r om 

k o n t o fo r h o ld e n e . Problem et kan f ø r s t og frem st ten k es å o p p stå 

ved s j e k k e r , fo r d i d et her er en lø s fo r b in d e ls e mellom s j e k k - 

m o tta g er og kontobank. Det her her ingen f a s t e r u t in e r fo r 

b e k r e f t e l s e . Mellom bankene f o r e t a s r u tin e m e s sig e f o r e s p ø r s l e r 

om dekn ing fo r sje k k er via t e l e f o n , og kontobanken a n ses da fo r 

å ha p å t a t t seg en s e l v s t e n d e i g f o r p l i k t e l s e , mens t i ls v a r e n d e 

o p p ly s n in g e r 

, ly s n i-n6 g ) . 

o v e r fo r p r iv a te bare reg n es som en u fo r m e ll opp- 

K o r tb a s e r te system er er i s t ø r r e grad b a s er t på a v t a l e r , og 

frem gangsm åte ved b e k r e f t e l s e av tr a n sa k sjo n e r v i l som r e g e l 

være r e g u le r t i a v ta le n mellom k o r ts e ls k a p og b r u k ersted . Ved 

m an u elle 3ystem er får b r u k e rste d e t o p p g it t e t kontrollnum m er som 

p å fø r e s s a lg s n o t a e n . I a u to m a tisk e system er r e g i s t r e r e s d e t t e i 

den base s y s tem e t er k n y tte t t i l , og som tra n sa k sjo n en k o n t r o ll 

e r e s mot. Av s ik k e r h e ts m e s s ig e grunner r e g i s t r e r e s d et ikke 

d ir e k t e den b o k fø rte s a ld o , men i " s k y g g e sa ld o " . B okført s a ld o

- 249 - 

o p p d a te r e s s a t s v i s en gang i d ø g n et. S y stem et lig n e r på f o r 

h o ld e t mellom dagbok og grunnbok når d et g j e ld e r t in g ly s n in g , 

men t id s p r i o r i t e t v i l her ikke ha noen b ety d n in g h v is tr a n s 

ak sjo n en er a k s e p t e r t . 

S k u lle b e t a lin g s f o r m id le r ved en f e i l a k s e p te r e f l e r e tr a n s 

a k s jo n e r enn d et er dekning f o r , v i l han være f o r p l i k t e t o v e rfo r 

a l l e k r e d i t o r e r . Ved e v e n t u e ll konkurs hos b e t a lin g s f o r m id le r , 

f o r e t a s ingen p r i o r i t e r i n g mellom u p r i o r i t e r t e fo r d r in g e r . 

In n en fo r e t system med k o n t r o ll av hver e n k e lt tr a n sa k sjo n , 

f. e k s . e t d ir e k t e k o b le t b e t a lin g s s y s t e m (se nærmere a v s n i t t 6 ) , 

kan d et være v a n s k e lig å trek ke gren sen mellom k on tan t og 

h en sta n d med g a r a n t i. Det v i l ikke ha noen s t o r p ra k tisk 

b e ty d n in g å trek ke denne son d rin gen p r e s i s t , da d e t bare er navn 

som brukes t i l b e s k r i v e ls e . Det kan ikke tr e k k e s s lu t n in g e r ut 

fr a b e g r ep en e. 

Det ty p is k e ved k o n ta n tk jø p e t er at s e lg e r e n har s ik k e r h e t i 

s a lg s g j e n s t a n d e n i form 

t i l s v a r e n d e s ik k e r h e t i 

av t i l b a k e h o l d s r e t t , 

7 ) 

kjøpesummen . Ved 

og k jøp eren har 

b e ta lin g s h e n s ta n d 

med g a r a n t i b y t t e s s e lg e r e n e s sik k e r h e t i s a lg s g j e n s t a n d e n ut 

med en annen form fo r s ik k e r h e t . For å unngå gren sep ro b lem er er 

d e t mest h e n s ik ts m e s s ig å regne a l l e kjøp hvor b e ta lin g e n går 

v i a en tr e d je m a n n som g a r a n t e r e r o v e r f o r k r e d i t o r , fo r 

b e t a lin g s h e n s t a n d med g a r a n t i. Det v i l da være uten b etyd n in g 

om d e t t a r noen m i l l i s e k u n d e r e l l e r d a g e r å g je n n o m fø r e 

b e t a l in g s t r a n s a k s j o n e n . 

I n n e n f o r t r a d i s j o n e l l e , b l a n k e t t b a s e r t e s y s t e m e r , må e t 

b e t a l i n g s s y s t e m med g a r a n t i være e t d e b e t o v e r f ø r i n g s s y s t e m . 

D e tte f o r d i k r e d ito r få r k o n t r o ll med d et dokument tra n sa k sjo n en 

er k n y t t e t t i l a l le r e d e på le v e r i n g s t i d s p u n k t e t . Ved k r e d i t - 

o v e r f ø r in g s s y s t e m e r går tra n sa k sjo n en f ø r s t t i l b e t a l i n g s f o r 

m id le r , og d e r e t t e r t i l k r e d it o r . Den t id som går med t i l d e t t e 

v i l h in d r e bruk av s l i k e system er hvor man v i l b a sere seg på 

y t e l s e mot y t e l s e . 

D ir e k te d e b it e r in g er e t b e ta lin g s s y s t e m som s t å r i en særs 

t i l l i n g . Her er d et k r e d it o r som, e t t e r en på forhånd in n g å tt 

a v t a l e med d e b i t o r og d e n n e s ban k, f o r e t a r b e l a s t n i n g av

d e b it o r s k o n to . Det må rgnes som en form for d e b e t o v e r f ø r in g s - 

sy stem , men k r e d it o r får her ikke noen a n v is n in g fo r den e n k e l t e 

tr a n s a k s j o n . K red ito r får en fu llm ak t t i l in n en fo r v i s s e rammer 

å b e l a s t e d e b it o r s kon to. 

B e ta lin g s fo r m e n er mest a k t u e ll ved p e r io d is k e b e t a l i n g e r , 

som f. e k s. abonnem enter, fo r s ik r in g s p r e m ie r o sv . H i t t i l er 

s l i k e o r d n in g er mest v a n lig ved f a s t e oppdrag i bank, og 

b e t a lin g t i l banker, f. ek s. r en ter og avdrag på lå n . 

3. F o r h o ld e t mellom d e b ito r og k r e d it o r . 

3_._1_ I n n le d n in g . 

U tg a n g sp u n k tet er her som nevnt å fin n e i G bl. § 3: Bet 

a l in g sk a l s k je hos k r e d ito r . Av d e t t e f ø lg e r a t f r ig j ø r e n d e 

b e t a lin g ikke er skjedd før b e ta lin g e n har kommet fram t i l 

k r e d i t o r . 

For å kunne ta s t i l l i n g t i l om fr ig jø r e n d e b e t a l in g har 

sk je d d , må v i f ø r s t ta standpunkt t i l hva s la g s o p p g jø r k r e d it o r 

må g o d ta . S e lv om d et i u tgan gsp u n k tet bare er gangbare norsk e 

s e d le r og mynt som er tvungne b e t a lin g s m id le r , kan d e t te n k e s 

a t andre o p p g jø rsfo rm er må s i d e s t i l l e s med d e t t e . V id ere må vi 

se på hva som er r i k t i g o p p f y l l e l s e s s t e d , hvem som har r is ik o e n 

fo r b eløp under frem sen d else og når b e lø p e t må a n ses fo r å ha 

kommet fram t i l b e t a l in g s s t e d e t . 

D e tte g ir l i k e v e l ikke mer enn u tg a n g sp u n k ter. For d e t 

f ø r s t e g j e ld e r d e t t e bare h v is annet ikke er a v t a l t . Valg av 

op p g jø rsfo rm og - s t e d kan være r e g u le r t gjennom u t t r y k k e l i g 

a v t a le e l l e r f o r u t s e t n i n g s v is . For det annet g j e ld e r d e t en d e l 

lo v f e s t e d e unntak, b lan t annet når det g j e ld e r b e t a l in g av 

a r b e id s lø n n , h u s l e ie og en d el o f f e n t l i g e a v g i f t e r . D is s e v i l 

im id le r t id ikke b l i d r ø f t e t s æ r s k i lt . Når vi sk a l d r ø f t e 

op p gjørsform , r i s i k o og b e t a lin g s s t e d , må vi d e r fo r ta u t 

gangspunkt i a v ta le n mellom p a rten e. 

For å kunne vurdere de nye b e t a l in g s t j e n e s t e n e , er d e t nødvendig 

f ø r s t å d r ø f t e en d el g e n e r e lle u tg a n g sp u n k ter.

- 251 - 

3 .2 Hva s la g s o p p g j ø r m å k r e d i t o r g o d t a ? 

U tgan gsp u n k tet er a t k r e d it o r bare er tv u n g et t i l å godta 

o p p gjør i gangbare norsk e k ro n er. U tgan gsp u n k tet er v id e r e a t 

d e b it o r sk a l g jø r e opp med n ø y a k tig b e lø p . 

Det kan ikke være t v i ls o m t a t k r e d it o r må god ta a t d e b ito r 

ikke s e l v møter opp med pengene på f o r f a l l s d a g . K red ito r må 

godta at man bruker en tr a n s p o r t ø r , s e l v om d e t t e kan fø r e t i l 

noe m erarbeid for k r e d it o r . 

Ved b e ta lin g av h u s l e i e er d e t i h u s l. § 11, 4. led d , 2. 

p k t ., bestem t a t l e i e r har r e t t t i l å b e t a le l e i e n gjennom p o s t 

v e r k e t . I en lagm an n srettsd om g j e n g i t t i RG.1 9 7 1 :2 7 1 , b le 

b e t a l in g via bank l i k e s t i l t med b e t a l in g v ia p o s t . Denne 

Q \ 

b e s t e m m e ls e n g j e l d e r i m i d l e r t i d , i f ø l g e A u gd ah l , e t så 

s p e s i e l t forh old at den ik k e kan an ven d es a n a lo g is k . Det d r e ie r 

seg om b e ta lin g som reg u læ rt sk a l e r l e g g e s f o r s k u d d s v i s , d et 

g j e ld e r s ta d ig e b e t a l in g e r med k o r te mellomrom og r e l a t i v t små 

b e lø p . 

I t e o r ie n er d et r e i s t sp ørsm ål om h v o r v id t ik k e også sjek k 

og g ir o i a l l e f a l l i v i s s e s i t u a s j o n e r må r eg n es som tvu n gen t 

o ) 

b e t a l i n g s m i d d e l . 

U tgan gsp u n k tet fo r denne v u r d e r in g en sy n es å være hvor s t o r 

grad av g j e n s id ig h e t d et er i f o r h o ld e t , hvor s t o r grad av 

u s ik k e r h e t som k n y tte r seg t i l in n lø s n in g e n av b e t a l i n g s i n s t r u 

m entet og hvor mye m erarbeid d et f ø r e r t i l for k r e d i t o r . 

Det syn es som ora man i t e o r ie n mener k r e d ito r ik k e kan n ek te 

å godta b e t a lin g gjennom p o s t , men a t man er noe mer r e s e r v e r t 

når d e t g je ld e r b e t a lin g med s j e k k . Men k r e d it o r kan neppe 

a v v i s e sjek k en h v is den er under g a r a n t i g r e n s e n , og ik k e s æ r lig e 

g runn er t a l e r mot å godta s l i k t o p p g jø r . S æ rlig grunn kan da f. 

e k s . være a v t a le e l l e r f o r u t s e t n i n g e r mellom p a r te n e , e l l e r a t 

k r e d i t o r ikke har m u lig h e t t i l å la o p p g jø re t gå o v er k on to. 

Det har vært hevdet at s je k k e r som er b e k r e f t e t e t t e r s j e k k l . § 

25, ik k e kan a v v is e s . 

C a rsten S m ith 1 0 ^ er v e l den som t r e f f e r b e st når han s i e r at 

s je k k og g iro o r d n in g er i dag må a n s e s så u tb re d t a t d e b it o r må 

kunne gå ut fra at s l i k t o p p g jø r v i l b l i g o d t a t t . Et s l i k t 

o p p g j ø r s t ilb u d må d e r fo r v ir k e f r i s t a v b r y t e n d e , d v s. a t d e t

- 252 - 

su sp en d e re r d e b ito r -m o r a , men k r e d ito r har in gen p l i k t t i l å 

god ta s l i k t op p gjør, og kommer d e r fo r ikke i mora ved å a v v i s e . 

D e b ito r må da få en ny f r i s t for å fo r e ta e t op p g jø r k r e d ito r 

ik k e kan a v v is e . 

Mer in t e r e s s a n t i vår sammenheng er det a t k r e d it o r kan være 

bundet av tilb u d t i l d e b it o r , e l l e r op p g jø rsfo rm kan være 

r e g u le r t i a v t a le mellom p a r te n e , enten u t r y k k e lig e l l e r f o r u t 

s e t n i n g s v i s . 

G ir k r e d ito r in s t r u k s e r om hvordan han ø n sk er o p p g jø r, f . 

e k s . ved å leg g e ved f e r d ig u t f y l t e g i r o b la n k e t t e r , v i l d et 

b in d e k r e d ito r t i l å m åtte godta s l i k t o p p g jø r, og d et kan fø re 

t i l a t han bærer r is ik o e n fo r denne op p gjørsm åte. Det er v a n lig 

å regn e d e t t e som f o r s la g t i l op p g jø r. D eb ito r s t å r f o r t s a t t 

f r i t t t i l å v e lg e a l t e r n a t i v e o p p g jø rs fo rm e r 11^. E tte r m itt syn 

kan ikk e d e t t e være u b e t in g e t r i k t i g . U tg a n g sp u n k tet er at 

h e l l e r ikke k r e d ito r kan kreve oppgjør i ann et enn d et som er 

tv u n g en t b e ta lin g s m id d e l uten s æ r s k ilt hjemmel. Men e t t e r g b l . 

§ 3, 2. ledd kan han k reve oppgjør på e t annet s te d en hos s e g , 

s l i k a t han ut fra d e t t e kan kreve opp gjør i en bank e l l e r på e t 

p o s t k o n t o r . 

Augdahl 

12) 

mener at h v is k r e d ito r send er en reg n in g med 

p å tr y k t bank- e l l e r postgironu m m er, l ig g e r d et i d e t e t s e l v s a g t 

sam tykke t i l at b e lø p e t in n b e t a le s på hans g ir o k o n to . 

1 o \ 

I b e t a l in g s f o r m id li n g s u t v a l g e t var d et d i s s e n s på s p ø r s 

m å let om a n g iv e ls e av kontonummer s k u lle s e s på som en oppf 

o r d r in g t i l å b e ta le inn t i l dennes kon to. For å få en a v 

k l a r in g , b le det f o r e s l å t t to a l t e r n a t i v e e n d r in g e r i g b l. § 3. 

En m ulig fo r k la r in g på de f o r s k j e l l i g e syn l i g g e r i a t 

Augdahl bruker uttrykket "samtykke", mens b e t a l i n g s f o r m i d l i n g s 

u t v a l g e t i s t e d e t v e lg e r "op p ford rin g" . V id ere a t u t v a l g e t 

t i l l e g g e r en s l i k o p p fo rd rin g s t o r b ety d n in g . I f ø l g e u t v a lg e t 

v i l en op p ford rin g om å b e t a le gjennom bankgiro ik k e bare binde 

k r e d it o r t i l å godta o p p g jø r pr. g ir o , men den g jø r også banken 

t i l r e t t sted for o p p f y l l e l s e , s l i k a t r is ik o e n for b e lø p e t 

dermed går over på k r e d ito r nå b e lø p e t er o v e r g i t t banken. 

Den b e ste lø sn in g e n 3ynes å m åtte b l i a t h v is k r e d ito r 

try k k er kontonummer på reg n in g e l l e r fa k tu ra , v i l han komme i

- 253 - 

k r e d ito r-m o r a ved å a v v is e s l i k t o p p g jø r, men d e b it o r har 

f o r t s a t t r i s i k o e n f o r b e l ø p e t t i l d e t er d i s p o n i b e l t på 

k r e d it o r s k o n to . For a t k r e d ito r o gså sk a l ha a n v is t bank e l l e r 

p ost som b e t a l i n g s s t e d , må det k r e v e s noe mer. Her må fe r d ig 

u t f y l t e g i r o b la n k e t t e r være t i l s t r e k k e l i g . 

A v t a le r e g u le r in g e n kan gå i to r e tn in g e r : Den kan in n 

skrenke d e b i t o r s v a lg e l l e r den kan binde k r e d ito r t i l å godta 

v i s s e o p p g jø rs fo rm e r , men s l i k at d e b ito r f o r t s a t t har v a lg e t 

mellom d i s s e og andre o p p g jø rs fo rm e r . O fte v i l d i s s e to sid e n e 

henge sammen, s l i k a t bare b estem te op p gjørsform er kan b e n y tte s 

mellom p a r te n e . Et eksem pel på at v a lg e t er h e l t bundet gjennom 

a v t a le har vi i N orol s in e b e t i n g e l s e r for bruk av N o r o l-k o r t, 

a v s n i t t n r . 2, annen s e tn in g : 

" K o n t o in n e h a v e r e n p l i k t e r å b e n y t t e N o r o ls i n n b e - 

t a lin g s fo r m og å b e n y tte den i n n b e t a lin g s b la n k e t t som 

f ø l g e r fa k tu r a e n ." 

Så le n g e a v t a le n e in n g å s d ir e k t e mellom d e b ito r og k r e d ito r 

b eg ren ses problem ene t i l en t o lk n in g av d i s s e . I m id le r t id v i l 

o f t e a v t a le n e være in n g å tt med en tred jem an n, og p roblem et b l i r 

da om denne kan g jø r e s g je ld e n d e av partene i fo r h o ld e t dem i 

m e llo m . S p ø r s m å le t g j e l d e r om en kunde ( k o r t h o l d e r ) kan 

påberope seg en a v t a l e mellom e t bruk ersted og b e t a l i n g s 

i n s t i t u s j o n . 

Det 

a v t a le r 

er e t k l a r t utgan gsp un kt i norsk r e t t a t 

som så tredjemann kan gjøre gjeldende 

14) 

. 

man kan inngå 

Jeg har ikke 

fun net den a k t u e l l e a v ta lefo r m b eh a n d le t noe s t e d , men d et kan 

neppe være t v i l om a t k o r th o ld e r må få en s e l v s t e n d i g r e t t e t t e r 

de a v t a l e r som in n g å s . 

Tredjem anns r e t t f a l l e r i u tg a n g sp u n k tet bort når a v ta le n 

mellom p a r te n e s i e s opp, men også her kan d et være v i s s e m odif 

i k a s j o n e r i a v t a l e n . Et eksem pel på d e t t e har v i i den sama 

r b e id s a v t a l e som in n gås mellom D iner Club og de t i l s l u t t e d e 

b r u k e r s te d e r . Her h e te r d et i p k t. 14 a t D iner Club k ort 

f o r t s a t t sk a l a k s e p t e r e s i n n t i l n e s t e utgave av D in ers Club s in 

b r u k e r s t e d s f o r t e g n e l s e kommer u t. Men s l i k e a v t a l e k la u s u le r kan 

neppe g j ø r e s g je ld e n d e h v is b r u k e r s te d e t hever a v t a le n .

Vi kan s k i l l e mellom to typer a v t a l e r . Den ene in n e h o ld e r 

en k la u s u l som f o r p l ik t e r b r u k ersted et t i l å god ta e t b estem t 

b e t a l in g s m i d d e l . Et eksem pel på en s l i k a v t a le har vi i den 

" S a m a rb eid sa v ta le" som in n gås mellom V isa og t i l k n y t t e d e b ru k ers 

t e d e r . Her h e te r d et i p k t. 1: 

B r u k e r ste d e t f o r p l ik t e r seg t i l å godta k v i t t e r i n g 

på d e b i t e r i n g s n o t a e r , le g i t i m e r t med g y ld ig V IS A -k ort, 

som f u l l t opp gjør ved s a lg av varer og t j e n e s t e r . 

D in ers Club har r e g le r av tiln æ rm et samme in n h o ld , men de er 

noe s t r e n g e r e i formen. 

Den andre type a v t a l e in n eh o ld er bare b e t i n g e ls e r fo r bruk 

av e t b estem t b e ta lin g s m id d e l, men ingen f o r p l i k t e l s e t i l å 

g o d ta d e t t e . De ram m eavtaler som er in n g å tt mellom A/S Norske 

S h e l l og S p a reb a n k fo ren in g en og mellom B ank foren in gen og N o r o l, 

er form et på denne måten. 

Et 3pørsm ål som må d r ø f t e s uavhengig av d i s s e a v t a l e r er 

h v o r v id t b r u k ersted en e få r en s e l v s t e n d ig f o r p l i k t e l s e t i l å 

g o d ta b e stem te b e t a lin g s m id le r som fø lg e av s in m a r k e d sfø r in g . 

D e tte v i l være s æ r lig a k t u e lt ved k o n to k o rt. B r u k er ste d e r 

k n y t t e t t i l k o r to r d n in g er v is e r gjennom s k i l t e l l e r lik n e n d e at 

k o r te n e a k s e p t e r e s . En s l i k t i lk j e n n e g iv e l s e er de som r e g e l 

f o r p l i k t e t e t t e r a v ta le n med k o r t s e ls k a p e t . Der d e t er t a t t i 

bruk a u t o m a t i s k e b e t a l i n g s s y s t e m e r , b ru k es d i s s e a k t i v t i 

m a r k e d sfø r in g e n . 

T r a d i s j o n e l t har d et vært v a n lig å hevde at d e t som s i e s i 

a n n o n ser og lik n e n d e , ikke er bindende t ilb u d , men en oppf 

o r d r i n g t i l å g i t i l b u d 1^ . D e tte har i m i d l e r t i d væ rt 

k r i t i s e r t ^ ^, e t t e r min mening med god grunn, og d et sy n es som 

om man i dag er mer t i l b ø y e l i g t i l å anse f o r r e t n in g e r for 

bundet av s in m a rk ed sfø rin g . Ved forbrukerkjøp er d e t nå l o v 

f e s t e t i k j ø p s l . § H5a a t s e lg e r er bundet av s in e o p p ly sn in g e r 

om en vare i den fo r sta n d a t det an ses for en mangel h v is varen 

ikke er i sam svar med o p p ly sn in g en . Videre a n ses bankene bundet 

av in n lø s n in g s g a r a n t ie n fo r s je k k e r , s e lv om d e t t e fo rm elt er en 

in te r n a v t a l e mellom bankene. D ette fo r d i bankene har brukt 

g a r a n tie n fo r å g jø re sje k k t i l et a k s e p te r t b e t a lin g s m id d e l, og 

har brukt d e t i m ark ed sførin gen 

17 1 

. E tter m itt syn kan d e t ikke

- 255 - 

være tv ils o m t a t b r u k e rste d e n e gjennom den m a rk ed sfø rin g en som 

o r d in æ r t d r iv e s , b l i r bundet t i l å godta den a k t u e l l e o p p g jø r s 

form . 

3 .3 R ik tig s t e d _ f o r _ o p p f y ll e ls e ^ 

3 .3 .1 Noen u tg a n g sp u n k ter. U tgan gsp u n k tet er som nevnt at 

b e t a l i n g sk al sk je hos k r e d i t o r . D ette b ety r a t k r e d it o r i u t 

g a n g sp u n k tet der ikke kan a v v is e l o v l i g b e t a l i n g s t i l b u d , og at 

han kan a v v is e b e t a l in g s t i lb u d andre s t e d e r . 

G bl. § 4 g jø r unntak fo r v i s s e o m s e t n in g s g j e ld s b r e v , som 

s k a l b e t a l e s hos d e b it o r . D iss e v i l ikke b li b e h a n d le t nærmere. 

K red ito r kan i f ø lg e g b l. § 3, 2. led d , k reve o p p f y l l e l s e e t 

a n n et ste d i la n d e t, så frem t d e t t e ikke er t i l n e v n e v e rd ig 

ulem pe e l l e r u t g i f t for d e b it o r . 

P arten e kan a v t a le e t ann et b e t a l i n g s s t e d , s l i k a t k r e d ito r 

f o r p l i k t e r seg t i l å godta b e t a lin g e t ann et s t e d . 

B e t a lin g s f o r m i d l i n g s u t v a l g e t a n tar at en o p p fo r d r in g om å 

b e t a l e over post e l l e r b a n k g ir o , må a n ses som e t t ilb u d fra 

k r e d i t o r om å i n n f r i på e t an n et ste d enn hos k r e d it o r 

18) 

. Hvis 

d e b i t o r har f u lg t k r e d it o r s o p p fo rd rin g om b e t a lin g s m å t e , har 

han o p p f y lt sin f o r p l i k t e l s e . Han har d e r fo r ikke r is ik o e n for 

f o r s i n k e l s e e l l e r tap i b e t a lin g s f o r m id lin g e n . 

S p ørsm ålet om når b e t a l in g har kommet fram t i l k r e d it o r har 

b e ty d n in g i tre f o r b i n d e l s e r . For d et f ø r s t e g j e l d e r d e t h v o rv 

i d t k r e d ito r har f å t t r e t t i d i g o p p f y l l e l s e e t t e r d e t underlig 

g e n d e fo r h o ld . V idere er d e t e t spørsm ål om når r is ik o e n for 

b e lø p e t går over på k r e d it o r , og e n d e lig når b e t a l in g s f o r m id le r s 

opp drag er s l u t t f ø r t . E tte r h o v e d re g ele n i g b l. § 3 f a l l e r 

d i s s e tid sp u n k t sammen, men d e t er ikke nød vendig a t de må g jø r e 

d e t . A ller ed e i lo v b e ste m te unntak fin n e r v i e k sem p ler på a t 

d i s s e tid sp u n k t ikke f a l l e r sammen. Et eksem pel f in n e r v i i 

h u s l . § 11, 4. led d . E tte r denne er r e t t i d i g o p p f y l l e l s e sk jed d 

når b e lø p e t er in n b e t a lt t i l p o s tv e r k e t ( e l l e r bank, j f r . 

RG.1 9 7 1 : 2 7 1 ) , men d e b ito r v e d b lir å 

d e t er kommet fram t i l k r e d it o r 19) . 

ha r is ik o e n fo r b e lø p e t t i l

3 .3 - 2 B e t a lin g t i l k r e d ito r s k o n to . Det sp ø rs m å le t som her 

er av s t ø r s t i n t e r e s s e , er h v o rv id t b e t a lin g t i l k r e d it o r s kon to 

i bank e l l e r p o s tg ir o kan a n ses for å være hos k r e d it o r . 

De som har b ehan dlet d e tte i t e o r i e n , mener b e t a lin g t i l 

k o n to må s i d e s t i l l e s på denne måten 

PO ) 

. Det s e n t r a l e må være a t 

k r e d it o r har f å t t f u l l r å d ig h et over b e lø p e t . 

S e lv mener Jeg også at de b e ste grunner t a l e r fo r å b e tr a k te 

b e t a l in g t i l k r e d ito r s konto som b e t a lin g "hos k r e d ito r " i f o r 

h o ld t i l g b l . § 3. 

3 _ R isik o fo r b eløg under fr em se n d e lse. 

D et n e s t e h o v e d s p ø r s m å l i f o r h o l d e t m ellom d e b i t o r og 

k r e d it o r er hvem som bærer r is ik o e n fo r den v a lg t e o p p g jø rs fo rm , 

og dermed hvem som har r is ik o e n fo r b eløp under f r e m s e n d e ls e . 

Et u tgan gsp un kt for vurderin gen som også må s i e s å f ø lg e av G bl. 

§ 3, er at d e b ito r kan v e lg e hvordan han v i l få b e lø p e t fram t i l 

k r e d i t o r . Når d e b ito r kan v e lg e o p p g jø rsfo rm , så har han o gså 

r is ik o e n fo r s i t t v a lg . H ovedregelen b l i r d e r fo r a t d e b it o r har 

r is ik o e n fo r b e lø p e t under fr em se n d e ls e. H e lle r ikk e d e t t e g i r 

noen lø s n in g av a l l e de spørsm ål som kan komme opp i p r a k s is . 

Det kan være v a n s k e lig å f a s t s l å når e t b eløp er under frem 

s e n d e l s e , men v ik t ig e r e er at annet kan f ø lg e av a v t a l e m ellom 

p a r te n e . Det er ikke nødvendig a t a v ta le n d ir e k t e b e r ø r e r 

r i s i k o . Den kan innskrenke d e b ito r s v a lg av op p gjørsform og 

- s t e d , e l l e r den kan binde k r e d ito r t i l å godta bestem t o p p g jø r . 

Når d e b ito r ikke har noe v alg når d e t g j e ld e r o p p g jø rsfo rm , 

f . e k s . e t t e r N orols a v t a le k la u a u l, er d et v a n s k e lig å se a t 

d e b i t o r f o r t s a t t sk a l r is ik o e n . Man kan i a l l e f a l l ik k e 

begrunne d e t t e med a t man bærer r is ik o e n fo r s in e egne v a lg 21) 

A v ta ler som bare f o r p l ik t e r k r e d ito r t i l å godta en oppg 

jø r sfo rm , g ir i u tgan gsp u n k tet ikke grunn lag fo r å r ed u se r e 

d e b it o r s r i s i k o , men in n h o ld et 1 s l i k e a v t a l e r kan g i d e t t e 

r e s u l t a t e t . Det kan tenkes at en o p p gjørsform f o r u t s e t t e r 

b e t a l in g e t ann et sted enn hos k r e d it o r . Har k r e d ito r t i lb u d t 

d e b it o r å b e n y tte en s l i k op p gjørsform , må k r e d ito r har r is ik o e n

- 257 - 

fo r b e lø p e t under fr em se n d e lse fra d e t a k t u e l l e b e t a l in g s s t e d 

t i l k r e d it o r . 

3 .5 Når er b e lø p e t kommet fram t i l k r e d it o r ? 

S p ørsm ålet om når b e lø p e t er kommet fram t i l k r e d ito r har 

b etyd n in g i tr e f o r b in d e ls e r : For d et f ø r s t e g j e ld e r d et v u rd 

e r in g e n av r e t t i d i g o p p f y l l e l s e e t t e r d e t u n d e r li g g e n d e 

fo r h o ld . D ern est kommer sp ø rs m å le t om når r is ik o e n fo r b e lø p e t 

går over på k r e d it o r , når b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e n ikk e le n g e r kan 

t i l b a k e k a l l e s , og e n d e lig når b e t a lin g s m o t t a g e r e r v e rn et mot 

b e t a l e r s k r e d it o r e r . T id sp u n k tet tr n g e r ikke være sammen- 

22) 

fa lle n d e fo r d i s s e fo r h o ld . Men t id s p u n k t e t fo r når b e lø p e t 

ikk e len g er kan s t a n s e s e l l e r t i l b a k e k a l l e s og når b e t a l in g s - 

m ottager er v e r n e t mot b e t a l e r s k r e d i t o r e r , er i p r in s ip p e t d et 

s a m m e ^ ^ . V i s s e f o r s k j e l l e r kan o p p s t å som f ø l g e av de 

k o n k u r s r e t t s lig e o m s t ø t e l s e s r e g l e r . D is s e r e g le r ta r u tg a a n g s- 

punkt i d et u n d e r lig g en d e fo r h o ld , og v i l ikke b l i b eh a n d let 

24) 

nærmere 

I d e t t e a v s n i t t d r ø f t e s de to f ø r s t e sp ø rs m å le n e . T ilb a k e 

k a ll v i l b l i d r ø f t e t i a v s n i t t 10. Det f o r u t s e t t e s her a t oppf 

y l l e l s e sk a l s k je hos k r e d it o r , e t t e r h o v e d r e g e le n i g b l. § 3 . 

B e n y t t e s e t k r e d i t o v e r f ø r i n g s s y s t e m , er s p ø r s m å le t i 

u tg a n g sp u n k te t ikke p r o b le m a tis k . Her går tr a n sa k sjo n e n i p r in 

s ip p e t fra d e b ito r t i l dennes bank og v id e r e t i l k r e d it o r s bank, 

som så sen d er m elding t i l k r e d it o r . Når b e lø p e t g o d s k r iv e s 

k r e d it o r s k o n to , er d et k o n t r o l l e r t a t d e b it o r har dekn ing for 

tr a n s a k s jo n e n , og når k r e d it o r få r m e ld in g , er b e lø p e t a l le r e d e 

d i s p o n i b e l t på hans kon to. D ette t i d s p u n k t e t må være a v g jø ren d e 

både i fo r h o ld t i l r e t t i d i g b e t a lin g og overgan g av r i s i k o . 

A k tu e lle k r e d it t o v e r f ø r in g s s y s t e m e r er bank- og p o s t g ir o , 

samt d ir e k t e r e m it t e r in g . D ir ek te r e m it t e r in g b e n y tte s som 

b e t e g n e ls e på b i l a g s l ø s g ir o . Denne t j e n e s t e n b e n y t t e s s æ r lig 

t i l m a s s e u t b e t a 1 i n g e r , f . e k s . lø n n , p e n s j o n / t r y g d , a k s j e 

u t b y t t e o s v . U tfø r e s t j e n e s t e n av en bank, l e v e r e s op p d raget i 

m a sk in les b a r form d ir e k te t i l BBS.

P o s t g i r o har n ø y a k tig k o n t r o ll med de tr a n s a k s jo n e r som 

s l i p p e s igjen n om . I bankgiro er ikke a l l t i d k o n t r o lle n i 

d e b i t o r s bank så u t f ø r l i g , og d et kan ten k es a t en d ek n in g3 l ø s 

g ir o s l i p p e r igjennom . E tte r m itt syn må fø lg e n e av d e t t e b l i 

e t o p p g jø r mellom d e b ito r og dennes bank. B e lø p et bør ikk e 

kunne sø k es t ilb a k e hos k r e d it o r . Videre b eh a n d les ban kgiro i 

BBS, ik k e i den e n k e lte bank, og m elding t i l k r e d ito r sen d es fr a 

BBS s a m tid ig som k o n te r in g s d a ta l e v e r e s k r e d it o r 3 bank. B e lø p et 

er d e r f o r ikke d is p o n ib e lt på k r e d it o r s konto når m elding 

s e n d e s , men v i l norm alt være d et når denne m ottar m elding om 

b e l ø p e t 2 '* ^. 

S k jæ r in g sp u n k te t må være når b e lø p e t b li g o d s k r ev e t k on to, 

ik k e når d e t kommer fram t i l k r e d it o r s bank. N ød ven digheten av 

å tr ek k e s k i l l e t på denne måten kommer t y d e l ig fram i de 

t i l f e l l e r hvor d e b ito r og k r e d ito r bruker samme bank. 

Med de r u tin e r som i dag f ø l g e s , kan d e t t være v a n s k e lig å 

f a s t s l å når e t beløp sk a l a n ses fo r g o d sk rev et k r e d it o r s k o n to . 

D is s e problem ene v i l b l i nærmere d r ø f t e t i a v s n i t t e t om t i l b a k e 

k a l l . 

D e b e to v e r f ø r in g ssy stem e n e er mer p r o b le m a tis k e . Her går 

tr a n s a k s jo n e n f ø r s t fra d e b ito r t i l k r e d it o r , ved at k r e d it o r 

m ottar en a n v is n in g som sid e n kan om gjøres i p en g er. Det 

t y p is k e ek sem p let her er sje k k e n . Ved bruk av sjek k få r 

k r e d i t o r sje k k e n , men f ø r s t når denne b l i r l e v e r t i banken, b l i r 

den om gjort i penger e l l e r g o d sk r ev e t k r e d it o r s k o n to . F ø rs t 

når sje k k e n er i n n lø s t av den bank den er tru k k et på ( t r a s s a t - 

b a n k en ), er b e ta lin g s tr a n s a k s jo n e n e n d e lig . 

Når a n v is n in g e n er h e v e t, e l l e r den er g o d s k r ev e t konto og 

i n n l ø s t av t r a s s a t e n , er tr a n sa k sjo n en s l u t t f ø r t , og d et kan 

ikke r e i s e s t v i l om a t b e lø p e t har kommet fram t i l k r e d it o r . 

K re d ito r må på d e t t e tid sp u n k t også ha h a tt b e fa tn in g med 

a n v is n in g e n , og gjennom d e t t e go d k jen t tr a n sa k sjo n en . 

Vi kan her s t i l l e sp ø rsm å le t om b e ta lin g e n a n ses for å ha 

kommet t i l k r e d ito r når denne f ø r s t e gang få r b e fa tn in g med 

t r a n s a k s j o n e n , e l l e r f ø r s t når b e l ø p e t er d i s p o n i b e l t f o r 

Pfi ) 

k r e d i t o r . Augdahl an tar a t b e t a lin g med 3jekk som e t

- 259 - 

u tg a n g sp u n k t må a n s e s fo r å ha kommet fram når k r e d it o r m ottar 

s je k k e n , men d et har også vært hevdet at b e ta lin g e n ik k e a n ses 

fo r å ha kommet fram fø r k r e d it o r har h ev et sje k k e n . 

S e lv sy n e3 je g b e lø p e t må a n ses for å ha kommet fram t i l 

k r e d it o r i fo r h o ld t i l r e t t i d i g o p p f y l l e l s e når denne m ottar 

a n v is n in g e n . D e tte harm onerer også b e s t med v u r d e r in g en av 

sje k k som tvu n gen t b e t a lin g s m id d e l, se foran , a v s n i t t 2 .3 - Men 

d e t t e f o r u t s e t t e r a t s je k k en r e p r e s e n te r e r e t 

o p p g jø r , b l . a. a t d e t f i n n e s dekning fo r den 

27) 

r e e l t 

. 

t ilb u d om 

S p ø rsm å let om r is ik o e n går over på k r e d ito r er mer k om p lis 

e r t . Vi må her s p l i t t e opp r is ik o e n i f l e r e kom ponenter. 

D e b ito r må ha r is ik o e n fo r hva som s k j e r med d enn es k o n to . Det 

kan te n k e s at d et ikk e f in n e s dekning når a n v is n in g e n p r e se n 

t e r e s fo r in n lø s n in g , uten a t d e t t e kan l a s t e s d e b i t o r , med den 

f ø l g e a t a n v is n in g e n a v v i s e s . Det kan f. e k s. s k y ld e s f e i l i 

d e b it o r s bank, e l l e r a t u b e r e t t ig e t person har d is p o n e r t over 

k o n to en . Også om d et u s a n n s y n lig e s k u lle sk je a t banken går 

kon ku rs, må d e t t e i u tg a n g sp u n k te t være d e b ito r s r i s i k o . 

Kommer a n v is n in g e n b o rt s l i k at den ikke b l i r i n n l ø s t , er 

h e l l e r ik k e d e b it o r b e l a s t e t fo r b e lø p e t , og d et er in gen grunn 

t i l a t han ikke sk a l g jø r e e t n y tt b e t a l i n g s f o r s ø k . D e tte v i l 

g j e ld e s e l v om k r e d it o r er sk yld i at a n v isn in g e n kommer b o r t. 

En sje k k reg n es ikk e fo r in n lø s t før den er kommet t i l 

t r a s s a t b a n k e n . Den norm ale gangen ved s j e k k in n lø s n in g er a t 

sjek k en e n d o s s e r e s t i l sje k k in n e h a v e r en s bank (d is k o n te r e n d e 

b a n k ) , som så l ø s e r s j e k k e n inn h o s t r a s s a t b a n k e n . Når 

d i s k o n t e r e n d e bank g o d s k r i v e r s J e k k in n e h a v e r s k o n t o , g j ø r e 3 

d e t t e t med fo rb eh o ld om at tr a ssa tb a n k en v i l i n n lø s e s je k k e n . 

T r a s s a t b a n k e n har en f r i s t på f i r e d a g e r f o r å a v v i s e 

p O \ 

s je k k e n . E tte r denne f r i s t e n kan s je k k in n e h a v e r s kon to a n ses 

fo r e n d e l ig g o d s k r ev e t b e lø p e t . Det er im id le r t id noe t v ils o m t 

i hvor s t o r grad denne v i l kunne påberope seg ban kenes in te r n e 

o v e r e n s k o m s te r . Kommer en a n v is n in g bort e t t e r a t k r e d it o r er 

e n d e lig g o d s k r ev e t b e lø p e t , a n tar jeg d e b ito r b l i r f o r p l i k t e t 

o v e r f o r banken, men d et er mer tv ils o m t om banken s e l v kan 

b e l a s t e denn es konto uten v id e r e .

- 260 - 

F o r s in k e ls e r skaper her s t ø r r e problem er. Hvem s k a l ha 

r is ik o e n fo r f o r s i n k e l s e som o p p stå r e t t e r a t k r e d it o r har 

m o t t a t t a n v is n in g e n ? Det må være k la r t a t d e b ito r her ikk e kan 

ha r is ik o e n fo r f o r s in k e ls e som d ir e k t e s k y ld e s k r e d it o r . Han 

b l i r f . e k s . s i t t e n d e på a n v isn in g en len g e fø r han sen d er den 

t i l s in bank. Problemene b l i r s t ø r r e der d et ikk e kan p å v is e s 

a t f o r s i n k e l s e n s k y ld e s k r e d it o r . De hensyn som bærer h oved 

r e g e le n om d e b it o r s r is i k o , r is ik o for egne v a lg , t i l s i e r her a t 

k r e d i t o r må bære r is ik o e n . Gode grunner t a l e r også fo r at 

k r e d it o r har r is ik o e n for d et som m åtte sk je i egen bank. 

O pp står d e t d erim ot f o r s in k e ls e som sk y ld e s d e b it o r s bank, må 

d e t t e være d e b it o r s r is i k o . 

F o r t s a t t er det skjær i s j ø e n . Kan d e b ito r t i l b a k e k a l l e 

a n v is n in g e n , t a l e r d e tte i mot at k r e d ito r sk a l ha r is i k o e n . 

Han kan i a l l e f a l l ikke ha r is ik o e n fo r d et som m åtte s k y ld e s 

d e b i t o r s t i l b a k e k a l l e l l e r fo rsø k på t i l b a k e k a l l . V idere har 

k r e d it o r r is ik o e n for konkurs og k o n to sp er rin g mellom u t s t e d e l s e 

av a n v is n in g og i n n lø s n in g s f o r s ø k . En a n v is n in g u t s t e d t fø r 

kon k u rsåp n in g g ir ikke s e p a r a t i s t r e t t 2*^. G a ra n tio rd n ig en fo r 

s j e k k e r o m fa tte r e t t e r overen sk om sten s pk t. 2 .3 - 3 ikk e t i l b a k e 

k a l l . K o n to sp errin g i fo r b in d e ls e med konkurs e l l e r akk ordf 

o r h a n d lin g reg n es ikke som t i lb a k e k a l l i denne f o r b in d e ls e . 

F o r s in k e ls e r som sk y ld es k r e d it o r , må a n ses for manglende 

m ed virk n in g fr a k r e d ito r , og dermed en form fo r k r e d ito r m o r a . 

K r e d it o r m o r a kan g j ø r e s g j e l d e n d e o g s å ved p e n g e f o r p l i k t - 

e l s e r J 

30) 

. Den normale fremgangsmåten fo r d e b ito r s k u l l e her 

være d e p o n e rin g i Norges Bank e t t e r lo v om d ep on erin g av 17. 

fe b r u a r 1939 nr. 2, men at b e lø p e t er s t i l l e t t i l k r e d i t o r s 

d i s p o s i s j o n 

t i l f e l l e n e . 

i en annen bank, må e t t e r min mening g o d ta s i d i s s e 

En f o r u t s e t n in g for at d e b ito r sk a l kunne påberope seg 

k r e d ito rm o r a , er at han har h o ld t s in y t e l s e k la r ^ 1^. I d i s s e 

t i l f e l l e n e v i l d et s i at det må være penger på d e b ito r s k on to, 

s l i k a t a n v is n in g e n v i l b li hon orert når den p r e s e n t e r e s . 

En v ir k n in g av kreditorm ora er a t r is ik o e n går over på 

k r e d it o r , og d e b ito r b lir ikke a n s v a r lig fo r f o r s i n k e l s e r som 

s k y ld e s k r e d i t o r s m o r a ^ \ K red itor v i l også ha r is ik o e n fo r at

- 261 - 

o p p f y l l e l s e b l i r um ulig når u m u ligh eten in n tr e r under k r e d it o r s 

u o r a ^ ^ . Det s i s t e kan være a k t u e l t h v is t r a s s a t e n går konkurs 

mens k r e d it o r s i t t e r med a n v is n in g e n . 

Så la n g t har vi s e t t på noen t y p e t i l f e l l e r , men d e t g j e n s t å r 

å se om de b e ta lin g s s y s te m e n e v i her b eh an d ler la r seg b e sk r iv e 

in n en fo r d i s s e k a t e g o r ie r , hva s l a g s t i l p a s n i n g e r som e v e n t u e lt 

må g jø r e s i m o d e lle n , og h v ilk e r e t t s l i g e k o n se k v e n ser d et v i l 

f å . Her må i m i d l e r t i d f o r h o l d e t t i l b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n 

tr ek k e s inn i s t ø r r e grad. 

N o r o l-k o r t s y s tem e t innebærer bare en r e g i s t r e r i n g av tr a n s 

a k s jo n e r , men ikke noen b e t a l in g s o p e r a s j o n . O p p gjøret f o r e t a s 

her gjennom de t r a d i s j o n e l l e k a n a le r , i f ø r s t e rekke bank- og 

p o s t g ir o . For denne b e ta lin g s t r a n s a k s j o n e n v i l d e r fo r d e t som 

er sa g t om k r e d it o v e r f ø r in g s s y s t e m e r ha g y l d i g h e t . 

I m i d l e r t i d kan man med N o r o l - k o r t e t a v t a l e d i r e k t e 

d e b i t e r i n g . Da er d et k r e d ito r som s e l v i v e r k s e t t e r tr a n s 

a k sjo n en , e t t e r fu llm a k t fra d e b it o r . Dermed b l i r også de 

r e t t s l i g e s i d e n e ved denn e k o r t o r d n i n g e n mer p r o b l e m a t i s k . 

Norol t i l b y r i dag t j e n e s t e n med fo r b e h o ld , og den er ikke 

i v e r k s a t t . De nærmere a v t a l e v i l k å r er ikk e f a s t s a t t . 

I n n e f o r e t s a n n - t i d s y s te m , e l l e r e t t i l n æ r m e t s a n n - t i d 

sy stem , går det ikke len g er an å o p e r er e med e t s k i l l e mellom 

d e b e t- og k r e d it o v e r f ø r in g s s y s t e m e r . Her s k j e r a l l e ledd i 

tr a n sa k sjo n e n tiln æ rm et sa m tid ig , og man kan d e r fo r ikk e s i 

h v o r v id t tr a n sa k sjo n en f ø r s t går t i l k r e d it o r e l l e r b e t a l i n g s 

f o r m id le r . D ette v i l b li nærmere b e h a n d le t i a v s n i t t e t om Onl 

in e s y s te m e r . 

Er s y s te m e t f r a k o b le t , s l i k a t d e b it o r s kon to ikk e k o n t r o l 

l e r e s fø r tr a n sa k sjo n en gjen n o m fø res, v i l s y s te m e t være e t 

d e b e t o v e r f ø r in g s s y s t e m . Men også her er d e t k r e d it o r som t i l b y r 

s y s te m e t, og som d e r fo r må bære r is ik o e n fo r a t d et fu n g e r e r . 

I m id le r t id må d et her g j e ld e a t d e b it o r ikk e b l i r f r i h v is d et 

v i s e r seg ik k e å være dekning på hans k o n to . 

S l i k e s y s te m v i l som r e g e l i n n e h o ld e en g a r a n t i f r a 

b e t a l in g s f o r m id le r , s l i k at k r e d ito r v i l få s i t t b eløp d e k k e t.

F ra k o b let d r i f t i s l i k e sy stem er være a k t u e l t ved s v i k t i 

e t system som er b a s e r t primært på d ir e k t e k o b le t d r i f t . D e tte 

v i l d e r fo r b li b eh a n d let i a v s n i n t t e t om s l i k e s y s te m e r . 

Ved uttak fra m inibanker s k j e r d et i dag ikke noen o v e r 

f ø r in g , s l i k a t d r ø f t e ls e n o v en fo r ikke har a k t u a l i t e t . Når 

t j e n e s t e n e b l i r b y g g e t u t , v i l d e t o g s å f r a d i s s e kunne 

i n i t i e r e s o v e r f ø r in g e r . Her v i l d et ikke være k r e d it o r som 

t i l b y r sy s tem e t, h v is d et da ikke s k u lle d r e ie seg om b e t a l in g 

t i l banken, s l i k a t r is ik o s p ø r s m å le t må vu rd eres ut fra en 

to lk n in g av det u n d erlig g en d e a v t a l e f o r h o ld . S ystem et v i l da 

være e t k r e d ito v e r fø r in g s s y s te m hvor d e b ito r i u tg a n g sp u n k te t 

bærer r is ik o e n t i l b e lø p e t er kommet frem t i l k r e d it o r . 

Er POS sy s tem e t b a s e r t på bruk av b e t a l in g s k o r t , v i l d et 

ikk e b l i i n i t i e r t noen o v e r f ø r in g . Her v i l man d e r fo r m åtte 

bygge på a lm in n e lig e r e g le r om g o d k jen n e lse av fa k tu r a . 

3^6 Ansvar for ta g . 

Jeg sk a l bare nevne noen u tgan gsp u n k ter fo r v u rd erin g en av 

a n s v a r e t for tap som f ø lg e r av s v i k t i b e t a lin g s f o r m id lin g e n . 

U tgan gsp u n k tet er at d e b ito r er o b j e k t i v t a n s v a r lig fo r de tap 

k r e d ito r l id e r som f ø lg e av f o r s in k e t b e t a lin g . Men d e b it o r kan 

bare være a n s v a r lig fo r tap som s k y ld e s o m ste n d ig h ete r som in n 

t r e r mens han har r is ik o e n fo r b e l ø p e t ^ ^ . 

K red itor kan fo r d et f ø r s t e kreve r e n te r e t t e r lov om r e n te r 

fo r f o r s in k e t b e t a lin g av 17. desember 1976, n r. 100. 

Kan k r e d ito r dokumentere tap u to v er d e t t e , kan også d et 

k rev es e r s t a t t e t in n en fo r v i s s e g r e n s e r . Kan d et dokum enteres 

u t g i f t e r som er p å d ra tt som en d ir e k t e fø lg e av f o r s i n k e l s e n , 

kan det neppe være t v i l om a t d i s s e kan k rev es e r s t a t t e t . 

V a n sk elig er e b l i r d et med f ø lg e s t a p som k r e d ito r l id e r ved at 

han ikke kan d isp o n e r e over pengene, f . e k s. ved at han ikk e kan 

få f o r e t a t t en g u n s tig in v e s t e r i n g . H i t t i l har det v is s t n o k 

ikk e skjedd at noen norsk dom stol har p å la g t en d e b ito r å 

e r s t a t t e tap og u t g i f t e r en b e ta lin g s m o tta g e r har h a tt som f ø lg e 

av s v i k t i b e t a l in g s f o r m id li n g e n ^ ^ .

- 263 - 

Har k r e d it o r r is ik o e n fo r b e l ø p e t , må også d e b it o r e v e n t u e lt 

ha e t t i ls v a r e n d e krav mot k r e d i t o r på å få e r s t a t t e t s in e 

u t g i f t e r . 

4. F o r h o ld e t mellom b e t a l in g s f o r m id le r og b e t a l e r . 

De sp ørsm ål som sk a l d r ø f t e s h er, er b e t a l in g s f o r m id le r s 

e v e n t u e l l e a n s v a r f o r a t b e l ø p e t kommer b o r t e l l e r b l i r 

f o r s i n k e t ^ ^. V idere b e t a l e r s a n svar fo r m isbruk av b e t a l i n g s 

in s tr u m e n te r og e v e n t u e ll e gebyr fo r t j e n e s t e r . 

Vi kan her s t a r t e med d et e n k l e s t e f o r h o ld e t . B e t a l i n g s f o r 

m id ler har p å t a t t seg å fo r m id le b e t a l in g t i l k r e d i t o r , uten å 

ha in n g å t t noen egen a v t a le med d en n e. Det t y p is k e v i l her være 

e t g i r o - o p p d r a g . B e t a lin g s f o r m id le r har her p å t a t t seg e t 

oppdrag fo r d e b it o r , og har e t k o n tr a k ts a n s v a r o v e r f o r denne. 

B e t a l i n g s f o r m i d l e r s t å r ik k e i noe k o n t r a k t s f o r h o l d t i l 

k r e d i t o r . 

B e n y tte s b la n k e t tb a s e r t g i r o , in n g å s a v t a l e fo r den e n k e lte 

tr a n s a k s jo n , uten a t d et på forhånd behøver å e k s i s t e r e noen 

a v t a l e mellom b e t a le r og b e t a l in g s f o r m id le r . Ved b i l a g s l ø s 

g i r o , i form av d ir e k t e r e m it t e r in g e l l e r o v e r f ø r in g fr a m in ibank, 

v i l p a rten e på forhånd ha i n n g å t t en a v t a l e som r e g u le r e r 

v i s s e sp ørsm ål vedrørend e s l i k e o v e r f ø r in g e r . 

I f o r h o ld e t mellom d e b it o r og k r e d it o r v i l d e b it o r i u t 

g a n g sp u n k tet ha r is ik o e n fo r b e lø p e t h e l t t i l d et er kommet fram 

t i l k r e d i t o r , og k r e d ito r kan d e r fo r h old e seg t i l d e b it o r om 

o p p d ra g et ikke a v v ik le s e t t e r p la n e n . D eb ito r må så gå på 

b e t a l in g s f o r m id le r , og det v i l b l i e t m is lig h o ld s o p p g j ø r mellom 

d i s s e . 

Ved b an k giro b ereg n es e t m indre gebyr (1 k r .) h v is t r a n s 

a k sjo n en ik k e 3kal b e l a s t e s k on to i den bank hvor o p p d ra g et in n 

l e v e r e s . Ved s l i k b e la s t n in g er tr a n sa k sjo n e n g e b y r f r i . Ved 

p o s t g ir o b e t a l e s ikke gebyr ved o v e r f ø r in g mellom k o n t i , men d et 

b e r e g n e s e t gebyr t i ls v a r e n d e b an k giro ved k on tan t u t b e t a l i n g , 

også ved u t b e t a l i n g t i l k o n to h a v e r , og ved k o n ta n t b e t a l in g (men 

ikk e ved innskudd på egen k o n t o ) .

For p o s t g ir o f ø lg e r a n s v a re t d ir e k te av lo v e n . P o s tv e r k e t 

er e t t e r p o s t l . § 17 a n s v a r lig fo r in n b e t a lt e b e lø p , men g ir 

e t t e r § 22 ik k e e r s t a tn in g som fø lg e r av f o r s i n k e l s e e l l e r 

f e i l s e n d i n g . Det er noe tv ils o m t hvor la n g t bestem m elsen e 

rek k er i fo r h o ld t i l f o r s e t t og grov u a k ts o m h e t^ ^. 

Når d et g j e ld e r a n s v a re t for s e lv e b e lø p e t , a n ta s d et a t 

bankene i p r in s ip p e t er f r i fo r ansvar i den grad de kan p å v is e 

a t ta p e t ikke s k y ld e s f e i l hos dem. Men d et er s t i l t så s tr e n g e 

krav t i l b ev isb y rd en i s l i k e sa k er, a t bankene i p r a k s is er 

a n s v a r l i g på e t o b j e k t i v t g r u n n l a g t . E tte r min mening bør de 

o g så være a n s v a r lig for u t g i f t e r som d ir e k t e p å lø p er som en 

f ø l g e av f e i l e n , f o r e k s e m p e l u t g i f t e r som går med t i l 

o p p k la r in g av den. Mer p ro b lem a tisk b l i r d et når d et g j e ld e r 

andre tap som f ø l g e r av f e i l e n . 

Også når d e t g j e ld e r f o r s i n k e l s e må d et a n ta s a t o p p d ragsbanken 

på e t k o n tr a k tsm e ssig grunnlag b l i r a n s v a r lig o v e r fo r 

d e b i t o r , med mindre den kan b e v ise a t den ikke har g j o r t seg 

s k y ld i g i f e i l e l l e r forsøm m elser^ 9 ^. 

G rensen fo r h v ilk e ta p s p o s te r som kan k reves d e k k e t, må 

t r e k k e s t i l s v a r e n d e som f o r f o r h o l d e t m ellom d e b i t o r og 

k r e d i t o r . Det som k r e d ito r kan kreve e r s t a t t e t hos d e b it o r , må 

denne kunne k reve av b e t a lin g s f o r m id le r . 

S jekk er e t m iddel t i l å d isp o n ere in n es tå e n d e på en k on to. 

Banken få r ikke noen b e fa tn in g med sjek k en fø r den p r e s e n t e r e s 

fo r i n n lø s n in g . Den kan d e r fo r ikke være a n s v a r lig fo r noe av 

d e t som s k j e r fø r d e t t e . F o rh o ld et mellom d e b ito r og banken er 

her d e l s r e g u le r t i s je k k lo v e n , d e ls gjennom den a v t a l e som 

in n g å s når d e b it o r åpner s je k k -k o n to . D eb ito r er f o r p l i k t e t t i l 

ik k e å u t s t e d e s je k k e r fo r mer enn d et er dekning for på kon to. 

Banken er på s in s id e o v e r fo r sJek k in n eh aver f o r p l i k t e t t i l å 

i n n lø s e de s je k k e r han u t s t e d e r . E v e n tu e lt ov ertrek k m otregnes 

i p r a k s is i nye innskudd på den s J e k k d is p o n ib le k on to. Bankens 

adgang t i l å m otregne mot andre innskudd er b e g r e n s e t, og det 

a n t a s a t b a n k en e ik k e kan m o treg n e i b e lø p u n d er fr em - 

140) 

s e n d e ls e . S tr e n g t t a t t er h e l l e r ikke bankenes m otregning i 

nye innskudd på lø n n sk o n to neppe i o v eren sstem m else med lo v om 

f o r d r in g s h a v e r e s d e k n in g s r e tt av 13. Juni 1975 nr. 37, § 2 -5 .

- 265 - 

K ontohaver kan g jø r e s a n s v a r lig for tap som f ø lg e av andres 

m isbruk av s j e k k h e f t e , f . e k s. h v is d e t t e m is t e s e l l e r b l i r 

s t j å l e t , og han ikke s t r a k s m elder fra om d e t t e t i l banken, og 

li i ) 

d e t t e kan b e b r e id e s ham '. 

S j e k k u t s t e d e r b l i r b e l a s t e t med e t gebyr fo r u t s t e d e l s e av 

s j e k k e r på under 1 5 0 ,- kr. 

F o rh o ld et mellom k o r t s e ls k a p og k o r th o ld er v i l være r e g u le r t 

gjennom a v t a le som inn gås fø r kort u t s t e d e s . I og med a t oppg 

j ø r s f o r m e n er f o r s k j e l l i g f o r de e n k e l t e k o r t t y p e r , v i l 

a v t a l e n e også være f o r s k j e l l i g e . Ved k on tok ort er d e t v a n lig at 

k o r t h o ld e r b e t a le r en form fo r gebyr. 

D eb etk o rt har svæ rt mye t i l f e l l e s med s j e k k , og i fo r h o ld e t 

m ellom d e b tio r og bank v i l r e g u le r in g e n s t o r t s e t t t i l s v a r e 

s j e k k . Ved V isa , som er d e t e n e s t e m anuelle d e b e tk o r t i Norge, 

b e l a s t e s k o r th o ld er med en å r s a v g i f t og e t gebyr fo r hver u t f ø r t 

t r a n s a k s j o n . 

B e t a lin g s k o r t g ir ikke m u lig h et for å o v e r tr e k k e noen konto, 

og d et er norm alt ingen g ren se for hvor s t o r e b e lø p d et kan 

b e n y t t e s . A vtalen v i l her har b estem m elser om o p p g jø r mellom 

k o r t h o ld e r og k o r t s e ls k a p , og problemene som kan o p p stå v i l 

f ø r s t og frem st være m is lig h o ld av denne b e t a l in g e n . For 

N o r o l - k o r t e t b e t a le r k o r th o ld e r en e n g a n g s a v g ift ved u t s t e d e l s e 

av k o r t e t , men e l l e r b ereg n es d et ingen g e b y r e r . Eurocard 

b e r e g n e r en å r s a v g i f t og e t gebyr pr. s a m le fa k tu r a . American 

E x p r e ss og D in ers Club b eregn er ikke noen form fo r tr a n s a k s j o n s 

g e b y r , men har t i l g j e n g j e ld en høyere å r s a v g i f t . 

K r e d ittk o r te n e har g je r n e en k r e d i t t g r e n s e , og k o r th o ld er 

f o r p l i k t e r seg her t i l ikke å o v e rs k r id e denn e. I t i l l e g g må 

han o v e r h o ld e b e t a l i n g s b e t i n g e l s e n e . Ved k r e d i t t k o r t er d et 

v a n l i g med e t å rsg eb y r og tr a n sa k sjo n sg e b y r . 

A v ta le n e fo r d e b e t - , b e t a l i n g s - og k r e d i t t k o r t in n e h o ld e r 

o g så b estem m elser om ansvar fo r misbruk av k o r t e t . H vis k o r t e t 

a t en e l l e r annen grunn m is t e s , er det v a n lig a t k o r th o ld e r er 

a n s v a r l i g i n n t i l k o r t s e ls k a p e t er v a r s l e t . Ved en d e l k o r t 

o r d n in g e r er d e ss u te n a n s v a r e t b e g r en se t oppad t i l e t b estem t 

b e lø p .

Også ved m inibank er fo r h o ld e t mellom k o r th o ld e r og bank 

r e g u le r t gjennom a v t a l e . Denne in n eh o ld er b la n t an n et b estem 

m e lser om a t k o r th o ld e r ikke sk al ta ut s t ø r r e b eløp enn d e t som 

er d i s p o n i b e l t fo r u tta k . Videre har den b estem m elser om oppb 

ev a rin g av k o rt og kode, og p lik t t i l å u n d e r r e tte banken h v is 

k o r t e t kommer b o r t, e l l e r k o rth o ld er få r m istan k e om a t u b e r e t- 

t ig e d e har f å t t kjen sk ap t i l koden. E tte r a v ta le n er k o r th o ld e r 

a n s v a r l i g fo r d e t tap banken lid e r som f ø lg e av a t k o r th o ld e r 

har fo rsø m t d i s s e p l i k t e r . 

Banken har i a v ta le n fr a sk r e v e t seg ansvar fo r annet enn tap 

som s k y ld e s uaktsom het fra bankenes s i d e . Jeg er i t v i l om hvor 

la n g t en s l i k a n s v a r s f r a s k r iv e ls e rek ker. Det d r e ie r seg her om 

en e n s i d ig f a s t s a t t stan d ard k on trak t, noe som t i l s i e r a t den 

t o l k e s mot den som har utform et den. Det er bankene som t i l b y r 

og k je n n er s y s t e m e t . I m arkedsføringen a n ty d es ikke noe om 

fa ren fo r m isbruk ann et enn h vis kort og kode ikke opp bevares 

f o r s v a r l i g . K o rth o ld er kan d erfo r ikke g y ld ig ha v e d t a t t å bære 

r is ik o e n fo r hva som kan sk je i et 3ystem han ikke har o v e r s ik t 

o v e r . Banken har også m ulighet t i l å p u lv e r is e r e ta p e t . E tte r 

min mening må bankene d erfo r være a n s v a r lig fo r tap som sk y ld e s 

s v i k t i s y s t e m e t , e l l e r manglende s ik k e r h e t , s e l v om d et ik k e 

kan p å v is e s noen uak tsom h et. 

M inibankkunder b l i r b e la s t e t for en å r s a v g i f t . S p ø rsm å let 

om t r a n s a k s j o n s g e b y r er ennå ik k e a v k l a r t . H i t t i l har 

fo r r e tn in g s b a n k e n e g å t t inn for gebyr, mens sparebankene er mer 

a v v i s e n d e t i l d e t t e . S p a r e b a n k f o r e n in g e n har i n n t a t t d e t 

stan d p u n k t a t g e b y rsp ø rsm å let er et fo rh o ld mellom den e n k e lt e 

bank og d e r e s kunder. 

I f o r s l a g e t t i l ny k r e d ittk jø p s lo v er d et med en bestem m else 

4?) 

om a n svar fo r u b e r e t t ig e t bruk av k o n to k o rt . S e lv om 

f o r s l a g e t bare v i l g j e ld e kort som innebæ rer k r e d i t t , kan 

f o r s l a g e t g i en v i s s v e ile d n in g for g e n e r e ll lø s n in g av s l i k e 

sp ø rsm å l. F o r s la g e t s § 28 lyder: 

K on toin n eh averen er a n s v a r lig fo r tap som f ø lg e av 

a t k r e d i t t k o r t e l l e r a n n et k o n t o b e v i s b l i r b r u k t 

u b e r e t t i g e t i fo rh o ld t i l ham, dersom

- 267 - 

1) k on toin n eh averen e l l e r noen annen som har r e t t t i l å 

bruke k o r te t f o r s e t t e l i g e l l e r g r o v t a k t l ø s t har 

m u lig g jo r t a t k o r t e t er kommet u b e r e t t i g e t i hende, 

e l l e r 

2) k on toin n eh averen e l l e r noen annen som har r e t t t i l å 

bruke k o r te t har u n n la tt å u n d e r r e tte k r e d i t t y t e r e n 

s n a r e s t m ulig e t t e r å ha f å t t k jen sk a p t i l tap av 

k o r t e t e l l e r innen r im e lig t id e t t e r ta p e t« e l l e r 

3) k o r t e t m isbrukes av noen som e l l e r s har r e t t t i l å 

bruk« k o r t e t . 

K ontoinn eh averen er ikke i noe t i l f e l l e a n s v a r lig 

e t t e r f ø r s t e ledd for beløp 30a er f ø r t på k on toen 

e t t e r a t k r e d it t y t e r e n har fåfct u n d e r r e tn in g om at 

k on tohaveren ikke lew ger har k o r t e t i s in b e s i t t e l s e , 

dersoar ikke k r e d it t y t e r e n god tg> #r a t han ik k e har 

e l l e r burde kunnet h in d re k jø p e t, 

I POS sysfcemer v i l fo M io ld et mellom k o r t h o ld e r bank være 

som ved e t d eb etk ortsystera, men sy stem e t v i l som r e g e l være 

d i r e k t e k o b l e t . De sæ rspørsm ål som k n y t t e r se g t i l d e t t e v i l 

d e r f o r M i t a t t opp i a v s n i t t e t om d ir e k t e k o b le d e s y s te m e r . 

O g s å « n k e l t e a n d r e s p ø r s m å l v i l b l i t a t t o p p i e g n e a v s n i t t . 

D e t d r e i e r s e g om p r o b l e m e r o m k r i n g s i g n a t u r o g b e v i s v e d 

d o k u m e n t l * 3 o t r a n s a k s j o n e r , b e v i s b y r d e s p ø r 3 m å l i d e s a m m e , og 

s p ø r s m å l e t om i h v i l k e n g r a d m a n g l e r v e d s a l g s g j e n s t a n d e n k a n 

g j ø r e s g j e l d e n d e m ot b e t a l i n g s f o r m i d l e r . 

5 . F o r h o ld e t mellom b e t a lin g s f o r m id le r og b e t a l i n g s m o t t a g e r . 

Ved g ir o -s y s te m e r s t å r som nevnt ikk e k r e d i t o r i noe kont 

r a k t s f o r h o l d t i l b e t a lin g s f o r m id le r . D e tte sk a p er ik k e prob 

lem er så len ge d e b ito r har r is ik o e n fo r b e lø p som er under 

f r e m s e n d e ls e . Hen h v is k r e d ito r har r is ik o e n , se a v s n i t t 3-4 og 

3 . 5 , kan d e t tenkes å opp stå problem er. B e t a li n g s f o r m i d l e r v i l 

f o r t s a t t u tfø r e s i t t oppdrag på vegne av d e b i t o r , og har koni 

i o ) 

t r a k t s a n s v a r bare o v e r fo r denne . S e lv om d e t er k r e d it o r som 

e t t e r d et u n d erlig g en d e fo r h o ld e t har r is ik o e n fo r s v i k t i 

b e t a lin g s f o r m id lin g e n , er det d e b ito r som i u tg a n g sp u n k te t må 

g j ø r e krav g jeld en d e mot b e t a lin g s f o r m id le r . D e tte g jø r d et

n ø d v en d ig å se på om k r e d ito r kan gå d ir e k te på b e t a l i n g s 

fo r m id le r . 

S p ø rsm å let om sp rin gen de r e g r e s s er ikke l o v r e g u l e r t , r e t t s 

p r a k s is er u k la r, og d et er ikke e n ig h e t i t e o r i e n 1* ^ . Augdahl 

v i l bare t i l l a t e sp rin gen de r e g r e s s når k ravet er o v e r d r a t t , men 

peker sa m tid ig på adgangen t i l å gå d ir e k t e på m ed k on trah en ten s 

hjemmelsmann med e t e r s ta tn in g s k r a v utenom k o n t r a k t s f o r h o ld e t . 

Arnholm, G re tte og Kjønstad er mer p o s i t i v e t i l en s l i k ad gan g. 

Det kan sy n es som om u t v ik lin g e n går i r e tn in g av å t i l l a t e 

s p r in g e n d e r e g r e s s . Blant annet er s l i k adgang nå l o v f e s t e t ved 

fo r b r u k e r k jø p i k jø p s l. §§ 45a og 49a, som b le in n f ø r t ved 

r e v is j o n e n i 1974. Men Kjønstad*4'1 ^ , som så v id t je g v e t er den 

s i s t e som har s k re v e t inngående om emnet, k on k lu d erer med at 

r e t t s t i l s t a n d e n f o r t s a t t er u a v k la r e t når d et g j e ld e r sp ø r s m å le t 

om d e t er g e n e r e ll adgang t i l sp rin g en d e r e g r e s s . 

I K jø n sta d s o v e r s ik t over dommer angående sp rin g en d e r e g r e s s 

e r d e t in g e n som a n går b e t a l i n g s f o r m i d l i n g . B are en av 

dommene, RT.1 9 7 6 :1 1 1 7 , angår e t fo r h o ld hvor k r e d it o r b le t i l 

l a t t å gå d ir e k t e på den 3om u t f ø r t e opp draget på vegne av 

d e b i t o r . T i l f e l l e t g j a ld t noe så f j e r n t som tr a n s p o r t og s j ø - 

s e t t i n g av en l y s t b å t , og den som hadde a n s v a re t fo r o p p d ra g et 

hadde l e i e t e t kranfirm a fo r å u tfø r e s e lv e s j ø s e t t t i n g e n . 

K r e d ito r fik k her medhold i at han kunne fremme e r s t a t n in g s k r a v 

d i r e k t e mot k ra n firm a et. Det er ikk e mye som kan tr e k k e s ut av 

denne dommen, men den v is e r i a l l e f a l l a t sp rin g en d e r e g r e s s 

kan t i l l a t e s i sak er med denne p a r t s s t i l l i n g . 

R e e lle hensyn t i l s i e r e t t e min mening a t k r e d ito r bør kunnne 

gå d i r e k t e på b e t a lin g s fo r m id le r i de t i l f e l l e r hvor k r e d i t o r 

har r i s i k o e n . 

Ved sjek k e k s i s t e r e r d et h e l l e r ikke noe a v t a l e f o r h o l d 

mellom sJek k m ottager og t r a s s a tb a n k e n . Bankens a v t a l e med 

s j e k k u t s te d e r er ikke noen tred J e m a n n s a v ta le , og den kan ikk e 

p åb erop es av sje k k m o tta g er 1^ ^. Er sjek k en b e k r e f t e t , har banken 

p å t a t t seg etn s e lv s t e n d ig f o r p l i k t e l s e o v e r fo r s j e k k m o tta g e r . 

O m fattes sjek k en av in n lø s n in g s o v e r e n s k o m s te n , v i l bankene også 

være f o r p l i k t e t t i l å in n lø s e denne.

- 269 - 

Bruk av k o rt f o r u t s e t t e r en a v t a le mellom k o r t u t s t e d e r og 

b r u k e rste d . T ypisk v i l en s l i k a v t a le p å le g g e b r u k e r s te d e t å 

f ø lg e era v i s s k o n t r o llp r o s s e d y r e ved de e n k e lt e tr a n s a k s jo n e n e . 

Er b e lø p e t over en v i s s s t ø r r e l s e , sk a l k o r t s e l s k a p e t k o n ta k tes 

fo r g o d k je n n e ls e av t r a n s a k s jo n e n . B e lø p et kan a v t a l e s in d iv i d 

u e lt med d e t e n k e lt e b r u k e r s te d , og d et kan v a r ie r e for f o r 

s k j e l l i g e k a t e g o r ie r av v a rer og t j e n e s t e r . Det kan f . ek s. 

være s t r e n g e r e k o n t r o llp r o s s e d y r e r ved kjøp av l e t t o m s e tlig e 

varer av s t o r v e r d i. 

Fra V isa har jeg f å t t o p p ly s t a t de i p r a k s is a l l t i d a v ta le r 

en " r in g e g re n se" på 1 5 0 0 .- k r . f som t i l s v a r e r s j e k k g a r a n t ie n . 

D in ers Club har ikke noen b e lø p s b e g r e n s n in g når d e t g je ld e r 

h o t e l l e r og r e s t a u r a n t e r , men har her la g t inn v i s s e andre 

s i k k e r h e t s r u t i n e r . For andre k a t e g o r ie r av k jø p , a v t a l e s en 

b e lø p s g r e n s e , men jeg k je n n er ikk e s t ø r r e l s e n på d e t t e , og om 

d et i p r a k s is a v t a l e s i n d i v i d u e l t . De andre k o r t s e ls k a p e n e har 

jeg ikke o p p ly s n in g e r om. 

B r u k er ste d e t f o r p l i k t e r seg også t i l å k o n t r o l l e r e kortene 

mot en l i s t e over sp er r ed e k o r t , som k o r t u t s t e d e r se n d er u t. 

Hvis den a v t a l t e k o n t r o llp r o s s e d y r e er f u l g t , er brukers 

t e d e t uten ansvar for tap som s k y ld e s a t k o r t e t er s t j å l e t , 

f o r f a l s k e t e l l e r kontoen er o v e r tr u k k e t e l l e r m i s l i g h o l d t . 

Det er s t o r e lik h e t s t r e k k mellom in n h o ld e t i d i s s e a v t a le r 

og i n n l ø s n i n g s g a r a n t i e n f o r s j e k k e r . Men d e t l i g g e r en 

v e s e n t l ig f o r s k j e l l i a t k o r ts e ls k a p e n e er d i r e k t e f o r p l i k t e t 

gjennom k o n tra k t med d et e n k e l t e b r u k e rste d . 

K o r t s e ls k a p e t f o r p l i k t e r seg på s in s id e t i l å honorere 

a n v is n in g e r som er u t f y l t e t t e r a v t a le n . Det er g je r n e a v t a l t 

en t i d s f r i s t fo r in n s e n d e ls e av n o ta e r , og b estem m elser om oppg 

jø r s m å te . Fra o p p g jø re t tr e k k e s k o r t s e l s k a p e t s p r o v is j o n . 

Også denne a v t a l e s i n d i v i d u e l t med d et e n k e lt e b r u k e r s te d , og 

v a r ie r e r f r a 2 - 7 >• V isa b ereg n er en p r o v is jo n på fr a 2 ,5 - 

117 ) 

*4 %. D eres g je n n o m s n itt er i dag 2 ,7 5 % . Eurocard b eregn er 

3 % fo r h o t e l l e r og 5 J fo r f o r r e t n in g e r fo r ø v r ig . American 

jiO \ 

E xpress b ereg n er fra 3 ,5 t i l 7 % . Det b e r eg n es i dag ikke 

gebyr ved d ir e k te k o b le d e 3 y ste m er .

F o r h o ld e t m e llo m b r u k e r s t e d og k o r t h o l d e r kan s e s som 

d is k o n te r ln g av k u n d e fo r d r in g e r , e l l e r en b e t a l i n g s a n v i s n i n g . 

å 

A n visning 

tig ) 

b e ta le . 

n y t t e s g je r n e om en o p p ford rin g t i l en d e b it o r om 

Denne synsm åten p asser d e r fo r bare fo r d e b e tk o r t. 

Ved bruk av b e t a l i n g s - e l l e r k r e d it t k o r t , må f o r h o ld e t vu rd eres 

som d is k o n te r in g av k u n d efo r d r in g e r. 

Den a k t u e l l e d is k o n t e r in g av k u n d eford rin ger har en rekke 

l i k h e t s t r e k k med f a c t o r i n g 5 0 ^. En v e s e n t l i g f o r s k j e l l er 

im id le r t id at f a c t o r in n g å r en a v ta le om å o v e r ta en k r e d it o r s 

sam lede f o r d r in g s m a s s e . F a cto rin g er b l i t t o m ta lt som en 

s y s te m a tis k d i s k o n t e r i n g av en b e d r if t s k u n d e fo r d r in g e r ^ 1 ^. Ved 

k o n t o k o r t i n n g å s a v t a l e om d i s k o n t e r i n g av f o r d r i n g e r på 

b estem te d e b i t o r e r . 

F a cto rin g er en fin a n s ie r in g s f o r m fo r k r e d it o r , hvor k r e d i t t 

y t e s mot s ik k e r h e t i k u n d efo rd rin g er. Det s e n t r a l e j u r id is k e 

problem i f o r b i n d e l s e med f a c t o r in g , har vært f a c t o r s r e t t s v e r n 

mot andre k r e d i t o r e r . I te o r ie n har fin a n s ie r in g s fo r m e n d e r fo r 

vært b eh an d let ut fr a e t p a n t e r e t t s l ig p e r p e k tiv , s l i k at den 

g ir l i t e n v e il e d n i n g i fo r h o ld t i l k o n to k o rt. 

K ontokort er b e t a lin g s f o r m id lin g og e v e n t u e lt en f i n a n s 

ie r in g sfo r m som t i l b y s d e b it o r . Ved bruk av k o n to k o rt e r v e r v e s 

ikke fo r d r in g en e som s ik k e r h e t for k r e d i t t , og problem er med 

r e t t s v e r n i fo r h o ld t i l b r u k e r ste d e ts andre k r e d it o r e r o p p stå r 

d e r fo r ik k e. 

Ved op p gjør i h en h old t i l a v ta le mellom k o r t s e ls k a p og 

b ru k ersted , e t a b l e r e s en v a n lig p e n g e f o r p lik t e ls e hvor bruk ers 

te d er k r e d it o r og k o r t s e ls k a p e t d e b it o r . I d e t t e f o r h o ld e t 

v i l det som er s a g t i a v s n i t t 3 komme t i l a n v e n d e ls e . 

Også i f o r h o l d e t mellom k o r tse lsk a p og b r u k e rste d , g lip p e r 

de t r a d i s j o n e l l e u t g a n g s p u n k t e r når t r a n s a k s j o n e n f o r e t a s 

in n en fo r e t s a n n - t i d s s y s t e m . De s p e s i e l l e spørsm ål som da 

o p p stå r, v i l b l i b e h a n d le t i n este a v s n i t t . 

Det kan te n k e s a t s y s tem e t ikke k o n t r o lle r e r s a ld o , men bare 

at k o r te t ikke er l a g t på s p e r r e l i 3 t e , sa m tid ig som b e t a l i n g s 

fo rm id ler s t i l l e r en g e n e r e ll g a r a n ti for brukerne av s y s te m e t.

- 271 - 

B e t a lin g s f o r m id le r v i l i så f a l l være a n s v a r lig in n e n fo r rammen 

av den a v g i t t e g a r a n t i. 

F o r e t a r b e t a l i n g s f o r m i d l e r k o n t r o l l f ø r t r a n s a k s j o n e n 

s l i p p e s i gjennom, må b e t a l in g s f o r m id le r gjennom d e t t e påta seg 

en s e l v s t e n d i g b e t a l i n g s f o r p l i k t e l s e . T ransak sjon en v i l her ha 

s t o r e lik h e t s t r e k k med b e k r e fte d e s j e k k e r , og bør b eh a n d les på 

l i n j e med d i s s e . D ette v i l b ety a t b e ta l in g s f o r m id le r s f o r 

p l i k t e l s e kan gå len g er enn ved en g e n e r e ll g a r a n t i. Eksem pelv 

i s v i l den bank som b e k r e f t e r en sjek k e t t e r s j e k k l. § 25 også 

være a n s v a r lig o v e r fo r s je k k in n e h a v e r ved konkurs og t i l b a k e 

k a l l . D iss e fo r h o ld dekkes ik k e av s j e k k in n lø s n in g s g a r a n t ie n . 

6 . D lr e k te k o b le d e sy stem e r. 

B e t a lin g sk a l her som e t u tgan gsp un kt sk je fø r varen u t 

l e v e r e s . Den s k j e r ved a t k r e d it o r ber banken om å o v e r fø r e 

b e l ø p e t , men m eld in gen sen d es v ia k r e d it o r s te rm in a l. 

K re d ito r har i s l i k e sy stem ikke hånd om tr a n sa k sjo n en fø r 

den er god k revet k r e d it o r s k o n to , noe som s k u lle t i l s i a t d et 

b e h a n d le s som e t k r e d it o v e r f ø r in g s s y s t e m . 

I s l i k e sy stem er sk jer a l t t i ls y n e la t e n d e s a m tid ig : K orth 

o ld e r få r s in e varer og pengene o v e r fø r e s fra dennes t i l 

k r e d i t o r s kon to. Men bremser v i d et h e le ned, kan v i s p a lt e opp 

tr a n s a k s jo n e n i f l e r e led d . 

F ø r s t må k o r th o ld er inngå en a v t a le med s in bank. O verfor 

s e l g e r e n p r e s e n te r e r han så e t k ort som le g it im e r e r denne 

a v t a l e n , og han i d e n t i f i s e r e r seg o v e r fo r sy s tem e t med sin 

p e r s o n l i g e kode. B r u k e r ste d e t har en a v t a le med s in bank, 

tr a n s a k s jo n s b a n k e n , om at b r u k e r s te d e t sk a l få op p gjør h v is 

r i k t i g k o n t r o l l e r er gjen n o m fø rt og tra n sa k sjo n en er g o d k je n t. 

T ransak sJon sb anken har ig je n en a v t a le med kontobanken om at 

dennne s k a l dekke tr a n s a k s jo n e n . 

Kontobanken g a r a n te re r o v e r f o r tr a n sa k sjn sb a n k e n , som ig j e n 

g a r a n t e r e r o v e r fo r b r u k e r s te d e t. 

L e te r man in n en fo r de t r a d i s j o n e l l e b e t a l in g s f o r m id li n g s - 

s y s t e m e r , fin n e r v i a t det som r e t t s l i g s e t t lik n e r m est, er noe

- 272 - 

som f a k t i s k l i k n e r så l i t e som rem b u rs. Rem burs e r e t 

b e ta lin g s a r r a n g e m e n t som sæ rlig b e n y tte s i i n t e r n a s j o n a l h a n d e l. 

A rran gem en tet n y t t e s sæ r lig i forh old som er p r e g e t av " g je n 

s i d i g m i s t i l l i t " mellom s e lg e r og k jø p er. S e lg e r v i l ik k e 

u t l e v e r e v aren e fø r han har sik k e rh et for b e t a lin g e n , og k jø p er 

v i l ikk e b e t a l e fø r varen b lir l e v e r t . Remburs g jø r d e t m u lig å 

o p p r e t t h o ld e e t p r in s ip p om y t e ls e mot y t e ls e s e l v om b e t a l in g 

s k j e r v ia bank^2 \ 

Remburs brukes i u tp reg et fo r r e tn in g s m e s s ig e f o r h o ld , og 

r e g l e r og p r a k s is omkring denne kan d e rfo r ik k e o v e r f ø r e s 

d i r e k t e t i l sy stem er som er r e t t e t t i l forb u rk ern e. L ik e v e l kan 

de gi v i s s e u tg a n g sp u n k ter, og en sam m enlikning kan d e r f o r være 

av i n t e r e s s e . 

Ved remburs fin n e r man de samme f i r e p a r te r som ved e t 

d i r e k t e k o b l e t sy stem e. Det er kjøperen og hans bank, og d e t er 

s e l g e r e n og d enn es bank. F ørst inngås en k j ø p s a v t a le . I denne 

a v t a le n har s e l g e r b e tin g e t seg at d et remburs å p n es. K jøperen 

går så t i l s in bank og ber denne åpne remburs i fa v ø r av s e l g e r , 

og g i r b esk jed om rem b u rsv ilk å r. Ved remburs k a l l e s k jø p e r e n s 

bank fo r "åpnende bank", mens den i d ir e k te k o b le d e sy s tem e r 

k a l l e s "kontobank". Vi ser her en f o r s k j e l l i a t man ved 

rem burs in n g å r en i n d iv id u e ll a v ta le for den e n k e l t e t r a n s 

a k s jo n , mens man ved d ir ek tek o b led e system er har en s tå e n d e 

a v t a l e . D e tte må s e s på bakgrunn av a t remburs n y t t e s ved 3 to r e 

tr a n s a k s j o n e r på e t in t e r n a s j o n a lt marked hvor f o r h o ld e n e kan 

s k i f t e mye, mens d ir e k te k o b le d e sy stem er, i a l l e f a l l f o r e l ø p i g , 

b e n y t t e s i e t la n d , in n en for en l i t e n k r e ts av s e l g e r e , og d et 

er mange tr a n s a k s jo n e r som hver for seg u tg jø r e t l i t e b e lø p . 

Ved remburs k o n ta k te r åpnende bank en bank på s e l g e r s s t e d . 

Denne banken k a l l e s " ad viserende bank", og s t å r på mange m åter i 

samme fo r h o ld som transaksJonsbanken i e t d i r e k t e k o b le t sy s tem . 

A d v iseren d e bank ta r kontakt med s e lg e r og g ir denne b esk jed om 

a t remburs er åp n et og form id ler r em b u rsv ilk å ren e. Også her få r 

v i en f o r s k j e l l i at det ved remburs inn gås i n d i v i d u e l l e 

a v t a l e r , mens man i e t d ir e k te k o b le t system f o r e t a r t r a n s 

a k s jo n e n e In n en fo r ståen d e a v ta le r som partene har in n g å t t på 

fo r h å n d .

- 273 - 

De e n k e lte tr a n sa k sjo n er i e t d i r e k t e k o b l e t system b e k r e fte s 

i n d i v i d u e l t , ved a t d e t f o r e t a s k o n t r o l l f ø r de s l i p p e s 

igjen nom . Ved en s l i k g o d k je n n e lse av tr a n sa k sjo n e n må banken 

ha t a t t på seg en s e l v s t e n d i g b e t a l i n g s f o r p l i k t e l s e . Vi få r her 

en p a r a l e l l t i l b e k r e fted e s je k k e r og u g j e n k a l l e l i g remburs. 

S e lg e r har ikke r is ik o e n for b e lø p e t ved rem burs. Hvis 

rembursbanken i n s t i l l e r s in virk som h et fø r kjøpesummen er b l i t t 

b e t a l t av banken e l l e r fø r den har in n fr id d s in a k s e p t, kan 

s e l g e r kreve dekning av k jø p e r . Men s e l g e r kan ikke kreve 

dekn ing hos k jøp er før han dokum enterer a t han f o r g j e v e s har 

s ø k t rembursbank J . 

T ils v a re n d e kan e t t e r min mening ikk e g j e ld e ved d ir e k t e - 

k o b led e sy stem er. Rembursbanken o p p tre r på vegne av k jøp er i 

s i t u a s j o n e r hvor d et er s t o r a vstan d mellom k jø p er og s e l g e r , og 

mellom s e lg e r og rembursbank, i a l l e f a l l åpnende bank. Ved 

d ir e k te k o b le d e system er har s e l g e r og b e t a lin g s f o r m id le r på 

forhånd in n g å tt en a v t a l e , og tr a n s a k s jo n e n e gjennom føres i 

henhold t i l denne. Det er her s e l g e r og b e t a lin g s f o r m id le r som 

sammen t i lb y r k jøp eren e t o p p g jø r s sy s te m . Det er k r e d ito r som 

t i l b y r o p p g jø r s sy s te m e t, og han må d e r fo r o gså ha r is ik o e n fo r 

e v e n t u e ll s y s te m s v ik t. 

I f o r b in d e ls e med in n fø r in g av Dankort v i l d et b l i t a t t inn 

en k la u su l i a v ta le n mellom b ru k ersted og p e n g e i n s t i t u t t , som 

s ik r e r k o rth o ld er mot b r u k e r s te d e ts i n n s i g e l s e om manglende 

e l l e r ikke r e t t i d i g b e t a l in g , f . e k s . ved system b ru dd , i d et 

s l i k e i n n s i g e l s e r b l i r a n s e t t fo r å være e t m ellom værende mellom 

b ru k ersted og d e t t e s bank-' ' . Jeg k je n n er ikk e t i l a t det er 

t a t t inn t ils v a r e n d e k la u s u le r i norsk e a v t a l e r , men lø sn in g e n 

må b l i den samme. 

Problemene kan i p r a k s is op p stå ved s v i k t i s y s te m e t, s l i k 

a t o v e r fø r in g ikke gjen n om føres som f o r u t s a t t . F e ile n kan 

o p p s tå ved r e g i s t r e r i n g e n , i basen e l l e r i kommunikasjonen 

mellom r e g i s t r e r i n g s s t e d og b a se. D ette kan s k je ved a t b e lø p e t 

k r e d i t e r e s f e i l kon to, at data b l i r fo r v a n s k e t , s l i k a t de ikke 

la r seg rek o n stru ere e l l e r ved a t data ik k e kommer frem d i t de 

s k a l .

Men o gså her må u tg a n g sp u n k tet være a t d e b ito r ik k e er f r i 

h v is han ikk e er b e l a s t e t b e lø p e t , men han kan neppe være 

a n s v a r lig fo r en e v e n t u e ll f o r s i n k e l s e som m åtte f ø lg e av 

f e i l e n . P roblem et o p p stå r f ø r s t når d e b ito r er b e l a s t e t , uten 

a t k r e d it o r er g od sk revet b e lø p e t . 

Jeg går ikke inn på problem ene omkring tilb a k e s ø k n in g av 

b elø p som er u t b e t a l t f e i l person e l l e r k r e d it e r t f e i l k on to. 

I a v t a le n e mellom b e t a lin g s f o r m id le r og b ru k ersted v i l d et 

være r e g u le r t hvem som har r is ik o e n for te k n isk s v i k t . U tgan gsp 

u n k tet er gjern e a t b e t a lin g s f o r m id le r d e f in e r e r e t g r e n s e 

s n i t t . B e t a lin g s f o r m id le r er så a n s v a r lig for d et som s k je r i 

s in e s y s te m e r , mens b r u k e r ste d e t er a n s v a r lig fo r u t s t y r på 

b r u k e r s t e d e t , fram t i l d e t t e g r e n s e s n i t t e t . Er s y s te m e t b a s e r t 

på f a s t kommunikasjon, kan kommunikasjonen s e s som en d e l av 

s y s t e m e t . Er det derim ot b a s e r t på bruk av d et o f f e n t l i g e 

d a t a n e t t e t , er d et nødvendig å r e g u le r e r is ik o e n fo r hva som 

s k j e r med data under tr a n sm isjo n e n . I de a v ta le n e som h i t t i l er 

i n n g å t t , er b r u k e rste d e t a n s v a r lig for d e t som s k j e r fram t i l 

b e t a lin g s f o r m id le r s modem, s l i k a t de har r is ik o e n fo r komm 

unikasjonen . 

7. A n s v a r s fo r d e lin g mellom a k tø ren e 1 b e t a lin g s f o r m id lin g e n . 

De som i denne sammenheng reg n es som a k tø rer i b e t a l i n g s f o r 

m id lin g e n , er sam arbeidende b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e r og e v e n t u e ll e 

k o o r d in e r in g s fo r e ta k mellom d i s s e , som f . e k s. BBS. Underle 

v e r a n d ø r e r h o ld es i denne sammenhengen u te n fo r . De b l i r 

b eh a n d let i n e s te a v s n i t t . 

På d e t t e området v i l d et h ersk e a v t a l e f r i h e t , og ak tøren e 

s t å r f r i t t med hensyn t i l hvordan de v i l r e g u le r e a n s v a r e t seg i 

m ellom . In n h o ld et i sa m a r b e id sa v ta le n e v i l d e r fo r være av 

gjøren d e fo r a n s v a r s fo r d e lin g e n . 

I a v ta le n e som in n gås kan d et også bestemmes a t k o n f lik t e r

- 275 - 

om an svar sk a l l ø s e s på bestem te m åter ( v o l d g i f t ) , og d et kan 

o p p r e t t e s egne organ er for k o n f l i k t l ø s n i n g , som p arten e b in d er 

seg t i l å g o d ta . 

For m iniban ker er a n s v a r e t r e g u le r t i b a n k a u to m a ta v ta len , og 

b estem m elser om d e t t e f in n e s i dens v e d le g g 11. Hovedpunktene i 

denne er a t kontobanken bærer tap som< k n y tte r s e g . t i l den 

e n k e lt e k on to, så som o v e r tr e k k , tap som f ø lg e av u b e r e t t ig e t 

bruk av k o rt o sv . E ierbanken (den bank som e i e r den a k t u e lle 

te r m in a l) , er a n s v a r l i g fo r tap som s k y ld e s s v i k t i den lo k a le 

m a sk in u tr u s tn in g og sy stem , samt fo r p ly n d r in g av automat og 

lik n e n d e . Ved mer g e n e r e ll e s y s t e m f e i l dekkes ta p et av de 

sam arbeidend e banker i f e l l e s s k a p . 

F o rø v r ig er a n s v a r f o r d e lin g e i b e t a lin g s f o r m id lin g e n for 

tid e n under u tr e d n in g in t e r n t i b a n k v e se n e t. 

8 . U n d e rle v er a n d ø re r s ansvar og b e t a l in g s f o r m id le r s a n s v a r f o r 

d e r e s f e i l . 

De a k t u e l l e u n d e r le v er a n d ø re r er le v e r a n d ø r e r av d a ta k ra ft 

og le v e r a n d ø r e r av kom m uniaksjon. U tgan gsp u n k tet er a t underlev 

e ra n d ø r e n har e t k o n tra k tsa n sv a r o v e r fo r b e t a lin g s f o r m id le r , 

og i fo r h o ld t i l s in e kunder er b e t a lin g s f o r m id le r a n s v a r lig fo r 

s i n e k o n tr a k tsm e d h je lp e r e s f e i l . 

I norsk r e t t er a n t a g e lig r e g e le n a t en k o n tra k tsp a rt også 

h e f t e r fo r f e i l b e g å tt av s e l s t e n d i g e o p p d r a g sta k er e i t i l f e l l e r 

hvor de v ir k s o m h e t s o r g a n is a to r is k e fo r h o ld ik k e var k je n t for 

medkontrahenten på en 3lik måte at han burde forstå at 

cc ) 

k o n tra k tsm o tp a rte n ikke v i l l e påta seg a n svar fo r u t f ø r e l s e n '. 

I b e t a lin g s f o r m id lin g e n b ety r d e t t e a t den bank d e b ito r e l l e r 

k r e d i t o r har in n g å t t a v t a le med, ikk e bare er a n s v a r lig for f e i l 

i s in egen i n s t i t u s j o n , men også fo r f e i l som er b e g å tt i andre 

i n s t i t u s j o n e r som d e l t a r under u t f ø r in g e n av o p p d ra g et. 

For så v id t d e t g j e ld e r d a t a b e h a n d lin g s fo r e ta k , sy n es d e t 

k l a r t a t b e t a l in g s f o r m id le r h e f t e r fo r d e r e s f e i l . Her v i l 

b e t a l in g s f o r m id le r i u tg a n sp u n k tet kunne v e lg e mellom f l e r e med

h j e l p e r e , og han er a n s v a r lig fo r s i t t v a lg . For bankene 

g j e ld e r d et d e s s u te n at de a k t u e l l e d a ta b e h a n d lin g s fo r e ta k er 

e i e t av ban ker, og d et v i l l e gi l i t e r im e lig e r e s u l t a t e r om kan 

s k u l l e kunne f r a s k r iv e seg s i t t ansvar under h e n v is n ig t i l s i t t 

e g e t f o r e t a k . 

P ro b lem et b l i r s t ø r r e når det g j e ld e r f e i l i kommunikaJson. 

Som t i d l i g e r e n evn t er d is s e t j e n e s t e r fo r b e h o ld t to o f f e n t l i g e 

m o n o p o ler, P o s t - og T e le v e r k e t. D is s e i n s t i t u s j o n e r er i 

p r a k s is uten an svar for de f e i l som g j ø r e s 5*^. P o s tv e r k e ts 

a n s v a r s f r i h e t f ø lg e r d ir e k te av p o s t l . § 22, mens T e le v e r k e t 

f r a s k r i v e r seg a n s v a r e t ved k la u s u le r i de a v t a le r de in n g å r. 

D is s e m eget om fa tten d e a n s v a r s f r a s k r iv e ls e r er o p p r e tth o ld t av 

H ø y e s t e r e t t , j f r . R T .1933:66 og R T.1963:281. Det er h evd et a t 

p o s t v e r k e t s a n s v a r s f r i h e t ikke 

h et^ 57 ) , og d e t samme må g je ld e 

kan g j e ld e 

T e le v e r k e t. 

ved 

Men 

grov uaktsom - 

i p r a k s is v i l 

d e t t e ik k e ha s æ r lig s to r b ety d n in g , da d et v i l være v a n s k e lig å 

p å v is e grov u ak tsom h et. 

S p ø rs m å le t b l i r d erfo r om b e t a lin g s f o r m id le r kan g jø r e s l i k e 

a n s v a r s f r a s k r i v e l s e r gjeld en d e o v e r fo r s in e kunder, e l l e r om 

b e t a l in g s f o r m id le r s e l v må bære t a p e t . D o n s -S itr e mener a t 

b e t a l i n g s f o r m i d l e r ik k e kan være a n s v a r l i g f o r p o s t v e r k e t s 

f e i l 

5 

J 

8 ) 

. T ils v a r e n d e kan hevdes i fo rh o ld t i l T e le v e r k e t . 

I fo r h o ld t i l P o st- og T e le v e r k e t kan ikke b e t a l i n g s f o r 

m id le r v e lg e andre k o n tra k tsm e d h J elp e r e . Det er d e r fo r ikke noe 

p r e v e n sjo n s h e n s y n som t i l s i e r a n sv a r. B e t a lin g s f o r m id le r har 

in gen m u lig h e t t i l å gardere seg mot ta p e t . 

Tap som f ø lg e av s v ik t i kommunikasjonen er i m id le r t id noe 

b e t a l in g s f o r m id le r må gjø re regn in g med. De har m u lig h et t i l å 

p u l v e r is e r e a n s v a r e t på sin 3amlede tra n sa k sJ o n sm en g d e. D e tte 

t i l s i e r e t t e r min mening at d et er b e t a lin g s f o r m id le r som må 

bære t a p e t , ik k e den h v is tr a n sa k sjo n t i l f e l d i g rammes av 

f e i l e n . 

Imot d e t t e kan a n fø res a t bankenes b e t a lin g s f o r m id lin g er en 

b i l l i g t j e n e s t e som d r iv e s med e t gebyr som ikke på la n g t nær 

dekker u t g i f t e n e . Men e t t e r m itt sk jønn kan ikke d e t t e t i l 

le g g e s s æ r lig v e k t, sæ r lig ikke når d e t er en u t t a l t m å ls e t tin g 

a t b e t a l i n g s t j e n e s t e r i frem tiden sk a l g e b y r b e le g g e s ut fra de

K a p it t e l I I . 

AUTOMATISERTE BETALINGSSYSTEMER. 

- 277 - 

1. Funksjonene i e t b e t a lin g s s y s t e m . 

1 • l_L n n led n in gJ1 

Et b e ta lin g s s y s t e m sk a l g jø r e d et m ulig å o v e r f ø r e v e r d ie r i 

form av b e t a lin g s m id le r fr a A t i l B. B e t a lin g s m id le r kan være 

s e d le r og mynt, f o r d r in g e r (o g så k o n ta n te r kan r eg n es fo r f o r 

d r in g e r ) , innskudd på k on to og u b en y tted e b eløp av in n v ilg e d e 

k r e d i t t e r . 

og mynt. 

A lle b e t a lin g s m id le r må kunne k o n v e r te r e s t i l s e d le r 

For å kunne o v e r f ø r e b e t a lin g s m id le r er d e t n ød vendig å betj 

e n e seg av b e t a l in g s i n s t r u m e n t e r . D e tte kan være s e d le r og 

m ynt, o m s e t n i n g s g j e l d s b r e v , a n d re g j e l d s b r e v , s j e k k e r , 

k o n to k o r t, g ir o , o . s . v . 

R egner v i k o n t a n t e r f o r f o r d r i n g e r , s e r v i a t a l l e 

b e ta lin g s in tr u m e n te r er in fo rm a sjo n sb æ rere som r e p r e s e n t e r e r 

in form asjon om en u n d e r lig g e n d e f o r d r in g . Det er her in form asjo 

n en som r e p r e s e n t e r e r v e r d ie n , mens b e t a lin g s in s t r u m e n t e t er 

e t m iddel for in f o r m a s j o n s f o r m id lin g . At det er in form asjon en 

som r e p r e s e n te r e r v e r d ie n , kommer k l a r e s t fram der d et ikke 

benyttes noe t r a d i s j o n e l t b e t a l i n g s i n s t r u m e n t , f . e k s . ved 

o v e r fø r in g av m u n tlig e f o r d r i n g e r ^ . 

Den e n k le s t e og t r a d i s j o n e l l e måten fo r b e t a l in g s o v e r f ø r i n g 

er o v e r le v e r in g av k o n ta n te r . Vi kan også ta med k r e d i t t i 

denne 

?) 

sammenheng . A k jø p er en vare e l l e r t j e n e s t e fr a B og 

få r henstand med b e t a l in g e n . B e lø p et v i l da b l i b e t a l t på e t 

s e n e r e tid s p u n k t. Ved denne s i s t e type tr a n s a k s jo n e r d et nødven 

d ig å ha et system hvor k jø p e t r e g i s t r e r e s , s l i k a t B har noe 

å gå ut i fra når han sk a l s k r iv e ut reg n in g t i l A. 

Dersom det ikke er h e n s ik t s m e s s ig å o v e r b r in g e b e t a lin g e n 

p e r s o n l i g , kan d e b it o r b e n y tte seg av e t e l l e r an n et system for 

å o v e rb rin g e b e t a lin g e n - e t b e t a l in g s f o r m id li n g s s y s t e m . Det

e n k l e s t e er her e t ren t tr a n s p o r to p p d r a g . A le v e r e r en konvol 

u t t t i l C som så b r in g e r denne t i l B. D e tte kan sk je ved 

p r i v a t t r a n s p o r t e l l e r gjen n om p o s t v e r k e t ved v e r d i b r e v . 

V erd ib rev er p o s t v e r k e t s e l d s t e b e t a l in g s f o r m id li n g s s y s t e m , men 

d et er r e d u se r t i omfang e t t e r a t andre former for b e t a l in g s 

fo r m id lin g er i n n f ø r t . I dag brukes d et mest ved p e n g e tr a n sp o rt 

t i l og fra b e t a l i n g s s t e d e r , i f ø r s t e rekke t i l p o s tk o n to re n e , 

men også i noen grad t i l banker^ \ 

B e t a lin g s f o r m id lin g kan g jen n om føres som e t tran sp ortop p d rag 

også der d et b e n y tte s e t an n et b e ta lin g s in s tr u m e n t enn kont 

a n t e r , f . e k s. s je k k , men tr a n sa k sjo n en er da ikke s l u t t f ø r t 

med endt tra n sp o rto p p d ra g . 

Tredjemann kan også tr e k k e s mer d ir e k te inn i b e t a l in g s 

fo r m id lin g e n ved a t denne på d e b it o r s anmodning b e t a le r b e lø p e t 

d i r e k t e t i l k r e d it o r . D e tte kan s k je enten ved a t tredjemann 

b e t a le r t i l k r e d ito r og d e r e t t e r k rever inn b e lø p e t h os d e b ito r , 

e l l e r d e b it o r kan f ø r s t b e t a le t i l tredjem ann som d e r e t t e r 

b e t a l e r t i l k r e d it o r . D is s e b e t a lin g e n e behøver ikke s tå i noen 

d ir e k t e sammenheng. D e b ito r kan ha en fa s t a v t a le med t r e d j e 

mann a t denne sk a l b e t a le t i l k r e d ito r e t t e r h v e r t som dennes 

krav f o r f a l l e r , og med jev n e mellomrom kreve inn e t 3am let beløp 

hos d e b it o r , e l l e r d e b it o r kan in n b e ta le t i l tredjem ann på f o r 

hånd og anmode denne å b e t a le ut av d e t t e tilg o d e h a v e n d e e t t e r 

h v ert som kravene f o r f a l l e r . 

En anmodning fra d e b it o r om a t e t beløp sk al b e t a l e s kan 

en ten sen d es d ir e k te fra denne t i l tredjem ann som så b e t a le r t i l 

k r e d i t o r , e l l e r den kan se n d es t i l k r e d ito r som så p r e s e n te r e r 

den f o r tr e d je m a n n og f å r d e t a k t u e l l e b e l ø p e t u t b e t a l t . 

B e t a lin g s f o r m id lin g er da ikk e len g er tr a n sp o rt av fy s is k e 

g j e n s t a n d e r , men fo r m id lin g av in fo rm a sjo n . 

I p r a k s is s k je r d et o f t e ingen u t b e t a lin g . B e lø p e t overf 

ø r e s fra en konto t i l en annen, og det h e le b l i r en ren bok- 

f ø r in g s o p e r a s j o n . I 1976 var 71 ,1 % av a l l e b e t a l in g s f o r - 

m id lin g s tr a n s a k s jo n e n e i bank o v e r fø r in g fra konto t i l konto. 

T ils v a r e n d e i p o s tv e r k e t var 4 8 ,4 %. Jeg v i l a n ta at denne 

an d elen er økende. I a l t b e h a n d le t bankene 140 m i l l . og p o s tv 

erk et 2 4 3 ,3 m i l l . b e t a l in g s t r a n s a k s j o n e r det året**^.

- 279 - 

D is s e eksem plene g ir grunn fun ksjonene i e t b e t a lin g s s y s t e m , 

og kan tje n e som e t utgangspunkt for en d r ø f t e l s e av d e t t e . 

B e t a lin g s f o r m id lin g må b a seres på en a v t a l e mellom d e b ito r 

og tredjem ann, t i l f o r s k j e l l fra in k a sso som b a s e r e s på en 

a v t a l e mellom k r e d ito r og tredjem ann. 

Det er ingen lo v e r som d ir e k te r e g u le r e r b e t a lin g s s y s t e m e r 

som såd an . E n k elte av de t r e d i s j o n e l l e b e t a lin g s s y s t e m e n e , så 

3 om s je k k e r og v e k s le r , er l o v r e g u le r t , men r e g u le r in g e n er her 

k n y t t e t t i l d et s p e s i e l l e dokument som b l i r b e n y t t e t . De kan 

d e r fo r ikke andvendes d ir e k te u ten fo r s i t t s p e s i e l l e område. En 

d e l områder som g r ip e r inn i b e t a lin g s s y s t e m e r e l l e r som er en 

f o r u t s e t n in g for o p p r e t t e ls e av s l i k e er l o v r e g u l e r t , s l i k a t v i 

på denne måten kan få en in d ir e k te r e g u le r in g . 

2.: Kort baser te_ b e ta lin g s s y s te m e r ^ 

Med utgan gsp un kt i d et in n led en d e ek se m p le t kan v i se på 

hvordan e t b e t a lin g s s y s t e m b a sert på bruk av " p la s tk o r t" er 

b y g g et opp og på hva s l a g s fu n k sjon er s l i k e k o rt kan ha. 

L e v er a n d ø rk re d itt g ir det e n k le s t e u tg a n g s p u n k te t. Ved 

denne type k r e d itto m s e tn in g er det nødvendig med en v u rd erin g av 

k jø p e r s k r e d i t t v e r d i g h e t . Det er l i t e h e n s ik t s m e s s ig å f o r e t a 

en s l i k vu rd erin g ved hver e n k e lt tr a n s a k s jo n . S to r e le v e r a n 

dører kan h e l le r ikke b asere seg på a t b e t j e n in g e n k jen n er den 

e n k e lt e k r e d it t k u n d e . Det er d e rfo r h e n s ik t s m e s s ig å fo r e ta en 

fo rh å n d sv u rd erin g av kundens k r e d it t v e r d ig h e t og u t s y t r e denne 

med e t kort som v is e r a t han kan handle på k r e d i t t . Denne type 

k u n d e le g itim a s jo n er det som har dannet u tg a n g sp u n k te t fo r 

u t v i k l i n g e n av d a g e n s k o r t b a s e r t e b e t a l i n g s s y s t e m e r 7 ' , og 

b e n y t t e s i dag b la n t annet av s t ø r r e vareh u s og o l j e s e l s k a p e r . 

N orol s i t t a u to m a tisk e b e ta lin g s s y s te m må r eg n es t i l denne 

k a t e g o r i . 

Denne form fo r k r e d it t er i dag ikke l o v r e g u l e r t , men v i l 

b l i o m fa tte t av den f o r e s l å t t e k r e d it t k j ø p s lo v * ^ . 

K o n ta n tu tta k kan sk je med t ils v a r e n d e type k o r t. En rekke 

k o rt g i r in n eh averen a n led n in g t i l å ta ut k o n ta n te r hos k o r t 

u t s t e d e r . D ette g j e ld e r for f l e r e av de i n t e r n a s j o n a l e k o r t

- 280 - 

s e ls k a p e r og fo r m inibankkort. Også her er d et bare to p a r te r 

i n v o l v e r t , s l i k som ved le v e r a n d ø r k r e d it t . T ra n sa k sjo n en e b l i r 

d e r fo r o v e r s i k t l i g e . F lere av de kort som g ir a n le d n in g t i l 

k o n ta n tu tta k kan også b e n y tte s ved mer k o m p lis e r te b e t a l i n g s 

t r a n s a k s j o n e r , noe vi sk al komme t ilb a k e t i l s e n e r e . Er d et 

f l e r e sam arbeidende parter på den ene s id e n , f . e k s . ved a t e t 

k o rt g ir a n led n in g t i l å heve k o n ta n te r i f l e r e s e l v s t e n d i g e , 

men sam arbeidende banker, kan d i s s e i d e n t i f i s e r e s s l i k a t v i 

f o r t s a t t kan behandle d e tte som e t t o p a r t f o r h o ld . 

K on tan tu ttak kan enten 3 k je ved at k o r th o ld er h ev er penger 

han har in n es tå e n d e på konto hos k o r t u t s t e d e r , e l l e r ved a t han 

g i s e t k o r t s i k t i g lån av d en n e. VISA og m in ib an k k ort g i r 

a n le d n in g t i l å heve penger som k o r th o ld er har in n e s tå e n d e på 

k o n to , mens kon tanu ttak fra f . e k s . Eurocard e l l e r D in er3 Club 

s k j e r i form av et k o r t s ik t ig lå n . 

K o n ta n tu tta k er ikke d ir e k te lo v r e g u l e r t . L ik e v el v i l denne 

virk som h eten i de f l e s t e t i l f e l l e r fa n g es opp av l o v g iv n i n g . 

S k jer u t t a k e t i form av k r e d it t v i l det i de f l e s t e t i l f e l l e r 

komme inn under lov om f in a n s ie r in g s v ir k s o m h e t . Har k o r t h o ld e r 

e t tilg o d e h a v e n d e i form av innskudd hos k o r t u t s t e d e r v i l d e t t e 

på t i l s v a r e n d e måte kunne f a n g e s opp av b a n k l o v g i v n i n g e n . 

S p ø rsm å let om hva s la g s virk som het som r e g u le r e s av d i s s e lo v e r 

v i l b l i b eh a n d let sen ere. 

1^3 T rekant f o r h o ld _ i b e ta lin g s fo r m id lin g e n ^ 

H i t t i l har v i s e t t på sy stem er som går ut på f o r e t a b e t a l in g 

d ir e k t e mellom k r e d ito r og d e b i t o r . Det n e3 te b l i r å se på e t 

system fo r å form id le b e ta lin g e n mellom d i s s e . Det er nær 

sammenheng mellom d is s e to ty p er av sy stem e r. Den som er in n 

v i l g e t en k r e d it t fra sin le v e r a n d ø r er avh en gig av e t system 

fo r b e t a lin g s f o r m id lin g når han på e t sen ere tid s p u n k t sk a l 

b e ta le t i l k r e d ito r . På t i ls v a r e n d e måte er det n ød ven d ig med 

et betalingsformidling3system når han s e l v e l l e r andre s k a l 

s e t t e penger inn på den konto han sid en sk a l kunne heve penger 

f r a .

- 281 - 

I den v id e r e f r e m s t i l l i n g se r vi bort i fra de t i l f e l l e n e 

hvor b e t a l in g s k j e r ved k o n ta n ter d ir e k te mellom d e b it o r og 

k r e d i t o r . V id ere se r v i bort i fra de t i l f e l l e n e hvor en 

tr a n s p o r tø r sk a l fr a k te k o n ta n te r fra d e b ito r t i l k r e d i t o r . 

I a l l e b e t a lin g s f o r m id lin g s s y s t e m kommer det inn en t r e d j e 

mann som b e t a l e r ut t i l k r e d it o r og m ottar b e t a lin g fr a d e b ito r . 

I h v ilk e n r e k k e fø lg e d e t t e s k j e r kan v a r ie r e med de f o r s k j e l l i g e 

sy s te m e r . 

1 noen t i l f e l l e r kommer tredjem ann inn bare som lå n g iv e r . 

Han lå n e r da penger t i l d e b it o r som så s e lv s ø r g e r fo r a t d is s e 

b l i r sen d t k r e d it o r . Denne form fo r tr e p a r t f o r h o ld h o ld es 

u te n fo r i den v id e r e f r e m s t i l l i n g . 

Et b e t a lin g f o r m id lin g s s y s t e m b a sert på bruk av k ort er 

b y g g et opp med a v t a l e r mellom tr e p a rter: 

K o rth o ld er in n g å r en a v t a le med en b e t a l in g s f o r m id li n g s - 

i n s t i t u s j o n , k o r t u t s t e d e r , og m ottar et kort som v i s e r at han 

har in n g å tt en s l i k a v t a l e . Denne a v ta le n g ir r e t t t i l å fo r e ta 

in n k jøp mot å fr em leg g e k o r t e t og k v i t t e r e fo r m o tta g e ls e n på e t 

f a s t l a g t fo r m u la r. K o r tu tste d e r v i l så i f ø r s t e omgang fo r e ta 

o p p g jø r med lev e ra n d ø r e n av den a k t u e lle vare e l l e r t j e n e s t e . 

D e r e tte r k r e v es b e lø p e t inn hos k o r th o ld er e l l e r b e l a s t e s dennes 

k o n t o . 

K o r tu ts te d e r in n går også a v t a le r med en rekke b ru k e rste d e r 

hvor k o r th o ld e r kan n y tte k o r te t som b e ta lin g s m id d e l. Hovedin 

n h o ld e t i en s l i k a v t a le er at k o r tu ts te d e r s k a l b e t a le for 

k o r th o ld e r s kjøp når d i s s e er f o r e t a t t i sam svar med den in n 

g å t t e a v t a l e . 

Innenfor rammen av disse avtaler inngås så avtalen for den 

enkelte tran3akj3on mellom kortholder og brukersted. 

H o v ed in n h o ld et i sy s te m e t er at k o r t u t s t e d e r a d m in is tr e r e r 

b e t a lin g e n ved a t de f o r e t a r opp gjør med b ru k e rste d e n e og sø r g e r 

fo r i n n b e t a li n g fr a k o r th o ld e r . Det nærmere in n h o ld i de 

a v t a l e r som in n g å s , herunder de f o r s k j e l l i g e o p p g jø rsfo rm e n e , 

v i l b l i b e h a n d le t i e t se n ere a v s n i t t .

' 2. T e r m in o lo g i. 

2^ 2_G en erelt_om _ik k e — tyiangne b e t a lin g s m id le r . 

Tvungent b e t a lin g s m id le r er e t b e ta lin g sm id d el som k r e d ito r 

ik k e kan a v v is e , uten å komme i k r e d ito r mora. Tvungne bet 

a l in g s m i d l e r i Norge er gangbare norske s e d le r og m ynter^^ . 

B e t a lin g s o v e r f ø r in g med ik k e-tvu n gn e b e t a lin g s m id le r 

i n n d e le s i tr e hovedgrupper e t t e r d eres k a r a k te r is t ik k 

8) 

: 

kan 

1. B e ta le r e n o v e r fø r e r en a n v is n in g på e t tilg o d e h a v e n d e som 

b e t a l i n g s m o t t a g e r e n kan h ev e i den b e t a l i n g s f o r m i d l e n d e 

i n s t i t u s j o n , s å k a lte d e b e t o v e r fø r in g s s y s te m e r ♦ Sjekk er et 

ek sem p el på e t s l i k t sy stem . 

2. B e t a l e r e n o v e r f ø r e r e t t i lg o d e h a v e n d e - s å k a l t k red i t - 

o v e r f ø r i n g . Eksempler på d e t t e er p o s t- og b an k giro. 

3. B e ta le r e n s k a f f e r t i l v e i e e t tilg o d eh a v en d e og o v e r fø r e r 

d e t t e , f . e k s. ved en bankrem isse e l l e r p o s ta n v is n in g . 

I e n k e lt e t i l f e l l e r u t s t e d e r p r iv a te i n s t i t u s j o n e r s p e s i e l l e 

m erker t i l e r s t a tn in g fo r v a n lig e b e t a lin g s m id le r . V a n lig e navn 

her er p o l e t t e r , j e to n g e r , bonger o . l . , og de andvendes s æ r lig 

innen a u t o m a t in d u s t r ie n . For brukeren fo r to n e r d i s s e seg som 

b e t a lin g s m id le r - han er ikke i n t e r e s s e r t i merkene i seg s e l v , 

men kun i de m o ty te ls e n e han kan få for merkene. R e t t s l i g må 

i m i d l e r t i d s l i k e m erk er k a r a k t e r i s e r e s som v a r e r og ik k e 

b e t a l i n g s m i d l e r , da de n o r m a lt ik k e kan r e k o n v e r t e r e s t i l 

k o n ta n te r og har meget b e g r e n se t a n v e n d e lse. Det samme g j e ld e r 

andre ih e n d eh a v er p a p ir e r som g ir r e t t t i l varer e l l e r t j e n e s t e r 

fo r e t nærmere a n g it t b e lø p , f . ek s. t i l g o d e b e v i 3 , v o u ch ers, 

q ) 

b in g o k o r t, b i l l e t t e r o . l . Denne gruppen er im id le r t id av en 

v i s s i n t e r e s s e i denne sammenhengen. M ask in lesb are kort kan 

brukes som l e g i t i m a s j o n 1*^ fo r at man er b e r e t t i g e t t i l e t e l l e r 

an n et fo r d i man har b e t a l t en a v g i f t , f. ek s. ved b e t a lin g av 

p la s s i e t p a r k e r in g sh u s, månedskort på o f f e n t l i g kommunikasjon

- 283 - 

e t c . Det d r iv e s i dag fo r sø k med bruk av s l i k e k o rt i t e l e f o n 

autom ater i f l e r e e u r o p e is k e la n d , b la n t annet S v e r ig e . Også 

bruk av k on tok ort som b e l a s t e r konto e l l e r e t t b e t a l i n g s - / 

k r e d i t t k o r t har v æ rt v u r d e r t , men f o r e l ø p i g med n e g a t i v t 

r e s u l t a t ^ ^. 

Som en f e l l e s b e t e g n e l s e på ik k e-tv u n g n e b e t a lin g s m id le r har 

O liv e c r o n a t a t t t i l o r d e t fo r u ttr y k k e t b o k p en g er. D e tte har 

f å t t en v i s s g je n k la n g i j u r i d i s k t e r m in o lo g i. 

Kontopenger er e t annet u ttry k k som er mye b ru k t, men d et er 

s n ev r e re enn b ok penger, fo r d i ikke a l l e b e t a lin g s m id le r av denne 

type er k n y tte t t i l noen k o n to . D ette v i l b la n t a n n et g j e ld e 

fo r gruppe 3 i den in n d e lin g e n som er nevnt o v e n fo r . 

Noen in n a r b e id e t f e l l e s b e t e g n e l s e på de k o rt som b e n y t t e s i 

b e t a lin g s s y s t e m e r f i n n e s ik k e . De b l i r som r e g e l bare nevnt som 

" p la s tk o r t" når d e t ikke r e f e r e r e s t i l en bestem t ty p e k o r t. 

D e tte u ttr y k k et f in n e r jeg i m id le r t id fo r u p r e s i s t . I den 

v id e r e f r e m s t i l li n g e n v i l je g b e n y tte k o n to k o rt som en sam leb 

e t e g n e ls e . Et k o r t som sk a l n y t t e s i e t b e t a lin g s s y s t e m må 

n ø d v en d ig v is være k n y t t e t t i l en kon to hos k o r t u t s t e d e r , s l i k a t 

den innvending som r e i s e s mot bruk av k on top en ger som en gen er 

e l l b e te g n e ls e fo r ik k e-tv u n g n e b e t a lin g s m id le r ik k e rammer 

denne t e r m in o lo g ie n . K ontokort dekker da d et som i f o r s k r i f t e r 

om f i n a n s i e r in g s f o r e t a k s virk som h et med k o n t o k o r t 1^ § 1, d et 

som i fo r ed ra g e t t i l n evn te f o r s k r i f t e r o m ta les som tr a n s - 

a k s jo n s k o r t og m in ib a n k k o rt. Med k o n to k o rt menes da k o rt som 

n y t t e s ved kjøp av varer og t j e n e s t e r når k jø p et ikk e b e t a l e s 

kon tan t med penger e l l e r s je k k , og t i l u tta k av k o n ta n te r . 

2 .2 L e g i t i m a s j o n s - o g ID -kort^ 

E th v ert k o n to k o r t er e t le g i t i m a s j o n s k o r t som v i s e r at 

inn haveren kan f o r e t a v i s s e d i s p o s i s j o n e r i henh old t i l en 

a v t a l e med k o r t u t s t e d e r . Vi kan her trek k e e t s k i l l e mellom 

l e g i t i m a s j o n s - k o r t og i d e n t i t e t s k o r t ( I D -k o r t): 

I D -k o r te t b e n y t t e s fo r å v i s e a t en person er den han g ir 

3eg ut for å væ re, og in n eh o ld er bare i d e n t i t e t s o p p l y s n i n g e r . 

Som i n d e t i t e t s o p p l y s n i n g e r reg n es navn, fødselsn um m er, b ild e og 

s ig n a tu r .

L e g itim a s jo n s k o r t v is e r a t den person k o r te t u tp ek er er 

b e r e t t i g e t t i l e t e l l e r annet b estem t. I min språkbruk tr e n g e r 

ikke e t le g it im a s j o n s k o r t å in n eh o ld e i d e n t i t e t s o p p l y s n i n g e r . 

D e tte a v v ik e r fra te r m in o lo g i i andre f r e m s t i l l i n g e r 1 , men 

p a s se r bedre i denne f r e m s t i l li n g e n . E tte r m itt syn harm onerer 

den og3å bedre med e t a lm in n e lig r e t t s l i g l é g i t i m a s j o n s b e g r e p . 

Et k ort kan være e t ren t ID -k o r t, f . e k s. s l i k som P o s t 

v e r k e ts ID -k o rt e l l e r det kan være en kom binasjon av ID- og 

l e g i t i m a s j o n s k o r t . Eksempler på d e t t e er fø r e r k o r t, p a s s , en 

rekke ad gan gstegn t i l b e d r i f t e r o sv . I den v id e r e frem 

s t i l l i n g e n h o ld e s de rene ID -k ort u te n fo r . Av k on tok ort er det 

bare b an k k ortet som har en ID -fu n k sjo n ved s id e n av å være e t 

l e g i t i m a s j o n s k o r t . 

2 .3 In ter n e o g _ e k ste r n e k o r tsy s te m e r . 

K ontok ortene kan d e le s inn i to hoved gu rp p er: I n te r n e og 

e k s te r n e k o r t. 

I n te r n e k o r tsy stem e r er s l i k e hvor k o r te t bare kan b e n y tte s 

ved tr a n s a k s jo n e r d ir e k te mellom k o r th o ld er og k o r t u t s t e d e r . 

D e tte o m fa tter m inibankkort og kort u t s t e d t av e t firm a t i l 

fir m a e ts egne kunder, s å k a lte f ir m a k o r t1^ . 

E k3terne k o r tsy stem e r er de hvor en f r i t t s t å e n d e f i n a n s 

i e r i n g s i n s t i t u s j o n kommer inn i b i l d e t i t i l l e g g t i l k o r th o ld e r 

og b r u k e r ste d , s l i k at vi få r e t tr e k a n tfo r h o ld . De i n t e r 

n a s jo n a le k o rtsy stem en e kommer inn under denne b e te g n e ls e n ved 

3id en av en rekke k r e d i t t k o r t , f . e k s. B o k r e d itts " K jø p ek o rt" . 

G rensen mellom in te r n e og e k s te r n e kort kan være v a n s k e lig å 

t r e k k e . De rene firm ak ort er ikk e p ro b lem a tisk e i denne sammenheng, 

men m in ib a n k k o rtet kan få u t v id e t bruksområde, in te r n e 

k o r tsy s te m e r kan inngå sam arbeid o . s . v . I t i l l e g g kommer at en 

rekke e k s te r n e system er også v i l kunne brukes in t e r n t mellom 

k o r th o ld er og k o r t u t s t e d e r , f . e k s. ved u ttak av k o n ta n ter på de 

in t e r n a s j o n a le k o r te n e . Ved v a lg av b e te g n e ls e fo r d et e n k e lte 

kort v i l d e t s hoved fu nk sjon være u tg a n g sp u n k tet. B e te g n e lse kan 

også v a r ie r e med sammenhengen. 

I t i l l e g g f in n e s en d el k o r to r d n in g er hvor k o r te t bare kan 

b e n y tte s hos k o r t u t s t e d e r , men hvor k ortord n in gen a d m in is tr e r e s

- 285 - 

av e t f r i t t s t å e n d e k o r ts e ls k a p . S lik e k o r to r d n in g er b etegn e3 i 

S v e r ig e som l e g o k o n t o ^. E tte r f o r s k r i f t e n e s § 4 kan l e g o k o r t - 

o r d n in g er ikke e t a b l e r e s i Norge, og o rd n in g er som var e t a b l e r t 

fø r i k r a f t t r e d e l s e n av f o r s k r i f t e n e må være a v v i k l e t innen to år 

fra denn e, det v i l s i innen 18. septem ber 1983. 

2 .4 I n n d e l i n g e t t e r o p p g j ø r s f o r m ^ 

K ontok ortene kan også d ele3 inn e t t e r opp gjørsform en mellom 

k o r th o ld e r og k o r t u t s t e d e r : 

K r e d i t t k o r t . H e r h a r k o r t h o l d e r e n i n n v i l g e t k r e d i t t h o s 

k o r t u t s t e d e r . K o r t h o l d e r k a n d a f o r e t a i n n k j ø p i n n e n f o r e n 

n æ r m e r e a v t a l t k r e d i t t g r e n s e . B e l ø p e t k a n d e r e t t e r b e t a l e s 

a v d r a g s v i s e t t e r n æ r m e r e a v t a l e . En r e k k e k r e d i t t k o r t s y 3 t e m e r 

t i l l a t e r d e s s u t e n k o r t h o l d e r å b e t a l e n e d h e l e s a l d o e n 3 a m l e t 

v e d f ø r s t e a v r e g n i n g , s l i k a t k o r t e t d e r m e d f u n g e r e r som e t 

b e t a l i n g s k o r t . 

B e t a l i n g s k o r t . Her har k o r th o ld e r ikke i n n v il g e t noen 

k r e d i t t . B ru k ersted en e send er her nota t i l k o r ts e ls k a p e n e 

e t t e r h v e r t som t r a n s a k s j o n e n e f o r e t a s . K o r t h o ld e r m o tta r 

a v r eg n in g fra k o r t s e ls k a p e t og må b e t a le fa k tu r a b e lø p e t innen en 

k o rt f r i s t . T il denne gruppen h ører in t e r n a s j o n a le k o r tsy 

stem er som American E xp ress, D in ers Club og E urocard. N o ro l- 

k o r t e t h ører også t i l denne gruppen. Det er norm alt ingen 

b e lø p s g r e n s e k n y tte t t i l bruk av b e t a l in g s k o r t . B e t a lin g s k o r t 

bruk es o f t e også som en f e l l e s b e t e g n e l s e fo r d et som i denne 

f r e m s t i l li n g e n er k a lt b e t a lin g s k o r t og d e b e tk o r t. 

D e b e tk o r t. Denne k o rtty p e kan brukes t i l å d isp o n e r e m id ler 

som k o r th o ld e r har stå en d e på konto hos k o r t u t s t e d e r . K orth old er 

har ikke noen i n n v il g e t k r e d i t t , og b e lø p e t som kan b e n y tte s er 

b e g r e n s e t t i l d et han har in n es tå e n d e på k o n to . Vi3a og m in ib 

an kk ort hører t i l denne gruppen. 

2 ^ 5 _ In n d e lin g e t t e r k o r t t j e n e s t e r ^ 

En t r e d je m u lig h et er å d e le inn e t t e r de t j e n e s t e r som 

k o r t e t g i r adgang t i l . Vi kan da s k i l l e mellom: 

K on tan tk ort b eteg n er her e t k o rt som kan b e n y tte s t i l 

k o n ta n tu tta k In n en for e t manuelt sy stem . Av de i n t e r n a s j o n a le

k o rten e har V isa , Dines Club og Eurocard en s l i k fu n k s jo n , mens 

American E xpress ikke kan n y t t e s fo r å heve k o n ta n ter. 

M inibankkort kan b e n y tte s t i l å u tfø r e b a n k tje n e s te r , h e r 

under u tta k av k o n ta n ter, fra en s e l v b e t j e n t b a n k te rm in a l. 

K jøpekort kan bruke3 ved kjøp av varer og t j e n e s t e r in n e n fo r 

e t m a n u e lt s y s t e m . De i n t e r n a s j o n a l e b e t a l i n g s k o r t e n e og 

n a s jo n a le k r e d it t k o r t , både in te r n e og e k s te r n e , kan n y t t e s på 

denne måten. K jøpekort er også navn på b o k r e d it t s e ls k a p e n e s 

k r e d i t t k o r t . 

S a lg s 3 te d s k o r t b e n y tte s ved kjøp av varer og t j e n e s t e r ved 

s a l g s s t e d s t e r m i n a l e r . Av norske k o rt er det i dag sp a reb a n k en es 

m in ib a n k k o rt, bankkort og NOROL-kort som har denne fu n k s jo n e n . 

Det brukes også b e te g n e ls e r som ta r utgangspunkt i h v i l k e t 

marked k o r te t er b eregn et brukt in n e n fo r . Mest u tb red t av denne 

type b e t e g n e ls e r er R eisek o rt e l l e r T ravel & E n tertain m en t (T&E) 

k o r t, men d et fin n e s også en rekke kort fo r b i l u t l e i e o . s . v . De 

i n t e r n a s j o n a le k orten e som i hovedsak er beregn et t i l bruk på 

r e i s e r f a l l e r inn under denne k a t e g o r i, enten det er b e t a l i n g s 

k o rt e l l e r d e b e tk o r t. 

Et kort kan ha en e l l e r f l e r e av de nevnte fu n k sjo n e r. 

t o m a t i s k e _ o g _ m a n u e l l e _ s y s t e m e r ^ 

E n d elig kan vi s k i l l e mellom k o rt for bruk i a u to m a tisk e og 

m an u elle sy stem er: 

A utom atisk system er e t system hvor k o r te t l e s e s og t r a n s 

ak sjon en r e g i s t r e r e s au tom atisk . 

M anuelt system er et system hvor k o r te t l e s e s o g / e l l e r 

tr a n sa k sjo n en r e g i s t r e r e s m anuelt. 

T ra n sa k sjo n sk o rt brukes som b e t e g n e ls e på kort som b e n y t t e s 

i e t au tom atisk system med d ir e k t e b e la s tn in g av k o r t h o ld e r s 

k o n t o . 

2 . 7 _K orttek n ik k . 

K orttekn ik k er et korts te k n is k e egen skap er og fu n k s jo n e r . 

Det er v a n lig å s k i l l e mellom a k t iv e og p a s siv e k o r t, a l t e t t e r 

som om de er med e l l e r uten lo g ik k .

- 287 - 

P a s s iv e k o r t . D ette om fa tter k o rt med opphøyde k ara k terer 

hvor r e g i s t r e r i n g e n s k je r ved a v tr y k k s m a sk in . D ette b e n y tte s 

in n en fo r m a n u elle k o r tsy s te m e r . Også k ort med k a g n e ts tr ip e er 

p a s s iv e k o r t . M a g n etstrip en er bare e t f e l t hvor inform asjon 

s k r iv e s in n , som så kan l e s e s av en m ask in . M a g n e tstr ip e- 

tek n ik k en g i r v i 3 s e m u lig h eter for o p p d a te rin g av den inform asjo 

n som er s k r e v e t inn i k o r t e t . 

A k tiv e k o r t in n eh o ld er en m ik r o p r o s e s s o r . K ortene b eteg n es 

g jern e som i n t e l l i g e n t e k o r t, sm a r t-k o r t, c h ip - k o r t , m ikropro- 

3e s s o r - k o r t 0 . 3 . v . D iss e k orten e kan " lad es" med in fo rm a sjo n , 

s l i k at man ved en tr a n sa k sjo n o v e r fø r e r in fo rm a sjo n d ir e k te fra 

k o r t e t og t i l m o tta g er , i s t e d e t fo r å i n i t i e r e o v e r fø r in g fra 

en base t i l en annen. En annen m u lig h et er at de u fø r te t r a n s 

a k s jo n e r r e g i s t r e r e s i k o r t e t , og a t k o r te t s id e n a v l e s e s i en 

b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n , om trent s l i k som e l - v e r k e t l e s e r av strøm 

fo r b r u k e t i d ag. 

A k tive k o rt er f o r e lø p ig på e k s p e r im e n t s t a d ie t , og v e n te s 

ikk e å være e t k on k u ran sed yk tig a l t e r n a t i v fø r mot s l u t t e n av 

8 0 -å r e n e . I den v id e r e f r e m s t i l l i n g v i l bare p a s s iv e kort med 

m a g n e tstr ip e b l i b e h a n d le t. 

3. A u to m a tis e r in g . 

3. 1 In n led n in g ^ 

Den u t v i k li n g e n vi sk a l se på her, u tb y g g in g av m inibanker 

og s a l g s s t e d s t e r m i n a l e r , kan ikke s e s i s o l e r t fra mer g e n e r e ll 

a u t o m a t is e r in g innen b e t a lin g s f o r m id lin g e n . Bankene har e t a 

b l e r t egne d a t a n e t t med k a s s e te r m in a le r som kommuniserer med en 

b a s e . Det er o gså e t a b l e r t e t i n t e r n a s j o n a l t b a n k n ett, SWIFT. 

Ved s i d e n av d e t t e har V isa e t e g e t i n t e r n a s j o n a l t komm 

u n ik a s jo n s n e tt. En s l i k in f r a s t r u k t u r er d et så som g jø r d et 

m u lig å bygge ut s e l v b e t j e n t e , a u t o m a t is e r t e k a s s e te r m in a le r og 

s a l g s s t e d s t e r m i n a l e r . Dokum entløse b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r fra 

kon to t i l k o n to , der a l l e k o n te r in g s d a ta bare fin n e s i m askinle 

s b a r form , b e n y t t e s i dag ved en rekke b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r ,

- 288 - 

b l . a . ved o v e r fø r in g av lønn t i l løn n sk on to. Bankens B e t a lin g s 

S e n t r a l (BBS) hadde i 1981 en om setning på 381 m illia r d e r k r . , 

18) 

h v o r a v 31 m i l l i a r d e r v a r b i l a g s l ø s g i r o . A u t o m a t i s e r i n g e n 

f ø r e r t i l e n e n d r i n g n å r d e t g j e l d e r h v o r d a n en t r a n s a k s j o n 

i n i t i e r e s , og u t v i k l i n g e n i r e t n i n g 3 e l v b e t j e n t e t e r m i n a l e r 

f ø r e r t i l e n e n d r i n g n å r d e t g j e l d e r hvem som i n i t i e r e r t r a n s 

a k s j o n e n , men 3 e l v e d e n t r a n s a k s j o n e n 3om g j e n n o m f ø r e s t i l s v a r e r 

h e l t t r a d i s j o n e l l e o v e r f ø r i n g e r . 

A u to m a tiserin g kan in n fø r e s for å oppnå en r a s j o n a l i s e r i n g s 

g e v i n s t , for å kunne g i kundene f l e r e tilb u d og dermed bedre 

i n s t i t u s j o n e n s k o n k u r r a n s e s itu a s jo n , og den kan in n fø r e s fo r å 

oppnå bedre sik k e r h e t i s y s te m e t. I fo r b in d e ls e med p la n en e for 

i n n f ø r in g av et b e ta lin g s k o r t s y s t e m ved h u s h o ld n in g s s e n te r e t 

"Obs!" på Løren, s i e s det h e l t k la r t at h o v e d d r iv k ra fte n bak 

i n n f ø r i n g e n av s y s t e m e t v i l være m u lig h e te n e f o r r a s j o 

n a l i s e r i n g s g e v i n s t e r i b a n k v esen et og vareh and elen , og ik k e hva 

s y s t e m e t m å tte in n eb æ re av f o r d e l e r fo r den e n k e l t e f o r 

bruker 19 * . 

Når det g je ld e r konkurranse kan man s k i l l e mellom in t e r n 

k on k u rran se mellom b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e r av samme type og konk 

u rra n se mellom f o r s k j e l l i g e ty p e r b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e r . Det 

v i k t i g s t e s k i l l e t av den s i s t e type er s k i l l e t mellom bankene og 

and re b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e r . S e t t fra bankenes s id e er den 

v i k t i g s t e fo rd elen med å in n fø r e nye, a u to m a tise r te 3ystem er å 

h in d r e a t denne d elen av 

20) 

enn banker . 

b e ta lin g s fo r m id lin g e n o v e r ta s av andre 

Den in te rn e konkurransen mellom b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e r av 

samme type kan føre t i l , og har fø r t t i l , at de f o r s k j e l l i g e 

i n t s t i t u s j o n e r in n en for gruppen bygger opp s i t t e g et sy stem , fo r 

å få en fo r d e l i denne konkuransen. Bruk av d a ta tek n ik k som e t 

h je lp e m id d e l i den konkuransen har skapt problem er når det 

g j e ld e r s ta n d a r d is e r in g og sam arbeid i b e ta lin g s fo r m id lin g e n . 

Konkurransen mellom de f o r s k j e l l i g e grupper av b e t a l i n g s 

i n s t i t u s j o n e r kan im id le r t id fø r e t i l ønske om s ta n d a r d is e r in g 

in n e n fo r hver av d is s e gru p p er. Om en bank in n fø re r s i t t e g et 

system kan d e t t e gjø re a t den s t i l l e r bedre i konkurranse med

- 289 - 

andre ban ker, men s a m tid ig kan d et fø re t i l at bankene som 

gruppe s t i l l e r svak ere i fo r h o ld t i l andre grupp er. 

I Norge b le t e r m in a ln e tte n e b ygget opp av e n k e lt e banker 

e l l e r bankgrupper, noe 

01 \ 

kommunisere d ir e k te . 

som f ø r t e t i l f l e r e n e t t som ikke kunne 

Da d et i b a n k k retser b le k la r t at man 

var i ferd med å bygge opp en rekke u lik e t e r m i n a l n e t t , b le BOLS 

(Bankenes On-Line Sam arbeid) e t a b l e r t , men d e t t e kom i gang for 

s e n t (1 9 7 ^ ), 

u tfo rm in g en av 

s l i k at BOLS ikke har 

te r m in a ln e tte n e 

22) 

h a tt noen in n v ir k n in g på 

In n en fo r BOLS a r b e id e s d et f o r t s a t t med u tb y g g in g av o n - lin e 

sam arb eid , ved sid en av a r b e id in n en fo r Bankenes On-Line T ransa 

k s jo n s U tv e k s lin g s System - BALTUS. Det f o r e l ig g e r også 

e n k e lt e in t e r n a s j o n a le d ir e k t e k o b le d e n e t t , og d et er p lan er for 

og d r iv e s forsøk med v id e r e u tb y g g in g av s l i k e in t e r n a s j o n a le 

n e t t . 

I S v e r ig e er T e le v e r k e t a k t i v t , og har t a t t i n i t i a t i v t i l 

nød vendig samarbeid og s t a n d a r d is e r in g på området EFT. For å få 

k l a r la g t h v ilk e krav EFT og k o n to k o rt s t i l l e r t i l telekom m unikas 

jo n e n e , er det dannet e t e g e t s e ls k a p med medlemmer fra 16 

o r g a n is a s j o n e r og b e d r i f t e r med t ilk n y t n in g t i l k on tok ort og 

EFT. B lan t annet 3kal d et d r iv e s fo rsø k med k o n to k o r tte r m in a le r 

i HOO f o r r e t n in g e r i Stockholm og G øteborg 

2^) 

J . 

Både in n en fo r V isa og Eurocheque er d et p la n er om u tb yggin g 

av in t e r n a s j o n a le d ir e k te k o b le d e m iniban k- og s a lg s s t e d s t e r m in a l 

s y s t e m e r . 

3 -2 U tv ik lin g e n _ a v s e l v b e t Jen te b a n k te r m in a le r . 

De f ø r s t e k o n ta n ta u to m a ter (ca sh d is p e n s e r s ) b le t a t t i bruk 

i USA fo r rundt 15 år s id e n , i f ø r s t e rekke fo r å y te bedre 

s e r v i c e og derigjennom bedre s in k o n k u r r a n s e s itu a s jo n . U tn y tt 

e ls e s g r a d e n b le im id le r t id la n g t la v e r e enn f o r u t s a t t . Høy 

a n s k a f f e l s e s p r i s har d e r fo r f , k a s s ø r t t i l at p r is e n pr. t r a n s 

a k sjo n er b l i t t u fo r h o ld s m e s s ig høy. 

De f ø r s t e k o n t a n t a u t o m a t e n e var a l l e f r a k o b l e t 

2 A» ) 

og 

hverken s ik k e r h e t , b e t j e n in g e l l e r d a t a r e g is t r e r i n g var h e l t 

t i l f r e d s s t i l l e n d e .

Nye g e n e r a s jo n e r av t e r m in a le r har im id le r t id fø r t t i l en 

k r a f t i g op p svin g i i n s t a l l a s j o n av s e l v b e t j e n t e b a n k k a sser. 

A n t a lle t b e t j e n in g s f u n k s j o n e r b le u t v i d e t , og den nye g e n e r a 

sjo n en av s e l v b e t j e n t e k a s se r kan ha fø lg en d e fu n k sjon er: 

k o n ta n tu tta k fra sjek k e l l e r sp arek on to 

i n n s e t t i n g på sjek k e l l e r sp a r e k o n ti 

o v e r f ø r s l e r mellom egne k o n ti 

b e t a l i n g e r med b e l a s t n i n g av s j e k k - e l l e r s p a r e k o n t i 

( o v e r fø r in g t i l andre k o n ti) 

f o r e s p ø r s e l om s a ld o 

andre f o r e s p ø r s le r t i l b a sen . D ette b etyr at b eg ren sn in g en 

i de oppgaver term in a len kan u t f ø r e lig g e r i hva som kan b eh 

a n d les i b asen . I d e t t e l i g g e r b la n t annet m u ligh eten t i l 

å behandle sm ålån. 

I USA reg n es d et med at 90 

u t f ø r e s ved s e l v b e t j e n t e k a s s e r 

25) 

. 

% av dagens kundebesøk kan 

Denne typen s e l v b e t j e n t e k a s s e r k a l l e s i USA for Automated 

T e lle r M achines (ATM). Vi kan på t ils v a r e n d e måte trek k e e t 

s k i l l e mellom kon tantau tom at og m in ib a n k . T erm inologien kan b l i 

noe p ro b lem a tisk fo r d i sp a reb a n k en es m inibanker t i l h ø r e r en 

g e n e ra s jo n mellom de to som her er b e s k r e v e t. D isse er k o b le t 

d ir e k t e t i l en d a ta b a se , men har bare m u ligh et for k o n ta n tu tta k 

og s a l d o f o r e s p ø r s l e r . F o r r e t n in g s b a n k e n e s m in ib a n k e r har 

bygget inn a l l e de fu n k sjo n e r som er s k i s s e r t o v e n fo r , men 

f o r e l ø p i g 

d r i f t 

er bare fu n k sjon en e u tta k og s a ld o fo r e s p ø r s e l 3 a t t i 

Sparebankene b egyn te 

D o c u te ll i 1977 og har i 

å i n s t a l l e r e m inibanker 

dag ca. 200 m inibanker i 

av f a b r ik a t 

d r i f t , mens 

fo r re tn in g s b a n k e n e n etto p p har s t a r t e t utb yggingen av 3 i t t m in ib 

a n k n e t t med N i x d o r f / L o g a t r o n t e r m i n a l e r . Det 

m inibanksystem b e s tå r i dag av ca. 325 te r m in a le r . 

sa m o rd n ed e 

P o s t v e r k e t har o g så t a t t s p ø r s m å le t om 

k on tan tau tom ater opp t i l v u rd erin g 

P 6 ) 

. E tte r 

a n s k a f f e l s e av 

hva jeg f o r s t å r 

har de ikke t a t t stan d p u n k t, men " fø lg e r u tv ik lin g e n nøye". Det 

syn es som om d et e v e n t u e lt må b l i a k t u e lt med et samarbeid med 

bankene, ikke e t e g et k o n ta n ta u to m a tn e tt fo r p o s tv er k e t.

- 291 - 

M in ib an k term in alen e er av f o r s k j e l l i g type fo r de to bank- 

grupp er. I m id le r tid er sp areb an k en es m inibanker b y g g e t om s l i k 

a t d i s s e også kan brukes av fo r r e tn in g s b a n k e n e s m in ib an k k u n d er. 

6. septem ber 1982 b le m iniban kene k o b le t sammen, s l i k a t a l l e 

m inibankkunder kan b e n y t t e s a m tlig e m inibanker u a n s e t t hvor de 

s e l v m åtte ha kon to. Sammenkoblingen innebæ rer ik k e a t n e tte n e 

som autom atene er k o b le t mot kommuniserer. A utom ater fra en 

bankgruppe a k s e p te r e r k o rt fra den andre, men d i s s e k jø r e s som 

om autom aten var f r a k o b l e t . 

V ir k e m å te n og o p p b y g g in g e n av den a u t o m a t i s k e k a s s e - 

te rm in a len er på mange m åter l ik a r b e id s p la s s e n ved en b e t j e n t 

b a n k te r m in a l. Den kan være fr a k o b le t e l l e r d i r e k t e k o b l e t t i l 

den s e n t r a l e d a ta b a sen . 

Maskinen s e t t e s i gang ved at kunden fø r e r inn s i t t i n d iv i d 

u e l l e t r a n s a k s j o n s k o r t . D e tte er u ts y r t med en m a g n e ts tr ip e som 

in n eh o ld er o p p ly sn in n g e r om konto og kunde i m a s k in le s b a r form. 

O pp lysningene som f i n n e s la g r e t i m a g n e tstr ip e n v i l kunne 

n y t t i g g j ø r e s også i b e t j e n t e k a s s e t e r m in a le r . M a g n e tsr ip e- 

tek n ik k en kan også b e n y t t e s ved andre dokum enter, f . e k s. t i l 

koding av in n sk u d d sb ø k er. Banker som er k n y t t e t t i l NORBANK 

n e t t e t har m a g n e t 3 t r ip e le s e r i s in e k a s s e t e r m in a le r 2 7 ^. I en av 

DnC f i l i a l e n e i O slo p r ø v e s et sk ran kesystem med både b e t j e n t e 

og s e l v b e t j e n t e te r m in a le r som er b a sert på bruk av b an kk ort. 

I m idten av 1982 var d e t a k t i v i s e r t ca. 2 0 0 .0 0 0 m in ib an k k ort 

i sparebanksam m enheng, og man regn er med at fo r r e tn in g s b a n k e n e 

v i l ha a k t i v i s e r t e t t i ls v a r e n d e a n t a ll k ort i l ø p e t av 2 - 3 

å r. Innen utgangen av 1. k v a r t a l 1983 regn er man med a t d e t v i l 

være a k t i v i s e r t 3 0 0 .0 0 0 k o r t . T il sam m enlikning f i n n e s d e t i 

a l t 1,2 - 1,3 m i ll . b a n k k o rt2®^. 

M a g n etstrip en i de k o r t som b e n y tte s er d e l t inn i f o r s k j e l 

l i g e sp or som er b er eg n et fo r f o r s k j e l l i g e ty p e r av in fo r m a s jo n . 

Spor 2 og spor 3 er de v i k t i g s t e i denne sammenheng. Spor 2 er 

e t sp or fo r d i r e k t e k o b le t d r i f t . Det er b a s e r t på a t te r m in a le n 

a l l t i d s t å r i f o r b in d e ls e med en d a ta b a se , og d et er d e r fo r ikk e 

nød ven d ig med mange o p p ly s n in g e r i k o r t e t . Spor 3 er e t sp or 

f o r f r a k o b l e t d r i f t , n oe som g j ø r d e t n ø d v e n d ig med mer 

in fo rm a sjo n i k o r t e t .

De k ort som sk a l b e n y tte s i en s e l v b e t j e n t m inibank 3 k a l i 

Norge være la g e t e t t e r ISO standard 1894 og 3554. Spor 3 på 

k o r t e t s m a g n e tstr ip e sk a l være kodet e t t e r v e d t a t t norsk bankstan 

dard 

29) 

. I t i l l e g g fin n e s en rekke andre sta n d a r d e r , b l . a. 

en 

2 . 

in t e r n a s j o n a l V isa -s ta n d a rd som kan kodes inn på sp or 1 e l l e r 

På s i k t v i l bankene gå over t i l å b en y tte spor 2 fo r å t i l 

p asse seg in t e r n a s j o n a l 3tandard. Denne overgan gen v i l a n 

t a g e li g ta t i l i 19853 0 ) . 

Maskinen tr ek k e r inn k o r te t og k o n t r o lle r e r a t d e t t e er i 

orden. Kunden g i s så in s tr u k s om å i d e n t i f i s e r e 3eg - som r e g e l 

ved å t a s t e inn s i t t P e r s o n lig e I d e n t if i k a s j o n s Nummer, h e r e t t e r 

k a lt PIN-kode. 

PIN-koden kan v e lg e s av k o r th o ld e r , e l l e r den kan g e n e r e r e s 

i s y s te tm e t og l e v e r e s k o r th o ld er i en lu k k et k o n v o lu t t . S p a r e 

bankene har v a lg t å la kunden s e lv v e lg e PIN, mens f o r r e t n i n g s 

bankene g e n e re re r den i sy s te m e t. Men fo r r e tn in g s b a n k e n e g i r 

kunden m u ligh et t i l å endre PIN. For k o r th o ld er kan d e t t være 

en fo r d e l å ha samme PIN på a l l e k o r t, h v is han har f l e r e . 

S p ørsm ålet om s e l v v a l g t e l l e r g e n e r e t PIN må s e s i sammenheng 

med hva s l a g s kort som b e n y tte s . F o rr etn in g sb a n k en e har 

v a lg t å s a t s e på b an kk ortet som tr a n s a k s J o n s k o r t, men o gså 

fo r re tn in g sb a n k e n e u t s t e d e r i v i s s e t i l f e l l e r egne m in ib a n k k o r t. 

D ette in n eh o ld er en d e l inform asjon i k l a r t e k s t . V elg er kunden 

s e l v PIN, er d et fa r e for at han v e lg e r en ta llk o m b in a s jo n som 

a l le r e d e fin n e s på k o r t e t . Dermed øker r is ik o e n fo r a t en 

u b e r e t t ig e t sk a l kunne fin n e r i k t i g PIN. D e tte p r o b le m et 

o p p stå r ikke h v is d et b e n y tte s e t tra n sa k s J on sk ort som ikk e 

in n e h o ld e r in f o r m a s j o n i k l a r t e k s t , s l i k som s p a r e b a n k e n e s 

m in ib an k k ort. Men sparebankkunder kan b en y tte bankkort e l l e r 

V is a -k o r t som t r a n s a k s J o n s k o r t, og d i s s e in n eh o ld er in fo r m a sjo n 

i k l a r t e k s t . 

I Norge har man v a lg t en 4 - s i f r e t t a l l kode, men d e t kan 

også b e n y tte s koder med f l e r e e i e r færre s i f f e r , d e t kan 

b e n y tte s b ok stavk od er e l l e r en kom binasjon av b o k sta v er og t a l l . 

En PIN-kode med f l e r e s i f f e r g ir f l e r e k o m b in a sjo n sm u lig 

h e t e r , og dermed i u tg a n g sp u n k tet bedre s ik k e r h e t . Men en mer

- 293 - 

k o m p lis e r t PIN -kode er v a n s k e lig e r e å huske, og dermed øker 

faren fo r a t k o r th o ld e r sk a l n o te r e denn på k o r t e t . 

Er koden b a s e r t på b o k sta v e r , g i3 d et i u tg a n g sp u n k tet f l e r e 

m ulige k o m b in a sjo n er med d et samme a n t a l l k a r a k te r e r . Men 

kunden v i l g je r n e v e lg e en b ok stavk om binasjon som g ir mening. 

Dermed minker a n t a l l e t s a n n s y n lig e k om b inasjon er d r a s t i s k , og 

med d e t t e s ik k e r h e t e n i s y s te m e t. Det p å s tå s a t h v is man fin n e r 

e t am erikansk k o n to k o rt med s e l v v a l g t b ok sta v k o d e, v i l man i 9 

av 10 t i l f e l l e få " g e v i n s t ” ved å prøve kom binasjonene LOVE og 

HELP. 

Det e k s p e r im e n te r e s med en rekke andre former fo r i d e n t i 

fik a s j o n . Forsøk d r iv e s b la n t ann et med f in g e r a v tr y k k , stemme- 

av try k k , h ån d geom etri og u n d e r s k r if t . Ingen s l i k e sy stem er er 

im id le r t id o p e r a t iv e i dag. D els har man v i s s e b e t e n k lig h e t e r 

med å m ark ed sføre sy stem e r som innebæ rer a t kundene må s tik k e 

fin g e re n inn i e t h u ll hvor ganske mange andre har vært fø r , og 

d e ls har man problem er med å få system en e t i l å fu n gere t i l 

f r e d s s t i l l e n d e . Et gjennom gående problem med s l i k e sy stem er er 

a t h v is de e f f e k t i v t sk a l u te s te n g e u b e r e t t ig e t e p e r so n e r , v i l 

de l e t t kunne komme t i l også å u t e s t e n g e den b r e t t i g e d e ^ 1 ^. 

Koden b l i r k o n t r o l l e r t mot o p p ly sn in g e r som le s e 3 ut av 

k o r t e t . K o n tr o lle n er b a s e r t på bruk av DES (Data E n cryp tion 

Stan dard) a lg o r itm e n , som er b a s e r t på bruk av n ø k le r . D iss e 

nøk len e er la d e t i autom aten. 

T e r m i n a l e n k o n t r o l l e r e r o g s å k o r t e t m ot e t s p e r r e r e g i s t e r 

f o r å u n d e r s ø k e om k o r t e t e r s p e r r e t f o r d i d e t e r m e l d t 3 a v n e t , 

e r o v e r t r u k k e t o . s . v . D e t t e r e g i s t e r e t k a n v æ r e l a g r e t i b a s e n 

e l l e r l o k a l t i a u t o m a t e n . S k al te rm in a len kunne b e n y tte s o g s å i 

e n o f f - l i n e s i t u a s j o n , må r e g i s t e r e t l a g r e s l o k a l t . De t e r m i 

n a l e n e 3om e r a k t u e l l e i N o r g e , k a n l o k a l t l a g r e ca. 100 k o n t o 

n u m m e r . 

Hvis d et kodenummeret som er t a 3 t e t inn ikk e stemmer med 

o p p ly sn in g e n e i k o r t e t , g i s in s tr u k s om å t a s t e på n y t t . E tte r 

tr e fo r sø k g i s k o r t e t t ilb a k e med b esk jed om at d et nå bare er 

m ulig å fo r sø k e en gang t i l . Hvis også d e t t e fo r s ø k e t er m isly 

k k e t b e h o ld er autom aten k o r te t og kunden gi3 b esk jed om å 

k o n ta k te banken. E v e n t u e lle m islyk k ed e fo rsø k s k r i v e s inn i

k o r t e t s m a g n e t s t r ip e , s l i k a t d et ikke er m ulig å f o r t s e t t e med 

nye fo rsø k på en annen autom at, s e lv om denne s k u l l e gå o f f - 

i i n e . T a s te s r i k t i g PIN-kode e t t e r noen m islykk ed e f o r 3ø k, b l i r 

d e t som er s k r e v e t inn i k o r te t om de m islyk k ed e fo r s ø k e n e 

s t r ø k e t . Er k o r t e t s p e r r e t , b l i r også tra n sa k sjo n en a v b r u d t, og 

k o r t e t b eh o ld es i te rm in a len . 

B e n y tte s ban k k ortet som tr a n s a k s jo n s k o r t, k n y tte r d e t seg 

s t ø r r e b e t e n k e lig h e t e r t i l å slu k e d e t t e , fo r d i d et også har en 

rek ke andre fu n k s jo n e r. Den d i s t r e person som ikke hu sk er s in 

PIN på fred ag e tte r m id d a g , v i l h e lle r ikke få l ø s t inn s je k k e r 

f ø r bankene åpner mandag morgen. 

B l ir k o r te t g o d k jen t, g i s kunden beskjed om å t a s t e inn hva 

s l a g s tr a n sa k sjo n som sk a l gjennom føres h v is te rm in a len har 

m u lig h e t for f l e r e fu n k s jo n e r, og e v e n tu e lt det b eløp som sk al 

t a s u t. Denne tr a n sa k sjo n en b l i r så gjennom ført og r e g i s t r e r t . 

R e g is t r e r in g kan enten s k je ved at det send es m eld in g d ir e k t e 

t i l basen e l l e r den kan la g r e s på e t lo k a lt a k t i v i t e t s r e g i s t e r i 

a u to m a te n . 

Som en s ik k e r h e t mot at kunden sk al glemme k o r t e t er a u to 

m atene programmert s l i k a t tran sak sjon en ikke a v s l u t t e s fø r 

kunden har t a t t k o r te t t i lb a k e . I en minibank v i l du på denne 

måten få b esk jed om å ta k o r t e t , og f ø r s t når d e t t e er g j o r t v i l 

penger og k v i t t e r i n g b l i m atet u t. 

3 . 1 S a lg s s t e d s t e r m in a le r . 

3 .3 -1 K o r t a u t o r is a s j o n s t e r m ln a le r . De f ø r s t e s a l g s s t e d 3 - 

te r m in a le n e var k o r ta u t o r is a s j o n s t e r m in a le r ved b e t j e n t e k a s s e r . 

D is s e er k n y t t e t t i l en o p p ly s n in g s s e n t r a l. D ette kan være b e- 

t a l i n g s f o r m i d l i n g s i n s t i t u s j o n e n e l l e r et s e r v ic e b y r å som har 

s p e s i a l i s e r t seg på denne type virk som het. K ortet b l i r f ø r t inn 

i te rm in a len og b e lø p e t b le t a s t e s inn . E tte r 3 - 5 seku nd er 

kommer så s v a r e t via in d ik a to rla m p er som f o r t e l l e r om k o r te t 

a k s e p t e r e s , at b e ta lin g s m o tta g e r v i l b li o p p rin g t fr a opp- 

l y s n i n g s s e n t r a l e n for nærmere in s tr u k s , at k o r te t sk a l b e s la g 

le g g e s o . s . v . S lik e sy stem er er in n fø r t for å oppnå en b ed ret 

s ik k e r h e t ved bruk av k o n to k o rt ved b e ta lin g . 

E tte r å ha m ottat k l a r s i g n a l fra o p p ly s n in g s s e n t r a le n , b l i r

- 295 - 

3å tra n sa k sjo n en g jen n o m fø rt på t r a d i s j o n e l l m åte, med det 

p a p i r a r b e id d en n e ty p e n b e t a l i n g s f o r m i d l i n g f o r u t s e t t e r : 

B e ta lin g s m o tta g e r e n 3k al f y l l e ut en s a l g s s l i p p som b e ta le r e n 

s k a l k v i t t e r e . Av denne s lip p e n 3kal b e ta lin g s m o t t a g e r e n ha en 

d e l , b e ta le r e n en og en sk a l sen d es b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n . 

S lik e system er er b a s e r t på at k o r te n e k o n t r o l l e r e s mot en 

n e g a tiv f i l over k ort som er la g t på s p e r r e r e g i s t e r . Her v i l da 

tra n sa k sjo n en b l i k l a r e r t h v is k o r te t ik k e er r e g i s t r e t i den 

n e g a tiv e f i l e n . A t s k i l l i g e 10 000 t a l l t e r m in a le r av denne 

en k le og r e l a t i v t r im e lig e en h eten er i bruk i r e s t a u r a n t e r , 

h o t e l l e r , r e is e b y r å e r , 

■32 ) 

vareh u s m .f l . '. 

I England d r iv e s nå fo rsø k med en ny g e n e r a s jo n av s l i k e 

te r m in a le r i " B arclays Bank D ia l Term inal P i l o t P r o j e c t " . Det 

var h ø sten 1982 10 s l i k e te rm in a ler i d r i f t og 400 i bes 

t i l i n g ^ ^ . Her b e n y t t e s en p o s i t i v f i l , s l i k a t d et kan 

f o r e t a s s a l d o k o n t r o l l . V id ere v i l man bygge ut kom m unikasjonsm 

u lig h eten e i s y s te m e t s l i k a t man sk a l kunne k o n t r o l l e r e s a ld o 

i a l l e t i lk n y t t e d e banker. 

Fra e t s l i k t sp ø r r e sy ste m er v eien k o r t t i l e t system hvor 

b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n t a r v a r e på d a t a om b e t a l i n g s t r a n s 

a k sjon en på bakgrunn av f o r e s p ø r s e le n . B e lø p e t er k j e n t , 

b e ta le r e n er r e g i s t r e r t gjennom k o r te t og b e ta lin g s m o tta g e r e n 

gjennom te rm in a len s i d e n t i f i k a s j o n . S ystem er som r e g i s t r e r 

b e t a l i n g s d a t a 

P O P-system . 

på d en n e m å te n , k a l l e s P o in t Of Paym ent - 

In nenfor e t m anuelt system brukes k o n to k o rt som le g it im a s j o n 

og t i l å gen erere a l t e r n a t i v e dokum enter, mens de i a u to m a tisk e 

■3 11 \ 

sy s tem e r g en e re re r e l e k t r i s k e impulser-* . 

3 . 3 . 2 E le k tr o n is k e k a s s a r e g i s t e r e t a s i bruk ved s t a d ig 

f l e r e u t s a lg s s t e d e r . D e tte er en u t v i k li n g som er s t a r t e t ut 

fra r a sJ o n a li3 e r in g 3 h e n s y n hos u t s a l g s s t e d e t , h e l t u avh en gig av 

u t v ik lin g e n 1 b e t a lin g s f o r m id lin g e n . D is s e k a s s a r e g i s t r e n e , 

e l l e r te rm in a len e , g i r b la n t annet m u lig h e t t i l en a u to m a tisk 

r e g i s t r e r i n g av s a l g s d a t a , f . e k s. ved a t en varek ode l e s e s med 

en ly sp e n n . T erm inalen kan så hente v a ren s navn og p r is fra e t 

r e g i s t e r , som den så b e n y tte r når b elø p s k r i v e s u t . S lik e

te r m in a le r kan fø r e t i l r a s j o n a l i s e r i n g i k a s s e n , men mer v i k t i g 

er de m u lig h eten e s l i k e system g ir fo r r a s j o n a l i s e r i n g av andre 

opp gaver. Vi kan nevne a t d et ikke le n g e r v i l være nød vendig å 

p r is e den e n k e lt e v a re, r e g i s t r e r t e data kan brukes d ir e k t e i 

regn skap , for la g e r o p p d a t e r in g , s t a t i s t i k k e t c . S lik e k a s sa - 

t e r m i n a l e r er i dag som r e g e l f r a k o b l e t , d a ta l a g r e s i 

term in a len og s p i l l e s se n ere over t i l en b a s e. 

For å le g g e fo r h o ld e n e t i l r e t t e fo r bruk av s l i k e sy stem , 

a r b e id e s d et med s t a n d a r d is e r in g av va rek o d er. 

I USA b le UPC-koden (U n iv e r sa l Product Code) in n fø r t i 1972. 

I Europa er d et b e s l u t t e t å in n fø r e e t f e l l e s system fo r merking 

av d a g lig v a r e r - EAN (European A r t i c l e Number). Koden b e stå r av 

13 s i f r e , og EAN b e s k r iv e r bare rammen. I 1978 b le Norsk Varek 

o d efo r e n in g e t a b l e r t , fo r b la n t ann et å f o r d e le nummer t i l 

n orsk e le v e r a n d ø r e r . 

G r o s s is te n e er den gruppen som er mest i n t e r e s s e r t i EAN, 

s æ r lig fo r d i d et g ir dem m u lig h et t i l e n k le r e 

■55) 

t i l å være d e t a l j i s t e n e s d a ta s e n tr a l-’ . 

EDB r u t in e r , og 

S l i k e t e r m i n a l e r kan o g så b y g g e s u t t i l å r e g i s t r e r e 

b e t a l i n g s d a t a . De må da u t s y r e s med en k o r t l e s e r , og dermed kan 

d e t t e r e g i s t r e r e s sammen med andre d a ta . B e ta lin g s d a ta kan så 

o v e rs en d e s b e t a lin g s fo r m id le n d e i n s t i t u s j o n i m a sk in lesb a r form, 

som så tar seg av den v id e r e b eh an d lin gen av b e t a l i n g s t r a n s 

a k s jo n e n . I m id le r t id v i l ikke kunden le n g e r k v i t t e r e på s a l g s - 

nota som i e t m anuelt system . D ette må d e r fo r e r s t a t t e s av en 

annen form fo r " s ig n a tu r " . T il d e t t e kan b e n y tte s kundens PINkode, 

noe som f o r u t s e t t e r a t term in a len er u t s y r t med e t 

t a s t a t u r hvor kunden kan s lå inn denne. System er som på denne 

måten r e g i s t r e r e r s a lg s d a t a , k a l l e s g je rn e £ o in t Of S a le - 

P O S -ter m in a ler . 

S l i k e s y s t e m e r kan o p e r e r e s f r a k o b l e t , men er k a s s e - 

term in alen k n y t t e t t i l b e ta lin g s fo r m id le n d e i n t s t i t u s J o n s b a se, 

f. ek s. ved en k o r t a u t o r is a s j o n s t e r m in a l e l l e r ved a t brukers 

t e d e t s og b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n s maskin kommuniserer over e t 

d a t a n e t t , kan b e t a lin g s d a t a o v e r f ø r e s d i r e k t e . 

B e te n k e lig h e te n e som k n y tter seg t i l e t a u to m a tis e r t system 

b a s e r t på fr a k o b le t d r i f t er ikke s t ø r r e enn de som k n y tter seg

297 - 

t i l m an u elle b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r hvor d et b e n y t t e s andre 

b e t a lin g s m id le r enn k o n ta n te r. Ved bruk av sje k k e l l e r k o n to 

k ort b l i r k o r t e t e l l e r sjekk en ikke k o n t r o l l e r t mot noen base 

h v is b e lø p e t er under en v i s s s t ø r r e l s e . Den e n e s t e en d rin gen 

som s k j e r k n y tte r seg t i l hvordan data r e g i s t r e r e s og hvordan de 

o v e r f ø r e s t i l b e ta lin g s fo r m id le n d e i n s t i t u s j o n . 

Men bruk av k ort g e n e r e lt innebæ rer s t ø r r e r i s i k o enn bruk 

av s j e k k . D ette fo r d i sjek k b ru k eren har e t b e g r e n s e t a n t a l l 

s j e k k b la n k e t t e r , s l i k at a n t a l l e t tr a n s a k s jo n e r som kan f o r e t a s 

uten k o n ta k t med banken, er b e g r e n s e t. En o vergan g fr a sjek k 

t i l k o n to k o rt v i l d e r fo r g jø re d et ø n s k e lig med bedre s i k k e r 

h e t s r u t i n e r . 

Et POP-system b a s er t på bruk av bankkort er i dag i d r i f t 

ved to E s s o - s t a s j o n e r i O3I0 som e t p r ø v e p r o sje k t i sam arbeid 

mellom E330 og fo r re tn in g s b a n k e n e . 

3 . 3 - 3 K jø p e a u to m a te r er v e l k j e n t e og b l i r s t a d i g mer 

u tb re d t når d et g j e ld e r kjøp av m in eralvan n , b e n s in , s j o k o la d e , 

s i g a r e t t e r , t o g b i l l e t t e r , t e le f o n s a m ta le r e t c . E n e k lte s t e d e r 

fin n e s h e le fo r r e t n in g e r som er b ygget opp av s l i k e a u to m a ter. 

D iss e autom ater har t r a d i s j o n e l t vært o p e r er t med m ynter e l l e r 

s e d l e r . 

Denne type autom ater l ig g e r v e l t i l r e t t e fo r bruk av 

m a sk in les b a r e k o r t. Bruk av s l i k e kort sammen med P IN -koder er 

s a n n s y n l ig v i s e t la n g t s ik r e r e system enn bruk av s e d l e r og 

mynt. K ortene v i l være v a n s k e lig e r e å f o r f a l s k e , og autom aten 

v i l ikke in n eh o ld e k o n ta n te r, s l i k a t d et ikke er l i k e f r is t e n d e 

å g jø r e innbrudd i autom aten. 

Jeg a n ta r også a t d r i f t s ik k e r h e t e n er bedre ved k o r t o p e r e r t e 

a u tom ater enn fo r t r a d i s j o n e l l e s e d d e l- og mynt o p e r e r t e . N orol 

har en g j e n n o m s n it t lig d r i f t s t a n s på s in e k o r ta u to m a te r på 0 ,8 % 

av d ø g n k o n tin u e r lig d r i f t ^ ) . j eg k jen n er ikke t i l s v a r e n d e t a l l 

fo r t r a d i s j o n e l l e autom ater. 

Denne type autom ater b e n y tte s f ø r s t og frem st ved k jøp av 

b en sin og ved b e t a lin g av b i l l i g e t j e n e s t e r hvor r i 3 i k o er la v . 

I den s i s t e gruppen kommer f. e k s. b e t a lin g fo r p a r k e r in g og 

bompenger fo r k jø r in g på m o to rv ei.

- 298 - 

D en e n k l e s t e m å t e n å o p e r e r e en s l i k a u t o m a t e r v e d a t d e n 

r e g i s t r e r e r t r a n s a k s j o n e n , og a t k u n d e n m o t t a r r e g n i n g i e t t e r 

h å n d . A u t o m a t e n k a n d a s t å a l e n e u t e n f o r b i n d e l s e med n o e n 

b a s e . D e t k o r t e t som b l i r b e n y t t e t i s l i k e a u t o m a t e r må r e g n e s 

s o m e t s a l g 3 s t e d s k o r t a v t y p e n b e t a l i n g s k o r t . I m i d l e r t i d 

f o r e g å r i e t s l i k t s y s t e m i k k e b e t a l i n g e n l e n g e r k o n t a n t , o g 

d e t t e f o r u t s e t t e r e n v i s s v u r d e r i n g a v k u n d e n p å f o r h å n d , b l a n t 

a n n e t a v b e t a l i n g s e v n e o g / e l l e r k r e d i t t v e r d i g h e t , f ø r d e n n e k a n 

u t s t y r e s med e t k o r t . N o r o l s i n e s a l g s s t e d s k o r t f u n g e r e r p å 

d e n n e m å t e n . 

Bruk av a k tiv e k ort som "tømmes" ved bruk, burde være godt 

e g n e t t i l bruk i s e l v b e t j e n t e autom ater. 

3♦3•^ S a lg s 3 te d 3 te r m in a le r . En s a lg s s te d s a u to m a t kan også 

s t å i f o r b in d e ls e med en base i en b e t a lin g s f o r m id le n d e i n s t i 

t u s j o n , og tra n sa k sjo n en kan k o n t r o lle r e s i denne basen f ø r den 

g je n n o m fø r e s. T ransak sjon en b l i r sa m tid ig r e g i s t r e r t i ba3en, 

og b e lø p e t b l i r o v e r f ø r t fra b e ta le r s t i l b e t a lin g s m o t t a g e r s 

k o n to . K o n tr o lle n b l i r her f o r e t a t t e t t e r de samme r u t i n e r som 

i en d ir e k t e k o b le t m inibank. A/S Norske S h e ll og Sparebanken i 

Drammen og Buskerud har sam arbeidet om e t p r ø v e p r o s je k t med 

s a lg s s t e d s a u t o m a te r b a ser t på e t s l i k t k o n sep t. D e tte s y s te m e t 

g i r m u lig h et t i l kjøp av bensin fra en s e l v b e t j e n t autom at med 

k o r t l e s e r på bensinpumpa. Det sk al nå s t a r t e s p r ø v e d r if t hvor 

d et også g i s m u ligh et t i l b e ta lin g av andre v a rer v ia en k o r t- 

te r m in a l i t ilk n y t n in g t i l k a ssa . E rfa rin g en e har vært gode og 

A/S Norske S h e ll og Sp areb ankforeningen har in n g å t t en rammea 

v t a l e fo r u tb yggin g av 130 s l i k e s t a s j o n e r . 10 s l i k e s t a s j o n e r 

er n e tto p p åpnet i O slo . 

Et p r ø v e p r o sje k t med bruk av bankkort i s e l v b e t j e n t autom at 

er også i gang i 3amarbeid mellom fo r re tn in g s b a n k e n e og N o ro l. 

F o rretn in g sb a n k en e og Esso har in n g å tt e t sam arbeid om e t p rø v ep 

r o s je k t hvor bankkort brukes i e t POP system i f o r b in d e ls e med 

b e t j e n t k a s s e . D ette er f o r e lø p ig i d r i f t ved to b e n s in 

s t a s j o n e r i O slo. S ystem et v i l e t te r h v e r t bygges ut i omfang, 

og d et v i l også b li i n s t a l l e r t k o r t le s e r e på bensinpum pene. 

N orol er i denne fo r b in d e ls e s p e s i e l t i n t e r e s s a n t fo r d i man

- 299 - 

på d e r e s s a lg s s t e d s a u t o m a te r v i l kunne b e n y tte både m iniban kk ort 

og Norol s i t t e g e t s a l g 3 s t e d 3 k o r t . Brukes m in ib an k k ort v i l 

kundens kon to b l i b e l a s t e t a u to m a tisk , mens ved bruk av N orol- 

k o rt v i l d e t t e f o r t s a t t fu n g ere som e t b e t a lin g s k o r t hvor kunden 

m ottar fa k tu ra og b e t a l e r inn gjennom e t av de t r a d i s j o n e l l e 

b e t a l i n g s s y s t e t m e r . 

F o rr etn in g sb a n k en es p r ø v e p r o s je k te r i sam arbeid med Esso og 

Norol er f o r e l ø p i g b a s e r t på at autom aten bare k o n t r o l l e r e r a t 

kunden i d e n t i f i s e r e r seg r i k t i g og a t k o r te t ik k e l i g g e r på e t 

s p e r r e r e g i s t e r . Er d e t t e i ord en , gjen n om føres tr a n sa k sjo n en og 

b e t a lin g s d a t a o v e r f ø r e s t i l b e t a lin g s fo r m id le n d e i n s t i t u s j o n . 

D e tte kan sk je d ir e k t e e l l e r in d ir e k t e . S ystem et kan også in n e 

h o ld e en b e l ø p s b e g r e n s n in g . F o rretn in g sb a n k en e g a r a n te r e r for 

tr a n s a k s jo n e r i n n t i l 1 5 0 0 .- k r. ved bruk av d e r es k o r t . Tanken 

bak d e t t e er a t denne form for b e t a l in g s f o r m id li n g er et 

a l t e r n a t i v t i l bruk av s j e k k , og a t det er ø n s k e l ig at f l e s t 

m ulig b e n y tte r denne b e ta lin g s fo r m e n i s t e d e t fo r s j e k k . Det er 

d e r fo r in gen grunn t i l å le g g e f l e r e r e s t r i k s j o n e r på bruk av 

d e t t e enn på bruk av s je k k . Men d et er la g t inn v i s s e andre 

k o n t r o l l e r i s y s te m t. 

F ord elen med å b e n y tte k ort u t s t e d t av b e ta lin g s fo r m id le n d e 

i n s t i t u s j o n frem for å u t s t e d e egne kort er a t de samme k o r te t 

kan brukes på f l e r e b r u k e r s te d e r , og d et er nok a t vurderin gen 

av kunden bare f o r e t a s en gang. Det l i g g e r o gså en nokså 

åpenbar fo r d e l i a t k o r t e t k n y tte s t i l lø n n sk o n to , noe 3om de 

a l l e r f l e s t e har i dag. 

Oppbyggingen av kommunikasjon er noe f o r s k j e l l i g i S h e l l - 

miniBank s y s te m e t og fo r r e tn in g s b a n k e n e s sy stem . S h ellm in iB a n k 

er b a s e r t på bruk av en f a s t l i n j e mellom b e n s in s t a s j o n e n og den 

bank den er k n y t t e t t i l , mens fo r re tn in g s b a n k e n e har b a s e r t seg 

på bruk av d et o f f e n t l i g e d a t a n e t t e t . 

S l i k e system er i dag bare i bruk ved b e n s i n s t a s j o n e r i 

N orge, og v i s t å r nå foran en s t o r u tb y g g in g av system en e i 

denne b r a n s je n . U tb yggin gen v i l s t a r t e for a lv o r våren 1983, og

ved utgangen av å r e t regn er man med at 100 b e n s in s t a s j o n e r v i l 

være u t s y r t med l e s e r for m inibankkort. Y t t e r l i g e r e 2 -3 0 0 

s t a s j o n e r v i l komme t i l i 1984, og i lø p e t av 3-4 år v i l omlag 

600 b e n s in s t a s j o n e r være t i l k n y t t e t s l i k e sy stem . D e tte er c a . 

20 % av Norges b e n s in s t a s j o n e r , og d et er d is 3 e som har en 

om setn in g av en s l i k s t ø r r e l s e at i n s t a l l a s j o n er a k t u e lt ut fr a 

d agen s f o r u t s e t n i n g . Det er im id le r tid grunn t i l å anta a t 

f l e r e s t a s j o n e r v i l b l i a k t u e lle e t te r h v e r t som k o stn a d en e 

fo rb u n d et med system en e går ned. 

Det er og3å bare e t spørsm ål om tid før system en e få r in n 

p a ss i andre b r a n s je r . I det system som i dag d r iv e s av E sso og 

fo r r e tn in g s b a n k e n e kan man b e ta le a l l e typ er v a rer med bankk 

o r t e t . S y stem et er ik k e b eg ren set t i l kjøp av b e n s in . I andre 

land er s l i k e system i bruk b l. a. i stø r r e va reh u s, ved s a lg av 

f l y b i l l e t t t e r e t c . , og d et f o r e lig g e r i dag p la n er om å in n fø r e 

e t s l i k t 3ystem ved e t av k oop erasjon en s storm ark eder i O slo . 

D e tte v i l b l i e t f o r s ø k s p r o s je k t i samarbeid mellom O slo Samv 

i r k e l a g , 

Sam data-^ ^. 

Norges K oop erative L an d sforen in g, Sam virkebanken og 

I Danmark s a t s e s d et nå s t o r t på e t POS-system under n avn et 

D ankort. D ette g jø r e 3 b lan t annet for å red u sere bruken av 

s j e k k , som i Danmark er u sed v a n lig høy^®^. 

Svenske fo rsø k med POS-system ga en noe b la n d et e r f a r i n g . 

S y stem e t var ikk e lønn som t i d a g lig v a r e - og s p e s ia l v a r e h a n d e l e n , 

riq ) 

mens b e n s in h a n d e lsen ga bedre m u lig h e te r J . 

I n v e s t e r in g e n e fo r u tb yggin g av 3 lik e system er er f o r e l ø p i g 

r e l a t i v t høye. Norol regn er g je n n o m s n ittlig 5 0 0 .0 0 0 kr. i t i l 

le g g for hver s t a s j o n , mens S h ellm in iB an k , som har e t noe 

e n k le r e k o n se p t, regn er med ca. 300.000 kr. i t i l l e g g fo r hver 

s t a s j o n 1* ^ . Det er im id le r t id grunn t i l å tro a t k o stn a d en e v i l 

synke d r a s t i s k . Ved utb yggin gen av Dankort s y s te m e t, har man 

k a lk u le r t med en te r m in a lp r is på 3-5000 k r . ^ 1\ og man tr o r 

v is s t n o k nå at d et sk a l være m ulig å p r e sse p r is e n e y t t e r l i g e r e 

n e d . 

Denne type b e t a lin g s s y s t e m e r er meget in t e r e s s a n t e s e t t fra

- 301 - 

e t kon ku rransem essig sy n sp u n k t. D e tte r e p r e s e n t e r e r e t nytt 

t ilb u d t i l både b r u k e r s te d e ts og b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n s kunder. 

T ek n o lo g ien brukes nå i m a rk ed sfø rin g en t i l de firm a er som t i l 

byr s l i k e t j e n e s t e r . Det danske F o rb ru k errå d et har i f o r 

b in d e ls e med planene om in n fø r in g av D a n k o r t - s y s t e m e t , u ttr y k t 

bekymring fo r at p r isk o n k u rra n sen v i l 

i| 2 ) 

konkurranse på b e t a lin g s m u lig h e t e r 

sv e k k es t i l fo r d e l for 

Like v i k t i g er fo r h o ld e t mellom b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n og 

b r u k e r ste d . Skal e t b r u k ersted kunne b e n y t t e e t s l i k t system , 

må d et nem lig s e lv b e n y tte en b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n som t i l b y r et 

s l i k t 3ystem . E ksem p elvis må den e n k e lt e S h e l l - s t a s J o n som v i l 

d e l t a i S h ellm in iB an k s y s te m e t b e n y tte en sp areb an k som s in 

b a n k fo r b in d e ls e . På denne måten b l i r s l i k e b e t a lin g s s y s t e m e r 

v i k t i g e i b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n e s kon ku rranse om firm akunder. 

De to b an k foren in gen e kon k u rrerer i dag om d e t t e m arkedet. 

Det er noe u k la rt h v o r v id t de a v t a le r som in n g å s mellom d i s s e og 

o lj e s e ls k a p e n e er bindende fo r den e n k e lt e b e n s i n s t a s j o n e i e r . I 

så f a l l b etyr d et at s t a s j o n e n er bundet i v a lg av bank h v is den 

øn sk er å g jø r e bruk av den nye b e t a l i n g s t e k n o l o g i e n . En 3 lik 

k o n k u r r a n s e s itu a sjo n kan e t t e r m itt skjønn ik k e være h e ld ig . 

Et n e tt av den typen som nå bygges opp i N orge, som b e tje n e r 

både m in ib a n k e r og s a l g s s t e d s t e r m i n a l e r , e v e n t u e l t k o r t - 

a u t o r i s a s j o n - og h jem m eterm in aler, har f å t t b e t e g n e ls e n POSSI 

(P o in t Of S a le and S e r v ic e s 

fr e m t id ig e b e ta lin g s s y s te m 

) 

I n c o r p o r a te d ), og r eg n es som d et 

3 - ff B ru k erterm in a ler . 

En n a t u r lig v id e r e u t v i k li n g fra s a l g s s t e d s t e r m i n a l e r med 

in n eb y g g et b e t a lin g s f o r m id lin g s e n h e t er a t t i l s v a r e n d e term in 

a le r o gså få r in n p ass innen n æ r in g s liv e t f o r ø v r ig og o f f e n t l i g 

f o r v a lt n in g der d et er behov fo r å u t f ø r e b e t a l i n g s t r a n s 

a k s jo n e r . 

Mest n æ rliggen d e er en v i d e r e u t v i k l i n g av s a l g s s t e d s t e r m i - 

n a le n e s l i k a t det r e g i s t r e r i n g s - og kom m u nikasJonsutsyr som der 

r i n n s t a l l e r t også kan b e n y t t e s av b r u k e r s t e d e t t i l å u tfø r e

andre b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r . F. e k s. er d et i rammeavtalen 

m ello m S p a r e b a n k f o r e n in g e n og A/S N orsk e S h e l l b e s t e m t a t 

fo r h a n d le r e n s b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r t i l S h e ll fo r d r i v s t o f f - 

le v e r a n s e r m .v ., sk a l s k je e le k t r o n is k v ia d et e t a b l e r t e system , 

så s n a r t den te k n isk e lø s n in g g jø r d e t t e m u lig. 

På noe len g er s i k t kan d e t t e så ten k es i n n s t a l l e r t også der 

hvor d et ikke er a k t u e lt med noen s e l v b e t j e n t s a l g s s t e d s - 

te r m in a l. S lik e system t i l b y s i dag av en d e l u ten la n d sk e 

ban ker. D ette er sy stem er fo r l i k v i d i t e t s s t y r i n g , 3å k a lt e ca3hmanagement 

sy stem e r, hvor bankens kunde kan være t i l k n y t t e t 

bankens EDB-anlegg ved egen te r m in a l. Kunden kan derigjennom 

være a jou r når det g j e ld e r løpend e tr a n sa k sjo n e r på k o n ti verden 

o v e r , og har f u l l s t e n d i g o v e r s ik t over s in l i k v i d i t e t s m e s s i g e 

s t a t u s . I t i l l e g g kan kunden s e l v , v ia s in 

li ii \ 

n ød ven d ige o v e r fø r in g e r mellom s in e k o n ti 

te r m in a l, f o r e t a de 

Det e n d e lig e s k r i t t i denne u t v ik lin g e n v i l være hjemmete 

r m in a le r hvor te le f o n e n b e n y tte s t i l m e ld in g s fo r m id lin g . I 

USA har man u t v i k le t h jem m eterm in aler k o p le t t i l , e l l e r som en 

d e l av t e le f o n e n . Bruker kan v ia hjem m eterm inalen u tfø r e s in e 

b a n k tra n sa k sjo n er ved s e l v å r e g i s t r e r e de nød vendige data for 

de b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e r som sk a l g j ø r e s . 

Det er i dag u ts ty r i han delen her hjemme som kom binerer 

t a l e - og datakom m unikasjon, f o r e lø p ig for å a u t o r i s e r e a l l e 

" ik k e-ca sh " tr a n sa k sjo n e r . 

Det er også u t v i k l e t e t system der man sk a l kunne b e ta le 

r eg n in g er fra hjemmet v ia t e l e n e t t e t . System et k a l l e s " T eleph 

onic funds 

197745) . 

tr a n s fe r " , og b le f ø r s t e gang t i lb u d t i USA i 

B ru k erterm in a ler reg n es som d et n e s te s to r e s k r i t t i bankv 

e s e n e t . S e n io r v i s e p r e s id e n t i Bane One C o rp o ra tio n , Ohio 

USA, John F. F is h e r , u ttr y k k er d et s l i k : 

"Vi har brukt de s i s t e 20 år på å få kundenes k o n ti 

o n - l i n e , våre k a sse r o n - l i n e og vårer m inibanker O n 

l i n e . Den Jobben er n e ste n g j o r t . Nå sk a l vi bruke de 

n e s te 20 årene på å få kundene o n - l i n e , og o n - lin e 

term in a len v i l være i hjemmet."

- 303 - 

3 .5 T e le d a ta i b e ta lin g s fo r m id lin g e n ^ 

T e le d a ta er en t e l e t j e n e s t e som g jø r d et m ulig fo r abonn 

e n te r med t e l e f o n , fjer n sy n s m o tta g er og noe t i l l e g g s u t s t y r å 

søke e t t e r te k s tin fo r m a s jo n som er la g r e t i s e n t r a l e d a ta b a n k er. 

T j e n e s t e n kan o g s å u t v i d e s t i l å o m f a t t e f o r m i d l i n g av 

m e ld in g e r , v a r e b e s t i l l i n g e r og lik n en d e. 

Det 

Norge 47) 

d r iv e s i dag b eg ren set fo r sø k sv ir k so m h e t med t e le d a t a i 

U ten la n d sk e t e le d a ta s y s te m g ir i dag m u lig h e te r fo r bruk av 

sy s te m e t i b e t a lin g s f o r m id lin g . Det ty sk e " B ild 3C h irm text" kan 

brukes t i l u t f ø r in g av v i s s e b a n k tje n e s te r . Også England og 

F ra n k r ik et er i ferd med å bygge ut s in e t e le d a t a s y s t e m e r t i l å 

b l i mer t r a n s a k s j o n s o r i e n t e r t . Det e n g e ls k e " P r e s te l" kan i dag 

n y t t e s t i l 

k o n to k o r t, 

b e s t i l l i n g av varer og t j e n e s t e r med b e t a l in g v ia e t 

e t t e r samme m ønster som ved p o s t o r d r e s a lg 

148) 

I Norge ta s d et s i k t e på å t i lb y t e le d a t a t i l h u s s ta n d s - 

ab on n en ter i 1985. Også her ta s d et 

ut t i l e t tr a n s a k s jo n s s y s te m 

49) 

. 

s i k t e på å bygge t j e n e s t e n 

N oter: 

1): Penger og v e r d ip a p ir e r som in form asjon er nærmere b e sk r e v e t 

av von Eyben i T fr. 1976, og av Brown i Computer/Law 

J o u r n a l. Om endrede h o ld n in g er t i l penger når in fo rm a 

sjo n en ikke le n g e r er k n y tte t t i l k o n ta n te r ( e l l e r andre 

d ok u m en ter), se Lindén, " E lek tro n isk s i g i l l fö r skydd av 

e le k t r o n i s k a pengar", i " D a to rte k n ik , B r o t t s l i g h e t och ADB- 

sflk erh et" , s . 44. 

2 ): Om f o r h o ld e t mellom k r e d it t og b e t a l in g s f o r m id li n g , se 

NOU 1 9 7 9 :1 6 , s . 159 - 162. 

3 ): NOU 1 9 7 9 :1 6 , s . 18 og 33. 

4 ): NOU 1 9 7 9 :1 6 , s . 28. 

5 ): E r lin g S e l v i g : K r e d ittk o r t, s. 501 - 502. 

6 ): F o r s la g e t s § 4 nr. 1, Ot. prp. nr. 31* ( 1980-81 ), s . 125. 

7 ) : Om tvungne b e t a lin g s m id le r , se lov om p e n g e v e sn e t av 17. 

a p r i l 1875.

- 304 - 

8 ): Knut Rohde: O b l i g a t i o n s r e t t , 3 . 32 - 33 

9 ): NOU 1979:16 s . 76. 

10): Om l e g i t i m a s j o n s t e g n , 3e Augdahl: O b l ig a s j o n s r e t t , 5 . u t g . , 

3 55 - 56 

11): Bergum, s . 30 - 31 

12): O liv e cr o n a i F e s t s k r i f t t i l Ekeberg, s . 402 

13): F o r s k r if t e r om f in a n s ie r in g s f o r e t a k s virk som het med 

k o n to k o r t, f a s t s a t t ved k g l. r e s . av 18. s e p t . 1981 i 

medhold av lo v av 11. ju n i 1976 nr. 71 om f i n a n s i e r i n g s 

v irk so m h et, § 17, fje r d e led d . 

14): B lanck, B orge-A ndersen og Selm er, s . 2. 

15): l . c . s . 18 

16): Foredrag t i l k g l. r e s . av 18. s e p t . 1981, s . 2. 

17): K a rlsso n , 3 . 21. 

18): O pp lyst av a v d e lin g s le d e r T erje Haug ved BBS på a v d e lin g e n s 

" tir d a g s k a ffe s e m in a r " 11. 05. 82. 

19): P r o s je k tr a p p o r t fra fo r p r o s j e k t , v ed leg g 9, p k t. 3 .2 . 

2 0 ): P lenk , i "Saving Banks I n te r n a tio n a l" nr. 4. 81, 3 . 9. 

21): D ir e k te k o b le t ( o n - l i n e ) : Om fu n k s jo n e ll enhet som er under 

k o n t in u e r lig s t y r in g av datam askin. Brukes også om en 

bruk ers d ir e k t e t ilg a n g t i l en datam askin fra en t e r m in a l. 

(Norsk D ataord b ok ). 

2 2 ): NOU 1977:56 s . 121. 

23 ): Bergum, s . V. 

2 4 ): F r a k o b le t /I n d ir e k te k o b le t ( o f f - l i n e ) : 0m f u n k s j o n e ll 

enhet som ikk e er d ir e k t e k o b le t t i l en datam askin, men som 

t i l h ø r e r d r i f t e n av e t d a ta a n leg g . (Norsk Dataordbok) 

2 5 ): Bergum, s . 15 

26 ): NOU 1979:16, s . 167. 

27): V illm o n es, s . 11 og NOU 1979:16, s . 165. 

2 8 ): P r o s je k tr a p p o r t fra fo r p r o s je k t s . 24. 

29): A vtale om sam ordning av bankautomater mellom f o r r e t n i n g s 

banker og sp areb an k er av 1 6 .0 5 .8 0 , s . 1/4.

30): 

31): 

3 2): 

33): 

34): 

35): 

36 ): 

3 7): 

38): 

3 9): 

40): 

41): 

U2 ) : 

43): 

4 4): 

4 5): 

4 6): 

4 7): 

U8 ): 

49): 

- 305 - 

Rapport fra f o r p r o s j e k t s . 24. 

Problem er omkring i d e n t i f i k a s j o n og a u t e n t i f i k a s j o n i EFT 

og u t v ik lin g e n av nye former fo r " sign atu r" er om ta lt av 

G reguras 4 Syk es i Computer/Law J o u rn a l, og av P rice i 

" V e r i f i c a t i o n . . . . " 

NOU 1977:56 s . 145. 

O p p ly st fra V isa N orge. 

Denne overgan gen er d r ø f t e t i e t penge- og k r e d i t t p o l i t i s k 

p e r s p e k tiv i NOU 19 7 9 :1 6 , s . 158 - 159. 

Bergum, s . 20. 

C arl D. M oksness i "Norsk O lje" Nr. 4, 1982, s . 13- 

Det p la n la g t e s y s te m e t er b e sk re v e t i " P rosje k tr a p p o r t fra 

f o r p r o s j e k t om b u t ik k t e r m in a le r " , u t g i t t av Sam virkebanken 

a . s . au gu st 1982. 



O p p ly st fra F e l l e s d a t a . 

D ankort, s v a r . . . , s . 17 

Hermann og J ø r g e n se n , s . 9. 

H o lz in g e r , " P oin t o f S a le " , i "The Future o f the U.S. 

paym ents sy stem " , s . 147 - 149. 

NOU 1982:39, a v s n i t t 4 .4 , s . 65. "Cash management" 

sy s tem e r er nsrmre om ta lt i ED P-analyzer V ol. 18 , No. 5, 

May 1980. 


F is h e r , "The home d e l iv e r y o f f i n a n c i a l s e r v ic e s " i "The 

F uture o f . . . " , s . 142. 

En k o rt og o v e r s i k t l i g b e s k r iv e ls e av t e le d a t a f in n e s i 

M arit T h o rv a ld sen : " T eled ata og R e t t s in f o r m a s j o n " , s . 6 - 

13, CompLex n r. 5 /8 1 , og i NOU 1 9 8 0 :10A, s . 45 - 46. 

P la n er for u tb y g g in g av t j e n e s t e n i Norge f in n e s i T e le 

v e r k e t s T J e n e ste p la n 10: T e le d a ta , i n n t a t t i NOU 1980: 10B, 

s . 223 - 240. Et sammendrag av denne er g j e n g i t t i NOU 

1980: 10A, s . 215 - 217. 

Bergum, 3 . 27 - 28. 

NOU 1 9 8 0 :10A, s . 45 - 46 og NOU 1 9 8 0 :10B, s . 240.

Kapittel III. 

OFFENTLIGRETTSLIG REGULERING. 

- 306 - 

1. E ta b le r in g av k o r tts y s te m e r - k o n sesjo n sk ra v . 

1. 1 I n n le d n in g . 

Det er ingen lo v e r sotn k n y tte r krav om k o n sesjo n d ir e k t e t i l 

e t a b l e r i n g av b e t a lin g s s y s t e m e r . Vi er h e n v is t t i l å l e t e i 

t i lg r e n s e n d e om råder. Gjennom denne lo v g iv n in g e n s t i l l e s det 

k o n se sjo n sk r a v fo r å e t a b le r e virk som heter som i p r a k s is er en 

f o r u t s e t n i n g fo r å kunne e t a b le r e 3 lik e sy stem er. 

En d r ø f t e l s e av k o n sesjo n sk ra v en e kan f o r e t a s i to d e le r : 

For d e t f ø r s t e har v i sp ørm ålet om k on sesjon sk rav fo r e t a b le r in g 

av b e t a lin g s s y s t e m e r g e n e r e lt , og i n e ste omgang om d et k r e v es 

ny k o n se sjo n for å a u to m a tise r e e t s l i k t system . 

I n n en fo r h v ert av d i s s e områdene må vi se på hva som f a l l e r 

in n e n fo r r e g u le r in g e n , og d e r e t t e r på hva det innebæ rer at det 

f a l l e r in n e n fo r . 

Om e t a b le r in g av e t b e ta lin g s s y s te m f a l l e r u te n fo r d et kon- 

s e s j o n e p l i k t i g e om rådet s l i k at d et kan e t a b le r e s f r i t t , så v i l 

d e t a l l i k e v e l f a l l e inn under de p r i v a t r e t t s l i g e r e g le r som 

r e g u le r e r denne typen av virk som h et. D isse r e g le r sk a l jeg 

komme t ilb a k e t i l s e n e r e . 

Jeg sk a l f ø r s t se på de r e g le r som r e g u le r e r o p p r e t t e ls e n av 

b e t a l i n g s s y s t e m , og s i d e n komme t i l b a k e t i l s p ø r s m å le t om 

a u t o m a t is e r in g . De r e g le n e som kommer t i l a n v en d else er i 

f ø r s t e rekke de som k n y tte r seg t i l fin a n s ie r in g e n av e t s l i k t 

s y stem . Vi kan her d e le inn i to grupper: I den ene g ir 

b e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e n en k r e d it t t i l d e b ito r ved a t de f o r s k u t 

t e r e r hans b e t a l i n g e r , mens den andre gruppen er de hvor 

b e ta le r e n på forhånd har sk u tt inn et beløp hos b e t a l i n g s f o r 

m id le r , s l i k at denne i n e3 te omgang kan a n v is e b e t a lin g fra 

d e t t e .

K a p i t t e l V 

PENGEKRAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL. 

- 307 - 

1. U tgan gsp u n k ter for d r ø f t e ls e n 

I i l _ _ l Q Q l e d n i n g. 

Når v i går inn på en d r ø f t e l s e av a v t a le f o r h o ld e n e i s y s 

tem et og de p r i v a t r e t t s l i g e sp ørsm ål som k n y tte r seg t i l denne 

ty p e b e t a l i n g , må vi ha u tg a n g sp u n k te t k la r t : A har l e v e r t en 

vare e l l e r t j e n e s t e t i l B, og B sk a l o v e r fø r e s in m o ty te ls e t i l 

A i form av b e t a lin g s m id le r . 

I denne sammenheng regn er v i o gså u tta k og andre t j e n e s t e r 

fra m inibank som kjøp av t j e n e s t e . 

Når b e t a lin g e n ikke s k je r u m id d elb a rt i form av k o n ta n te r , 

f å r v i spørsm ål om når b e t a lin g har fu n n et s t e d . I d e t t e l ig g e r 

fo r d et f ø r s t e e t spørsm ål om når d e b it o r kan a n ses fo r å ha 

f o r e t a t t en r e t t i d i g o p p f y l l e l s e , og fo r d et andre e t spørsm ål 

om når r i s i k o fo r b e lø p e t går over fra d e b ito r t i l k r e d it o r . 

B e t a lin g s f o r m id lin g er l i t e l o v r e g u l e r t , og d et me3te av den 

l o v g iv n in g som f in n e s er b e g r e n se t t i l s p e s i e l l e t j e n e s t e r , og 

kan ikk e uten v id e r e b e n y tte s u t e n f o r s i t t sæ rom råde1 ^. D ette 

g j e l d e r f . e k s . s je k k lo v e n og f o r s k r i f t e r om p o s t g ir o g i t t i 

medhold av p o s t lo v e n s § 25. B e t a lin g s f o r m id lin g er i s t o r grad 

b a s e r t på a v t a l e r , og u tg a n g sp u n k te t fo r en v u rd erin g av r e t t s 

fo r h o ld e n e innen b e t a lin g s f o r m id lin g e n b l i r d e r fo r de a v t a l e r 

t j e n e s t e n e er b a s e r t på og g e n e r e ll a v t a l e - og o b l i g a s j o n s - 

r e t t s l i g r e g u le r in g . 

I norsk r e t t ta r man utgan gsp u n k t i G bl. § 3. Det er a n t a t t 

a t r e g le n e i denne p a ragraf v i l kunne anvendes a n a lo g is k på 

andre pengekrav enn de som er k n y t t e t t i l g j e ld s b r e v 2 ^. D is s e 

r e g le n e bestemmer a t h v is ann et ik k e er a v t a l t , sk a l b e t a lin g 

s k j e h o s k r e d i t o r . Et a n n e t u t g a n g s p u n k t er r e g l e n e om 

o b j e k t i v t an svar for p e n g e f o r p l i k t e l s e r , s æ r lig Gbl. §§ 6 , 7 og 

40. 

Av d i s s e b estem m elser u t le d e s a t b e lø p e t ikke a n s es fo r oppg 

j o r t fø r d et kommer fram t i l k r e d i t o r , og a t d e b it o r har r i s i 

koen fo r b elø p under fr e m s e n d e ls e .

f a k t i s k e k o s t n a d e r . D e t b ø r i d e n n e s a m m e n h e n g v æ r e m u l i g å t a 

m ed e n r i s i k o p r e m i e i g e b y r e t . 

U a n s e t t l ø s n i n g a v s p ø r s m å l e t om b a n k e n e k a n g j ø r e a n s v a r s - 

f r a s k r i v e l s e n e g j e l d e n d e , d e t t e s p ø r s m å l e t e r u s i k k e r t , s å må 

d e t v æ r e k l a r t a t b a n k e n e må ha b e v i s b y r d e n f o r a t f e i l e n 

s k y l d e s e n som g y l d i g h a r f r a s k r e v e t s e g s i t t a n s v a r . 

9 . S t a n s n i n g o g t i l b a k e k a l l a v b e t a l i n g . 

B e t a l e r k a n a v u l i k e g r u n n e r ø n s k e å s t a n s e e n b e t a l i n g s 

t r a n s a k s j o n e l l e r k a l l e d e n t i l b a k e . J e g s k a l i d e t t e a v s n i t t e t 

s e l i t t p å m u l i g h e t e n e f o r d e t t e . P r o b l e m e t o p p s t å r i u t g a n g s 

p u n k t e t m e llo m b e t a l e r o g b e t a l i n g s f o r m i d l e r , men d e t b e r ø r e r 

o g s å f o r h o l d e t m e llo m b e t a l i n g s f o r m i d l e r o g b e t a l i n g s m o t t a g e r . 

E t t i l b a k e k a l l f r a b e t a l e r s s i d e k a n v æ re u b e r e t t i g e t i f o r h o l d 

t i l b e t a l i n g s m o t t a g e r , o g s å l e d e s r e p r e s e n t e r e e t m i s l i g h o l d 

o v e r f o r d e n n e , men d e t p r o b l e m e t v i l i k k e b l i b e h a n d l e t i d e t t e 

a v s n i t t e t . 

U t g a n g s p u n k t e t e r a t b e t a l e r k a n s t a n s e e l l e r t i l b a k e k a l l e 

b e l ø p e t i n n t i l d e t e r k o m m e t f r a m t i l b e t a l i n g s m o t t a g e r . 

Ved g ir o betyr d e t t e at b e ta lin g en kan s t a n s e s t i l b e lø p e t 

er k r e d i t e r t b e ta lin g s m o tta g e r s konto, e l l e r t i l b e t a l i n g s - 

a d v i s er kommet fram t i l b e ta lin g s m o tta g e r . For p o s t g ir o er 

d e t t e f a s t s a t t i p o s tlo v e n s § 12 og p o s t g i r o f o r s k r i f t e n e s §§ 

9 . 2 , 11.5 og 1 2 .3 , men d et er u s ik k e r t h v o r v id t t ils v a r e n d e 

g j e l d e r fo r b an k giro*^ '. 

V ed d e r u t i n e r som i d a g a n v e n d e s v e d b a n k g i r o , k a n d e t v æ re 

v a n s k e l i g å f a s t s l å n å r e t b e l ø p s k a l a n s e s f o r å v æ r e k r e d i t e r t 

k o n t o . M e l d i n g t i l b e t a l i n g s m o t t a g e r s e n d e s v e d b l a n k e t t b a s e r t 

g i r o f r a BBS, o g v e d d i r e k t e r e m i t t e r i n g f r a b e t a l e r . K o n to e r 

d e r f o r i k k e k r e d i t e r t n å r d e n n e s e n d e s . B e t a l i n g s i n f o r m a s j o n 

s e n d e s f r a BBS t i l b e t a l i n g s m o t a g e r s b a n k s d a t a s e n t r a l , og f ø r s t 

d a b l i r d e n e n d e l i g e k r e d i t e r i n g f o r e t a t t . Men d e t t e k o m p l i 

s e r e s y t t e r l i g e r e a v a t k o n t r o l l a v t r a n s a k s j o n e n f o r e t a s e t t e r 

a t t r a n s a k s j o n e n e r g j e n n o m f ø r t , og d e t k a n d e r f o r r e i s e s

- 309 - 

s p ø r s m å l om t r a n s a k s j o n e n f ø r s t e r e n d e l i g e t t e r a t d e n n e 

k o n t r o l l e n e r u t f ø r t . 

H v i s b e t a l i n g s m o t t a g e r u t f r a d e t u n d e r l i g g e n d e f o r h o l d h a r 

r i s i k o e n f o r b e l ø p e t u n d e r f r e m s e n d e l s e , e n d r e r d e t i k k e f o r 

h o l d e t m e llo m b e t a l e r o g b e t a l i n g s f o r m i d l e r . 

S j e k k e r k a n t i l b a k e k a l l e s e t t e r s j e k k l o v e n s § 3 2 h e l t t i l 

t r a s s a t b a n k e n h a r i n n l ø s t s j e k k e n . B a n k e n k a n i k k e m o t s e t t e s e g 

t i l b a k e k a l l , men u b e r e t t i g e t t i l b a K e k a l l e r s t r a f f b a r t e t t e r 

s j e k k l . § 6 6 . D e t h a r v æ r t r e i s t k r i t i k k m o t e n s å v i d a d g a n g 

f o r t i l b b a k e k a l l a v s j e k k e r ^ 0 ^. 

E r s j e k k e n b e k r e f t e t , h a r b a n k e n p å t a t t s e g en s e l v s t e n d i g 

b e t a l i n g s f o r p l i k t e l s e , og d e n k a n d a i k k e t i l b a k e k a l l e s ^ 1 ^ . 

Ved d e b e t k o r t v i l s p ø r s m å l e t om t i l b a k e k a l l m å t t e v u r d e r e s 

u t i f r a a v t a l e n m e l l o m k o r t h o l d e r og k o r t s e l s k a p . H v i s k o r t e t 

b e n y t t e s t i l b e t a l i n g v e d p o s t o r d r e s a l g , k a n b e l ø p e t t i l b a k e 

k a l l e s , men d e t k a n n e p p e t i l b a k e k a l l e s v e d v a n l i g e t r a n s a k 

s j o n e r . 

V e d b e t a l i n g s - o g k r e d i t t k o r t e r d e t b r u k e r s t e d e t s o m 

o v e r d r a r s i n e f o r d r i n g e r t i l k o r t s e l s k a p e t , og d e t e r p å d e t t e 

s t a d i e t i k k e n o e n b e t a l i n g som k a n t i l b a k e k a l l e s . D e t t i l 

s v a r e n d e p r o b l e m f o r d i s s e k o r t t y p e r v i l d e r f o r d r e i e s e g om 

a d g a n g t i l m o t r e g n i n g . 

Ved d i r e k t e d e b i t e r i n g e r d e t n ø d v e n d i g med s æ r r e g l e r om 

s t a n s n l n g og t i l b a k e k a l l f o r d i d e t e r b e t a l i n g s m o t t a g e r som 

s e t t e r i g a n g t r a n s a k s j o n e n . B e t a l e r k a n ha b e h o v f o r å h i n d r e 

b e t a l i n g f o r d i b e t a l i n g s m o t t a g e r h a r m i s l i g h o l d t s i n e f o r 

p l i k t e l s e r e t t e r d e t u n d e r l i g g e n d e f o r h o l d . B e t a l i n g s f o r m i d l e r 

k a n h a b e h o v f o r å s t a n s e b e t a l i n g e n f o r d i d e t f . e k s . i k k e 

f i n n e s d e k n i n g f o r t r a n s a k s j o n e n . Ved d i r e k t e d e b i t e r i n g e r 

s p ø r s m å l e t om t i l b a k e k a l l r e g u l e r t i a v t a l e n e . 

Ved d i r e k t e k o b l e d e s y s t e m e r e r s t a n s n i n g og t i l b a k e k a l l i 

p r a k s i s i k k e a k t u e l t . R e g l e n e v i l i u t g a n g s p u n k t e t v æ r e d e

samme, men det v i l i p r a k s is ikke være noe tid sr o m mellom 

a v s e n d e ls e og k r e d it e r in g av b e ta lin g s m o tta g e r s kon to hvor det 

e r m u lig å t i l b a k e k a l l e . F o r h o ld e t b l i r som ved a n d re 

m e ld in g er . Det er m ulig å t i l b a k e k a l l e e t brev i n n t i l d e t er 

kommet fram t i l a d r e s s a te n h v is man ønsker d e ts in n h o ld u s a g t, 

men har du sa g t d et samme over t e l e f o n , er d et for s e i n t . 

10. I h v ilk e n gra d kan d e b i t o r s i n n s i g e l s e r f r a d e t u n d e r 

lig g e n d e fo rh o ld g j ø r e s g je ld e n d e mot b e t a lin g s f o r m id le r ? 

D eb itor kan ha krav og i n n s i g e l s e r mot k r e d ito r med grunn lag 

i d et u n d erlig g en d e fo r h o ld . Det kan d r e ie seg om m angler ved 

en k jø p t 

e l l e r at 

g je n sta n d , a t e t 

k r e d ito r overhode 

oppdrag ikke er u t f ø r t e t t e r 

ikke har l e v e r t s in y t e l s e 

a v ta le n 

\ 

. Prob 

le m e t har s æ r l i g væ rt a k t u e l t ved a v b e t a l i n g s h a n d e l . I 

f o r s l a g e t t i l ny k r e d i t t k j ø p s lo v , § 13. er d et f o r e s l å t t en 

bestem m else som sk a l g j e ld e g e n e r e lt ved fo rb r u k e r k jø p som 

kommer inn under lo v en . E n k elte av de k o r tty p e r som kan te n k e s 

å gå inn i e t a u to m a tis e r t b e ta lin g s s y s t e m , er o m f a t t e t av 

f o r s l a g e t . 

sammenheng. 

Det er d e r fo r av i n t e r e s s e å se på p rob lem et i denne 

K r e d itt- og b e t a lin g s k o r t o m fa tte s av l o v f o r s l a g e t . Når det 

g j e ld e r d eb etk o rt sy n es d e t t e sp ø rsm å let mer t v i ls o m t . T ran s- 

a k s jo n s k o r t 

lo v . 

v i l k la r t f a l l e u te n fo r en e v e n t u e ll k r e d i t t k j ø p s 

U tgangspunktet e t t e r g b l . § 25 er at c e s jon aren ik k e får 

s t ø r r e r e t t enn ced en ten ved o v e r d r a g e ls e av e n k le g j e ld e s b r e v . 

D e tte b etyr at i n n s i g e l s e r fra d et u n d e r lig g en d e fo r h o ld kan 

g jø r e s gjeld en d e mot c e s jo n a r e n . Gbl. er g i t t t i ls v a r e n d e 

a n v en d else på m u n tlig e fo r d r in g e r , j f r . RT.1957:778. 

G jeld sb r ev lo v e n er im id le r t id d e k la r a t o r is k . I a v t a le n e om 

k on tokort er d et v a n lig med en k la u su l om a t k o r t s e ls k a p e t ikke 

er a n s v a r l i g fo r de k j ø p t e v a r e r s k v a l i t e t o s v . Dermed 

a vsk jæ res adgangen t i l å g jø r e i n n s i g e l s e r på d e t t e g ru n n la g .

-3 1 1 - 

En s l i k m otregn in gsad gang kan, s e t t fr a b e t a l e r s s i d e , være 

ø n s k e lig , fo r d i har da v i l s t i l l e s t e r k e r e i en k o n f l ik t med 

k r e d it o r . Han v i l på denne måten s l i p p e å b e t a le e t t e r en 

k on trak t som kan sk je er h e v e t som f ø l g e av m angler ved g je n 

sta n d e n . Det kan a n fø r e s mot d e t t e a t d e b it o r uten en s l i k 

adgang ikke v i l s t i l l e s d å r l ig e r e enn den som b e t a le r k on ta n t. 

Hen en kan v e l s i a t om d et er b i t t e r t å k o n s ta te r e a t man har 

ta p t , så er d et enda b i t r e r e å m åtte f o r t s e t t e å b e t a le avdrag 

på d e t t e t a p e t . 

S e t t fra b e t a l in g s f o r m id le r s s i d e , er en s l i k m o treg n in g sadgang 

ikke ø n s k e lig . De b l i r på denne måten g j o r t a n s v a r lig 

fo r fo rh o ld som de ikke har noen k o n t r o l l med. Det kan v e l også 

føre t i l a t b e t a lin g s f o r m id lin g e n b l i r d y r e r e , og a t u t g i f t e n e 

v e l t e s over på kundene. 

Det har vært h evd et at b e t a l in g s f o r m id le r som f ø lg e av en 

s l i k adgang v i l være mer k r i t i s k t i l s i n e s a m a r b e id sp a r tn n e r e . 

D ette kan nok være av b ety d n in g når d e t g j e ld e r f i n a n s i e r in g som 

t i l b y s gjennom s e l g e r , f . e k s . a v b e t a l in g , men sy n sp u n k tet 

p a s se r d å r lig e r e fo r sy stem er som primært er b e t a l i n g s f o r 

m id lin g . 

F o r s la g e t t i l k r e d i t t k j ø p s lo v g i r ikk e forb ru k eren bare 

adgang t i l å m otregne mot k r e d i t t y t e r , men også t i l å fremme e t 

tilb a k e s ø k n in g s k r a v mot denn e. 0g3å d e t t e kan f o r s v a r e s når d et 

g je ld e r a v b e t a lin g , men p a s se r svæ rt d å r l ig fo r b e t a l i n g s f o r 

m id lin g . 

E tte r min menig kan d et være v e rd t å v u rd ere en adgang t i l å 

m o tr e g n e mot k o r t s e l s k a p e t n å r d e t g j e l d e r b e t a l i n g s - og 

k r e d i t t k o r t . T ilb a k e sø k n in g kan o g så være a k t u e l t ved k r e d i t t 

k o r t, men d et p a sse r ikke når d e t g j e ld e r b e t a l in g s k o r t . Ved 

bruk av d e b e tk o r t bør d et i u tg a n sp u n k te t ikk e være noen s l i k 

adgang ut over d et som g j e ld e r s t a n s n in g og t i l b a k e k a l l .

N o t e r . 

1): Krflger r e d e g jø r fo r grunner t i l å b e n y tte dokumenter og å 

k n y tte r e g u le r in g e n t i l d i s s e i "Hovedpunkter", s . 69. 

Hans d r ø f t e l s e g j e ld e r lån ed ok u m en ter, men de samme hensyn 

g jø r seg g je ld e n d e fo r b e ta lin g sd o k u m e n te r . 

2 ) : V i l l a r s - D a h l , s . 33. 

3 ): Krüger, K J ø p s r e tt, s . 9. 

4 ): L . c . , s . 251. 

5 ): Se nærmere Krflger, K J ø p sre tt, s . 145 f l g . , og S e l v ig , 

G ren sela n d , s . 17 - 19. Se også s . 21 - 22 hvor S e lv ig 

d r ø f t e r t i ls v a r e n d e spørsm ål for b e t a l i n g s v i l k å r e t ak sep t 

mot dokument. 

6 ) : S p ørsm ålet d r ø f t e s fo r sje k k er i KrQger, P en gek rav, s . 177 

- 178, og i H ovedpunkter s . 118. 

7 ) : Se o g s å S e l v i g , G r e n s e la n d , s . 62 f l g - , og K rQ ger, 

K J ø p s re tt, s . 127 f l g . 

8 ): A ugdahl, O b l ig a s j o n s r e t t , s . 42 - 43. 

9 ) : Augdahl, O b l ig a s j o n s r e t t , s . 31* og 46, Arnholm, P r i v a t r e t t 

I I I , s . 23 - 24; Sm ith, N o ta te r, s . 54 - 56; G aarder 

F o r e le s n in g e r om Kjøp, s . 73; KrQger, K J ø p s r e t t s . 122 

-1 2 3 og P en gek rav, s . 256 - 257; og i NOU 1 979:16, s . 79 - 

80. 

10): S m ith, N o ta ter 2, s . 55. 

11): KrQger, Pen gek rav, s . 257. 

12): A ugdahl, O b l ig a s j o n s r e t t , s . 46. 

13): NOU 1979:16, s . 203. 

14): Arnholm, A v ta le r s . 84 og Hov, A v t a le r e t t s . 275. 

15): Arnholm, A v ta le r s . 45 - 46. 

16): O fted a l Broch, LoR 1972, s . 256. 

17): NOU 1979:16, s . 78 og H araldsen, s . 454 - 455. 

18): NOU 1979:16, s . 203. 

19): Kobbe, s . 58, n. 13. 

2 0 ): D o n s - S it r e , s . 33, U s sin g , 3 . 375 og NOU 1979:16, s . 32. 

21 ): Se d r ø f t e l s e av t ils v a r e n d e i NOU 1979:16, s . 81 - 82 og 

Krflger, H ovedpunkter, 3 . 112 - 113.

- 313 - 

2 2 ): Se o gså K röger, I . e . , s . 111 - 112. 

23 ): NOU 1 9 7 9 :1 6 , s . 87. 

24 ): Om o m s t ø t e l s e s r e g l e n e i konkurs, se Brækhus, K onkursrett 

s . 126 - 157 og NOU 1972:20 s . 281 - 306. KrOger d r ø fte r 

b e t a lin g s m o t t a g e r s r e t t s v e r n ved k r e d it o r b e s la g og konkurs 

i H ovedpunkter, s . 121 - 125. 

2 5 ): I NOU 1 979:16, s . 82 - 83 d r ø f t e s d i s s e sp ørsm ål i forh old 

t i l r e t t i d i g b e t a l i n g . 

2 6 ): A u gd ah l, O b l i g a s j o n s r e t t , 3 . 42. 

2 7 ): Se NOU 19 7 9 :1 6 , s . 82 - 83. 

2 8 ): KrOger, H ovedpunkter, s. 115. 

2 9 ): NOU 1979:16, s . 87. Sp ørsm ålet er nærmere b ehan dlet av 

KrOger i H oved pu nkter, s . 121 - 125. 

30): Augdahl, O b l i g a s j o n s r e t t , s . 163. 

31): B ergsåker og M yrberg, s . 86. 

32): Augdahl, O b l i g a s j o n s r e t t , s . 160. 

33): I . e . , s . 210. 

34): E r s t a t n i n g s b e r e g n i n g e n ved m i s l i g h o l d er d r ø f t e t av 

Augdahl, g e n e r e lt s . 219 - 253 og fo r pengekrav s p e s i e l t på 

s . 253 - 264; av KrQger i Pen gek rav, s . 388 - 41 1; og av 

Arnholm , P r i v a t r e t t I I I , s . 303 - 311. D o n s -S itr e d r ø fte r 

s p ø rs m å le t s p e s i e l t fo r b e t a lin g s f o r m id lin g på s . 66 - 74. 

Se også NOU 1 9 7 9 :1 6 , s . 82 - 83. 

35): KrOger, H ovedpunkter, s . 114. 

36): B e t a l i n g s i n s t i t u s j o n e r s ansvar g e n e r e lt er d r ø f t e t i NOU 

1979:16, s . 83 - 86. KrOger d r ø f t e r l e g i t i m a s j o n s r e g l e r og 

r i s i k o ved u t b e t a l i n g t i l uvedkommende i Hovedpunkter, 

3 . 59 - 60. 

3 7 ): NOU 1979: 16, 3 . 84 og Nygaard, s . 289 f l g . Se også 

d r ø f t e l s e hos P reb en sen S te e n , CompLex 4 /8 2 , s . 42 - 47. 

3 8 ): S e l v ig i LoR 1 9 6 5 .2 5 4 , D o n s -S itr e , s . 41 og NOU 1979:16, s . 

86. S e l v i g s a r t i k k e l er s k r e v e t fø r v e g f r a k t lo v e n , og g ir 

e t god t u tgan gsp u n k t for v u rd erin g av tr a n sp o r ta n sv a r på 

u l o v f e s t e t område. 

3 9 ): D o n s - S it r e , s . 53- Se også d r ø f e ls e i KrOger, Hovedpunkter 

3 . 125 - 128. 

4 0 ): Brækhus, K o n k u r sr ett s . 210 f l g ; NOU 1972:20, 3 . 330,

- 314 - 

A u g d a h l, O b lig a s j o n s r e t t s . 80 - 83, NOU 1979:16, s . 90; 

Krflger, Pengekrav, s . 416 og Hovedpunkter s . 58 - 59. 

4 1 ): A n sv a r fo r m isb ru k av 3je k k d r ø f t e s av K rflger i 

H ovedpunkter, s . 64 - 65. 

4 2 ) : NOU 1977:12, s . 75 - 76, 90 og 101 - 102; 0 t . prp. n r. 3^ 

( 1 9 8 0 - 8 1 ) , s . 81 - 85, 116 - 117 og 129. F o r s la g e t 

kommenteres av Krflger i LoR 1978:164. 

4 3 ) : Sp ørsm ålen e d r ø f t e s av Krflger i H ovedpunkter, s . 117 - 120. 

4 4 ) : A ugdahl, O b lig a s j o n s r e t t s . 285; Arnholm, P r iv a t r e t t I I I , 

s . 31 ^; G rette i "Nordisk G jenklang" s . 95 - 114, NOU 

1 9 7 9 :1 6 , s . 90 og K jønstad i JV Bind X III, H efte 5 -7 8 . 

4 5 ): JV, H efte 5 -7 8 , s . 189. 

4 6 ): KrQger, Pengekrav, s. 173- 

4 7 ) : Økonomisk Rapport, nr. 2 2 -1 9 8 2 , s . 56. 

4 8 ) : NOU 1974:38, s . 16. Jeg k jen n er ikke nyere t a l l for d i s s e 

s e l s k a p e n e . 

4 9 ) : Rohde, A n visn in gar, s . 8 . 

5 0 ) : En grund ig r e d e g j ø r e ls e for f a c t o r in g er g i t t av Brækhus i 

" F a c to r in g . S ik r in g s c e s j o n i n y t t p ersp ek tiv " i N ord isk 

G jen k la n g , F e s t s k r i f t t i l C. J. Arnholm. Videre er d e t 

b e s k r e v e t av Krflger i "Pengekrav" s . 217 og 232. R eglen e 

om f a c t o r in g i p a n telo v en av 1980 er g i t t av Brækhus i "To 

nye k a p i t le r av p a n te r e tte n " , 2 . h e f t e , s . 126 - 128, og av 

S a n d v ik , Krflger og G ie r ts e n i Norsk P a n te r e tt. Den s i s t e 

b e s k r iv e ls e n g i s en så hard m edfart av K jelstr u p i LoR 

1982, s . 371 f l g . , at G ie r ts e n fin n e r å måtte ta t i l 

motmæle i LoR 1982, s . 585. De s p e s i e l l e problem er som 

o p p s tå r ved in t e r n a s j o n a le k o n to k o r t, er nært b e s l e k t e t med 

problem ene innen in t e r n a s j o n a l f a c t o r in g , som er b e s k r e v e t 

i S e l v i g , G renseland , s . 40 - 43. 

5 1 ) : Brækhus, " F a c t o r in g ..." , N ordisk G jen k lan g, s . 331. 

5 2 ) : Nærmere gjennomgang av remburs f in n e s i Sm ith, N o ta ter 3, 

s . 3 5 - 95, S e lv ig , G renseland s . 22 - 29, og Lindebræ kke, 

Rem burs. 

5 3 ): Lindebræ kke, s . 24 - 25. 

5 4 ): D ankort, " S v a r.." , s . 8 - 9. 

5 5 ): S e l v i g , Det s å k a lte h u sb o n d a n sv a r, s . 92. 

5 6 ): En f r e m s t i l l i n g av r e g l e r og p r a k s i s fo r P o s t - og 

T e le v e r k e t s e r s ta tn in g s a n s v a r er g i t t av Prebensen S teen i 

" P o st- og T e le v e r k e ts r e g u le r t e an svar" , CompLex nr. 4 /8 2 .

- 315 - 

5 7 ): Nygaard, Om s t a t e n s a n sv a r fo r bortkommen p o s t , s æ r lig s. 

289 f l g . Se også NOU 1 979:16, s . 84 og P rebensen S te e n , s . 

42 - 47. 

5 8 ): D o n s -S itr e , s . 53. 

5 9 ): D o n s - S it r e , s . 76 og NOU 1979:16, s . 89. R eglen e for 

t i l b a k e k a l l av p o s t g ir o og p o s ta n v is n in g er o m ta lt i NOU 

1979: 16, s . 88 - 89. 

6 0 ): NOU 1979:16, s . 87 - 8 8 . 

6 1 ): T ilb a k e k a ll av s j e k k e r og ban kgiro b eh a n d les av KrOger i 

Hovedpunkter s . 114 - 116. 

6 2 ): S p ørsm ålet er d r ø f t e t av Brækhus i " T rek a n tp ro b lem er. . . " , 

LoR 1973» 3 . 3, s æ r lig s . 17 f l g , av KrOger i K j ø p s r e t t , s . 

2 6 5 f l g , NOU 1977:12, 3 . 65 - 68, 84 og 99, og i Ot. prp. 

34( 1980-81) s . 58 - 6 6 , 106 - 107 og 127; og av KrOger i 

Hovedpunkter s . 103 - 104. Problem et d r ø f t e s fo r k o n to k o rt 

av Brandel og Leonard i "Bank Charge Cards . . ", men de ta r 

utgan gsp un kt i den am erikan sk e b a n k s tr u k tu r e n , som er svæ rt 

u l i k den n orsk e.

- 316 - 

K a p it t e l VI 

BEVIS OG BEVISBYRDE VED DOKUMENTLØSE TRANSAKSJONER. 

1. G e n e r e lle u tgan gsp u n k ter. 

I d e t t e a v s n i t t e t b eh an d les problem er omkring b e v is og 

b e v i s b y r d e ved s i v i l r e t t s l i g e k o n f l i k t e r . B e v is b y r d e n i 

s t r a f f e p r o s e s s e n b l i r ikke d r ø f t e t . 

Det e n e s te nye problem som o p p stå r ved in n fø r in g av ny 

b e t a l i n g s t e k n o l o g i , er at tr a n s a k s jo n e n ikke len g er er k n y t t e t 

t i l noe dokument. Det er ikk e noe dokument som kan f o r t e l l e om 

tr a n s a k s jo n e n s in n h old , og som man kunne granske for å fin n e ut 

om dokum netet er b l i t t en d ret u n d e r v e is . Det er h e l l e r ikk e 

noen s ig n a tu r som kan a u t o r is e r e t r a n s a k s jo n e n . 

S tr e n g t t a t t er h e lle r ik k e d i s s e problem ene n y e. T i l 

sv a ren d e har man a l l t i d h a tt ved m u n tlig e a v t a l e r . M u n tlige 

fo r d r in g e r er h e l le r ikke noe n y t t , og d et har a l d r i vært t v i l 

om a t d i s s e kunne o v erd ra s. Men problem ene øker i omfang med 

den nye te k n o lo g ie n . Dels øker den sam lede mengde av dokum entlø 

s e tr a n s a k s jo n e r , d e ls b l i r d et v i k t i g e r e og mer om fa tten d e 

tr a n s a k s jo n e r som fo r e ta s på denne m åten. 

Spørsm ål omkring dokum entløse tr a n s a k s jo n e r har h i t t i l i 

hovedsak vært d r ø f t e t med tanke på tra n sp o rtd o k u m en ter 1 ^ og 

i n t e r b a n k t r a n s a k s J o n e r . Ved t r a n s p o r t d o k u m e n t e r o p p s t å r en 

rekke problem er som vi s l i p p e r . Det d r e ie r seg der g je rn e om 

n e g o t ia b le dokumenter. Man er dermed avh en gig av å ha en 

" o r ig in a l" på b e ste m m e lse ss te d e t, som så kan p r e s e n te r e s o v e r fo r 

o\ 

de som er s k y ld ig e e t t e r dokum entet . Ved in te r b a n k tr a n s - 

a k s jo n e r v i l det være s tø r r e b e lø p , og d et v i l være b elø p som 

ikk e kan k n y tte s t i l den a k t u e l l e banks egne t e r m i n a l n e t t . Det 

v i l d e r fo r her være s tø r r e behov fo r å kunne k o n t o lle r e a t en 

m elding t i l bankens d atab ase f a k t i s k kommer fra den som s t å r 

a n g i t t som avsender i m eld in gen , og a t m eld in gen ikke har b l i t t 

fo r v a n sk e t u n d e r v eis. Bruk av o f f e n t l i g e d a ta n e tt fø r er t i l at 

andre også bruker n e t t e t , og dermed øker faren for a t de kan 

komme inn i s y s tem e t.

- 317 - 

Minibank og POS sy stem er v i l være mer lu k k et i den fo r sta n d 

at det bare er sy s te m e ts egne t e r m in a le r som kan b e n y t t e s . 

Problemene må i m id le r t id fo r v e n t e s å øke ved en v id e r e u tb y g g in g 

av system ene t i l b la n t ann et også å o m fa tte hjem m eterm in aler. 

Det k n y tte r seg ingen g e n e r e l l e formkrav t i l b e t a l i n g s 

tr a n sa k sjo n er , og d et o p p stå r d e r fo r ik k e noen problem er med at 

m eldingen må t i l f r e s s t i l l e s l i k e k ra v . Problem er o p p stå r f ø r s t 

når det er n ød ven d ig å s k a f f e b e v is fo r den a k t u l le tr a n sa k sjo n 

i fo r b in d e ls e med en k o n f l ik t om dens e k s i s t e n s e l l e r in n h o ld -^ . 

Ved m inibanker kan d et te n k es a t en kunde b l i r b e l a s t e t fo r 

e t høyere b eløp enn han få r u t b e t a l t . D e tte kan sk y ld e s f e i l 

r e g is t r e r in g i s y s t e m e t , e l l e r d et kan være f e i l ved utm atn in gen 

av s e d le r . K o rth o ld er v i l få en u tta k s n o ta som f o r t e l l e r hvor 

mye 3om er tatt ut, men den kan ikke tjene som bevis for at det 

4) 

u t b e t a lt e b eløp stemmer med n otaen . 

T ilsv a re n d e v i l g j e ld e P O S -au tom ater. Er d et d erim ot bare 

b e t a lin g s t r a n s a k s j o n e n som s k j e r a u to m a tis k , må e v e n t u e ll f e i l 

sk je ved r e g i s t r e r i n g e n i s y s t e m e t . 

I d i s s e s i t u a s j o n e r v i l d e t være m u lig å k o n t r o l l e r e 

r e g i s t r e r t e tr a n s a k s jo n e r mot d e t som er u t l e v e r t . V ise r d et 

seg at en autom at in n eh o ld er mer v a r er e l l e r penger enn hva den 

s k u lle gjø re i fo r h o ld t i l r e g i s t r e r t e u tta k , er d et en k la r 

in d ik a sjo n på a t d et er sk jed d en f e i l i s y s te m e t. 

Ved m anu elle s a l g med a u to m a t is e r t b e t a lin g v i l kunden på 

s t e d e t kunne k o n t r o l l e r e n o t a e n , og e v e n t u e l t p å p ek e f e i l 

o v erfo r den fun ksjonæ r som har b e s ø r g e t tr a n s a k s jo n e n . Er denne 

notaen r i k t i g , men b e la s tn in g e n ikk e stemmer med n o ta en , må d et 

også ha sk jed d en f e i l i s y s t e m e t . 

2. Problem er med å k la r le g g e faktum . 

Det s t ø r s t e problem et s k y ld e s ikk e s e l v e m u lig h eten fo r 

fu n k s J o n ss v ik ,t, men a t d et i en rekke s i t u a s j o n e r v i l d e t ikke 

være m ulig å v i t e om d et har sk jed d en f e i l . F e ile n kan ik k e 

dokum enteres, og d e t v i l ikke være noen annen p art som kan f ø r e s 

som v itn e om d e t a k t u e l l e f o r h o ld .

Ved in n s k u d d i m in ib a n k e r kan d e t t e n k e s a t d e t er 

r e g i s t r e r t e t in n sku dd , men at det er u e n ig h e t om s t ø r r e l s e n av 

in n s k u d d e t. Det må her s k y te s inn a t en m inibank ved innskudd 

ik k e t e l l e r pengen e, men bare r e g i s t r e r e r at den har m ottat en 

k o n v o lu t t med e t innskudd som sk a l g o d s k r iv e s en bestem t kon to. 

V id ere r e g i s t e r e r den hvor s t o r t beløp kunden mener det er i 

k o n v o lu t t e n . In n h o ld et b l i r t a l t opp i banken på e t sen ere 

t id s p u n k t . Det må kunne a n ta s a t problem er omkring s l i k e 

in n s k u d d v i l være de samme som ved d e p o n e r in g i banken 

n a t t - s a f e . Da det f o r e lø p ig ikke er a k t u e l t med innskudd i 

m in ib a n k er i Norge, d r ø f t e r Jeg ikke d e t t e næ rem ere. 

S t ø r s t problem er v i l v e n t e li g opp stå h v is en kunde hevder at 

han overh od e ikke har f o r e t a t t den r e g i s t r e r t e tr a n sa k sjo n . 

D e tte kan ha sk jed d ved at u b e r e t t ig e t person har b e n y tte t 

vedkommende k o r t , ved at d et er b e n y tte t f a ls k k o r t, ved at noen 

har m a n ip u ler t med med s y s te m e t, e l l e r ved s v i k t i 3y stem et s l i k 

a t f . e k s . f e i l konto er b e l a s t e t . Det kan også ten k es at d et 

e r k o r t t h o l d e r som v i l f r i s e g fr a s i n f o r p l i k t e l s e ved 

s v i k a k t i g å b en ek te at han har f o r e t a t t tr a n sa k sjo n e n . Det er 

her en m u lig h e t fo r misbruk som kan te n k es å øke ved u tb r e d e ls e 

av d o k u m en tlø se sy stem e r. 

3. M in ib a n k a v ta le n . 

I dagen s m in ib a n k a v ta le h e te r d et at kundens PIN g j e ld e r som 

r e t t s g y l d i g s ig n a tu r , og i d e t t e er ment å l ig g e a t k o r th o ld er 

har b e v isb y r d e n for at han ikke er a n s v a r lig for den a k t u e lle 

tr a n s a k s j o n . Det er på t a l e å endre denne k la u s u le n , s l i k at 

s p ø r s m å le t om b ev isb y rd e kommer k la r er frem. 

Med dagen s ord lyd kan en s l i k k la u s u l ikk e rekke la n g t. 

H vis kunden s e l v , e l l e r noen han har o v e r l a t t kort og kode, 

b e n y tte r k o r t e t , må kunden være bundet. Men banken kan e t t e r 

min mening ikke skyve ansvar fo r enhver misbruk over på kunden, 

l i k e l i t e som den kan hevde a t kunden bærer r is ik o e n for at 

banken u t b e t a l e r penger fra hans konto på grunnlag av fa ls k 

u n d e r s k r if t og f a ls k le g it im a s j o n .

- 319 - 

En annen sv a k h e t ved en s l i k k la u su l er a t den a k t u e l l e PIN 

ik k e kan r e g i s t r e r e s av s i k k e r h e t s m e s s i g e g r u n n e r . Det 

f o r e l i g g e r d e r f o r ik k e noe b ev is for at den a k t u e l l e PIN er 

b e n y t t e t , bare fo r a t en tra n sa k sjo n er r e g i s t r e r t . 

4. B e v is , b e v is b y r d e og bevisbedøm m else. 

4^1 Innledning^ 

1 d et fø lg e n d e v i l Jeg se på s i v i l p r o s e s s e n s r e g l e r om b ev is 

og b ev isb y rd e i s l i k e s a k e r . S elv om d et i de a k t u e l l e konf 

l i k t e r v i l d r e ie seg om små b eløp , og a t d e r fo r f å , om noen, 

v i l ende ved d o m s to le n e , v i l d o m sto len es lø s n in g av s l i k e 

sp ørsm ål l i k e v e l spøke i bakgrunnen, og p rege lø s n in g e r u ten fo r 

d o m s t o le n e . D e s s u t e n er d e t kun f o r k o n f l i k t l ø s n i n g ved 

d o m sto len e a t d e t er r e t t s l i g r e g u le r t . 

Ved en d r ø f t e l s e av b e v is og b e v isb y r d e , må d e t være k la r t 

hva s l a g s b e v is b y r d e d e t s i k t e s t i l . I p r o s e s s e n o p e r er es 

g je rn e med s u b j e k t i v og o b je k tiv b e v i s b y r d e ^ . Den s u b je k tiv e 

b e v is b y r d e , også k a l t den " fa lsk e b e v isb y rd e" , g j e ld e r hvem som 

på e t g i t t tr in n i en k o n f l ik t må fr em sk a ffe b e v is for ikke å 

ta p e , mens den o b j e k t i v e b ev isb y rd e, også g je r n e k a lt den 

e g e n t l i g e b e v is b y r d e , g j e ld e r hvem e v e n t u e ll t v i l sk a l gå u tover 

i den e n d e lig e a v v e in in g . I t i l l e g g t i l d e t t e kommer a n sv a ret 

fo r å fr em sk a ffe b e v is m a t e r ia le og p lik t e n t i l å le g g e d e t t e 

frem og bedømmelsen av de frem lagte b e v is , som ikke er et 

sp ørsm ål om b e v is b y r d e . 

Det f o r e l i g g e r en n a t u r lig form odning fo r e t faktum når 

e r f a r in g v i s e r a t vedkommende faktum norm alt f o r e l i g g e r under 

nærmere a n g i t t e o m s te n d ig h e te r . Når d et er f o r e t a t t en tr a n s 

a k sjo n i e t sy stem med en høy in n eb y g g et s ik k e r h e t , er d et en 

form odning fo r at tr a n sa k sjo n e n er f o r e t a t t av en som er b e r e t 

t i g e t t i l d e t t e . 

S l i k e n a t u r l i g e form odninger får norm alt ikke b ety d n in g fo r 

b e v i s b y rd en , bare fo r b e v i s bedømmelsen 7 ) . I denne s i t u a s j o n kan 

man s i a t k o r th o ld e r har den su b je k tiv e b e v is b y r d e .

- 320 - 

K o rth o ld er må i en k o n f lik t komme med b e v is e r som kan svekke 

denne form odningen. For å fø r e s l i k e b e v is , kan k o r th o ld er 

k rev e u t l e v e r t dokumentasjon fra de som d r iv e r sy stem et e t t e r 

tv m l. § 250, s l i k at han kan ha m u lig h et t i l å p å v is e e v e n t u e ll e 

d r i f t s f o r s t y r r e l s e r i den a k t u e lle p e r io d e n . En bank kan ikke 

n e k te å u t le v e r e s l i k t m a te r ia le under h en v isn in n g t i l en 

k o n t r a k t s k la u s u l om a t k o rth o ld er har b e v isb y rd en . 

I Norge s t å r dom stolene e t t e r tvm l. § 103 f r i t t i s in 

bedøm m else av de frem lagte b e v is . Denne bevisbedøm m elsen kan 

ikk e b in d e s ved a v ta le mellom p a r te n e . En k la u su l om b ev isb y rd e 

v i l d e r f o r h e l le r ikke ha b etyd n in g for r e t t e n s vu rd erin g av de 

fr e m la g te b e v is . 

4 . 2_Mu1 ig h e t e r for f e i 1_i sy s tem e t. 

Et s e n t r a l t spørsm ål i s l i k e k o n f l ik t e r er hvor sa n n s y n lig 

d e t er at f e i l har forekommet. S y s tem e ts s ik k e r h e t v i l her være 

e t v i k t i g moment. 

Det er på d et rene at a l l e sik k e rh etsp ro b lem e r ikke er l ø s t . 

S y s te m e t med PIN-koder har s v a k h e te r . Noen av d i s s e er d r ø f t e t 

f o r a n , s . 19 - 22. 4 s i f f e r g ir 10.000 m ulige k om b in asjon er. 

Når k o r th o ld e r har f i r e forsøk før k o r t e t b l i r s lu k t i a u to 

m a ten e, b ety r d e t t e at den som fin n e r e t a k t i v i s e r t kort har et 

g r a t i s "lodd" med en " v in n ersja n se" på 4 av 1 0 .0 0 0 . Hvis k o r t e t 

og så kan brukes i term in a ler som ikke s k r iv e r m islykk ed e forsøk 

inn i k o r t e t , øker s ja n s e n e . S e lv om denne 3jansen ikke er 

s t o r , er den s t o r nok t i l at den ikke h e l t kan u te lu k k e s . 

Kommunikasjonen mellom term in al og base kan " a v ly t t e s " , s l i k 

a t u b e r e t t i g e t person på den m åtetn kan få den inform asjon som 

er n ød ven d ig for å få adgang t i l s y s te m e t. Det a r b e id e s i n t e n s t 

med s l i k e s i k k e r h e t s p r o b l e m e r , b l a n t a n n e t ved å b e n y t t e 

fi ) 

k r y p te r in g i o v e r f ø r in g s n e t t e t , men problem ene er ikke l ø s t . 

E n d e lig kan d et være utro tje n e r e in n en fo r s y s tem e t. 

!i j:3_Be v i s vu rd erin g _ i den konk r e te sak . 

D e tte er g e n e r e lle utgan gsp un kter fo r å vurdere s a n n s y n lig 

h eten fo r at f e i l har forekommet. Ved s id e n av d e tte kommer

- 321 - 

s p ø r s m å l r u n d t den k o n k r e te s a k . D et kan d r e i e s e g ora 

e v e n t e u ll e d r i f t s f o r s t y r r e l s e r i det a k t u e l l e tid sr o m , hvor 

k o r th o ld e r op p h old t se g , hvor godt han har p a s s e t på k o r e t og 

koden o sv . 

F ø rst e t t e r denne vu rd erin gen kommer den e g e n t l i g e b e v i s 

byrde, som er e t spørsm ål om hvor s to r s a n n s y n lig h e t s o v e r v e k t 

9) 

som sk a l t i l fø r d om stolen e a v s ie r dom i en r e t n in g . E c k h o ff' 

s in læ re om b ev isb y rd e er v el den som i dag har s t ø r s t t i l 

s lu t n in g i norsk r e t t 10 \ og det er e t t e r denne ikke behov fo r å 

s t i l l e opp g e n e r e lle r e g le r om b e v isb y rd e. Er d et mer en 50 % 

s a n n s y n lig h e t for a t et fo rh o ld f o r e l i g g e r , sk a l d et a v s i e s dom 

i denne r e t n in g , og den a b s o lu t t e u v is s h e t hvor s a n n s y n lig h e t e n 

er 5 0 -5 0 , v i l i f ø lg e E ck h off ikke forekomme i p r a k s is . 

I v i s s e t i l f e l l e r kan b ev isb y rd en være r e g u le r t i l o v . Det 

v i l da g je rn e være bestem t noe om graden av s a n n s y n lig h e t , s l i k 

at d et k rev es mer enn 50 % s a n n s y n lig h e t for a t man s k a l v e lg e 

lø s n in g i i en bestem t r e t n in g . Det er i s l i k e t i l f e l l e r g je rn e 

brukt ord som "åpenbart", "ikke tv ils o m t" o sv . Hvis lo v en ikke 

bruker u ttryk k som s k je r p e r b e v is k r a v e t , ved u ttry k k som "må 

a n ta s " , " sa n n sy n lig " og lig n e n d e , er det a n t a t t a t d e t t e ik k e 

b e ty r mer enn a t det må f o r e l i g g e s a n n s y n lig h e t s o v e r v e k t , d et 

v i l s i mer enn 50 % s a n n s y n l ig h e t 11^. Det b ety r ig j e n at s l i k e 

b estem m elser ikke få r s e l v s t e n d i g b ety d n in g . E tte r min mening 

kan h e l l e r ikke en k o n tr a k ts k la u s u l t i l l e g g e s s t ø r r e v e k t, i 

a l l e f a l l ikke når d et g j e ld e r en e n s id ig f a s t s a t t sta n d a r d 

k on trak t som brukes o v e r fo r fo rb ru k ere. 

K onklusjonen b l i r e t t e r d e t t e a t en k o n t r a k t s r e g u le r in g av 

b ev isb y rd en ikke får noen s e l v s t e n d i g r e t t s l i g b e ty d n in g , men a t 

den kaan t j e n e som en påm in nelse og o p p ly sn in g om a t en kundes 

p åstand om f e i l i u tg a n g sp u n k tet har form odningen mot s e g . 

S e lv om det ikke kan s t i l l e s opp egne b e v is b y r d e r e g e le r fo r 

denne typ e k o n f l ik t e r , kan det s t i l l e s opp v i s s e form od n in ger 

12) 

fo r lø s n in g e r 

U tgan gsp u n k tet er som nevnt a t d et må kunne s t i l l e s opp en 

form odning fo r at r e g is t r e r in g e n er r i k t i g . 

H vis d e t kan p å v is e s a t sy s tem e t h a rt f e il f u n k s J o n e r t i d e t 

a k t u e l l e tid sro m , er d et banken som må p å v is e a t f e il f u n k s j o n e n

ikke har fø r t t i l den a k t u e l l e f e i l . D ette må e t t e r min mening 

også g j e ld e g je ld e s e lv om d et er f l e r e som p å s tå r seg rammet av 

f e i l e n , og den fo r e lig g e n d e f u n k s j o n s s v ik t ikke kan ha f o r 

å r s a k e t sa m tlig e f e i l . Er d et på d e t rene a t en m inibank har 

u t b e t a l t 100 kr. for l i t e , er d e t banken som må føre b e v is for 

a t b estem te p ersoner ikke har vært rammet av f e i l e n , h v is f l e r e 

g jø r krav på 100-la p p en . 

5. K o n f lik t lø s n in g u te n fo r d o m sto le n e . 

Ved k o n f lik t lø s n in g u te n fo r d o m sto le n e , som v i l være mest 

a k t u e l t i d is s e sak er, er det i p r a k s is p a r te n e s fo r h a n d lin g s 

p o s is j o n som er a v g jø ren d e. Den som har k o n t r o ll over s i t u a 

sjo n e n og har in t e r e s s e i s t a t u s quo, kan r o l i g s i t t e å se på at 

den annen part må s e t t e i gang e t s t o r t app arat for å få 

igjennom s i t t krav. Som r e g e l v i l han i sm åsaker g i opp len ge 

fø r han kommer t i l d o m sto len e, og dermed har den s t e r k e s t e 

v u n n et. En r e t t s s a k b l i r i denne sammenheng nærmest en sank- 

s j o n s t r u s s e l mot en g j e n s t r i d i g f o r h a n d l i n g s p a r t 1^ . 

Det er l i t e n t v i l om a t bankene i de a k t u e l l e k o n f l ik t e r er 

den s t e r k e p a rt. Den s t r i d i g e kunde kan r ik tig n o k o v e rtr ek k e 

s i n kon to for e t t ils v a r e n d e b e lø p , og ta opp k o n f lik t e n som en 

i n n s i g e l s e mot en in n d r iv in g og e v e n t u e ll s t r a f f e f o r f ø l g n i n g . 

Hen en s l i k kunde kan vink e fa r v e l t i l fr e m tid ig e lån og andre 

f o r d e le r man kan ha av en god b a n k fo r b in d e ls e . 

Men den s t r i d i g e bank v i l nok e t t e r h v e r t komme t i l å se 

ryggen på s in e kunder. Det v i l ikke være m ulig å m arkedsføre e t 

sy stem som påfører kundene u b e h a g lig h e t e r . D e tte g jø r at 

bankene må være r im e lig o v e r fo r kundene. Når d e t t e er s a g t , v i l 

je g o g så t i l f ø y e at Jeg ikk e tr o r a t bankene har noe ønske om å 

op p tre u r im e lig , s e lv om d et hadde vært m ulig fo r dem. 

M itt inntrykk av p r a k s is h i t t i l , er at bankene har v i s t en 

s t o r grad av k u lan se. De har som r e g e l a k s e p t e r t en kundes 

påstand om f e i l , s e lv om de ikke har h a tt s æ r lig tro på at f e i l 

har forekommet. F ørst når en og samme kunde forbausen de o f t e 

har vært rammet av en f e i l som s k u l l e op p tre svæ rt s j e ld e n , har

- 323- 

bankene r e a g e r t . 

Det er v e l fo r t i d l i g å ha noen mening om hvordan p r a k s is 

omkring s l i k e k o n f l ik t e r v i l u t v i k le s e g . Det er grunn t i l å 

tr o at bankene har v a lg t en la v p r o f i l i n n t i l de har mer s ik r e 

e r fa r in g e r med s y s t e m e t . 

N o te r . 

1): Problemene omkring bruk av p a p ir lø s e tra n sp o rtd o k u m en ter er 

behan dlet av Roger H enriksen i " S ig n a tu r og b e v i s . . . " og 

"Legal A sp ects . . . . " og av R einskou i "Koneossement og 

EDB." 

2 ): Om t r a n s p o r t d o k u m e n t e n e s b e t y d n i n g , se S e l v i g , 

"G renseland", s . 44 f l g . , og KrQger K J ø p s r e tt, s . 145 f l g . 

3): Se KrQger, "Hovedpunkter" 3 . 69 om b e v is m e s s ig e grunner t i l 

å bruke dokum enter. 

4 ): B ev isp ro b lem er ved bruk av m iniban ker er d r ø f t e t av Budwiz 

i "Problems o f p r o o f . . . " , Computer/Law J o u r n a l. 

5 ): NOU 1 979:16, s . 96. 

6 ): Bratholm og Hov, S i v i l R e tter g a n g , s . 298 - 299. 

7 ): 1 • c ., s . 311. 

8 ): S ik k erh etsp ro b lem en e er nærmere d r ø f t e t av D.W. D avis i 

" S e c u r it y . . . " 

9 ): F r e m s t illin g e n her bygger på r e f e r a t av E ck h o ff s in lære i 

Bratholm og Hov, s . 296 - 298. 

10): Bratholm og Hov, s . 29 9 . 

11): l . c . , s . 298. 

12): S lik e form od n in ger kan være l o v f e s t e t , og b l i r da g je rn e 

om talt som r e g l e r om b e v isb y r d e , s e . f . e k s . Bratholm og 

Hov s . 304 - 304. Ut fra hva som t i d l i g e r e er s a g t om f o r 

modninger og b e v is b y r d e , kan d et e t t e r min mening ikk e være 

r i k t i g å b e te g n e d e t t e som r e g l e r om b e v is b y r d e . 

13): Grunner t i l a t s l i k e sak er ikk e kommer fo r r e t t e n b eh a n d les 

også av KrQger i "H ovedpunkter", s . 17 - 18.

- 325 - 

M agnus Stray Vvrje : 

" Shrink wrap " klausuler 


Lov og rett 1986 . side 47

- 327 - 

«Shrink-Wrap» klausuler 

Av vit. ass. Magnus Stray Vyrje 

Innledning 

D a ta m a s k in p r o g ra m m e r e r i d a g blitt e n « m a s s e v a r e » . P å lin je m e d b ø k e r, 

v id e o k a s s e tte r o g L P -p la te r o m s e tte s d e t s ta n d a rd is e rt o g p r e fa b r ik e rt p ro g ra m - 

u tru s tn in g o v e r d is k - o g o g s å p o s to rd re d is trib u s jo n e r ta tt i b ru k . 

I s lik e tilfe lle e r d e t n a tu rlig v is u m u lig fo r le v e r a n d ø r s id e n å in n g å in d iv id u e lle 

o v e r d r a g e ls e s k o n tr a k te r. 

Forfatteren er født 1959, befalsskoleeksam en (M P ) 1979, og stud. jur. fra 1980. 

Vyrje m ottok i 1984 IB M s studentstipend i rettsinform atikk, og h a r siden s.å arb eid et som 

vitenskapelig assistent ved Institutt for rettsinformatikk, U niversitetet i Oslo.

- 328 - 

Dette er et savn. Sam m enlignet med andre kategorier åndsverk er nemlig 

datam askinprogram m ene svært sårbare for kopiering. Et program kan kopieres 

m eget raskt av enhver datam askin, og kopien blir alltid like «god» som originalen. 

Dessuten er det mange penger å spare på en slik kopiering; en «tom» fleksiplate 

kan kjøpes for noen få l^roner, mens en «original» kan koste tusener. 

At datam askinprogram m ene er å anse som åndsverk, er ikke til hinder for slik 

kopiering. Riktignok er det slik at opphavsrettsloven (O .) forhindrer den rene 

«piratkopiering», men i O. § 11 er det åpnet en relativt vid adgang til kopiering - i 

den grad dette skjer til «privat bruk». 

N år en i tillegg vet at programvare kan videreselges, lånes ut, leies ut og pant 

settes (Jfr. konsumpsjonsprinsippet i O. § 21), er det ikke til å undres over at 

enkelte i den senere tid har reist spørsmål om man ikke bør gjore et unntak i § 11 

for så vidt gjelder datam askinprogram m ene. «Private» kopier har nemlig grepet 

om seg i et slikt omfang at programforlagene årlig taper milliardbeløp på at de 

om satte kopier/eksemplarer «sirkulerer» og mangfoldiggjores. 

M an kan på denne bakgrunn forstå det behov leverandørsiden har når det 

gjelder å begrense programerververens tingsrettslige rådighetsutøvelse over det 

tilståtte eksemplar. Leverandøren vil typisk ha interesse i å forby enhver kopie 

ring (som ikke skjer til «back-up-» eller «sikkerhetsformål»), samt i å begrense 

erververens rett til «bruk» og «spredning» av programutrustningen. 

Dette kan gjøres på forskjellige måter. Mest praktisk er imidlertid at leverandør 

siden får lagt slike begrensninger til grunn ved bruk av standardiserte og 

generelle «shrink-wrap» klausuler. 

Hva e r en «S h rin k-w rap» klausul? 

«Shrink-w rap», «box-top» eller «tear-open» klausuler er ensidige kontrakts- 

bestem m elser trykket på, heftet ved eller vedlagt i forpakningen til standardisert 

programutrustning, og som stipulerer at erververen ved å bryte en eller annen 

form for forsegling, eller ved å ta programvaren i bruk, aksepterer enkelte 

næ rm ere definerte begrensninger i sin tinglige disposisjonsrett over det kontra 

herte. 

Klausulene kan også referere seg til kundens aksept av mere «alminnelige» 

kontraktsbestemmelser, som f.eks. fastslår at erververen (ved å pakke ut 

programvaren eller ved å ta den i bruk) har godtatt hvilke misligholdssanksjoner 

han kan gjøre gjeldende, leverandørens øvrige ansvars- og garantiforpliktelser, 

det angitte verneting for evt. konflikter, etc. 

Begrepet «shrink-wrap» stammer fra amerikansk rett, og er i seg selv temmelig intetsigende 

for norske jurister. Vet en imidlertid at ordet refererer seg til den gjennomsiktlige 

forpakning av «krympeplast» (el. «shrink-wrap») som programvaren leveres i (og som 

klausulene kan leses gjennom), fremtrer begrepet straks som mer forståelig. Som eksem

- 329 - 

pel på hvordan en «shrink-w rap» klausul kan væ re utform et, kan nevnes følgende - 

anvendt av M icroPro International ved salg/lisensiering av tekstbehandlingsprogram m et 

-W o rd s ta r-: «O pening this package indicates that you accept this ag reem ent and will 

abide by it. If you do n't a g re e with w hat it says, prom ptly return the p ackage unopened and 

your m oney will be refu nded». 

P ro b le m e t 

Hvorvidt slike vedtagelseskonstruksjoner kan anses som gyldige, er i dag et 

usikkert sporsmål etter norsk immaterialkontraktsrett. 

Det er flere årsaker til dette: 

1. For det første er det ofte tvilsomt om klausulenes m aterielle innhold kan gå 

klar av avtalerettens læ re om «innholdsmessige m angler». 

Dette vil bl.a. væ re tilfelle dersom deres innhold fremtrer som «urimelig» jfr. 

Avtl. § 36. En har sett klausuler som har lagt til grunn at kunden kun kan fremme 

eventuelle konflikter for am erikanske domstoler, og det er god grunn til å gå ut i 

fra at slike kontraktsvilkår vil bli satt til side av domstolene. 

Det kan også tenkes at klausulene settes til side fordi de er ensidig opprettede 

- og således etter en totalvurdering viser seg å ivareta den ene parts interesser 

på bekostning av den andres. 

Ut over de problem er som knytter seg til gyldigheten av ensidig opprettede 

standardvilkår (og adhesjonskontrakter), volder det også vanskelige spørsmål 

om en im m aterialrettsinnehaver ved private og generelle forbehold kan begrense 

eksem plarerververnes «lovbestem te» rett til spredning, bruk og privatkopiering. 

2. For det annet kan det reises sporsmål om en «shrink-wrap» klausul er 

vedtatt av program erververen. Kan leverandøren gjøre gjeldende vilkår som 

partene ikke uttrykkelig har sluttet avtale om? 

En «shrink-wrap» klausul kan i dag bli presentert for programerververen på 

ulike m åter - og til ulike tidspunkt. En m åte er at klausulen «følger varen», slik at 

kunden - først når han pakker opp programutrustningen - finner den vedlagt i 

forpakningen og/eller får den generert på dataterm inalens skjermbilde. Et annet 

alternativ er at klausulen presenteres kunden stilltiende ved kontraktsinn 

gåelsen, enten påtrykket forpakningen. eller vedheftet i en lett synbar konvolutt. 

Klausulene kan også (uttrykkelig) gjøres til del av partenes avtale, typisk ved at 

leverandøren i klare og entydige ordelag gjør erververen oppmerksom på 

«vedtagelseskonstruksjonen» (og dennes materielle innhold) ved avtalens inn 

gåelse. 

Det er nødvendigvis ikke slik at kontraktsvilkårene i sin helhet går frem av selve 

«shrink-wrap» klausulen. Dette kan naturligvis forekom me, men det typiske er at 

klausulen (kun) konstaterer at kunden (ved å pakke opp programvaren eller ved å

ta den i bruk) har akseptert en rekke nærm ere spesifiserte kontraktsvilkår, som 

enten ligger inne i forpakningen (eller genereres på skjermbildet), eller følger av 

ulike typer dokumentasjon vedlagt utenfor. 

«Shrink-wrap» klauslens innholdsmessige gyldighet 

A. Generelt 

En « shrink-wrap» klausul har således i seg selv utelukkende til formål å fungere som 

et vedtagelseskriterium. idet den angir at erververen, ved utøvelse av enkelte 

positivt angitte realhandlinger, har akseptert en næ rm ere definert kontrakts- 

konstruksjon, som i større eller mindre grad avviker fra den deklaratoriske 

bakgrunnsrett. 

Skal man diskutere «shrink-wrap» klausulenes materielle gyldighet, er det derfor 

kontraktskonstruksjonen og dennes innhold som må legges under lupen - ikke 

klausulen som sådan. 

B. En sondring 

Kontraktsbestem m elsene som søkes inntatt i partenes mellomværende / eller via 

«shrink-wrap» konstruksjonen, kan som nevnt inndeles i to hovedgrupper. 

D en første gruppen angår tradisjonelle avtale- og leveransem essige sider; hvilke 

m isligholdbeføyelser kan programkunden gjøre gjeldende, hvilke reklam asjons 

regler gjelder, for hvilket verneting skal tvister fremmes, etc. . . . 

D ette er kontraktsvilkår av «generell» karakter, og som i større eller mindre grad 

er «gjengangere» i standardkontrakter for andre typer massevarer. Klausulene 

volder ingen særegne problemer - og vi kan derfor la dem ligge i denne sam m en 

heng. 

Program kontraktene inneholder imidlertid også ofte spesielle vilkår, hvilke bl.a. 

har til formål å begrense erververens rådighetsutøvelse over det tilståtte eksem 

plar. 

Vilkårene er beslektet med de man kjenner fra norsk rettspraksis i forbindelse 

m ed fonogram m er og forbud mot offentlig fremførelse av de musikkverk fonogram 

m ene representerte (se Rt. 1940 s. 450 og 1955 s. 536). Hvorvidt de er gyldige er 

tvilsomt etter norsk rett. 

Leverandorsiden søker ofte å begrense kundens tingsrettslige rådighetsutøvelse over det 

tilståtte eksem plar ved å innta forbehold i anskaffelseskontrakten («shrink-w rap» klausulen) 

om at program m et kun skal kunne anvendes på en datam askin; typisk identifisert ved 

m askinen s/sentralenheten s serienum m er eller etter det lokalet som m askinen står plassert i. 

S kal program m et benyttes på flere m askiner i kundens bedrift, pålegges som regel 

program kunden å betale en «tilleggslisens» for hver ny m askin - og kundens rett til spredning 

og privatkopiering er ofte (m ed unntak for kopiering til back-up-form ål) totalt avskåret.

- 331 - 

C. Kan eksemplarerververens «rett» settes til side ved private forbehold? 

Spørsmålet om en opphavsmann kan sette eksem plarerververnes rett til 

spredning, bruk og privatkopiering til side ved et privat forbehold er ikke nytt. 

Riktignok har slike forbehold aldri blitt anvendt tidligere i et slikt omfang som i dag 

(gjennom «shrink-wrap» klausuler), men problemstillingen ble drøftet i den 

opphavsrettslige teori for mer enn 30 år siden. 

S e bl.a. J. Hartvig Jacobsen: «Forlagsretten«, Kbh. 1951 s. 45 flg. og H. S axen: «Forlags- 

avtale t», Åbo 1955 s. 2 2 8 -2 2 9 . 

Hvorvidt et slikt forbehold kan anses å være gyldig, må avgjøres separat, alt etter 

som forbeholdet er tatt individuelt i en enkelt-stående overdragelseskontrakt - 

eller etter som det generelt er lagt til grunn i relasjon til alle eksem plarerververe. 

Som utgangspunkt må det kunne pekes på at lånereglene i Opphavsretts- 

lovens kap. 2 (som tillegger eksem plarerververe rett til privatkopiering, spredning 

etc.) er deklaratoriske. 

Det står således partene fritt å avtale avvikende ordninger, men hvilke krav 

som må stilles til en bindende avtale, vil avhenge av hvilke av lovens bestem m el 

ser det er spørsmål om. 

Nå hersker det da (innen teorien) heller ingen tvil om at en opphavsmann /' 

hvert enkelt tilfelle (dvs. konkret) må kunne utvide sin rettsposisjon ved forbehold 

som innskrenker kundens adgang til å utøve «full» tingsrettslig rådighet over det 

kjøpte eksem plar. 

Noe annet er imidlertid om opphavsmannen ensidig kan sette lånereglene til 

side ved generelle forbehold. 

Spørsm ålet har (for bøker, ukeblader og fonogrammer) vært oppe til avgjørelse 

for dom stolene i en rekke tilfelle (se bl.a. U. 1930 s. 416, U. 1953 s. 1066, Gota 

Hovrått 7/10 1938, Rt. 1940 s. 450 og Rt. 1955 s. 536). Dessuten drøftes det inn 

gående i NOU 1983:35, hvor utvalget (s. 6 2 -6 3 ) konkluderer at . . . 

«. . . det som gjeldende rett m å legges til grunn at ensidige forbehold mot bruk som er tillatt 

etter åndsverksloven, i alm innelighet ikke kan anses gyldige». 

Utvalget begrunner sitt standpunkt med å anføre at dette «. . . støttes av reelle 

hensyn»: 

«Slike forbehold synes å kunne sam m enlignes m ed privat lovgivningsvirksom het som lett 

kan forrykke den interesseavveining som loven bygger på.» 

Som utvalget videre anfører, har synspunktet særlig gyldighet for forbehold 

knyttet til eksem plar av åndsverk som er fremstilt som «m asseartikler».

Rettstilstanden burde således væ re noenlunde klar: Dersom en «shrink-wrap» 

klausul inneholder ensidige og generelle forbehold som begrenser erververens 

tingsrettslige rådighetsutøvelse, er den ikke gyldig - med mindre den kan anses å 

væ re kontraktsmessig vedtatt. 

Dette har stor betydning for dagens omsetning av datam askinprogram mer. 

Årlig omsettes det standardisert programvare for langt over 100 millioner bare 

her i Norge - og så godt som uten unntak skjer overdragelsene via generelle og 

ensidige «shrink-wrap» klausuler. 

Vedtagelse av «shrink-wrap» klausuler 

Om en «shrink-wrap» klausul kan anses akseptert av program erververen, avhen 

ger av hvorledes, og til hvilket tidspunkt, klausulen presenteres for ham. 

Dersom klausulen og dens materielle innhold presenteres i sin helhet før eller 

senest ved inngåelse av avtalen - uten at det er gjort innsigelser mot den - må 

vilkårene normalt anses «vedtatt» av programerververen. 

Men, det kan naturligvis tenkes unntak - f.eks. hvis vilkårene som presenteres 

er meget omfangsrike eller dersom de avviker sterkt fra den deklaratoriske 

bakgrunnsrett. 

Iblant må man kunne godta at programerververen blir bundet av en «shrink- 

wrap» klausul, sdlv om denne ikke uttrykkelig presenteres ved kontraktens inngåelse. 

Når leverandøren kan kreve slike vilkår lagt til grunn (og når partene må falle 

tilbake på den fravikelige bakgrunnsrett), kan imidlertid væ re tvilsomt. Forholdet 

vil måtte bero på en vurdering av den totale kontraktssituasjon - hvor det bl.a. 

legges vekt på hvor alminnelige «shrink-wrap» klausulens vilkår er, og på om den 

som krever vilkårene lagt til grunn, stiller tilsvarende betingelser overfor alle han 

kontraherer med. Videre vil det nok også spille en viss rolle om «shrink-wrap» 

klausulen og dens innhold på forhånd finnes tilgjengelig, og om den som 

vilkårene gjøres gjeldende mot, har særlig grunn til å væ re forberedt på at de 

vilkår det her er tale om gjøres gjeldende. 

Å si noe mer nøyaktig om når programerververen er bundet av vilkår som 

leverandøren setter frem, og som ikke har vært gjenstand for individuelle for 

handlinger, er forøvrig ikke lett. Spørsmålet har ikke vært gjennomdrøftet i 

teorien, og heller ikke rettspraksis gir prinsipielle synspunkter på problem 

stillingen. 

Konklusjon 

Det kan således anføres at en programkunde i alminnelighet ikke vil være bundet 

av programbransjens «shrink-wrap» klausuler. 

Klausulenes innhold vil nemlig som oftest væ re «urimelig», og selv om ikke det 

er tilfelle, vil det høre til sjeldenhetene at klausulene kan anses «vedtatt».

- 333 - 

Dessuten er det på det rene at en program leverandør aldri kan begrense 

eksem plarerververens råderett ved ensidige og generelle påbud. 

Kilder: 

Jon Bing, O pphavsrett og E D B (C o m p lex nr. 2 -8 5 , U niversitetsforlaget, O slo) s. 70 flg. 

M ic h ael D. Scott, C om pu ter L aw (John W iley an d sons, N e w York 1984) § 6.31. 

R ichard H. S tem , »S hrink-w rap licences . . foredrag ved In ternational Protection of 

C om puter Softw are, 2 8 .6 .-2 9 .0 6 . 1984, Am sterdam .

- 335 - 

Anna - Lena A xelsson : 

Databasavtal 


N ordisk årbok i rettsinformatikk I98t> . side 146

12. Databasavtal 

Anna-Lena Axelson 

12.1 Inledning 

- 337 - 

I dagens samhalle ar databaser en viktig informationskaila. Det i r darfOr av stort 

intresse att detta informationsfkkie ar avtalsreglerat efiersom en mangd tvister kan 

uppkomma. I denna artikel tanker jag lamna en kortfattad redogOrelse fOr olika 

oatabasavtal fOr att låsaren ska kunna bilda sig en uppfattning om vad de kan 

reglera. 

Det kan vara lam pligt att inledningsvis forklara vad som avses med databas 

avtal i denna artikel. Jag har anvant denna beteckning som ett samlingsbegrepp, 

vilket tacker flera avtalssituationer på databasmarknaden. Som nedan kommer att 

namnas ar många parter inblandade for att mOjliggOra databasanvandning och de 

avtal som forekommer i sammanhanget kan då betecknas som databasavtal. 

Inom ramen fOr denna artikel finns inte utrymme att i detalj beskriva alla de 

olika avtalens struktur och innehåll. Jag har darfor koncentrerat mig på de avtal 

som traffas mellan databasvardar och anvandare då jag bedOmt atr dessa ar av 

viktig och principiell betydelse. FGr den som v ill låsa mer hanvisas till Axelson, 

A -L . Databasavtal, Stockholm: Institutet for Rattsinform aiik, Stockholms uni 

versitet. IRI-Rapport 1984:6. 

Underlaget till n&mnda rapport utgOrs i stor utstrackning av avtal som rekvi- 

rerats från olika typer av organisationer, vilka på varierande satt ar anknutna lill 

databasmarknaden. Det i r viktigt att framhålla att jag inte endast berOr svenska 

fOrhållanden, eftersom datorverksamhet ar av intemationell karaktir kan det aven 

vara lam pligt att studera utlandska kontrakt. En annan anledning Ur att det i vissa 

fall inte finns någon svensk motsvarighet Ull avtalen. Den svenska marknaden ar 

i ett uppbyggnadsskede och man tyeks prioritera tekniken och att vinna marknads- 

andelar. Den rattsliga regleringen kommer ibland fOrst i andra hand. 

12.2 Beskrivning av databasmarknaden 

Marknaden fOr informationsfttrsttrjning ar i ett utvecklingsskede. Många parter ar 

på varierande satt kopplade lill verksamheten, som kannetecknas av specialisering 

och differentiering. Partema ingår i en informationskedja, som startar vid kallan 

och slutar vid den enkilde anvandaren. FOr att kunna få en Overblick Over mark-

naden bOr fOljande frågestallningar berOras. Vilka intressenter och vilka avtals- 

siluationer forekommer på marknaden? Var i informationskedjan återfinns de 

aktuella avtalspartema? 

Nedan foljer en schematisk beskrivning Over marknadens struktur. Den kr på 

intet satt fullstandig utan tjanar endast som en modell fOr att underiatta forståelsen 

av kommande resonemang. 

Fig 12.1 

Partema intar emellertid ej så fasta positioner som figuren utvisar utan de 

uppträder i olika positioner vid varierande avialsrelationer. 

Data i en bas är inlästa av en databasproducent eller av en informalionslämnare, 

som mot betalning får ett visst utrymme lill sitt förfogande. Databasproducenten 

samlar in och sammanställer information för överföring tili maskinläsbar form. 

Producenten kallas ibland för databasägare. 

Nästa part i kcdjan är databasvärden. Varden är den organisation som admini- 

strerar och tillhandahåller baser. Databasproducenten och värden är ofta samma 

organisaüon. Värden intar en central roll i systemet och det är med denna part de 

viktiga avtalen träffas. Organisationen kan ha tillgång lill en egen serviceceniral 

där databehandlingen ulförs. Alternativt kan värden överenskomma med en själv- 

ständig servicecentral att utföra databehandlingen. 

För att kunna utnyttja databastjänster krävs att användaren bl a är utrustad med 

ett modem. Modemet kan köpas hos Televerket och i samband härmed erhåller 

användaren ett exemplar av "Villkor för daiaöverföring via Televerkets nät". 

Anslutning till baser kan ske via det vanliga telefonnätet och i detta fall krävs 

inget särskilt avtal utöver det vanliga telefonabonnemanget. Det finns även sär-

- 339 - 

skilda datanät för dataöverföring, men för att få tillgång lill dessa krävs att ett 

speciellt abonnemang tecknas med Televerket. 

Nästa led kan vara en informaiionscentral med informatiker. Centralen finns 

ofta på ett bibliotek och kan utföra sökningar på uppdrag. Vissa andra organisa- 

tioner kan också fungera som intermediärer och utföra sökningar åt kunder. 

Informationskedjan slutar vid den enskilde användaren, kunden. Användarna 

återfinns främst inom företag, organisationer och offentlig forvaltning. Det hör 

fortfarande till undantagen att konsumenter uppträder i egenskap av användare. 

12.3 Upphovsersättningsavtal 

En avtalsrelation som uppträder i böijan av informationskedjan är avtal med upp- 

hovsmän om rätten att utnyttja deras material i databaser. 

Upphovsmannens intresse kan tillvaratas genom avtal, men att så inte alltid 

sker beror sannolikt på flera omständigheter. En orsak är troligtvis att problemet 

med upphovsmannens rättigheter i samband med datorutnyttjande är såpass nytt 

att fasta rättsliga principer inom området ännu inte har fastställts. Den tekniska 

utvecklingen har gått så snabbt att rättsreglema inte har hunnit med. Detta kan 

leda till svårigheter då avtal ska utformas. 

I vissa fall behöver man inte ha upphovsmannens tillstånd för att använda 

material. Bibliografiska data, t ex en författares namn, är inte föremäl för upp- 

hovsrätt och något särskilt upphovsersättningsavtal behöver inte träffas. Osäker- 

het om i vilka situationer ett avtal bör träffas med upphovsmannen kan resultera i 

att överenskommelser inte träffas trots att så borde ske. Det är således sannolikt 

att övertramp sker ibland, dvs att material in- eller utmatas på ett sådant sätt eller 

under sådana omständigheter att intrång sker i upphovsmannens rättigheter. 

Det finns få avtal inom detta område för närvarande. De avtal som jag har haft 

tillfälle att studera regierar främst journalisters rätt till ersättning då deras material 

utnyttjas i databaser. I dessa avtal förekommer olika sätt att markera upphovsmannens 

rätt. I ett avtal kan stadgas att det ska finnas en notering om upphovs- 

rättsinnehavaren vid inmatning av material i datorn. Vad gäller ersättningen tycks 

det vara vanligt att man betalar ett fast belopp till upphovsmännen. 

Det finns vidare andra typer av avtal som föreskriver att en informationsläm- 

nare kan utnyttja möjligheten att avgiftsbelägga information. Detta torde då 

kunna ses som ett sätt att kompensera en upphovsman. På grund av utrymmes- 

brist kommer jag emellertid inte att lämna mer uppmärksamhet åt dessa avtal här.

12.4 Avtal mellan databasproducenter och 

databasvardar 

Nåsta avtalssituation om man fôljer informationskedjans led, år mellan databasproducenter 

och databasvardar. I dessa avtal år kontraktsobjektet i praktiken att 

varden får tillgång till en databas. Detta sker i allmånhet genom att producenten 

skickar magnetband till vårlden. Avtalen reglerar de frågestållningar som aktua- 

liseras i sammanhanget, och jag återkommer till vad som kan behandlas i dessa. 

I många fall tâcks inte partemas relationer av något formellt avtal utan regleras 

mer eller mindre informellL Det kan bero på att partema inte anser att ett skrift- 

ligt avtal ar nôdvàndigt, eller att man inte har formulerat fôrtryckta avtal. 

De existerande avtalen reglerar i princip samma frâgestüllningar men de ar olika 

utformade. Avtalen tar upp allmanna beståmmelser som galler generellt, men spe- 

ciella ôverenskommelser kan traffas mellan partema. Avtalen kallas omvaxlande 

fôr contracts, lease eller license. De ir svårtillgangliga på grund av att de inne- 

håller tekniskt avancerade termer. 

Riktlinjer fôr samarbete mellan databasproducenter och vårdar har utvecklats 

inom Europeiska Gemenskapema. Riktlinjema ska bidra till att avtalen harmoniseras 

och blir heltackande. Inget av de studerade avtalen berôr alla de punkter som 

behandlas bland riktlinjema. 

De partsfOrhållanden som regleras enligt informella gninder ska nu kortfattat 

berôras. I några fall har det ansetts tillrackligt, endera att vardorganisationen på 

något satt anmaler intresse att vilja utnyttja basen eller att brev utvaxlas, fôr att 

etablera ett fungerande avtalsfôrhàUande. Genom brewàxling kan partema succes- 

sivt komma ôverens om villkor angående t ex upphovsratt och anvandning av 

material ur basema. 

Vissa relationer kan karakteriseras som en form av mellanstatligt samarbets- 

avtal. Det finns baser som ar anknutna till OECD och Sveriges deltagande i data- 

basverksamheten kan då ses som ett led i nationens intemationella arbete. Sverige 

bidrar med relevant material av intemationellt intresse. 1 gengaJd får Sverige, och 

ôvriga medlemsiander, en kopia av basen och har valfrihet vad galler dess anvånd- 

ning. 

Dessa avtalsfôrhâllanden kan karakteriseras som en typ av ramavtal dar de deltagande 

partemas funktioner och arbetssatt anges och olika mål fôr verksamheten 

definieras. 

Samarbetsavtalet tycks bygga på lôsare grunder i jamfôrelse med de mer for- 

melia avtalen. Partema betecknas aven i dessa avtal som databasproducent och 

databasvardL 

Jag kommer inte au uppehålla mig lange vid dessa avtal men några exempel på 

vad som kan regleras kommer att lamnas. Det bOr aven noteras att avsnitt 12.5

- 341 - 

innehåller resonemang som även kan appliccras på avtalen inellan producenter och 

vardar. 

Av avtalen framgår hur avgifter ska bestammas och hur material ur baser får 

anvandas. Regler om användning av material ur baser är viktiga ur juridisk syn- 

vinkel då frågor om upphovsrätt aktualiseras. Fôr att skydda båda parter är det 

väsentligt att frågestallningar om användning blir noga reglerade. Det råder i prin- 

cip överensstämmelse med de beståmmelser som berör motsvarande frägeställ- 

ningar i avtalen mellan värdar och användare. Anvandaren är tvungen att iaktta 

samma begränsningar mol varden som den senare följer i fOrhållande till produ- 

centen. 

Panemas förpliktelser beskrivs också i avtalen. Bestemmelser om ansvarsför- 

delning är mycket brisifalliga i kontrakten. Avtalen innehåller även regler av all- 

män karaktär såsom uppsägningsklausuler. 

12.5 Avtal mellan databasvärdar och användare 

125.1 Allmänt 

Avtalen i detta led i informationskedjan speglar tydligt värdamas olika ambitions- 

nivåer. Somliga avtal är relativt väl utformade och regierar väsenüiga frågor. Dessa 

avtal har i princip strukturerats i enlighet med "Harmonized user contract", ett 

standardkontrakt som utvecklats inom EHOG (European host operators group). 

Andra avtal är däremot mycket bristfälliga och ofullständiga. 

Efter att ha studerat det insamlade materialet är mitt intryck att amerikanska 

företag använder de mest fullständiga och kund- (användar) vänliga kontrakten. 

Den nordiska marknaden är i ett inledningsskede, vilket innebär att anslutning till 

baser ofta sker på vaga och osäkra villkor. 

Avtalen är ensidigt utformade av värden. Detta medför en riskförskjutning till 

den starkare partens formån dvs värden. Avtalen innehåller hårda villkor för använ- 

daren och det kan diskuteras om de kan anses rättvisa och skäliga. Anledningen 

till att avtal andå traffas är att användaren endast har två valmöjligheter. Antingen 

får han underkasta sig de hårda villkoren och erhålla den önskvärda Informationen 

eller helt avstå från den. Man kan dock förmoda att utveckling och ökad konkur- 

rens kommer att leda till att s k agreed documents kommer att utformas, som 

tillvaratar båda parters intresse. 

Den redogörelse som nu följer är en sammanställning av avtalsinnehållet i 

några existerande avtal. Inget avtal innehåller alla nedan omnämnda frågestallningar. 

Tvärtom är det ofta så att många viktiga punkter förbises i avtalen. Jag 

har ägnat mest uppmärksamhet åt klausuler som jag bedömt vara av störst intres-

se. Som utgångspunkt har jag valt klausuler som traditionellt brukar bli fOremi! 

fOr diskussion och riittslig prOvning, te x ansvarsfrågor. 

Avtalstypen, dvs mellan databasvardar och anvandare, 3r en ny och fOga kand 

foreteelse. Avtalen i r endast några år gamla och det finns ingen fOrebild fOr dessa. 

Man kan tydligt se att organisationer gama anvander sig av redan existerande 

avtal, hur olampliga de an ar. Man lånar ordvandningar och klausuler från andra 

avtal, stundtals utan att Overvaga konsekvensema harav. 

Enligt de flesta avtal erhåller anvandaren access efter att ha betalat vissa avgif 

ter. Det finns aven exempel på bilaterala avta] dar inga pengar OverfOrs. Avtalet 

kan bygga på ett utbytessystem, dar anvandaren kan få inform ation gratis under 

fOrutsattning att han bidrar med någon form av motprestation. 

Hur tråffas avtalen? 1 allmanhet har anvandaren fått kannedom om att en fOr 

honom intressant bas existerar, han kontaktar varden och erhåller Onskad informa 

tion. Kontraktet undertecknas vid personligt besOk hos varden eller genom att 

kunden får kontraktet per post och retumerar det underskrivet. Det senare alterna 

tivet forefaller vara det vanligaste. Den som tecknar avtaJet med varden tycks i 

allmanhet ha fått nSgon form av fullm akt från sitt fOretag. En m untlig fullm akt 

ar sannolikt en vanlig lOsning. En part kan aven på grund av sin stallning i 

fOretaget vara behOrig att teckna vissa avtal, dvs inneha en stallningsfullm akt. 

Vidare kan fOretagets firmatecknare skriva under avtaleL 

Vad betraffar andringar och tiliagg till avtalen håller man genomgående hårt på 

kravet att alla forandringar kraver skriftform , vilket naturligtvis ar vardefullt ur 

bevissynpunkt. 

Vilken ar den allmanna strukturen? Å r avtalet avsett att tiliampas tillsammans 

med något annat avtal? Avtalen ar kortfattade och hanvisar till bilagor, som utgOr 

en integrerad del av avtalet. Det forekommer aven avtal dar man i alla avtals- 

situaiioner har en omslagssida med parternas underskrifter och allmanna villkor. 

Dessutom finns speciella villk o r som galler olika avtalssituationer och ingår nar 

så erfordras. Denna konstruktion torde ha både fOr och nackdelar. A tt anvanda 

olika avtal beroende på kontrakLsobjektet plus de allmanna villkoren borde inne- 

biira att avtalsrelationen blir fullstandigt reglerad. Å andra sidan kan metoden leda 

till en viss svårOverskådlighet. De allmanna och speciella villkoren kan vara 

motstridiga och det kan vara svårigheter eller till och med olam pligt att tiliampa 

de allmanna bestammelsema i en konkret situation. Problemet kan naturligtvis 

lOsas genom att ange den inbOrdes prioritet som galler melian handlingama. Har 

ett fOretag utarbetat allmanna villkor bilaggs dessa ofta i alla avtalsrelationer utan 

åtskillnad. I elt avtal har man genom hanvisning aven inkorporerat villk o r och 

bestammelser som galler mellan databasproducent och vard. Kundens anvandning 

regleras då enligt två avtal. Genom att gOra tekniska manualer och anvandarhand- 

bOcker lill en del av avtalet kan detta fOrenklas. Man hanvisar alltså till tekniska

- 343 - 

manualer i avtalet istailet fOr att inarbeta en teknisk beskrivning direkt i kon- 

traktstexten. 

Avtalen har ofta olika beteckningar trots att ingen saklig skillnad åsyftas, t ex 

anvandarkontrakt* villkor och bestammelser fOr databastjSnster och allmanna 

abonnemangsvillkor. 

Många avtal innehåller en klausul som anger att avtalet uttOmmande reglerar 

fOrhållandet mellan panema, dvs ar exklusivt. Klausulen innebar att allt som 

tidigare ar sagt och skrivet mellan partema inte galler utan endast det som framgår 

av avtalet. Nar det galler att faststaila ett avtals innehåll tar man i praktiken 

hansyn till vad som skett fOre avtalets ingående. Att så ar fallet aven vid fastig- 

hetskOp, dar skriftform kravs framgår av rattspraxis (NJA 1980:398). Enligt Bull 

forekommer liknande klausuler i kontrakt av utiandskt ursprung och har troligtvis 

ej så stor betydelse i en tolkningstvist. Klausulen innebar enligt sin lydelse att 

man åsidosatter grundiaggande principer om tolkning. Dessa principer bOr vara av 

hOgre rang an vanliga kontraktsrattsliga principer och torde inte kunna sattas åt 

sidan genom en sådan klausul. Om partema finner att en viss rattsordnings tolk- 

ningsprinciper inte ar lampliga, btir de i kontraktet bestamma att ett annat lands 

rattssystem ska tillampas. (Bull, J, EDB kontrakter. Oslo: UnversitetsfOrlaget 

1981, s 93.) 

Genomgående inleds avtalen med att partema, vardorganisationens verksamhet 

och den lagrade informationens innehåll presenteras. Definitioner av i avtalet 

tiliampade begrepp kan fOrekomma t ex information, transaktion och databas. 

Dessa bestammelser underiattar administrationen av avtalen och forebygger even- 

tuella tvister. 

Partemas fullstandiga namn och adresser anges. Ingendera parten har i allman- 

het ratt att Overlåta sina rattigheter enligt ett avtal till tredje man utan den andre 

partens skriftliga medgivande. Undantag kan ibland stadgas t ex till fOrmån fOr 

varden eller vid flverlåtelse lill ett dotterbolag dar majoriteten av aktiema innehas. 

Normalt har vaije intresserad anvandare ratt teckna kontrakt med varden, men 

bestammelser om slutna anvandargrupper kan finnas. Av bilaga kan speciella be- 

gransningar i råtten till anslutning framgå. FOr anslutning kan kravas att anvan- 

daren bor i USA eller att anvandaren fOrser varden med intressant material inom 

ett område. 

Kontraktsobjektet i avtalen torde vara den av varden tillhandahållna informauo- 

nen eller tjansten. Varden ska ge anvandaren mOjlighet att sOka information lagrad 

i en bas. Av bilaga framgår sOkbara baser och deras tidsmassiga tillganglighet. 

Det ar vanligt att varden fOrbehåller sig ratt att utan varsel undandra tidigare till- 

gangliga baser, men åtar sig att underratta harom i fOrvag. Vardens befogenhet 

kan få betydande konsekvenser fOr anvandaren enligt min mening. Vardens rattig- 

het bOr dock ses i samband med anvandarens uppsagningsratt. I många avtal fOre-

skiivs att värden bör undercätta användaren om en sådan ändring trettio dagar i för- 

väg. Har användaren enligt dessa avtal en uppsägningstid på treitio dagar bör inga 

problem uppstå. Men sannolikt förekommer situationer dar användaren efter att en 

bas har tagiis bort, inte längre har intresse av att avtalsrelaüonen upprätthälles. 

Endast i ett amerikanskt avtal har detta problem lösis på ett rimligt och kund- 

vänligt sätL Där stadgas att kunden har rätt att omedelbart säga upp avtalet om en 

sådan ändring är oacceptabel för honom. 

Vad gäller priser och betalning ska en kort redogörelse Iämnas för avgiftssystemet, 

som kan se ut på följande sätL I samband med anslutning betalar kunden 

en engångsavgift och i vissa fall kan även fasta månadsavgifter förekomma. 

Men den huvudsakliga avgiftsposten beräknas per uppkopplad limma. Särskild 

avgift debiteras vid utskrift på printer. Eventuella royalties till databasproducenter 

kan vara inberäknade i avgifterna eller utgå separat. Se vidare om betalning, 

avsnitt 12.5.4. 

72-5.2 Beskrivning av parternas åtaganJen 

Värdens huvudförpliktelse är att ge användaren möjlighet att söka i lagrad information. 

Värden ska vidare tillhandahålla en användarhandbok med instruktioner 

och även bistå med utbildning, telefonrådgivning och annan hjälp. Organisationen 

bör också informera om hur aktuella basema är och hur uppdatering sker. 

Det ingår ofta klausuler som föreskriver att den information som kunden tillför 

under sitt sökarbete ska hemlighållas av värden. En användare bör kunna räkna 

med att hans sökarbete ska hemlighållas av inblandade parter. Den enda information 

en värd kan registrera är tiden för anslutning till en viss databas och, ifall 

kontraktet så föreskriver, även antalet kopior och utskrifter användaren bestallt. 

Dessa data kan i sin tur överföras till databasproducenten under förutsättning att 

det uttryckligen omnämnts i det avtal vari användaren är part. (Popper, P, Codes 

of practice - a users view, Newsidic, No 52 March, 1982, s 3.) En risk som 

eventuellt kan aktualiseras om kundens användning registreras är att kundens 

konkurrenter kan sammanställa frågeprofiler och dra slutsatser om forskning osv. 

För att få tillgång till Informationen tilldelas kunden ett ideniifikationsnummcr 

och ett privat lösenord. Användaren ansvarar för alla kostnader som uppkommer 

vid dess användning lill dess värden får meddelande om att återkalla eller ändra 

lösenordet Användaren äläggs att hemlighålla lösenordet och har fullt ansvar för 

dess användning. 

Då anslutning sker via kommunikationskanaler som handhas av statliga televerk 

eller andra organ, skall användaren svara för alt erforderliga ätgärder för denna 

anslutning vidtas och för att alla rättsliga och tekniska krav uppfylJs. Av teknisk 

specifikation i bilaga kan framgå vilken typ av utrustning användaren bör skaffa. 

Anskaffning och underhåll av terminaler och även kostnader i samband härmed

- 345 - 

ankommer på användaren. I vissa avtalsrelationer ska användare medverka vid ut- 

veckling och förbättring av basema, genom att påtala bristfålligheter och komma 

med förslag. 

Klausuler som berör begränsningar i kundens användning av material ur baser- 

na är av central betydclse. Trots detta ar det bara drygt halften av de studerade avtalen 

som berör frågestailningen. Klausulerna överensstämmer i allmänhet med 

motsvarande bestämmelser i avtalen mellan producenter och värdar. Flera avtal 

stadgar att upphovsratten dll en bas tillkommer dess producent. Kunden förbinder 

sig att uuiyttja materialet for eget bruk och ska iaktta rättigheter enligt lagen om 

upphovsrätt. Endast i undantagsfall stadgas dock att kunden blir ersättnings- 

skyldig om han kränker tredje mans rätt. Ibland får kunden framställa ett bestämt 

antal kopior för intemt bruk men materialet får ej användas för publicering eller i 

kommersiellt syfte. Materialet får inte överföras tili maskinläsbar form, utom i 

vissa fall då ett särskilt lillstånd givits på forhand. Äterförsäljning av data till en 

tredje part är vanligtvis förbjudet men speciella licensavtal med producenter kan 

göra detta möjligt. 

1 detta sammanhang bör något om downloading nämnas. Härmed avses att en 

användare kan lagra sina sökresultat i maskinläsbar form. Problem kan uppstå 

genom att användaren på så sätt kan skapa en egen bas och vidareförsälja Informationen. 

Detta kan lösas genom att "downloaders" får betala tilläggsavgifter och 

genom att en särskild avtalsklausul tas in i kontraktet. Av en sådan klausul kan 

framgå under vilka förutsättningar downloading får förekomma. 

I de flesta avtal beskrivs de begränsningar som gäller för användningen, dvs vad 

kunden inte får göra. I ett avtal uppräknas kundens rättigheter vid uttag ur baser 

och vidare tilläggs alt han inte har någon rätt härutöver. Den förra formuleringen 

torde vara att föredra för kunden om tvister skulle uppstå. I det läget borde ett 

visst förhandlingsutrymme finnas, som kunden kan dra nytta av. 

125.3 Ansvarsregler 

De granskade avtalen saknar i regel varje form av struktur och indelning beträf- 

fande brister, ofullsländigheier och fei i en bas. Men deras budskap är likväl 

entydigt - värden friskriver sig i princip från allt ansvar som kan aktualiseras. 

Avtalens reglering av ansvarsfrågor kan vara slrukiurerad på olika sätt. Ett 

alternativ är att alla ansvarsfrågor behandlas i elt antal gemensamma klausuler. 

Denna lösning tycks vara den mest förekommande. Ansvarsregleringar kan även 

vara integrerade i de klausuler som beskriver parternas rältigheter och skyldig- 

heter. Det senare alternativet torde innebära att ansvarsfördelningen blir lättöver- 

skådlig och anpassad till varje enskild Situation. 

De studerade avtalen behandlar ansvarfrågor med skiftande noggrannhet. Visia 

berör inte avsnittet överhuvud. Värdens ansvar anges sällan uttryckligen, istället

ehandlar klausulema främst ansvarsfriskrivningar. Ansvarsfrågor behandlas även 

i garantiklausuler. Men när dessa analyseras framgår ofta att de egentligen inte 

innehåller någon garanti utan att de snarare borde ingå under rubriken friskriv- 

ningar. (Bull, a a s 101.) 

I de granskade klausulema framgår vissa typiska och återkommande drag. 

Värden garanterar i allmänna och vaga formuleringar att försöka tillhandahålla 

tjänstema i enlighet med användarguider och verka för att sökresultaten är korrekta 

och kompletta. Inga garantier lämnas för tjänsternas lämplighet eller användbarhet 

tör något som helst ändamäl. 1 allmänhet åtar sig värden inget ansvar för inne- 

hållet i basema, detta bär informationslämnaren. Kunden ansvarar för valet av 

baser, frågoma han formulerar och hur den erhållna informationen används. 

Det är vanligt att värden hell friskriver sig från ansvar eller åtar sig ett begrän- 

sat ansvar. Många klausuler är okJart formulerade och det är tveksamt hur ansvars- 

fördelningen ska se ut. Den i köprättsliga sammanhang använda disktinktionen 

mellan direkta och indirekta skador framstår mte heller som något sjülvklart moment 

i avialen. 

I nästan hälften av de granskade avtalen åtar sig värden trots allt ett ansvar, om 

än begränsat. Ansvaret kan inskränkas till de avgifter som päförts för utnyttjande 

av basen eller till avgifter som motsvarar viss tid. Att begränsa ansvaret till ett 

belopp som motsvarar t ex de tre sista månadernas avgifter är en form av förut- 

bestämt skadestånd (liquidated damages clause) eller vite. 

Endast i ett fåtal avtal åtar sig värden att företa någon form av rättelse såsom 

att justera bristfälligheter. Ansvarskrav måste ofta framställas skriftligen för att 

kunna göras gällande. Tidsfrister som använis är; sextio dagar efier att fei konsta- 

terats eller två år efter att orsaken till handlingen intraffade. 

En omständighet som talar för alt reklamations- och preskriptionsfrister even- 

tuellt bör vara kortare än t ex i köprättsliga sammanhang är den snabba föränd- 

ring och utveckling som branschen forilöpande genomgår. Av intresse är även att 

ADB-kontrakt ofta skapar en bredare och mer långvarig kontakt mellan partema 

än många andra avtalsförhällanden. Lojalitetsplikten mellan partema blir härige- 

nom starkare och passivitet blir lättare klandervärd. (Bull, a a s 115,122.) 

I detta avsnitt som behandlar ansvarsregler bör även avtalens friskrivnings- 

klausuler bcröras. De klausuler som finns idag är låntgående och onyanserade. 

Men de kan även vara farliga ur värdens synpunkt. Om en friskrivningsklausul 

blir föremäl för rättslig prövning finns risk för att den jämkas eller lämnas utan 

avseende enligt § 36 avtalslagen (1915:218). 

Bull antyder attgenerellt kan antagas att ju längre bort skadeorsaken ligger från 

den friskrivande partens person och subjcktiva förhällanden ju mer kan han 

begränsa sitt ansvar. Om friskrivningen är skülig i förhällande till prestationen 

och partens ekonomiska förmäga finns en rimlig möjlighet all den uppratthålles

- 347 - 

om det blir konflikL Han anser vidare att ansvaret för följdskador borde gå längre i 

ADB-fOrhållanden än inom andra områden. Motiveringen är att ADB ofta används 

som ett hjälpmedel för annan verksamhet och man bör således räkna med sprid- 

ningseffekter. (Bull, a a s 156.) 

I köprättsliga sammanhang finns en tendens att acceptera friskrivning från 

indirekt skada. Termen definieras som en förmögenhetsskada exempelvis produk- 

tionsbortfall och utebliven vinst samt skada som ligger utanför det aktuella avta- 

lets leveransgränser. Hur motiveras en ansvarsbegränsning? 

- Säljaren har ingen möjlighet att i sin kalkyl beakta dessa skaderisker på grund 

av att han inte kiinner till köparens drifts-, produktions- och marknadsfftrhål- 

I anden. 

- Köparen kan skydda sig genom att teckna försäkring. 

- Om säljaren skulle ha ansvar för indirekta skador kan han förledas att pris- 

mässigt överkompensera sig. 

(Deullar-Nordström, Supplement till ECE-188 - NL 70. Kommentar till leve- 

ransbestämmelser. Stockholm: Sveriges Exportråds förslag 1977, s 13.) 

1 en uppsats som främst gäller verkstadsindustrins produkter berörs frågestail- 

ningen om friskrivningar från indirekt skada. En invändning mot ersättning för 

indirekt skada är att förutsebarheten är begränsad och vidare att det kan vara svårt 

att fastställa skadan korrekt. Hur myeket har köparens ekonomi skadats? För att 

kunna fastställa skadan bör säljaren eventuellt få insyn i köparens verksamhet, 

vilket kan leda till avbrott och stömingar i produktionen. Slutsatsen är att kostnader 

på grund av utebliven vinst i normalfallet bör bäras av den som drabbas 

härav, dvs i allmänhet köparen. Köparen är den lämpligaste kostnadsbäraren då 

han kan skydda sig på annat sätL (Hellner, J, Consequential loss and exemption 

clauses, Oxford Journal of Legal Studies 1981, s 24.) 

Sjätte paragrafen konsumentköplagen (1973:877) bör omnämnas i samman- 

hanget, då säljaren kan friskriva sig från indirekta skador även i konsumentför- 

hällanden enligt denna bestämmelse. Hur dessa principer bör tillämpas inom 

dataindrustrin är oklart. Personligen anser jag au ovannämnda resonemang och 

överväganden är mycket väl applicerbara inom databranschen, dar skadoma kan bli 

av stor omfattning och svåra att förutse och beräkna. 

Friskrivningar från ansvar kan aven ske genom force majeure klausuler. Endast 

ett fåtal avtal innehåller sådana klausuler och de är med ett undantag ensidiga, dvs 

gäller endast till förmän för värden. (Jfr Hellner, J, Speciell avtalsrätt II, Kon- 

traktsrätt, sid 243-247. Stockholm: Juristförlaget 1984.) 

De händelser som befriar beskrivs allmänt i avtalen ("händelser utanför parts 

kontroll") eller så räknas de upp plus att den allmanna beskrivningen används. 

Händelsema är stärkt ingripande och svärförutsedda och även situationer som är 

speciellt anpassade till databasmiljön anges, t ex fei i abonnentens terminalut-

- 348 - 

rustning eller teleanslutningar. Den traditionella force majeure klausulen anses av 

många vara för sträng när det gäller leverans av högteknologiskt och ekonomiskt 

värdefulla ADB-prestationer. Det kan därför finnas anledning att införa speciellt 

anpassade klausuler i avtalen. (Bull, a a s 73.) 

De studerade force majeure klausulema är kortfattade och nämner ingenting om 

den inverkan på fullgörandet händelsen bör ha. Vidare finns inget krav på att 

händelsen inte kunnat förutses. Den rättsföljd som inträder innebär att värden blir 

fri från ansvar för fei och leveransförseningar vid fullgörandet av sina forpliktelser. 

Avslutningsvis ska några punkter tilläggas som man bör ha i minnet då 

ansvarsfrågor diskuter&s. Värden framstår som en specialist på området under det 

att kunden har en begränsad teknisk och juridisk insikL Kunden står i elt beroen- 

deförhällande till värden och partema är således inte jämbördiga. 

Hög tillförlitlighet hos ett Informationssystem är nödvändigt för en kund 

annars rninskar dess användbarhet. Å andra sidan drivs databasverksamhet ofta på 

försöksstadiet och man kan inte räkna med att basema är heit felfria. Om värden 

bedriver försöksverksamhet bör kunden upplysas om detta, plus att kontraktets 

villkor bör anpassas härtill, t ex priset. 

Vilka krav kan rimligtvis riktas mot en värd/producent när det gäller informa- 

tionens fullständighet och korrekthet? Frågan är svår att besvara men en utgångs- 

punkt tycks vara att högre krav kan ställas på faktabankers innehåll i jämförelse 

med bibliografiska baser. 

I detta sammanhang bör även något om avtalens päföljdssystem nämnas. Det 

förekommer i princip tre olika päföljder vid kontraktsbrott: omedelbar uppsägning 

av avtalet, dröjsmälsränta och skadeståndsaasvar. 

Det är mycket vanligl att varden har befogenhet att säga upp avtalet med omedelbar 

verkan och ulan gottgörelse om kunden har brutit mot någon bestämmelse 

i avtalet. Endast i ett avtal har kunden tillagts motsvarande rättighet. Ifall kunden 

inte betalar sina avgifter inom föreskriven tid kan han äläggas att betala dröjs- 

mälsränta. Räntan utgår enligt lag, i Sverige räntelagen (1975:635), eller med 

viss procentsats, t ex 1,5 % per månad av den obetalda skulden. I några avtal ges 

värden rätt att spärra lösenord och id-nummer vid betalningsdröjsmäl. 

Värdens skadeståndsansvar är som ovan nämnts ofta begränsat till ett belopp 

motsvarande påfOrda avgifter. Bestämmelser om en värds rättelse- eller avhjälp- 

ningsskyldighet förekommer sällan, trots att detta borde vara en lämplig lösning. 

125.4 Avsluumde bestämmelser 

Slutligen ska några bestämmelser beröras, som har allman karaktär och uppträder 

i slutet av avtalen.

- 349 - 

Genom att studera hur betalnings- och avgiftssystemet är uppbyggt kan man få 

vägledning vid den rettsliga klassificeringen av ett avtal. Hur beräknas avgiften? 

Vad betalar kunden fôr? (Bull a a s 97.) Se om priser och betalning, avsnitt 

12.5.1. Bestämmelser om betalningsvaluta och fakturering brukar anges. I de 

flesta fall ska betalning ske inom trettio dagar från fakturadatum. Mycket sällan 

förekommer bestämmelser som föreskriver att avgifter ska indexregleras. I stället 

förbehäller sig värden rätt att ändra avgiftema. Ändringar bör anmälas viss tid, 

ofta en månad, innan de ska träda ikraft och denna tidsfrist överensstämmer i 

allmänhet mycket väl med kundens uppsägningstid. Avgiftema är angivna utan 

mervärdesskatt och andra skalter och offentliga avgifter som kan komma att utgå. 

Dessa avgifter ska vanligtvis betalas av kunden. Det har framhållits i litteraturen 

att användaren ska kunna räkna med att avgiftssystemet inte är diskriminerande. 

Avgiftema bör tillämpas likformigt för alla användare. (Popper, a a s 3.) 

Om tillstånd enligt datalagen krävs fôr att inrätta och föra personregister ålig- 

ger det kunden att söka detta tillstånd, enligt avtalen. 

Vidare återfinns bestämmelser om ikrafttradande av avtalet och om avtalstidens 

langd. Det vanliga är att avtalet gäller tillsvidare med trettio dagars uppsägningstid, 

men även avtalsperioder som löper årsvis eller fôr viss period förekommer. 

Med hänsyn till att förändrade förhällanden kan inträffa förefaller en avtalsperiod 

på ett år vara ett mindre lämpligt alternativ. Om användarens behov ändras bör 

han ha möjlighet att säga upp avtalet inom rimlig tid. 

När kan då uppsägning av ett avtal äga rum? Beträffande kundens kontraktsbrott 

och betalningsdrojsmål hänvisas till vad som sagts ovan. Andra uppsäg- 

ningsgrunder som åberopas är: att användaren har blivit försatt i konkurs eller 

eljest på sådant obestånd att det kan antagas att avgift inte blir rätteligen betald, 

att kunden har förändrat eller skadat databasema eller utnyttjat datorutrustningen 

på annat sätt än som föreskrivits. De uppräknade uppsägningsgrundema förekommer 

emellertid sälian. 

Enligt Europarådets rekommendation angående juridiska databaser bör kunden 

ha rätt att säga upp avtalet om betydande ändringar i tjänsterna företas. Som 

exempel på betydande ändringar nämner man att en bas eller en del av en sådan 

undandrages, inskränkningar i den tid en bas är tillgänglig, kostnadsförändringar 

och förändringar i systemets funklionssätt som leder till att kunden tvingas byta 

sin utrustning eller sökstrategi. (Council of Europe, The protection of users of 

computerised legal information services. Rekommendation no R(83) 3 adopted by 

the Committee of Ministers of the Council of Europe on 22 February 1983 

Strasbourg, s 22.) 

Att säga upp avtalsfOrhållandet kan medföra betydande konsekvenser för parter- 

na och någon form av renegociation clause, som innebär att partema ska förhandla 

vid ändrade förhällanden. kan eventuell! vara en lämplig metod. Om ett företag har

organiserat sin verksamhet med förutsättmngen att man kontinuerligt har förbin- 

delse med vissa informationsbanker, är det sannolikt att en uppsågning kan bli 

mycket ödestiger för företaget. Pä grund av att det är eil kostsamt och tidskrävan- 

de projekt att bygga upp en omfattande och fullständig bas, finns sällan någon 

bas som kan ersätta den tidigare och kunden är inte betjänt av att forbindelsen 

upphör. Mycket talar således för att uppsägning bör användas restriktivt i förhäl- 

lande till båda parter. Vidare bör avtalen innehålla revision- och förhandlings- 

klausuler då databranschen ständigt vidareutvecklas. 

Klausuler som reglerar eventuella framtida tvister är utformade på olika sätt. 

Alla avtal utom de mest ofullständiga anger vilket lands lag som ska tillämpas på 

avtalet. Om varden bedriver sin verksamhet i Sverige ska i allmänhet svensk rätt 

tillämpas. Vid enstaka tillfälle innehåller avtalet en forumklausul, som anger den 

domstol som är behörig att uppta mål. I några avtal hänvisas till allman domstol 

och i andra till skiljedomstol, men i lika stor utstrückning har denna fråga lüm- 

nats oreglerad. 

Vid ett flertal tillfäJIen har jag upplysts om att tvister sällan uppstår mellan 

panema. Det beror sannolikt på att parterna är samarbetsvilliga och inte intres- 

serade av att förbindelsen upphör. Om de vill undvika att avtalsfOrhållandet blir 

föremäl för rättslig prövning, bör avtalet så fullstündigt som möjligt reglera 

frägesüillningar av central betydelse. 

Till avtalet är i allmänhet vissa bilagor kopplade och följande punkter brukar 

tas upp: 

- Förteckning över tillgängliga baser; 

- Teknisk specifikation som anger vilken typ av utrustning som bör användas; 

- Speciella bestämmelser angående användning; 

- Specificering av avgifter och angivande av betalningssätt. 

12.6 Slulord 

Databasavtal av olika typer är en ny och föga künd foreteelse. Det nya mediet har 

inte hunnit få fasta former och det saknas i allmänhet rättsliga principer för dess 

användning. Lagstiftning som särskilt tar sikte på datorverksamhet finns endast i 

ringa utsträckning och detta kan resultera i tveksamheter vid avtalsskrivning. 

Vidare är databasindustrin komplex och många intressenter är inblandade, vilket 

gör branschen sväröverskädlig. 

Vid avtalsskrivande är det vanligt att man studerar de avtal som redan finns 

inom ett område. Avtal för databasåtkomst är mer utvecklade i utlandet än i Sverige. 

Svenska kontrakt är ofta översättningar från utländska kontraktsformulär eller 

uppbyggda i enlighet med dessa. Det är ganska uppenbart att ett avtal som bygger

- 351 - 

på utländsk kontraktsrätt kan vara mindre lämpligt för svenska förhäJlanden. Detta 

framgår särskilt tydJigt när den utländska rätten bygger på eit annat rättssystem än 

det som gäller i Sverige (t ex det angloamerikanska systemet). 

Man brukar säga att kontraktsrätten differentieras genom standardavtalen och 

databasavtalen kan anföras som ett exempel på detta. Villkoren i avtalen påverkas 

av kontraktobjektets karaktär och i olika databasavtal är det Informationen som 

sätter prägel på villkoren. 

Utvecklingen av kontraktens utformning är inte parallell med branschens tek- 

niska utveckling och avtalen är bristfälliga på många punkter. Avtalen formuleras 

i allmänhet av den starkare parten i avtalsförhällandet och ger inte uttryck för en 

balanserad fördelning av partemas rättigheter. Den kontraktsmässiga Situationen är 

inte den allra bästa, och man kan genom att se på den mångfald av avtal som 

florerar på marknaden dra slutsatsen att en utveckling måste ske. Det kan t ex 

vara svårt för en användare som är bunden av divergerande avtal i förhällande till 

olika värdar/producenter, att planera sin verksamhet och ha en rättslig överblick. 

Problemen kan reduceras om man utformar standardiserade kontrakt som har formen 

av s k agreed documents, dvs avtal som tillkommit genom förhandlingar 

mellan båda parter eller deras representanter och tillvaratar bådas intresse. 

Mycket tyder på att avtalen bör särbehandlas kontraktsrätLsIigt. Man talar om 

avtal sui generis - dvs avtal av sitt eget slag som inte kan inordnas under någon 

annan känd avtalstyp. Man bör naturligtvis beakta de allmänna kontraktsrättsliga 

principer som ger uttryck för generella normer och även jämföra med andra avtals- 

typer när gemensamma problem finns. 

Det är vanligt med ansvarsfriskrivningar i avtalen. Den part som på något sätt 

tillhandahåller Informationen har i allmänhet endast ett begränsat ansvar. I vissa 

fall stadgas dock att informationslämnaren är ansvarig för innehållet i informa- 

tionen. Ansvarsfriskrivningama är korlfattade och generella och saknar vaije form 

av strukturell indelning av fei, brister och ofullständigheter. Är det lämpligt att 

alla fei tillmäts samma vikt, oavsett felets art och ursprung? 

Det är svårt att avgöra hur en ansvarsfördelning mellan in formation skedj ans 

alla parter bör se ut och hur detta ska lösas kontraktsrättsligt. En lämplig ut- 

gångspunkt borde vara att verksamheten ses som en helhet För de deltagande par- 

tema är det viktigt att ansvarsfördelningen är fastställd och heltäckande - på detta 

sätt minskar risken för tvister. 

Som tidigare har nämnts är det alltså önskvärt att avtalen utvecklas innehålls- 

mässigt. En sådan utveckling går emellertid inte så fort utan man kan istället för- 

vänta sig en successiv förbättring i framtiden.

M ads Bryde Andersen 

E D B - leverandørens ansvar for ophavsretligt begrundede retsm angler 


Ket & inform ationsteknologi . side 58 

A arhus universitetsforlag 1987

- 355 - 

EDB-leverandørens ansvar for ophavsretligt 

begrundede retsmangler 

af Mads Bryde Andersen 

I. Problem stilling 

1. Den følgende fremstilling angår kontraktsforholdet mcllem leverandøren 

og erhververen af en edb-ydclse, når en person udenfor dette kontraktsforhold 

gør et ophavsretligt begründet retskrav vedrørende cdb-ydelscn gael- 

dende mod en af kontraktspartem e, og når en gcnncmtvingelsc af dette krav 

vil forhindre aftalens rette opfyldelse. Den pågarldcndc udenforstående vil i 

det følgende blive betegnet som »trediemanden« og det pågældende krav 

som »retskravet«. 

Den væsentligste kontraktsretlige problemstilling, der præger disse tilfæl- 

de, angår valget af grundlaget for leverandørens erstatningsansvar overfor cr- 

hververen, for såvidt angår det tab, der kan følge af retskravet. 

De almindelige erstatningsregler i kontrakt vil her i hvert fald føre til, at 

leverandøren ifalder ansvar for culpa, svig og garanti. Den problemstilling, 

som derfor særligt trænger sig på, angår muligheden for tillige at gøre et 

objektivt erstatningsansz’ar gældende. 

Problematikken omkring forholdsttHcssigt afslag har sjældent den store interesse i disse 

ulfældc. Se hertil generelt, Bull, EDB-kontrakter, s. 142 ff. Bctingclscmc for at ophce- 

ve kontraktsforholdet vil typisk være til at håndtere på gnindlag af de almindelige væ- 

sentlighedsbetingclscr m.v. 

I denne artikcl vil jeg forsøge at godtgørc, at der allerede de lege lata gælder et 

objektivt ansvar for edb-leverandøren for sådanne retskrav. 

2. Det juridiske grundlag for problemstillingen må søgcs i de almindelige 

regler om erstatning indenfor kontraktsforhold. Men den konkrete tillempning 

af disse regler er vanskelig. 

Kontraktsreglerne må nødvendigvis anvendes under hensyntagen til op-

havsrettcns system og metode, da der er tale om ydelser, hvis retsbeskyttelse 

beror på ophavsretslovcn. Dette er ikke uden vanskeligheder. Ophavsrets- 

reglerne må nemlig samtidig ikke mindst tage hensyn til de særlige forhold, 

der gælder i relation til edb-teknologicn. 

Der er derfor her - som andre områder af edb-retten - først og fremmest 

behov for en teknisk-juridisk systematisering. Sagsforholdene må udkrystal- 

liscrcs i deres tekniske fremtrædelsesform. Herefter må de gældendc retsreg- 

ler tillempes eftcr de hensyn, der giver de mest hensigtsmæssige og afbalan- 

cerede resultater for edb-omsætningen. 

I overensstemmelse hermed vil jeg gå ud fra en forud fastlagt inddeling af 

problemfeltet omkring fem tilfældcgrupper (nedenfor a) - e)). Inddelingen er 

sket efter den måde, hvorpå leverandøren har opnået sin ophavsretlige adkomst 

eller mangel på samme: 

a) Leverandøren er i enhver henseende ophavsmand til programproduktet, 

fordi han som fysisk person har skabt det i sin helhed. 

b) Leverandørens virksomhed har skabt programproduktet i sin helhed 

men på grundlag af enkelte ansattes ophavsret. 

c) Leverandøren har ikke selv skabt program produktet men har i kraft af en 

særskilt aftale med ophavsmanden, dennes succcssor eller befuldmægti- 

gede, erhvervet de rettigheder, der kræves til rettighedens udnyttelse i en 

given sammcnhæng f.eks. kopicringsretten til et programprodukt. 

d) Leverandørens eneste rettighcd til programproduktet knytter sig til det 

enkelte eksemplar heraf, som leverandøren har erhvervet som sådant. Men 

leverandøren har ikke yderligere aftaler med rettighedshaveren. 

e) Leverandøren har ingen adkomstret. 

Som det fremgår, markerer oversigten en glidende skala, idet punkter a) og c) 

udtrykker hver sin yderlighed i henseende til omfanget af leverandørens 

samlede ophavsret. Der kan dog være grund til at fremhæve, at der ikke består 

nogen skarp adskillelse mcllcm de enkelte tilfældcgrupper. 

Dernæst må fremhæves, at grundlagct for grænsedragningen er en ikke 

nærmere dcfincret ydelse; typisk et programprodukt eller en del heraf. Det er 

herved underordnet, om der indenfor det pågældende kontraktsforhold ind- 

går en eller flere ydelser. 

De fleste cdb-ydelscr indeholdcr forskclligartede programprodukter, der hver for sig 

kan have ligeså forskelligt udspring. I tilfælde af misligholdclsc må det afgørcs på 

grundlag af kontraktsforholdets vilkår og forudsætningcr, om misligholdelessanktio- 

nen - f.eks. et ophævelseskrav - skal rette sig mod hele kontraktsforholdet eller blot 

mod dele dcraf. Dette - i edb-aftalcretten meget væsentlige - spørgsmål falder dog 

udenfor nærværende fremstilling.

- 357 - 

3. Som det vil være antydet, udgør de tilfældegrupper, der herefter påkalder 

sig interesse, et meget stort og uensartet materiale. Det er derfor nødvendigt 

med yderligere aigrænsning af emnet: 

i. Kun ophavsretlige adkomstkrav: Det er allerede lagt til grund, at der alene 

tales om retskrav støttet på ophavsretsloven. Udenfor falder derfor eksempelvis 

krav støttet på patentlovens, varemærkelovens eller markedsføringslovens 

regler. 

Forsåvidt angår betydningen af patenreitens regler henvises til Plcsncr’s fremstilling 

i J1955.201 IT. Koktvedgaard's afhandling i TfRl% 5.571 ff. er ligelcdes i hovedsagen 

begrænset til »de såkaldte industrielle rettigheder (patenter, mønstre, varemærker o - 

lign), først og fremmcst på patenter« (s. 576). 

Ikke alene hensynet til em nets afgrænsing men også praktiske grunde taler 

herfor. Ophavsrettcn er opbygget afgørende anderledes end f.eks. de imma- 

terialretsområder, der forudsætter en forudgående administrativ registre- 

rings- og godkcndelsesprocedure, og disse forskelligheder præger på forskellig 

vis håndteringen af retskravene. 

Alligevel tegner der sig allerede et særdeles omfattende materiale. Selvom edb-leve- 

randørens ydelse umiddelbart fremstår som en hardwareleverance vil den efter nuti- 

dens teknologi oftest indeholde et ikke ubetydcligt programmateriale. Det er en teknisk 

forudsætning for anvendelsen af en datamaskine, at der findes en række maskin- 

nære programkomponenter, der sætter elektronikken i stand til at modtage program- 

instruktioneme. Heri ligger kimen til retskrav, jfr. til illustration Computerworld, nr. 

25, 8. august 1986, s. 6., der omtaler en sag, rejst af IBM mod en engelsk fabrikant, 

der i sin PC-»klon« havde indbygget en tro kopi af en væsentlig enhed i IBM -PC’ens 

maskinnære programsystem (den såkaldte »BIO«). Men også udenfor selve computeren 

findes elektroniske komponenter, hvis anvendelse er baseret på ophavsredigt beskyttet 

programmateriale. Dette gældcr for f.eks. printere, eksterne lagersystemer og 

modems. Hertil må endelig føjes den ophavsret, der knytter sig til det manual - og 

dokumentationsmatcrialc, der følger med de fleste programprodukter. 

Indenfor rammcrne af den enkelte edb-aftale vil der derfor typisk være tale 

om talrige og - i relation til inddelingen - vidt forskellige adkomsterhvervcl- 

ser. Visse ophavsretspositioner kan være hjemlet ved ekscmplaroverdragel- 

ser, andre ved ansattes programmeringsindsats og atter andre ved særlige li- 

censaftaler. Set i lyset heraf består der derfor en betydelig latent risiko for, at 

brugeren kan blive mødt med retskrav af den her omtalte karakter. Til dato 

synes retssageme om disse spørgsmål dog at lade vente på sig. Dette skyldes 

nok ikke mindst, at sager af denne karakter er vanskelige at opdagc. Doms- 

samlingerne indeholder i hvert fald ingen eksempler herpå. 

Emnet må yderligere afgrænses til de tilfælde, hvor retskravets gennem-

tvingelse vil forhindre erhververen i at opnå sin forudsatte brug af ydclscn. 

Kun i disse tilfælde vil erstatningsansvar være aktuelle. Retskravet må derfor 

angå forholdene omkring brugerens adkomstrct til ydelsen (det retsbeskytte- 

dc programprodukt). 

Krav, der f.cks. er begründet med overtrædelse af navngivningsregler eller øvrige 

droit moral overtracdelser vil dermed falde udenfor emnet, medmindre de indebærer 

en væsentligt reduceret brugsmulighed. Omvendt vil indsigclscr om, at en ophavs- 

retsposition slet ikke består, falde udenfor, hvis blot den forudsatte brug kan udøves. 

De afgrænsede tilfældegrupper vil - set fra et brugersynspunkt - ofte manifestere 

sig i opfyldelsessvigt med virkninger svarende til faktiske mangler. 

Denne egenskab præger generelt immaterialretligi begrundedc mangelstil- 

fælde. Se hertil Koktvcdgaard i TfR 1965.578, hvor sondringen mellcm faktiske 

og retlige mangler endog karakteriseres som uigennemførlig ved immate- 

rialrettigheder. Spørgsmålet er nærmere omtalt nedenfor under II.3. 

ii. Kuri kubelovsregulerede civil- og handelskøb: Det vil blive lagt til grund, at 

købelovens misligholdclsesregler for civilkøb og handelskøb finder anvendelse. 

Hermed pegcs i praksis mod en forholdsvis ensartet gruppe af programprodukter, 

nemlig de, der erhverves som færdige, standardiserede programprodukter. 

Derimod ligger der ikke nogen forudsætning om, at der nødvendigvis 

skal være tale om »hyldeprogrammer«, eller såkaldte »programpakker«, 

d.v.s. diskettebaserede programsystemer med manualer således som de 

eksempelvis kendes indenfor den del af markedet, der domineres af PC ’eme. 

Også krav rejst i relation til f.eks. maskinnære programprodukter m.v. falder 

indenfor emnet. 

Årsagen til denne afgrænsing ligger frem for alt i disse programmers store praktiske 

betydning i edb-omsætningen. Dette anskueliggøres alene genncm PC-markedcts 

fremvækst gennem 1980*61110. Markedet kcndctcgncs nctop ved, at der er tale om 

programmer, der markedsføres i relation til en ubestemt flerhed af brugere, hvis eneste 

fællestræk ligger i anvendelsen af databehandlingsudstyr med ensartede tekniske 

normer. 

I det følgende gennemgås først under II den eksisterende retlige regulering 

af det således afgrænsede område. På grundlag heraf gennemgås under III de 

skitcserede tilfældegrupper. 

II. R ctsgrundlagct 

1. Ingen af de nordiske lande har regler, der særligt angår kontraktsproble- 

merne ved overdragelse af ophavsrcttighcdcr til edb-ydclser, ligcså lidt som

- 359 - 

vi iøvrigt har regler om edh-aftaler. Grundlaget for den retlige regulering af 

disse spørgsmål må derfor overvejes i relation til forskellige regclsæt. 

Dcnnc mangel på aftalerctlig lovregulering kan undre i betragtning af den åbenbare 

latente konfliktmulighed, der er indbygget i aftaler om overdragelse af edb. I praksis 

har leverandøren typisk et overblik over ydelsens egenskaber, som brugeren meget 

vanskeligt vil kunne opnå. Erfaringsmæssigt indeholder leverandørernes standardkontrakter 

ofte klausuler om ansvarsfraskrivelse m.v., der i uforholdsmæssig grad begunstiger 

leverandøren. Forholdene minder i så henseende om den retspolitiske be- 

grundelse for forbrugcrrcformen i 70’em e og burde derfor kunne give anledning til 

analoge overvejelscr. I flere amerikanske stater er der da også gennemført lovgivning 

med særligt sigte på edb-overdragelser. Staterne Illinois, Californien og Louisiana 

har således gennemført særlige »shrink wrap«-love, jfr. herom Mads Bryde Andersen 

i U86B.364 og Blume i J86.382 med note 7. Herudover har der i Californien, New 

York og Pennesylvania verseret lovforslag med beskyttclsespræceptive regler for 

overdragelser af databehandlingsudstyr. 

2. Ophavsrctslovcns almindelige regler rager ikke primært sigte på kontrakts- 

retlige ansvarssituationer. Deres betydning i så henseende består i den indirekte 

regulering af de vilkår, der betinger anvendelsen af en ophavsretligt beskyttet 

kontraktsydelse. Derimod giver ophavsretsloven forskellige præcep- 

tive begrænsninger i, hvilke aftaler der kan indgås om sådanne rettigheder 

samt almindelige fortolkningsregler herom. 

Se hertil eksempelvis § 27 ff. med den vistnok overflødige ansvarsregel i § 28, stk. 2, 2. 

pkt., hvorefter overdrageren af ophavsretten vedbliver med at være ansvarlig for, at 

aftalcn med ophavsmanden bliver opfyldt, selvom ophavsretten videreoverdrages. 

Kun forsåvidt disse regler beskriver partem es opfyldelsesforpligtelser kan de 

siges at have ansvarsretlig betydning for edb-ydelsers omsætning. Ellers ikke. 

Derimod indeholder ophavsretsloven forskellige ansvarsregler forsåvidt 

angår særlige kontraktstyper. Ophavsmanden kan undertiden hæve sådanne 

rcttighcdsaftaler, såfremt erhververen ikke udnytter den tilsagte ret. 

Se hertil § 36, (der giver ophavsmanden ret til at hæve en forlagsaftale, hvis udgivelse 

ikke er sket i henholdsvis 2 og 4 på hinanden følgende år), § 41 (der giver ophavsmanden 

ret til at hæve en filmatiseringsaftale, hvis filmværkct ikke er indspillet 5 år efter 

opfyldclsen af ophavsmandens forpligtelser) og som et tilfælde, der kan minde om en 

delvis ophævclsc, § 32, der giver ophavsmanden ret til selv at fremføre et værk, hvis 

den overdragne ret hertil ikke er benyttet i 3 år i træk. 

3. Når ophavsretsloven dermed ikke opfylder nogen lex specialis-funktion 

for ansvarsforholdene i ophavsretlige kontraktsforhold, tilbagestår købelo- 

ven som det primære retskildegrundlag. 

D er vil i almindelighcd ikke være nogen tvivl om, at købclovens regler vil

egulere overdragelsen af standardiserede programprodukter, jfr. forudsæt- 

ningen herom ovenfor. 

Spørgsmålct er i nordisk teori behandlet bl.a. af Jørgen Bull, EDB-kontrakter, s. 34 

ff., Peter Blumc, Retsinformationssamfundet, s. 85 f., og samme i J86.383, Odd-Ei- 

nar Christophcrsen og Arve Føyen, EDB-anskaffelser, s. 66 ff og 255 og af Ruth Ni- 

elsen, Kompendium i EDB-ret, I s. 3 f. Den omstændighed, at overdragelsen af et 

programprodukt implicerer en forudsætningsvis overdragelse af de til programmets 

udnyttelse fornødne ophavsretspositioner, betyder ikke, at købcloven af denne grund 

skulle være uanvcndclig, sml. Koktvedgaard’s forbehold herom i TfR 1965.576 vedrørende 

delvise udnyttelsesrettigheder. Blume’s udredning i J86.383 om lovens forhold 

til »brugsrettigheder«, synes i sammenhængen mindre relevant. Forholdet har i 

hvert fald ikke givct anledning til problemer for brugskunstens og bogbranchens for- 

brugsaftaler, hvor købclovcns anvcndclighcd må være indiskutabcl. Se i samme retning 

Christophcrsen og Føyen, a.st. s. 66, hvor situationen sammenlignes med om- 

sætningen af pateneterede maskiner. 

Som det gentagne gange er blevet fremhævet navnlig i den litteratur, der be- 

skæftiger sig med købsformer med teknisk komplekse tilsnit, bygger lovens 

system af kontraktspligter på handelsformeme ved århundredets begyndel- 

se, hvor handelen med uforarbejdede landbrugsvarer var dominerende. 

Se hertil Stig Jørgensen i TfR 1964, s. 457 og 502, Koktvcdgaard i TfR 1965, s 575 

Brunsvig, Konstruksjonsansvar ved bygging av skip, 1973, s. 7 og 162, Christopher- 

sen og Føyen, a.st. s 67, Peter Blume, Retsinformationssamfundet, s. 85 og Mads 

Bryde Andersen, Revisorbladet, nr. 7, 1986, s. 17. 

Den forholdsvis skarpe grænse mcllem købelovens misligholdelsestyper - 

»mangler ved salgsgcnstanden«, »forsinkelse« og »vanhjemmel« - har i datidens 

miljø været mere iøjnefaldende end de er i lyset af livsforholdene i et 

moderne samfund. 

Det er vanskeligt at indplacere en så relationsbunden rettighedstype som 

ophavsretten under købelovens misligholdelsessystem, og opgaven bliver - 

som allerede antydet - ikke lettere af, at de pågældende rettigheder retter sig 

mod højteknologiske ydelser. 

Allerede i de faktiske virkninger af ophavsretskravet kan situationen falde forskelligt 

ud afhængigt af hvorledes den samme tekniske kendsgerning rubriceres. Hvis anvendelsen 

af en integreret systemkomponent, f.eks. et programmodul, erklæres retsstri- 

dig efter ophavsrctslovcns sanktionsrcglcr og dermed unddraget brugcrens anvendelse, 

vil det typisk være til hinder for anvendelsen af resten af systemet. Dette vil realt 

ækvivalere med en mangelssituation. Spørgsmålet giver anledning til overvejelser om 

omfanget af et eventuelt erstatningskrav, jfr. herom nedenfor under III. ad b) in fine. 

Den misligholdelsestypc, der her er tale om - tredjemands ophavsret - kan

- 361 - 

principielt indrubriceres enten under reglcrnc om vanhjemmel eller om faktiske 

mangler. 

Den juridiske forskel i valget mcllcm disse regelsæt består navnlig i, at kø- 

beren i vanhjemmelstilfældet kan kræve skadeserstatning på objektivt 

grundlag, hvorimod mangelsregleme forudsætter garanti eller culpa fra sæl- 

gerens side. 

Dcttc objektive ansvar antages at udspringc af cn grundsætning der både kommer til 

udtryk i gældsbrevslovens § 9 og i Kbl. § 59, sml. Ussing, Køb, s. 156 og Koktved- 

gaard i TfR 1965.578 f. Det er i nærværende sammcnhæng uden betydning, om analogien 

fra gældsbrevslovens § 9 får afsmittende betydning for forståelsen af samme 

lovs § 10, sml. hertil Koktvedgaard, a.st., Vyrje i Complex 12/85, s. 10 og Gomard, 

Ydclsen, s. 157. 

Herudover kan det anføres, at et krav støttet på vanhjemmelsreglcrne ikke er 

undergivct købelovsforældclse som mangelskrav. Også i henseende til fast- 

lacggelsen af stiftelsestidspunktet kan vurderingen falde forskelligt ud afhæn- 

gigt af, om man betragter et krav som vanhjemmelsretligt eller mangelsrct- 

ligt. Se hertil U 32.3830, der angik præklusion af et patcntlovsbascrct »van- 

hjemmelskrav«. 

Men bortset herfra fører regleme til i hovedsagen identiske ansvarsretlige 

resultater. Der er navnlig generel enighed om, at de misligholdelsesbeføjel- 

scr, køberen kan påberåbe sig i mangelstilfælde, også gælder ved partiel van- 

hjemmel, sml. herved Købelovskommentaren, s. 984 og forudsætningsvis 

U26.344H om et truende patentkrav. Endvidcrc antages købelovens § 59 cf- 

ter omstaendighedeme at gældc analogt for partiel vanhjemmel, se a.st. s. 985 

og Ussing, Køb, s. 153. 

På grundlag af sondringen mellcm mangler og vanhjemmel har man i hid- 

tidig teori om overdragelser af immaterialretiigheder opereret med en tilsy- 

neladende skarp opdeling mellcm p.d.e.s. de tilfælde, hvor den overdragne 

(og anfægtcde) rettighed slet ikke består og p.d.a.s. de, hvor retten eksisterer, 

men hvor erhververen i cn eller anden form hindres i dens udnyttelse. 

Det antages i overensstemmelse hermed, at de objektive vanhjemmelsreg- 

ler gælder for overdrageren i den førstnævnte situation, men ikke altid i den 

sidste. 

I Kabcløvskommcniaren, s. 984 anføres del, at tilfælde, der hindrer den fortsatte ud- 

nyttelse af den solgte genstande »ikke i alle henssender« kan sidestilles med retsmang- 

ler i form af vanhjemmel og ej heller betegnes egentlige rctsmanglcr«. Gomard ama- 

ger i Ydelsen, s. 157 med henvisning til U23.571 og U26.344H, at hindringer for ud- 

nyttelsen, der skyldes tredjemands patent- eller varcmærkcret, giver erhververen adgang 

til at hæve aftalcn men næppc krav på erstatning med mindre overdrageren har 

udvist culpa eller afgivet en garanti. Med note**) sst. antages i overensstemmelse her

med, at cn objektiv erstatningsregel næppe kan udstrækkes til andre rertigheder end 

de, der omsættes på samme måde som fordringer, f.eks. immaterialrettigheder. Se til- 

lige samme forf., Obligationsret, 1. del., 1983, s. 183 med henvisning til U l981.408H, 

der angik en virksomhedsoverdragclse. Blume slutter sig uden videre hertil i J86.385. 

Spørgsmålet er ligeledes tangeret af Koktvedgaard i Immatcrialretspositioner, s. 198 

f. og i TfR 1965.576, hvor det konkluderes, at betingelsen om den fuldstændige ret- 

tighedsoverdragelse vil indebære, at købeloven ikke får nogen væsentlig praktisk betydning 

for overdragelse af ophavsrettigheder. 

Uanset om man går ind for den ene eller anden løsning, forekommer opdclin- 

gen mcllcm retsmangler og faktiske mangler mindre hensigtsmæssig for de 

ophavsretlige rettighedskonfiikter, der dominerer i edb-kontraktsrettcn. 

Her vil forholdene kun i meget fil tilfældc ligge så klart som antydet ved 

denne opdcling. Indenfor de skitserede 5 tilfældegrupper vil man såvidt ses 

alene kunne konstruere den forudsatte situation i retsbrudssituationen (e). 

Disse situationer vil f.eks. kunne tænkcs i egentlige piratkopieringstilfælde - hvoraf 

der er mange (se hertil Mads Bryde Andersen, U1986B.361) - i tilfældc, hvor græn- 

seme for den tilladtc kopieringsadgang, jfr. ophl. § 11, er overtrådt eller i tilfældc, 

hvor der foreligger cn ovcrtrædelsc af dc aftaleretlige begrænsninger for programproduktets 

udnyttclse, således som de f.eks. er stipulcret i cn liccnsaftale. Grænscn mel- 

lem de tilfældc, der falder under hhv. d) og e) er her noget flydcndc. 

Den traditionelle rubricering af vanhjemmelsansvaret for ophavsretskrav, 

må derfor opgives for de edb-relaterede aftalers vedkommende. En opdeling, 

hvis eneste funktion består i cn konstatering af, at dc relevante tilfælde stort 

set falder i samme kategori, tjener til at afgrænse undcrsøgelscsmaterialct 

men ikke som et systematisk grundlag for nærmere problcmbearbcjdning. 

Det må derfor konkluderes, at lovgivningen ligeså lidt som den eksisterende 

litteratur giver vcjledning for de ansvarsspørgsmål, der følger af tredje- 

mands retskrav i edb-retlige kontraktsforhold. 

4. Herefter er det nærliggende at undersøge, om problemstillingen er af- 

klaret i forbindelse med arbejdet om revisionen af den fællesnordiske købe- 

lovgivning. Men dette er heller ikke tilfældet. 

I bemærkningeme til § 23 i det danske udkast til en fællesnordisk købclov 

(N U 1984:5, s. 241) er udtrykket »ejendomsret, panteret eller anden lignende 

rettighcd« valgt som betegnelse for misligholdclscstypcn »rctsmangcl«. 

Hermed tilsigtes netop tydeliggjort, at tredjemands immatcrialrct falder 

udenfor bestemmelsen. 

I modsætning hertil har det norske forslag, i overensstemmelse med rekommendatio- 

nen i CISG art. 42 indfort cn bestemmelse (§ 99, s. 121 med bemærkninger, s. 393 f.) 

om »Tredjemanns opphavsrett, industrielle retsvern m m.". Denne regel, der tager 

sigtc på intcmationalc løsørckøb, regulerer alene kvaliflceringcn af tredjemands im-

- 363 - 

materialrctskrav som kontraktsbrud men regulerer ikke iøvrigt den ansvarsretlige side. 

Også her søger man altså forgæves efter en afklaring af problemstillingen. 

Vi tvinges altså - selv indenfor den valgte emneafgrænsing - tilbage mod løsninger 

baseret på almindelige retsgrundsætninger, således som de kan udle- 

des af kontrakts- og obligationsrettens almindelige regler og hensynsafvej- 

ninger. Denne situation kan på den ene side forekomme paradoksal på bag- 

grund af problemets formodede praktiske betydning. På den anden side tilla- 

des hermed bedre plads for resultater, baseret på friere overvejelser. Retskil- 

degrundlaget kan i alle tilfælde vanskeligt betegnes som tvingende! 

Koktvcdgaard når til samme konklusion i TfR 1965.576 forsåvidt angår købelovgiv- 

ningens generelle anvendclighcd i rclation til overdragelser af immatcrialrettighcder, 

idet han dog samtidig tilslutter sig det traditionclle synspunkt, hvorefter loven alene 

gælder for såvidt angår de fuldstændige rettighedsoverdragelser, jfr. nærmere herom 

nedenfor. 

Med denne erkendelse gennemgås i det følgende de ovenfor skitseredc fem 

tilfældegrupper. 

III. Den ophavsretligt begrundede m isligholdelsc 

A d a) Leverandøren som eneophavsmand: 

I de tilfælde, hvor leverandøren i enhver henseende er ophavsmand til program 

produktet, følger det allerede heraf, at der ikke kan opstå retstvister i 

forholdet mellem ham og brugcren som følge af ophavsretlige retskrav. Der 

eksisterer ganske enkelt ingen »tredjemand«. 

Indenfor den forudsattc problemafgrænsning må denne situation betegnes som helt 

teoretisk. Et standardiseret programprodukt forudsætter for det første, at der anvendes 

en række standardiscredc programrutiner i det styresystem, hvortil standarden 

knytter sig, hvilket indebærer ophavsretlige konfliktmuligheder. Hertil kommer, at 

de fleste enkeltmandsfremstillede standardprogrammer har indbyggcde licensbclagtc 

hjælpcprogrammer f.eks. hastighedsøgende »run timemoduler« m.v. I sådanne tilfælde 

falder situationen indenfor det område, der beskrives nedenfor under c). 

Denne situation påkalder sig derfor ikke den store interesse. Interessen knytter 

sig derimod til det tilfælde, hvor ydelsen i den ene eller anden form er 

vidcrcovcrdraget, og hvor leverandøren i rollen som tredjemand gør sit krav 

gældendc mod et senere led i omsætningen. Disse tilfælde behandles nedenfor 

under hhv. c) og d). 

A d b) l.everandørvirksomheden som centrum for ophavsret len: 

I den situation, der her er skitseret, er det vel leverandørens virksomhed, der

har skabt programproduktet, men ophavsretten består i kraft af ovcrførelser 

af ophavsretlige beføjclser fra dc enkelte ansatte. Reformarbejdet vedrørende 

de nordiske ophavsretslove har ikke foreslået regler om denne problemstilling, 

se for Danmarks vedkommende betænkning 1064/1986 om Ophavsrct 

og Edb, s. 63 ff. 

Sager herom er allerede ved at dukke frem indenfor edb-branchen. Senest 

har ansatte ved Værdipapircentralen rejst krav mod deres arbejdsgiver i anledning 

af dennes salg af et programsystem til den Norske værdipapircentral, 

se bl.a. omtalen i Børsens Nyhedsmagasin, 5. december 1986, s. 19. Sagen 

har dog - såvidt vides - ikke reflekteret i retskrav af den her beskrevne karakter. 

Men der er intet til hinder for, at den ansatte anlægger sagen mod et senere led i om- 

sætningen med påstand om erstatning eller godtgørelse efter reglcmc i ophavsretslo- 

vens kap. VII. Se eksempelvis U82.9260, der angik en sag, anlagt af en journalist 

overfor et tidsskrift, der uden hans samtykke - men dcrimod med arbejdsgivcrens - 

havdc aftrykt hans artikel. Her må dog erindres den begræsning, der følger af ophavs- 

retslovens § 57, stk. 3 forsåvidt angår eksemplarer overdraget i god tro til privat brug, 

jfr. nedenfor under d). 

Der kan være flere gode grunde for, at den ansatte vælger at anlægge en sag af 

denne karakter mod arbejdsgiveren og ikke mod et senere led i omsætningen: 

Navnlig kan der peges på praktiske årsager: Hvis arbejdsgiveren sagsøges, 

kan man ofte nøjes med én sag. Man undgår at skulle inddrage hver enkelt af 

de senere omsætningsled. Dernæst knytter der sig procesiekniske fordele ved 

at have arbejdsgiveren som part: I en sag mod et senere omsætningsled må 

retsforholdet mellem den ansatte og arbejdsgiveren i alle tilfælde afklares. 

Dette vil eventuelt nødvendiggøre adcitation, litisdenunciation eller en anvendelse 

af retsplejelovens regler om tredjemands editionspligt eller vidne- 

pligt. Besværet vil være det samme, hvis arbejdsgiveren selv var modpart. 

Herudover kan peges på den forreiningsmcessige fordel, der typisk vil bestå, 

når erstatningsproblematikken skal afgøres i en forhandling med arbejdsgiveren: 

Udsigtcn til - jfr. de nedenfor skitserede regler - eventuelt at blive 

mødt med erstatningskrav fra kunder, der præsenteres for lønmodtagernes 

retskrav, kan udgøre en væsentlig motivation foren forhandlingsløsning med 

medarbejderne. 

Omvendt kan det være nødvendigt at anlægge sagen mod det senere omsætningsled, 

navnlig hvis arbejdsgiveren i mellemtiden har mistet betalingsevnen. 

De nedenfor skitserede bemærkningcr vil derfor - ud fra en praktisk betragt- 

ning - forudsætte, at berettigelsen af retskravet er cndcligt konstateret eller 

erkendt.

- 365 - 

Der kan her være gode grunde til at operere med et objektivt ansvar for 

arbejdsgiver-lcverandør. 

For det første forudsætter problemet i sit ophavsretlige udspring, at det 

pågældende program produkt er omsat på et forretningsområde, som ikke har 

været forudsat af den ansatte ved ansættelsesaftalcns indgåclse. Der vil for 

såvidt være noget ekstraordinært ved overdragelsen. 

Sc hertil dommene i U28.989, U 36.1124, U63.705SH, U78.901H, den ovenfor omtalte 

U 82.9260 og senest U83.515H. Spørgsmålet om ansattes ret til programfrem- 

bringelser er bl.a. berørt af Jørgen Bull i Nordisk Årbok i Rcttsinformatik, 1984, s. 85 

ff. af Jørgen Blomqvist i Datatid 1985, nr. 6 og af Blume i Retsinformationssamfun- 

det, s. 70 ff. 

Da de standardprogram m cr, der falder indenfor emnet i nærværende sam- 

mcnhæng, typisk markedsføres af softwarehuse, for hvem programmemes 

omsætning er hovedformålet, vil forholdet kun i ekstreme tilfælde give anledning 

til problemer. 

Behovet for objektive ansvarsregler må iøvrigt forudsætte, at der overhovedet er et 

område for »undskyldelige« kontraktsmæssig uklarhed. En sådan undskyldelighed vil 

nok i almindclighed forudsætte, at der er tale om forholdsvis store virksomheder. Her 

vil objektive ansvarsregler omvendt oftere kunne føles rimelige. Ikke mindst vil sådanne 

regler kunne tilskynde til, at der tilvejebringes klare aftalegrundlag - en konsekvens, 

der næppc vil være uvelkommen under hensyntagen til den åbenbare mangel 

på afklaring, der hersker på området. 

Mere vanskeligt er spørgsmålet om, hvilket ansvarsgrundlag der gældcr for 

leverandøren i rclation til retskrav rejst af ansatte med tilknytning til et tidligere 

omsæiningslcd. 

Forsåvidt det tidligere omsætningsled enten er koncemforbundct eller 

knyttet i et tættere samarbejdc med leverandøren vil der næppc være nogen 

betænkelighed ved at operere med et objektivt ansvar efter tilsvarende be- 

tragtninger. 

Udenfor disse tilfælde kan de ovenfor skitserede hensynsafvejninger dog 

næppc finde umiddelbar anvendelse. Henvisningen til at aftalesikre sig i rela- 

tion til den originærc rettighedshaver vil i hvert fald ikke være aktuel. 

Hvis man derimod tagcr udgangspunkt i cn afvejning af, hvem af partcrnc 

i et sådant aftalcforhold, der vil være bedst egnet til at imødegå risikoen for 

kravets opståen, kan der dog anføres gode grunde til støtte for et objektivt 

ansvar for leverandøren: 

For det første vil leverandøren - alternativet hans hjcmmelsmand - eftcr 

det netop anførte have mulighcd for at gøre ct objektivt ansvar gældende 

bagud i omsætningsrækken. En regel om objektiv leverandørhæftclsc vil der

- 366 

for realt alene implicere en overtagelse af solvensrisikoen for det tidligere 

omsætningsled. Det forekommer nærliggende at placere denne risiko hos 

den kontraktspart, der i givct fald kan imødegå risikoen med passende forholdsregler. 

Derte vil i hvert enkelt omsætningsforhold typisk pege mod leverandøren. 

En objektiv erstatningsregel vil demæst harmonere med de hensyn, der 

f.eks. motiverer den objektive leverandørhæftelse f.eks. indenfor produktan- 

svarsretten, se hertil Børge Dahl, Produktansvar, s. 339 og 363 ff. 

Endelig vil forholdet realt være lig de klassiske vanhjemmelstilfælde, hvor 

købelovens § 59 uden videre antagcs at begründe et objektivt ansvar, sml. 

hertil Koktvedgaard, TfR 1965.580, der i patcntrctstilfælde argum enterer 

for et »meget strengt ansvar«. 

Disse overvejelser synes at måtte føre til, at der indenfor det beskrevne 

område almindeligvis bør gælde et objektivt erstatningsansvar for de tab, er- 

hververen af et standardiseret programprodukt lider som følge af tredjc- 

mands retskrav. 

Hvorledes dette ansvar nærmere må begrænses i relation til omfanget af 

erstatningspligten skal ikke berøres her. Det forekommer dog klart, at der 

her må gælde visse modifikationer til de almindelige regler om erstatning for 

det »fulde tab«: 

Hvis en vital programkomponent rammes af et ophavsretligt begründet 

retskrav med lammende virkning for hele programsystemets eller databehandlingssystemets 

funktion, kan et erstatningsansvar i givct fald resultere i 

tabsstørrelser, der efter omstændighcdcrne vil ligge langt udenfor kontraktens 

forudsætninger, således som disse f.eks. afspejles i den erlagte købesum. 

Her vil de regler, der gælder om adækvansbegrænsning og forholdsmæs- 

sighed indenfor kontraktserstatningsretten, formentlig fl en væsentlig praktisk 

betydning. Analogien med produktansvarsrettens regler vil omvendt 

næppe forekomme træffende. Produktansvarcts regler bygger navnlig på et 

hensyn til beskyttelsen af forbrugerens person, som vanskcligt kan analogise- 

res til disse - typisk - rent økonomiske tab. 

A d c) Licensiilfalde: 

De retttighedsoverdragelser, der er skitseret her, vil ofte være baseret på så- 

kaldtc licensaftaler. 

Om licensaftalcbcgrebet, se Jørgen Hansen, LicensaftaJen, 1981, s. 15 ff. og Koktvedgaard 

og Wsterborg, Patcntlovskommcntaren, 2. udg., 1979 s. 228 f. I det følgende vil 

udtrykket blive anvendt som betegnelse for en overdragelse af ophavsrettigheder, 

som ikke omfatter alle de i loven hjemlede, overdragelige rettigheder. I de omhandle

- 367 - 

de tilfælde vil det typisk være retten til at foretage ckscmplarfremstilling, der vil være 

overdraget. 

Grundlaget for trcdjcmands ophavsrctskrav kan foreligge på forskellig vis. 

Er der tale om, at licensaftalcns vilkår for eksemplarfremstillingen er overtrådt, 

vil forholdet svare til den i litteraturen omtalte situation, hvor forlæg- 

geren trykker flere eksemplarer end aftalt, sml. præsumptionsreglen i Op- 

havsretslovens § 34. Se hertil Hartvig Jacobsen, Forlagsretten, s. 136. I disse 

tilfælde vil der sjældent være tvivl om, at forlæggcrcn begår en rettigheds- 

krænkelse, og spørgsmålet om det selvstændige objektive ansvar vil følgelig 

miste sin praktiske betydning, jfr. ovenfor under b). 

Den centrale juridiske problemstilling vil derimod angå karakteren af den 

bestyrkclsc af trcdjcmands retskrav, der må kræves, før retskravet afføder et 

erstatningsansvar for leverandøren. 

Efter den almindelige vanhjcmmelslære antagcs det, at købcren ikke har 

nogen pligt til at afvente det endelige udfald af en sådan sag, medmindre han 

kan siges at have accepteret denne eventualitet som et led i købct. 

Se hertil Købciovskommcntaren, s. 982, og N U 1984:241 f. Udsigten til at blive ind- 

draget i en omkostningskrævende sag sammenholdt med den heraf følgende retsusik- 

kerhed føles stærkere end hensynet til sælgcrcn, for hvem der kun foreligger en reel 

risiko i de tilfælde, hvor en endelig afgørelse fastslår, at han faktisk havdc adkomstret- 

ten. I disse tilfælde må sælgeren alt efter omstændighcdeme rette et eventuelt erstatningskrav 

mod sin hjcmmclsmand eller mod den sagsøgende tredjemand. Med antagelsen 

af, at trejemands præsentation af retskravet som udgangspunkt er eneste betingelse 

for misligholdelsens indtræden, synes terminologien »antccipcret vanhjcmmel« 

iøvrigt at miste sin væsentligste betydning, cfr. herved Vyrje i Complex 12/85, s. 15 f. 

En tilsvarende regel må ligeledes antagcs at gælde for cdb-levcrandøren. De 

reale hensyn i begge tilfældegrupper synes i hovedsagen identiske. 

Den Iiccnsaftalc, der er retskravcts grundlag, vil ofte have karakter af en 

ydclsc, der udbydes generelt. For såvidt opfyldelsen af retskravet kan ske 

ved, at der effektueres en betaling i overensstemmelse med sådanne alminde- 

ligt gældende forretningsbetingelser, kan det nok også antages, at leverandøren 

har pligt til - på objektivt grundlag - at udrede et beløb svarende til rettig- 

hcdshavcrcns almindelige betalingskrav. 

En sådan pligt kan enten begrundes i en analogi til tilfælde, hvor der på 

genstanden hviler latente tinglige krav (pante- og tilbagcholdelsrettigheder 

m .v.) eller i en almindeligt gældende afhjælpningspligt, sml. udtrykkeligt kø- 

belovens § 78 om forbrugerkøb.

A d d) Eksemplartilftelde: 

De tilfælde, der behandles under denne kategori kan ikke altid udskilles fra 

de, hvor leverandøren har forctagct cn uberettiget programkopiering (nedenfor 

ad e)). Begge forudsætter cn ckscmplarovcrdragclsc og et retsbrud. 

Opdelingens bcgrundelse ligger i, at retsbruddet i de situationer, der behandles 

nedenfor under e) vil være så åbenbart, at afldaringen af det retlige 

mellemværende vil være koncentreret omkring sanktionsproblematikken. 

U nder indeværende punkt behandles derimod de tilfælde, hvor der kan herske 

berettiget tvivl omkring retsbrudet, f.cks. omkring fortolkningen af kon- 

traktsmæssigt fastsatte regler for udnyttelsen af cn ophavsret. 

Indenfor eksemplartilfældendc må først peges på den begrænsning af problemets 

omfang, der følger af ophavsrctslovcns § 57, stk. 3. Heri fastslås, at 

regleme om inddragelse og tilintetgørelse ikke kan bringes i anvendelse over 

for den, som i god tro har erhvervet eksemplarer til privat brug. Retskravene 

vil derfor ikke have aktualitet overfor den godtroende privat erhverver. Det 

vil de derimod overfor den ondttroendc private og den erhvervsmæssige er- 

hverver. 

Disse tilfælde vil være præget af, at leverandøren som erhverver af eksemplaret 

almindeligvis ikke har haft nogen særlig anledning til at sikre sig sin 

ophavsretlige adkomst hertil. Men en sådan anledning har erhververen af eksemplaret 

almindeligvis heller ikke. Spørgsmålct bør derfor løses gennem ri- 

sikobegrundede hensynsafvcjningcr. Navnlig bør der tagcs hensyn til leverandørens 

mulighed for at indkalkulcre sådanne risici ved prisfastsættclsen 

og til hans trods alt større muligheder for adkomstkontrol end erhververens 

tilsvarende. Disse hensyn taler for, at der bør gælde en objektiv erstatningsregel, 

således som der iøvrigt er tradition for i dansk ret om vanhjemmel- 

skrav, jfr. ovenfor under II.3. 

Et særligt tilfælde, der principiclt falder udenfor området af de ophavsret- 

ligt begrundede retskrav, er den situation, hvor retskravet angår erhververens 

adgang til en secrltg benyttelse af programproduktet, f.eks. på en særskilt 

specificeret maskinkonfiguration. 

Indenfor standardprogrammemcs område vil sådanne retskrav ofte støtte 

sig på indholdet af cn »shrink-wrap««-aftalc. Hvis kravet alene støttes herpå - 

d.v.s. ikke på leverandørens eventuelle afvigende tilsagn under købsforhand- 

lingerne m.v. - vil tredjemands forhold til henholdsvis leverandøren og erhververen 

være bascret på identiske retsgrundlag. 

Man kan i disse tilfælde overvcjc, om ikke det under henvisning til den 

forholdsvis afklarcdc holdning til sådanne klausulers aftalcrctligc gyldighed 

ville være rigtigst at modificcre misligholdclscsbetingclscn i relation til sådanne 

krav, cfr. det ovenfor ad c) anførte. Hvis shrink-wrap aftalen er kravets

- 369 - 

eneste grundlag - leverandøren har m.a.o. ikke påtaget sig forpligtelser, der 

går herudover - kan der i hvert fald næppe være nogen grund til, at leverandøren 

skal være ansvaret for erhververens i så fald uberettigede forventning. 

A d e) Leverandøren har ingen adkomstret 

De tilfælde, hvor leverandøren ingen adkomstret har til programproduktet 

kan enten skyldes, at han selv har gjort sig skyld i et retsstridigt forhold, f.eks. 

foretaget en uberettiget kopiering eller, at hans hjemmelsmand har det. Det 

antages vistnok i almindelighed, at der i disse tilfælde ikke indtræder ekstink- 

tion, se herved om forlagsrettigheder, Hartvig Jacobsen, Forlagsretten, s. 34, 

50 og 81 og generelt, omcnd tvivlende, Torben Lund. Ophavsretsloven og 

Fotografiloven (1961) s. 186. Se ligcledes Blume i J86.385 og Vyrje i Com- 

plex 12/85 s. 7 f. 

Er leverandøren selv gem ingsm anden, vil der være udvist et culpøst forhold, 

der i sig selv vil resultere i en erstatningspligt overfor erhververen. 

Denne tilfældegruppc påkalder sig derfor ingen selvstændig interesse i rela- 

tion til den skitserede problemstilling. Men også i de tilfælde, hvor han har 

erhvervet eksemplaret i handelen og i god tro vidersolgt det til erhververen, 

bør der gælde et objektivt ansvar efter de ovenfor ad d) skitserede hensynsaf- 

vejninger. 

Forså vidt angår problemstillingen omkring ophavsretslovens § 57, stk. 3 henvises til 

bemærkningerne ovenfor. 

IV. Sam m enfatning 

Gennemgangen ovenfor har vist, at der der - indtii nærmere retspraksis er 

udviklct - gældcr relativt frie rammer for fastlæggelsen af de ansvarsregler, 

der bør regulere edb-lcverandørens ansvar for ophavsretligt begrundede ret- 

skrav, rejst af tredjemand. 

En analyse af de relevante cnkeltspørgsmål giver mere frugtbare resultater, 

når den konccntrcres i cn opdeling af emneområdet omkring relevante ju- 

ridisk-tekniske kategorier, opdelt efter den måde, hvorpå forholdene opstår i 

praksis. 

Efter den konkrete gcnncmgang af problemområdet synes der at foreligge 

gode grunde for generelt at pålægge edb-lcverandøren erstatningsansvar for 

de tab, der følger af sådanne retskrav, efter objektive erstatningsregler. 

Note 

Indlæggct er tidligere publiceret i Ugeskrift for Retsvæsen, U1987B s. 121-129.

- 371 - 

Jacob Helge Kolrud : 

EDB - kontrakter - regulering av mislighold 


Nordisk årbok i rettsinformatikk 1986 , side 36

- 373 - 

4. EDB-kontrakter - regulering av 

mislighold 

- forsinket levering 

- mangler og utbedringsansvar 

Helge Jakob Kolrud 

4.1 Innledning 

4.1.1 Innledningsvis må jeg la det forbehold at min egen kontraktsreitslige erfaring 

i hovedsak ligger på industrielle leveranse- og fabrikasjonskontrakter. Mine 

erfaringer fra EDB-leveranser er av mindre omfattende og mer spesiell karakter. 

Jeg kan derfor ikke på noen måte hevde noen ekspertise på feltet. En annen sak er 

at jeg anser mitt utgangspunkt som fruktbart som grunnlag for en vurdering av 

disse EDB-kontraktsproblemer. 

4.1.2 Formålet med min fremstilling er å belyse noen EDB-kontraktsproblemer 

utfra mer generelle leveransekontraktsrettslige synspunkter. Utgangspunktet er 

den enkle betraktning at EDB-kontrakter også er leveransekontrakter. Problemstillinger 

og erfaringer fra leveransekontrakter generelt må derfor ha interesse ved 

drøftelse av EDB-kontraktsproblemer. 

Når det spesielt gjelder EDB-kontrakter kan også en annen grunn nevnes til at 

man bør se på dem fra et velkjent utgangspunkt. EDB-leveranser er av folholdsvis 

ny dato; EDB-kontrakter er også nye og den systematiske rettslige behandling av 

dem ikke kommet langt. I et så lite juridisk samfunn som det norske opplever vi 

da lett at det nye tillegges nærmest magiske egenskaper. Offshorekontraktene er i 

så måle et karakteristisk eksem pel. Jo mer komplisert leveransene er, og både 

EDB- og offshorekontraktene er det, desto mer magi oppstår det omkring dem. De 

som kan noe, slår regelm essig om seg med så mange fremmedord - som både 

EDB- og offshorebransjen er så rik på - at deres interessefelt virker helt utilgjengelig 

for de uten slike kunnskaper. 

Holdningen er forklarlig. Den alm innelige hang til "laugsbroderskap" blant 

større eller mindre eksperter kjenner vi fra mange felter. I vårt begrensede norske 

juristmiljø er det imidlertid mer uheldig enn mange andre steder, fordi det hindrer 

utbredelse av fagfeltet og innsnevrer deltagelsen i diskusjonen av problemene.

Derfor er det etter mitt syn nødvendig å forenkle stoffet ved å ta kjente utgangspunkter 

for å kunne forstå problemene og for å kunne spre kunnskap. 

Særlig kan det, nettopp på områder som EDB- og offshorekontrakter, være 

behov for en aktiv debatt om hvilke regler vi bør ha, fremfor en nokså lite bevisst 

etterplapring av fremmede kontraktsmønstre. Personlig hører jeg ikke til blant 

entusiastene for "fornorsking" av alle kontrakter for enhver pris. Derimot er jeg 

en iherdig motstander av dem som mener at anglosaksiske kontraktstradisjoner er 

våre overlegne. Noe av problemene med norske EDB-kontrakter er etter mitt syn 

at de altfor tydelig følger anglosaksiske - og lite praktiske - forbilder. 

4.1.3 I en kort artikkel som denne, sier det seg selv at jeg ikke kan gå i detaljer. 

Jeg kan bare argumentere meget generelt. 

4.2 Generelle problemer ved mislighold av mer 

kompliserte leveranser 

4.2.1 De fleste EDB-leveranser er relativt kompliserte. Det gjør det interessant 

for oss å se om mer kompliserte leveranser generelt har særtrekk og spesielle 

problemer som kan ha betydning for den rettslige vurdering av EDB-kontrakter. 

De kompliserte leveranser rent generelt skilles i praksis fra de enklere leveranser 

ved hjelp av visse kriterier. Ett av disse kriterier er avgrensningen mot stan- 

dardvarer eller merkevarer. Leveranser av standardprodukter, hyllevarer eller merkevarer 

regnes normalt ikke som kompliserte leveranser, selv om deres verdi kan 

være meget stor. Begrepet standardvare eller standardprodukt har imidlertid et noe 

mer komplisert innhold ved EDB-leveranser. At noe i en EDB-levcranse er standard 

bringer ikke leveransen i seg selv utenfor de komplisertes rekker. 

Ett annet kriterium for å skille ul de kompliserte leveranser, er graden av medvirkning 

fra kjøperens side. Jo høyere grad av medvirkning, jo større grunn til å 

plassere leveransen blant de kompliserte. Det gjelder medvirkning til spesifikasjon, 

særlig aktuelt i EDB-leveranser, såvel som til leveranse av tegninger og 

maierialer, samt til kontroll og inspeksjon. 

Endelig er graden av "skreddersøm" - for å bruke verkstedindustriens jargon for 

spesialiilvirkning nettopp for denne kjøper - et viktig kriterium. Jo mere "skreddersøm", 

desto sikrere plassering blant de kompliserte leveranser. 

4.2.2 Dersom ikke annet er avtalt, kommer gjeldende rett - eller bakgrunnsretten 

- til anvendelse på leveransen. Det er etter mitt syn vesendig for forståelsen av de 

kompliserte leveransers problemer at man har klart for seg hvor utilstrekkelig 

bakgrunnsretten her er.

- 375 - 

Ved leveransekontrakter er Kjøpsloven bakgrunnsrett. Dette er som bekjent en 

lov for alle former for kjøp. Reaksjonene overfor selgerens m islighold i helt 

enkle kjøp kan vanskelig anses passende eller balanserte i de mer kompliserte 

kjøp. Inntil 1974 var dette særlig grelt, hvor f eks enhver forsinkelse i handels- 

kjøp ga hevningsrett (se nå Kjøpslovens § 21 siste ledd). Men selv etter 1974 er 

bestemmelsene generelt for strenge overfor selgeren i mer kompliserte leveranser. 

Delte hersker det bred enighet om utenfor de utpreget sterke kjøperes krets. 

Dertil kommer at Kjøpsloven i realiteten ikke behandler, eller i alle fall 

behandler på helt inadekvat måte, problemer som står sentralt i moderne leveranser 

av noen kompleksitet. Det gjelder særlig behandlingen av kjøpers medvirkning 

som blir stadig mer inngripende og omfattende i svært mange leveransekon- 

trakter. Kjøperens rolle i EDB-kontrakter er som kjent både betydelig og ofte 

problemfylt. 

Konsekvensene av Kjøpslovens utilstrekkelighet har vært trukket siden loven 

kom. Partene i de mer kompliserte leveranser har helt generelt fraveket lovens 

regler. Det har uviklet seg en rekke standardkontrakter eller leveringsbetingelser 

etterhvert som utviklingen har krevd det. I disse standardbetingelser er balansen 

mellom parteme annerledes enn etter Kjøpsloven. Delte tar gjem e form av be- 

grensninger eller fraskrivelser av selgerens ansvar i henhold til Kjøpsloven, samt 

en rekke utfyllende bestemmelser som loven ikke inneholder. 

Ansvarsfraskrivelsen har gjem e blitt møtt med en betydelig skepsis fra den 

juridiske teori, se som et karakteristisk eksem pel Augdahl: Obligasjonsrett (5 

utg) s 291 flg. Selv om noen flere nyanser er kommet til etterhvert, ved f eks 

Krüger: Kjøpsrett, bærer generasjoner av jurister preg av denne klare skepsis fra 

teoriens side. 

I den praktiske virkelighet hersker ikke denne skepsis. Tvert i mol inngis nær 

sagt alle avtaler om større og mer kompliserte leveranser på betingelser som 

avviker fra Kjøpsloven. Hvis Kjøpsloven kommer til anvendelse, skyldes det normalt 

slurv ved inngåelsen og ikke at partene ønsket det. Den særdeles omfattende 

mengde av standardbetingelser vi har. er en nødvendig følge av Kjøpslovens utilstrekkelighet. 

Enda viktigere er det å merke seg at disse betingelser eller standarder 

fø lg es i praksis ved mislighold. Bare en forsvinnende brøkdel kommer til dom 

stolene eller voldgiftsrettene, på tross av den skepsis alle jurister er blitt innpodet 

med. Dette burde gi den refleksjon at partene i forretningslivet finner balansen 

stort sett akseptabel, m a o at det er skepsisen som ikke har grunnlag i den praktiske 

virkelighet. 

4.2.3 Et aktuelt kontrakisproblem er, som tidligere nevnt, behandlingen av kjøpers 

medvirkning. Særlig interesse har det å gå nærmere inn på forholdet mellom

denne medvirkning og selgerens mislighold. Dette spørsmål har særlig interesse 

for EDB-leveranser der dei er et stadig aktuell problem. 

Bakgmnnsrettens regler er her særlig utilfredsstillende. I følge den er kjøperens 

forpliktelse til å betale kjøpesummen den vesentlige. Reglene om kreditormora 

gir ikke kjøperen noen direkte plikt til å medvirke på annen måte enn ved betaling. 

Slike regler passer dårlig på den praksis som har utviklet seg på de mer 

kompliserte leveransekontrakters område. 

Den karakteristiske utvikling her har vært at kjøperens medvirkning stadig 

øker i omfang. Sagt på en annen måte - selgeren blir siadig mer avhengig av kjøperens 

innsats for å kunne oppfylle. Utviklingen har tatt flere veier. Man ser for 

det første at kjøperen i stadig større grad krever rett til kontroller og inspeksjoner 

etterhvert som arbeidet skrider frem. 1 ouirene tilfeller nærmer "inspeksjonen" seg 

en reell arbeidsledelse. 

Vi ser også en økende tendens til at kjøperen er den som leverer detaljtegninger 

og detaljspesifikasjoner, noe leverandøren selv tradisjonell har stått for. På tilsvarende 

måte ser vi en økning i leveranser fra kjøperen av materialer som skal 

anvendes i kontraktsgjenstanden. Al slike ling forekommer, er ikke noe nytt. Det 

nye er at det skjer i et slikt omfang at det hører hverdagen til i de fleste slike leveranser. 

Det er også - og har alltid vært - behov for medvirkning fra kjøperen når noe 

spesialtilvirkes ("skreddersys") for ham. Dette vil jo ofte være situasjonen i EDB- 

leveranser. 

Når kjøperens medvirkning har dette omfang, må nesten med nødvendighet 

kompliserte ansvarsfordelingsspørsmål oppstå m ellom kjøper og selger. I utgangspunktet 

skulle hver ha ansvaret for sine feil, men i praksis er det ikke så 

enkelt. En feil i en tegning fra kjøperen kan meget senere skape en mangel i leveransen 

som det er vanskelig å finne den opprinnelige årsak til. Og bakgninnsret- 

ten plasserer mangelsansvaret hos selger. 

Det kan være vanskelig å hindre den oppfatning hos dem som står "midi oppe i 

det" at en inspeksjon fra kjøperen innebar en godkjennelse av et avvik fra spesifikasjonene 

som siden oppfattes som en mangel. I det daglige samarbeid som ofte 

kreves i løpet av produksjonsperioden for en "skreddersøm" kan det være nesten 

umulig i etterhånd å finne ut hvorfra det kommer som nå har ført til forsinkelse 

eller mangler. Denne sammenblandingen eller "ping-pong"-effekten gjør det vanskelig 

å bestemme ansvaret for en irregulær utvikling. Samtidig har partene en 

inngrodd motvilje mot å ta opp problemene formelt straks de oppstår. Da er man 

"formalist" eller endog "juridisk", og det er normalt forbeholdt de klart alvorlige 

tvister. Resultatet er gjeme at irregulariteter først tas opp lenge etter al de er kommet 

for dagen, nemlig ved avslutningen av kontrakten - som forsvar mot forsin

- 377 - 

kelse, som grunnlag for mangelsansvar eller som basis for ytterligere betaling. 

A lle med erfaring fra slike forhold vet hvor komplisert og vanskelig dette kan bli. 

Det sier seg selv at den økende medvirkning fra kjøperen stiller krav til større 

grad av formalitet hos leverandøren enn man hittil har vært instilt på. Det krever 

også en langt bedre kontraktsadministrasjon fra hans side. Like sikkert er det 

imidlertid at bakgrunnsretten er helt utilstrekkelig til løsning av problemene. 

F oreløpig har problem ene bare i liten grad vært viet oppm erksom het i 

standardkontraktene, men her er utviklingen i gang. 

4.2.4 Det finnes mange slags standardkontrakter eller standard leveringsbetingelser. 

D e vil også være mer eller mindre balansert alt ettersom hvilke interesser 

som har vært med og har hatt innflytelse under utarbeidelse og revisjoner. 

Likevel er variasjonene mindre enn man skulle tro. Dette skyldes nok at en del 

av de mest anerkjente standardbetingelser har en såvidt almen utbredelse at disses 

løsninger på sentrale spørsmål har fått en meget vid aksept. Ganske særlig gjelder 

dette ECE-betingelsene, som ble utarbeidet i FNs regi etter forhandlinger mellom 

kjøper- og selgerinteresser i 1950-årene. 1 Norden har vi NL-betingelser som i 

meget stor grad baserer seg på ECE-betingelsene. De løsninger disse betingelser 

har når det gjelder forsinkelse og mangler, er så utbredt i nasjonal og internasjonal 

praksis at de kan betraktes som de normale løsninger. 

Fot forsinkelse opererer man med et konvensjonalbotsystem. Konvensjonalbot 

er første reaksjon ved forsinkelse. Denne løper til et fastsatt maksimum og først 

når maksimum er nådd, kan kjøperen heve. Ved hevning har kjøperen rett til en 

på forhånd begrenset erstatning, men bare hvis han hever. Fastholdes kjøpet, er 

maksimum konvensjonalbot alt kjøperen får. 

Det er vanlig å fastsette boten til en prosentdel - 0,1 % er vanlig - av kjøpesummen 

for hver dags eller ukes forsinkelse opp til maksimum. Maksimum konvensjonalbot 

ligger mellom 5 % og 15 %, men sjelden over 10 %. Den tid det tar 

for å nå maksimum, og dermed hevningsrett, varierer med de konkrete botsatser. 

(Eks: 10 % maksimum gir med 0,1 % pr dag 100 dagers forsinkelse, men 140 

dager med 0,5 % pr uke). Den erstatning man kan kreve etter å ha hevet, er normalt 

begrenset til samme prosentdel av kjøpesummen som boten, altså fra 5 % 

til 15 %. 

Det må være på det rene at denne løsning avviker ganske betraktelig fra bak- 

grunnsrettens løsning, i alle fall når del gjelder retten til erstatning. Den har likevel 

ikke vært om stridt og er så ulbredt i praksis at den av mange legfolk antas å 

være gjeldende retts løsning. Bakgrunnen er nok den betraktning at en forsinket, 

men feilfri, gjenstand normalt gir kjøperen inntekter over en lang periode, mens 

selgerens innsats er konsentrert over den vesentlig kortere produksjonstid. Hans

ansvar for forsinkelsestapet bør da være tilsvarende begrenset. Dette er nok en 

holdbar gjennomsnittsbetraktning, men den slår ikke alltid til. 

Når det gjelder mangler, benyttes normalt den såkalte "industrielle garanti". Leverandøren 

har da en relativt ubetinget utbedringsplikt for alle feil og mangler 

som oppstår innenfor en bestemt tidsperiode, garantitiden. Overholdes ikke utbed- 

ringsplikten, har kjøperen hevningsrett. I de fleste kontrakter har han ikke ansvar 

for mangler ut over dette. Det innebærer således at kjøperens rett til prisavslag og 

erstatning er fraskrevet, og at retten til hevning er temmelig begrenset. Denne 

løsning nyter ikke den samme almene aksept som løsningen angående forsinkelse. 

Et stridsfelt har vært garantitidens lengde. Den store hovedregel er fortsatt 12 

måneder, men sterke kjøpere har delvis lyktes i forlengelse opp til 24 måneder. 

Her er jo forskjellen fra mange EDB-kontrakter iøyenfallende ugunstig for kjøperen. 

D et er vanlig at en ny garantitid løper fra en mangel er utbedret. Samtidig er 

det vanlig å stanse garantitiden under enhver omstendighet etter en viss lengstetid 

- en såkalt "cut o ff’ eller giljotineklausul. Ved 12-måneders garantitid er "cut off' 

elter 24 måneder vanlig. 

Utbedringsplikten er som nevnt relativt ubetinget, og reklamasjonsfristene for 

kjøper meget lempelige i de fleste betingelser. Det oppstår likevel enkelte problemer, 

som for eksempel hvem som skal betale for "tilkomst" - dvs når den mangelfulle 

gjenstand først kan nås gjennom andre konstruksjoner. 

D e største problemer har dog knyttet seg til mislighold av utbedringsplikten, 

jfr nedenfor under 4.2.5. 

Det er klart at de løsninger som her er omtali er omstridte. "Støyen" må im idlertid 

ikke overdrives. Det dreier seg om en løsning som har vært brukt i nærmere 

50 år og som fortsatt har en dominerende utbredelse. Når den har vært fulgt så 

lenge, har det nok sammenheng med at en annen regel ville ha medført kraftige 

fordyrelser av leveransene. Selv om dette argument brukes i mange sammenhenger, 

er det utvilsomt riktig her. 

Svært ofte er kjøperne dessuten reelt mer interesserte i en ubetinget utbedrings- 

plikt i den tid hvor feil og mangler erfaringsmessig oppdages, enn å ha rett til 

hevning og erstatning etter en lang rettsak. Kan selgeren få kontraktsgjensianden 

til å fungere, er det viktigere enn å ha anledning til å heve for derved å oppleve et 

avbrudd i produksjonen osv. Disse argumenter rekker utvilsomt langt i praksis og 

burde tillegges mer vekt i den teoretiske debatt enn de har fått. På den annen side 

må det understrekes at argumentene har sine grenser, og de viser seg særlig når det 

ikke eller bare delvis lykkes å utbedre mangelen. Da faller jo den ytelse bort som 

selgeren tilbyr mot kjøperens frafallelse av ansvar.

- 379 - 

4.2.5 De problemer misligholdt utbedringsplikt har skapt har vært behandlet i 

rettspraksis gjennom mange år. Når problemet har fått særlig aktualitet i de senere 

år skyldes det nok først og fremst en del voldgiftsavgjørelser. Her har man ved 

m islighold av utbedringsplikt tilsidesatt alle ansvarsfraskrivelser knyttet til den. 

Dette har blant annet hatt till følge et ubegrenset erstatningsansvar for selgeren. 

Man ser det altså slik at overholdelse av utbedringsplikten er en forutsetning for 

opprettholdelse av ansvarsfraskrivelsen. Dette har også støtte i en del nyere teori. 

Nå har del normalt vært slik at kjøperen kan heve ved misligholdt utbedringsplikt. 

Problemet nå er hvorvidt han også skal kunne kreve erstatning. Problemet 

har ikke fått noen avklaring i Høyesterett. En noe eldre dom, Rt 1935 s 497 opprettholder 

fraskrivelsen av erstatningsansvar, men innrømmer hevning. Hvorvidt 

den kan opprettholdes, er diskutabelt, jfr også Rt 1975 s 478. 

Særlige problemer i relasjon til en slik klausul om utbedringsplikt kan oppstå 

hvor selgerens ytelse skal passere en funksjonsgaranti eller "performance test". 

Normalt vil det her være satt opp meget skarpe grenser for hva som er mislighold 

og utløser plikt til utbedring. Er man ikke påpasselig ved utforming av funk- 

sjonskriteriene, kan det bli meget vanskelig å oppfylle, og dermed kan mislighold 

av utbedringsplikt og de alvorlige følger av det lett kunne inntre. Samtidig vil 

leverandøren normalt være avhengig av kjøperen for å få gjennomført funksjons- 

garantiprøven. Det er derfor ofte formålstjenlig å bryte forbindelsen med klausulen 

om utbedringsplikt ved å innføre en spesiell reaksjon for ikke-oppfyllelse av slik 

garanti (f eks i form av en konvensjonalbot som stiger med stigende avvik fra de 

mål som er satt). 

I alle tilfeller er det klart at problemene forbundet med misligholdt utbedringsplikt 

tas alvorlig på leverandørhold. De nordiske verkstedorganisasjoner har i siste 

utgave av de nordiske leveringsbetingelser, NJ85 og NLM 84, tatt konsekvensen 

ved å gi kjøperen rett til et begrenset prisavslag ved slikt mislighold eller hevning 

med begrenset erstatning. En slik regulering av ansvaret bør kunne vareta alle 

rimelige krav til balanse. 

Den utvikling det er redegjort for her, har stor interesse for EDB-leveranser, 

der nettopp problemene med å få leveransen til å fungere som forutsatt etter kravspesifikasjonene 

er svært frekvente. 

4.2.6 Selv om diskusjonen og sensasjonsmeldingene om produktansvar har vart 

lenge, har det tatt tid før spørsmålet har satt spor etter seg i kontraktspraksis. 

Når det er tale om den skade leveransen kan påføre kjøper, kan partene gjøre 

avtale om følgene. Skades derimot tredjemann, kan ikke ansvaret overfor ham 

begrenses ved en forhåndsavtale. Tredjemann kan saksøke hvem han vil av dem 

og begge to. Det man derimot her kan avtale, er hvorledes det erulelige ansvar skal 

fordeles. Slike ansvarskanaliseringer har ikke vært særlig utbredt i kontrakts-

praksis inntil nå. Et unntak er her de nordiske verkstedbetingelser (nå NL85 og 

NLM 84) som har hatt slike reguleringer siden 1979. Ansvarskanaliseringen tar 

her utgangspunkt i den risikofordeling mellom produsent og eier/bruker som i den 

enkelte leveranse er naturlig. 

4.3 En del karakteristiske trekk ved EDB-leveranser av 

betydning for behandling av mislighold 

4.3.1 Det jeg har gjennomgått ovenfor under punkt 4.2, viser at begge parter i en 

EDB-leveranse der kan finne mange interessante løsninger på de problemer som 

reises ved mislighold av EDB-leveranser. 

Dertil tror jeg det er viktig å være oppmerksom på en del karakteristiske trekk 

ved EDB-leveranser som har betydning for behandlingen av mislighold. Det første 

som da springer i øynene er at EDB er nytt og komplisert for svært mange, i alle 

fall for dem som ikke er helt unge. 

Dette skaper fo r det første problemer for jurister under praktisk kontraktsana- 

lyse, ved kontraktsinngåelse og ved spørsmål om mislighold. 

De mange fremmedord og den utpregede yrkesjargong gjør det vanskelig å 

trenge inn i stoffet, og derfor vanskelig å gi råd på bases av ordentlig forståelse. 

Den generelle økning av EDB-kunnskaper i hele samfunnet vil redusere disse 

problemer etterhvert. Imidlertid vil den teknologiske utvikling, som jo er særlig 

rask innen EDB, ha en tendens til å holde "legmennenes" forvirring vedlike. Forvirring 

skaper misforståelser og uklarheter og derfor dårlige kontrakter. Det er i 

alles interesse å unngå å "fremmedgjøre"faget. 

Dernest medfører det forhold at EDB er nytt og komplisert at kunden jevnt over 

er mer "i hendene" på leverandøren enn han ellers ville ha vært. Inntil kundene 

blir mer fagkyndige, kan ikke EDB-leverandørene unngå at det trekkes konsekvenser 

av den manglende balanse det her ofte er mellom partene. Et karakteristisk 

trekk med EDB-utbredelsen er den utpreget profesjonelle markedsføring fra leverandørenes 

side. Dette kan lett vise seg å være et tve-egget sverd. Vel kan salget 

bli stort, men forventningene er også blitt særdeles høyt skrudd opp og kundens 

kjennskap til den egeninnsats han må yte, liten. Når det i slike leveranser går 

galt, har både kunden og domstolene en tendens til å ta markedsføringen på ordet. 

At det forekommer en relativt stor kommunikasjonsvikt i en kommunikasjons- 

industri, må den profesjonelle part ta på egen kappe. 

Et annet trekk er at de mange leverandører innen EDB-bransjen har meget ujevn 

kvalitet, og derfor kan noen slette ødelegge for mange gode i en viktig introduksjonsfase. 

Eksemplene finnes, både på det tekniske plan og på kontraktsplanet.

- 381 - 

Et særlig frustrerende trekk ved EDB-leveranser er at det tilsynelatende er 

vanskeligere her enn andre steder å få klarhet i ytelsens omfang sett fra kjøperens 

side. Svært ofte viser det seg at det kunden spesielt har bruk for, må betales ekstra 

som en tilleggsytelse, selv om markedsføringen av produktet ga et annet inntrykk. 

Den frustrasjon dette skaper, er lite velegnet som grunnlag for et varig 

kontraktsforhold. 

4.3.2 Et viktig problemområde, også på det kontraktsmessige område, er at 

EDB-leveranser forutsetter en såvidt stor innsats fra kundens side. At delte problem 

undervurderes, er til skade for begge parter. 

Bakgrunnen er jo at EDB-leverandøren selger produkter med priser basert på 

"standardvarer" som ikke er hva kunden trenger. Tilpasningen til kundens behov 

krever innsats fra kunden selv og koster penger. Det krever spesifikasjoner og tilrettelegging 

fra kundens side som han ikke forstår eller har vilje til å gå fullt inn 

for. Han er jo lovet en utrolig hjelp, og så må han "gjøre alt selv". Kundene forstår 

ofte ikke hva deres krav til ytelser medfører av innsats og dermed krav om 

betaling fra leverandørens side. 

Begge parter har nok skyld i en slik utvikling. Leverandøren har jevnt over den 

største skyld, fordi han i sin markedsføring er altfor opptatt av å gi kunden bare 

positive inntrykk. Men også kjøperne kan bebreides at de ikke tar hensyn til de 

advarsler som vitterlig gis. Begge parter ville her ha tjent på større årvåkenhet og 

åpenhet. 

4.3.3 Til sist vil jeg peke på at EDB-leveransenes store evne til å hjelpe også 

innebærer at kunden blir ekstra sårbar, og at misligholdet kan være særlig skadelig 

sett fra kjøpers side. 

Tilpasningen til en EDB-leveranse krever meget av kunden og tar ofte all hans 

tid i en kritisk overgangsfase av kortere eller lengre varighet. A lle hans ressurser 

er "gearet" mot det nye, og ikke mot å avbøte mangler og forsinkelser. Han blir 

da spesiell sårbar, f. eks ved at hans regnskaper stopper opp e. I. Ringvirkningene 

kan bli meget store fordi EDB-utstyret nettopp er et sentralt stym ingsinstru- 

ment. 

Tapene ved al EDB-Ieveransen ikke virker som den skal, kan derfor bli meget 

store. Dette tilsier i seg selv at man må se med skepsis på for snevre ansvarsbegrensninger. 

På den annen side bør EDB-leverandørcne ta hensyn til det skadepotensialet 

leveransene har, og derfor være generelt mer forsiktig i sin markedsføring.

4.4 Oppsummering 

4.4.1 Som jeg har redegjort ovenfor under punkt 1 og 2, er det riktig å se EDB- 

leveranser som vanlige leveranser med spesielle særtrekk. Meget kan derfor være 

av interesse for EDB-kontraktene som finnes innen den mer generelle behandling 

av de mer kompliserte kontrakter. 

4.4.2 De kontrakter som er vanligst nyttet i Norge har klare anglo-saksiske forbilder. 

Vi kan sikkert tilføre dem atskillige forbedringer ved å ta utgangspunkt i 

vårt egen kontraktspraksis.

Jon Bing : 

- 383 - 

Risiko og ansvar ved telekommunikasjon 


Nordisk årbok i rettsinformatikk 1985 . side I 14

- 385 - 

11. Risiko og ansvar ved 

telekommunikasjon 

Jon Bing 

11.1 U tg a n g sp u n k tet 

I d ette korte in n le g g e t skal en k elte pu nk ter i forb in d else m ed risko og 

a n sv a r ved telek o m m u n ik a sjo n sk isseres. U tg a n g sp u n k te t er et a v ta le 

forhold m ellom A og B som forutsetter fjern d a ta b eh a n d lin g . I d en n e 

situ a sjo n en vil p a rten e a lltid væ re nødt til å b e n y tte en tred je part for 

form id lin gen . D e n n e tredje part vil p åta seg so m o p p d ra g å stille 

sig n a lo v erfø ren d e utstyr til d isp o sisjo n m ot v ed erla g . V a n lig v is er det 

en rent p assiv tjen este som tilbys: p arten e lar a d g a n g til d e t sig n a lo v erføren 

de u tstyret. D et typ isk e er at ikke a n n et en n en ren forsterk n in g av 

sig n a len e gjen n o m fø res av d en n e tredje part. M en i p rin sip p et vil også 

m er aktive tjen ester væ re kn yttet til o p p d r a g e t - f eks v ed lik eh o ld av 

u tstyr, m e llo m la g rin g eller lig n en d e. 

D en tredje part vil typisk væ re en offen tlig telea d m in istra sjo n , m en 

d et er ikke n ø d v en d ig v is tilfelle. D et kan o g så væ re et privat telek o m 

m u n ik a sjon sselsk a p , noe som er blitt m er praktisk i N o rg e ved frem vek 

sten av p rivate k a b clljcrn sy n sa n lcgg m v. D en tredje parten kan også 

b estå av llere sa m v irk en d e tjen estey d ere - i in tern a sjo n a l telek o m m u 

n ikasjon vil typisk m er enn ett lan d s telea d m in istra sjo n væ re in n b la n d et. 

D et typ isk e er o g så at selv e telek o m m u n ik a sjo n en er et m id d el til å 

o p p n å noe a n n et. Som et v a n lig tra n sp o rto p p d ra g er et m id d el for f eks 

å levere en v a re, er et telek o m m u n ik a sjo n so p p d ra g et m id d el for 

form id lin g av d a ta i form av sig n a ler fra ett sted til et a n n et. 

V i tar o g så so m u tgangsp u n k t at det o p p stå r en feil i forb in d else m ed 

telek o m m u n ik a sjo n en , o g at d e tte u tløser et tap. D e tte tap et b estår d els 

i d et v ed erla g so m er b etalt for en m islykket telek o m m u n ik a sjo n , d els 

i d et tap som kan o p p stå ved at den u n d e rlig g e n d e tra n sa k sjo n en ikke 

blir fullført. N ed en fo r u n der 11.4 vil forskjellige risik o situ a sjo n er kort 

sk isseres.

11.2 F orsk jellig e form er for in fo rm a sjo n stjen ester 

Som en innledning kan man også antyde noen typiske inform asjonstjenester 

som forutsetter telekommunikasjon (kategoriseringen bygger på 

B i ng/Fors be rg/ Ny gaa rd 1983). 

For det første har man kommunikasjonsorirntertr tjenester, hvor det er 

selve formidlingen av data som står i sentrum. 

Av slike tjenester har man igjen flere typer. Den mest elem entæ re er 

den man m isvisende kan kalle ’’elektronisk post” , dvs formidling av en 

tekst, et sett med dataelem enter e lign fra avsender til m ottager, hvor 

hensikten er å m eddele mottager den informasjon som representeres av 

meldingen. Dette er en tjeneste som i prinsippet ikke er forskjellig fra 

tradisjonell telegrafer ing, selv om meldingene i praksis far et helt annet 

omfang og hvor hastigheten også blir en helt annen ettersom avsender 

og mottager vil bruke datam askiner plassert hos seg selv til å efTcktiviserc 

formidlingen. ^ 

Kn viktig delm engde av denne typen tjenester er ’’elektronisk betalingsformidling” 

, hvor m eldingen inneholder direktiver for belastning 

eller kreditering av konti, og hvor derfor det økonom iske aspektet ved 

transaksjonen blir tydelig. 

Kn tredje type system er er ’’konferansesystem ene” , som tillater mer 

eller mindre åpne fora for utveksling av m eldinger, hvor flere sam tidig 

deltar. 

Kn Ijerde type system er er system er for inform asjonsgjenfinning, hvor 

brukeren gjennom en dialog med et datamskinbasert system definerer 

hvilke deler av en sam ling opplysninger som ønskes kom munisert. Kt 

kjent eksempel på denne typen med tjenester er rettslige inform asjonssystemer, 

av typen Lovdata, Riittsdata, Finlex eller DC-jura. 

Den andre hovedkategorien kan man kalle brhandlingsorienlrrle tjenester, 

hvor avsender tar sikte på at data som overføres skal behandles hos 

mottageren, og at resultatet eventuelt skal formidles tilbake. 

Et typeeksempel er det man kan kalle ’’adm inistrative inform asjonstjenester” 

, f eks et booking-ystcm for et flyselskap eller et bestillingssy- 

stem hos en grossist. Her vil man lett se at det kan oppstå spørsmål om 

ansvar hvis system et feilfungerer, og man ikke lar den plassen man 

reserverte eller de varene man bestilte. 

Kt annet typeeksempel er databehandlingstjencster, hvor data overføres 

for å behandles hos mottageren - enten fordi man ønsker å utnytte 

vedkommendes datam askinkapasitct (som er tilfellet med de tradisjonelle 

datasentralene) eller for å utnytte et datam skinprogram som man

- 387 - 

ikke selv har tilgjengelig for behandling av egne data (som i dag er en 

hyppigere forekom mende årsak for bruk av datasentraler). 

Endelig har man de dataorienterte tjenestene, hvor årsaken til at man 

oversender data er ønsket om å sam ordne disse med data som mottageren 

disponerer. Et eksem pel kan være et firma som tilbyr markedsanalyser 

- som altså har opplysninger om f eks forbruket til et utvalg typefamilier, 

og hvor en produsent kan kjøre en retrospektiv analyse av et bestemt 

produkts spredning i markedet. 

11.3 Fra p ap ir til s ig n a le r 

I de tjenestene som er nevnt, er kom munikasjon nødvendig - men 

telekommunikasjon er i prinsippet bare en av flere m uligheter. M an ser 

im idlertid at det skjer en om legning av kom m unikasjonsflyten fra papir 

til signaler, fra Postverk til Televerk. D elte har flere interessante rettslige 

implikasjoner. 

For det første er papirdokum enter ofte kategoriserte, hvor liver 

kategori er særlig regulert. Dette er mest typisk for papirdokum enter som 

brukes for betalingsform idling mv: veksler, sjekker, gjeldsbrev osv. Det 

gjelder også for dokum enter som brukes i internasjonal varehandel, f eks 

konossem enter. 

Ettersom det finnes lovgivning, ofte støttet på internasjonale avtaler 

for papirdokum enter innen hver kategori, har man en nokså sikker 

bakgrunnsrett å vurdere risikospørsm ålenc mot - man har tradisjon og 

skrevne, generelle rettsregler som skaper tillit til dokum entene og 

transaksjonene de benyttes i. Hele denne konteksten må nå erstattes av 

eksplisitte avtaler. D ette er en vanskelig oppgave, selv der hvor det gjøres 

forsøk (f eks i internasjonal varehandel). O g usikkerheten vil nok klebe 

seg til forsøkene inntil praksis har bevist at man faktisk har klart å løse 

problem ene tilfredstillendc. Foreløbig m angler man også så å si helt 

internasjonale avtaler om slike papirløse transaksjoner. 

D essuten vil man bevege seg fra det risiko- og ansvarsregim e som 

hersker over postforsendelser til det som gjelder for telekommunikasjon. 

T h om as Prebensen Steen har i en annen artikkel i denne årsboken 

beskrevet hvordan dette påvirker partenes m ulighet til å skape økonomisk 

forutberegnlinghet. 

Et eksempel på en avtale som lar sikte på å skape et system lor formidling av data 

ved telekommunikasjon er UNCA, uikast til en standard avtale fot kommunikasjon 

av data i internasjonal handel utformet av NOKDIPRO, den nordiske komiteen for 

forenkling av prosedyrer i internasjonal handel

11.4 F ire ris ik o s itu a s jo n e r 

(1) A vbrudd. Den vanligste formen for feilfungerende telekommunikasjon 

er rett og slett avbrudd - det vil si at sam band ikke er tilgjengelig. Det 

tap som oppstår her vil være knyttet til at man ikke kan avvikle sin egen 

virksomhet som forutsatt - f eks er et reisebyrå avhengig av samband 

med plassbestillingsystem er, en bank avhengig av tilgang til konteringssystem 

et osv. M en tap kan også oppstå fordi man ikke kan slutte 

planlagte avtaler og dermed høste fordelene av disse. 

Det tap som oppstår på denne måten er sikkert betydelig. Men det 

er på en måte en ovcrblikkbar risikofaktor. M an har ikke noen problemer 

med å konstatere at det faktisk er avbrudd. O g med en forholdsvis jevn, 

teknisk kvalitet på telesam bandet, vil det også kunne være forholdsvis 

forutberegnelig hvor ofte avbrudd vil oppstå og hvor lenge de vil vare, 

slik at del kan være m ulig å inkalkulere slike tap som en merom kostning. 

A vbruddstap regenes vanligvis som dilferansen mellom driftresultat 

uten og med brudd. 

(2) Forsinkelse. Forsinkelse er en situasjon man ikke vanligvis forbinder 

med telekom m unikasjon - enten har man forbindelsen, eller man har den 

ikke. M en i datanettene vil en m elding kunne behandles under veis, f eks 

kan en m elding m ellom lagres i påvente av nettkapasitet. 

Denne formen for feilfunksjon er vanskeligere å oppdage. Sett fra 

avsenderens side kan det virke som om kommunikasjonen er vellykket 

- m eldingen er avsendt på normal måte. 

M en selv sm å forsinkelser kan føre til forholdsvis store tap. I)et er 

fortalt at en forsinkelse på ett døgn i et europeisk nettverk for betalingsformidling 

representerte et renietap på 30.000 kr. 

(3) Tap av meldingen. D ctie er den ekstreme forsinkelse - sett fra 

anvenderens side er m eldingen normalt avsendt, men den kommer aldri 

frem til m ottageren, den går tapt. 

Bak tapet kan del ligge Uere forklaringer. 

Det kan selvsagt være at m eldingen reit og slett er ’’blitt borte” i nettet 

på grunn av cn teknisk feil. Im idlertid vil jo telenett (i m otsetning til 

postvesenet) ikke ha noen hyller eller vogner hvor meldingen kan stikke 

seg unna i. Derfor vil det forhold at en m elding bli borte skyldes en teknisk 

feil, ikke forglem m elser e lign. M ed stabil, teknisk kvalitet bør dette være 

I et forholdsvis lite risikom om ent. 

Mer vanlig kan det vel være at m eldingen sendes til uriktig adressat, 

noe som kan skyldes både m enneskelig feil og teknisk svikt. 

Et eksempel kan tjene sotn illustrasjon, selv om det ikke kan verifiseres. En engelsk

- 389 - 

bank ble av en klirnt bc

i m e ld in g en slik at m an kontrollere at ingen er gått tapt. O fte skjer det 

en paritetsk ontroll som sikkerhet for at hvert alfan u m erisk e tegn (som 

b estå r av flere toteg n ) er intakt. O fte skjer det en tilb a k em eld in g , også 

m ed k o n trollo p p ly sh in g er eller av bele m eld in gen slik at k o m m u n ik a 

sjon en bare g o d k jen n es hvis a v sen d ers d a ta m a sk in far d e riktige 

k o n tro llo p p ly sn in g er eller tilb a k em eld in g in den tisk m ed a v sen d t m e ld 

in g . O g sta d ig oftere brukes kryptografering, d v s at a v sen d t m e ld in g 

o g m otatt m eld in g kodes og d ek od es etter a vtalte nøkler, noe som gir høy 

sikkerhet for at det ikke under veis er skjedd en forvanskning. 

Slike a v ta lte sy stem er for d atasik kerhet rokker ikke på ford elin gen av 

risiko og a n svar slik det er skissert foran. Im idlertid vil de øke den faktiske 

sik k erh et, og slik gi p arten e m u ligh et til i praksis n æ rm est å elim in ere 

risikoen for feilfu n gerin g. 

S lik e sy stem er vil im idlertid ikke kunne bote på det tap som o p p stå r 

ved a v b ru d d . O g d e vil d essu ten bidra til å øke telek o m m u n ik a sjo n s- 

k o stn a d en e, d els ved større bruk av teletjenester, d els ved dyrere u tstyr 

og m er d a ta b e h a n d lin g båd e hos a v sen d er og m ottager. 

(2) Garanti. D et står n a tu rlig v is partene fritt å forh an d le seg frem til 

en lø sn in g hvor en av partene garan terer m ot det tap d en a n n en part 

m å tte lid e ved sv ik ten d e telek om m u n ik asjon. D ette er im idlertid høyst 

u v a n lig , ettersom m an d a vil garan tere for en y d else som leveres av 

tred jem a n n , og som m an ikke bar m u ligh et til å in lluere på k v a liteten 

av. 

L ikevel forek om m er det nok at m an ser slike g aran tier. H v is f eks 

leveran d øren ønsk er å bruke en un derleveran dør ved hjelp av telek o m 

m u n ik asjon (den lokale d a ta sen tral ønsker å utføre o p p d ragen e ved en 

a n n en d a ta sen tral som geografisk ligger et annet sted , og hvor bruken 

derfor forutsetter telek o m m u n ik a sjo n ), vil m an nok ku nn e g a ra n tere for 

d a ta m a sk in a n leg g cts tilg jen g elig h et (” o p p -tid ” ), o g derm ed in d irek te 

g a ra n tere for avbru d d i telek om m u n ik asjon. 

(3) Forsikring. Som T h o m a s P rebensen Steen nevner i sin artikk el, 

tilb ys det i d a g ikke noen forsikring i N orge som d irek te retter seg m ot 

sv ik ten d e telek o m m u n ik a sjo n . D et gjøres visstnok heller ikke in tern a sjo 

nalt, selv om det skal forek om m e en k eltstå en d e tilfeller der m an 

forhan dler seg frem til en sæ rskilt ord nin g. 

H v is m an kom frem til o rd n in ger som foreskrev standarder for 

datasik k erh et og b evissik rin g , kan det im idlertid tenkes at det ble såvid t 

stor foru tb ercg n lin g et ved telek om m unikasjon at m an fikk et tilbud av 

p o liser på o m rådet. 

(4) Fordeling. En praktisk ord n in g er at flere parter som d eltar i

- 391 - 

ru tin em essig telek o m m u n ik a sjo n in n g å r cn a v ta le seg im ello m om 

fordeling av tap som sk u lle o p p stå på gru n n av sv ik te n d e telek o m m u 

nikasjon. En slik o rd n in g har m an b la n t de ban k er som er m ed lem m er 

av det in tern a sjo n a le sy stem et for b e ta lin g stra n sa k sjo n er, SYVI I T . 

I praksis kan en slik lø sn in g bare v elg es for en lukket g ru p p e m ed 

d eltag ere som seg im ello m har in n g å tt en a v ta le hvor bl a b ev issik rin g s- 

proscd yrer m v er avta lt (jfr n ed en fo r). 

11.6 B e v issik r in g 

Et av h o v ed p ro b lem en e i forb in d else m ed (jern d a ta b eh a n d lin g er selv e 

b ev isp roblem et når n o e g å r g a lt. 

D et en k leste sp ø rsm å let vil væ re å b e ste m m e hvor g ren sen går m ellom 

d et som er a v sen d eren s sy stem , telea d m in istra sjo n cn s sy stem o g m o ttageren 

s sy stem . D ette kan sy n es trivielt, m en er d essv erre v a n sk eligere. 

D et er cn sa m m e n h e n g e n d e kjede fra sen tr a len h e t via brukerens 

k om m u n ik a sjo n sp roto k o ller og -u t s ty r til telck o m m u n ik a sjo n slevera n - 

d øren s utstyr og m o tta g eren s k o m m u n ik a sjo n s- o g ed b -u tsty r. O fte vil 

k o m p on en ter (f eks m o d em ) plassert hos bruker væ re levert av telek om - 

in u n ik a sjo n slevera n d ø ren , og det kan væ re usikkert hvem som har 

a n sv a r eller risiko for a l k o m p o n en ten e fungerer korrekt. 

M en det v a n sk lig ste sp ørsm å let er å Finne frem til en m eto d e for å sikre 

b evis for hvor i k o m m u n ik a sjo n sp rosed y ren n oe gikk g a lt. D ette forutsetter 

at m an tar vare på b evis som sen ere kan gjøre d et m u lig å fastlegge 

d ette. D ette foru tsetter gjerne at b åd e a v sen d er o g m o tta g er lo g g er ut- 

o g in n gåen d e transak sjon er. D et forutsetter o g så bruk av b estem te 

k o m m u n ik a sjo n sp roto k o ller, gjern e m ed d a ta sik k erh etsfu n k sjo n er. 

D et er i seg selv in teressan t å peke på at k o m m u n ik a sjo n sp roto k o ller 

derfor ikke bare er el m id d el på å oke d en rent fysisk e sik k erh eten , m en 

o g så ofte en n ø d v en d ig foru tsetn in g for sik rin g av b evis. G jen n o m 

sa m sp illet m ello m k om m u n ik a sjo n sp ro to k o ll o g en a v ta le om ford elin g 

av risiko, kan m a n fa m u lig h et til større ø k o n o m isk foru tb ercg n lig h et. 

T en k er m an seg en a v ta le so m regulerer bruk av k o m m u n ik a sjo n sprotok 

oller, og so m regulerer risiko og a n sv a r, vil m a n legge g ru n n en 

båd e for forsik rin gsord n in ger o g for m u lig h et til å la g e det a v ta le m e ssig e 

fu n d a m en tet for å p n e k o m m u n ik a sjo n ssy stem er. U tk a ste t for k o m m u 

nikasjon av d a ta i forb in d else m ed in tern a sjo n a l h a n d el — U N C A — er 

n e tto p p et ek sem p el på d ette.

11.6 A n svar for telek o m m u n ik a sjo n sleveran d ø ren ? 

V a n lig v is næ rm est underforstår m an at telek o m m u n ik a sjo n slevera n d ø - 

ren har fraskrevet seg a n sv a r, og ikke kan trekkes inn i opp g jø ret når tap 

o p p stå r på gru nn av sv ik ten d e telek om m u n ik asjon. D e lte er selv sa g t et 

realistisk u tgangsp u n k t for diskusjon en i N orge. M en det er ikke len g er 

utelukket at et slikt persp ek tivet i frem tiden kan trekkes in n . 

E tter at A I & I' i U S A ble sp littet i region ale selsk a p er på gru n n av 

a n titru st-lo v g iv n in g en , har m an sett klare ten d en ser på ø k en d e kon k u rran 

se. Et m iddel i kon ku rran sen har va*rt at selsk a p en e har slått a v på 

ansvarfrask rivelsen c - o g i U S A er det en viss sp en n in g knyttet til d ette: 

V il det føre til at tclck o m m u n ik a sjo n slevera n d ø ren c faktisk kan bli en 

ak tiv part i sp illet om fordelingen av det øk o n o m isk e tap et. 

H er i N orge ser vi at andre enn T elev erk et vil sp ille en rolle i 

u tb y g g in g en av k ab elfjern syn. F orm id lin g av fjernsyn vil sikkert ikke 

foranled ige d isk u sjon er om fordeling av øk on om isk tap , selv om av- 

b ru d d s-p roblem et er reelt nok. Im id lertid er d isse n etten e g en erelle 

telek o m m u n ik a sjo n sn ett, og annen bruk av dem kan lett ten k es - f eks 

for d a ta k o m m u n ik a sjo n . D et er da selv sa gt ikke uten v id ere klart at d isse 

selv sk a p en e vil gå til like la n gtg å en d e a n sv a rsfrask riv elser som det 

T elev erk d e m å konkurrere m ed. 

Bing, Jon/Forsberg, Pctter/Nygaard, Erik (1983) "Legal problrms rclated (o 

transnational data llows" in An Exploration o f l-egal Issues in Information and Communication 

Technologies, ICCP 8, OECD, Paris.

Tidligere utgitt i skriftserien CompLex 

Alle heftene i skriftserien CompLex kan kjøpes hos, eventuelt bestilles 

fra Akedemika (se kupongen bakerst). De kan også kjøpes fra Norsk forening 

for jus og edb, Postboks 7557 Skillebekk, 0205 OSLO 2. Her kan 

man også tegne abonnement eller abonnere på «vaskesedler» som gir en 

kort omtale av hver rapport etterhvert som de kommer ut, og som inneholder 

bestillingsseddel. Abonnement på «vaskesedler» er gratis. 

CompLex 1/81 

Johs Hansen 

Et edb-system for analyse av rettslige 

avgjørelser 64 kr 


Johs Hansen (red) 

Notater om deontiske systemer 47 kr 


Vidar Sørensen 

Informasjonssystem m m for Norges 

Geotekniske Institutt 83 kr 


Kjetil Johnsen 

Systemtekniske konsekvenser av 

persondatalovgi vningen 111 kr 


Marit Thorvaldsen 

Teledata og rettsinformasjon 65 kr 


Anne Kirsti Brække 

Postmonopolet 27 kr 


Knut S Selmer (ed) 

The LA W DATA Papers 28 kr


Norsk forening for jus og edb & Svenska foreningen for adb och juridik 

Nordiske personregisterlover, 

Council o f Europe Con vent ion og OECD Guidelines 31,50kr 


Harald Brænd og Vidar Sørensen 

Oljevern: Brukerbehov og kildemateriale 55 kr 


Jon Bing og Dag Frøystad 

Rettskildebruk 90 kr 


Thomas Prebensen Steen 

Post- og televerkets regulerte ansvar 77 kr 


Datatilsynet 

Årsmelding 1981 44 kr 


Birger EckhofT 

in cooperation with Jon Bing, Dag Frøystad and Anja Oskamp 

CA TTS: Computerized program for teaching text retrieval systems 61 kr 


Jon Bing 

Informasjonssystemer for Trygderettens kjennelser 126 kr 


de Mulder, Oskamp, van der Heyden and Gubby 

Sentencing by Computer: An Experiment 123 kr 


Colin Tapper 

An Experiment in the Use o f Citation Vectors in the 

A rea o f Legal Data 56 kr 


Arve Føyen 

Utredning om endringer i pensjonregisterloven 70kr


Stein Schjølberg 

Computers and Penal Législation 


John S Gulbrandsen og Teije HofTmann 

Rettigheter i idrettsarrangementer 


Sally Moon and Anja Oskamp 

The La w o f Legal Information Systems: Two Essays 


Datatilsynet 

Årsmelding 1982 


Olav Torvund 

Betalingsformidling 


Else Ryen 

Lov og lovmottaker 


Daniel Stripinis 

Probahility Theory and Circumsantial Evidence 


Frede Cappelen 

Edb-hasert informasjonssystem for forvaltningens praksis 


N O R D IP R O 

Legal Acceptance o f international Trade Data 


Jørgen Hafstad og Thomas Prebensen Steen 

Teleksrett og merverdiavgift på programvare 

140 kr 

64 kr 

95 kr 

utsolgt 

146 kr 

103 kr 

23 kr 

36 kr 

utsolgt 

42 kr


Kristin Kjelland-Mørdre 

Om forenkling av regler 


Jon Bing 

Edb: Mulighet og problem ved forenkling av regelverk 


Tarjei Stensaasen 

Utvalgte emner i jus og edb (3. utgave) 


Anette KJafstad og Ulf Alex Samer 

Plan for et forsikringsrettslig informasjonssystem 


Jon Erling Skjørshammer 

Kabelnett: Bygnings- og ekspropriasjonslov 


Tore Andreas Hauglie og Dag Wiese Schartum 

Forslag til et helserettslig informasjonssystem 


J ustisdepartementet 

Den elektroniske grunnbok 


Datatilsynet 



Tove Fjcldvig 

Tekstsøking: Teori, metoder og systemer 


Jon Bing 

Offentlighetsloven og edb 

utsolgt 

92 kr 

190 kr 

60 kr 

utsolgt 

120 kr 

utsolgt 

utsolgt 

90 kr 

94 kr


Gunnar Bach, Beate Jacobsen and Vidar Stensland 

The National Social Insurance System o f Norway 


Dag Frøystad 

Data Protection in Practice I: Identifying and Matching Elements 


Tove Fjeldvig og Anne Golden 

Automatisk rotlemmatisering - et lingvistisk 

hjelpemiddel for tekstsøking 


Elling Øyehaug Ose 

Retstidene som informasjonssystem 


Jon Bing 

Data Protection in Practise II: 

International Service Bueraux and Transnational Data Flow 


Jon Bing 

Opphavsrett og edb 


Dag Wiese Schartum 

Codex, Calculation and Computers 


Olav Torvund 

To informasjonsrettslige arbeider 


Datatilsynet 



Hans Chr Aakre (red) 

Utvalgte artikler i rettsinformatikk 

51 kr 

80 kr 

90 kr 

120 kr 

47 kr 

176 kr 

utsolgt 

52 kr 

utsolgt 

utsolgt

Comp Lex 7/85 

Johannes Hansen 

SARA: Brukerveiledning og programdokumentasjon 



M odelling Knowledge, Action, Logic and Norms 


Thomas Prebensen Steen (red) 

Kompendium i informasjonsrett 


Tarjei Stensaasen 

Opphavsrettslovens § 43 («katalogregelen») 


Jon Bing 

Straffelovens definisjon av «trykt skrift» anvendt på 

datamaskinbaserte informasjonssystemer 


Magnus Stray Vyije 

Vanhjemmel, opphavsrett og datamaskinprogrammer 


Anne Kirsti Brække 

Formidlingsplikt for kabeleier 



Stans av edb-tjenester i krigs- og krisesituasjoner 


Ingvild Mestad 

«Elektroniske spor» - nye perspektiv på personvernet 


Jon Skjørshammer 

Opphavsrett, databaser og datamaskinprogrammer: 

Kontraktrettslige aspekter 

150 kr 

90 kr 

utsolgt 

97 kr 

65 kr 

161 kr 

80 kr 

80 kr 

100 kr 

205 kr

Comp Lex 5/86 

Datatilsynet 


Comp Lex 6/86 


Simulation and automation o f legal decisions 


Stein Schjølberg 

Datakriminalitet og forsikring 


Thomas Prebensen Steen (red) 

Kompendium i informasjonsrett (2.utg) 


Peter Blume 

Edb-retlige foredrag 


Joseph A Cannataci 

Privacy and data protection law: 

International Development and Maltese Perspectives 


Jon Bing og Jon Bonnevie Høyer 

Publisering av rettsavgjørelser 


Hagen Kuehn 

The Social Security System in the 

Federal Republic o f Germany 


Hanne Plathe Maartmann 

Personvern i sykepengerutinen 


Jon Bing 

Electronic Publishing: 

Data Bases and Computer Programs 

73 kr 

132 kr 

54 kr 

70 kr 

77 kr 

170 kr 

170 kr 

77 kr 

70 kr 

55 kr


Ände Somby 

Selektiv gjenfinning av bestemmelser i 

bygningslovgivningen 


Jon Bing 

FOKUS: 

Knowledge based systems for public administration 



The introduction o f computers in the 

Norwegian local insurance offices 


Knut Kaspersen 

Kredi lt opplysning 


Emst Buchberger, Bo Göranson and Kristen Nygaard (ed) 

Artificial Intelligence: 

Perspectives and Implications 


Jon Bing, Kristine M Madsen og Kjell Myrland 

Strafferettslig vern av materielle goder 


Tove Fjeldvig 

Effektivisering av tekstsøkesystemer: 

Utvikling av språkbaserte metoder 


Jon Bing 

Journalister, aviser og databaser 

119kr 

125 kr 

230 kr 

75 kr 

120 kr 

118 kr 

175 kr 

66 kr 


Andreas Galtung 

Skatterettslig ekspertsystem: Et eksempel basert på skattelovens § 7 7 82 kr

Dette er den fjerde utgaven av «UTVALGTE EMNER». 5 år er 

gått siden forrige utgave utkom. 

«UTVALGTE EMNER» består av en rekke artikler innen fagområdet 

jus og edb. Det primære formål er å samle 

pensumartiklene innen fagene «RETTSINFORMATIKK» og 

«INFORMASJONSRETT» i en bok. Utover dette er det tatt 

med en rekke arbeider av forskjellige nordiske forfattere. 

Tilleggsartiklene er dels eksempler på aktuelle problemstillinger 

innen jus og edb som ikke faller direkte inn under 

pensum. Disse er tatt med for å vise bredden i faget og spore 

til interesse hos leseren for videre studier innen jus og edb. 

Dels er det tatt med mer generelle oversiktsartikler for å sette 

faget i et litt større perspektiv. 

Av forfattere kan særlig nevnes professor dr. juris Jon Bing. 

Han er her representert med 6 arbeider. Andre bidragsytere 

er bl.a. Peter Seipel, Mads Bryde Andersen og Asbjørn 

Kjøn stad. 

Alle artiklene er tidligere publisert i nordiske skrifter. En viktig 

kilde har vært NORDISK ÅRBOK I RETTSINFORMATIKK som 

er den sentrale publikasjon innen jus og edb i Norden. 

ISBN 82-518-2478-8 

9 788251 824781

Complex 1988-01.pdf - Om CompLex

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?